NY KJÆRESTE ETTER BARN

25.06.2017 - 22:04 5 kommentarer






God kveld dere! Nå har Fredrik og jeg litt tid sammen. Barna sover og vi koser oss. Men i det barna sovner, så savner jeg dem selv om jeg vet at de ligger i naborommet. Jeg kan neste ikke vente til en ny dag sammen med dem i morgen. Det er så stille om kvelden når det bare er Fredrik og meg som er våkne. 

Vi har som dere sikkert har merket gjennom bloggen mange flere kvelder med hverandre hvor vi setter av tid til hverandre. Til tross for at ikke alle planene våre blir gjennomført fordi Fredrik sovner på sofaen, eller fordi et av barna våkner i løpet av kvelden - så er det viktigste å gjøre en ordentlig innsats. Alt kan ikke gå helt etter planen når man har barn, og sånn er det bare. Det må man jo bare ta høyde for.

Jeg husker noen fortalte meg ansikt til ansikt da jeg gikk gravid med Noah at jeg ikke måtte bli en av de unge mødrene som fikk barn med noen, for å så få ny kjæreste kort tid etter, og å introdusere nye menn og gutter for barna hele tiden. Det kunne virkelig ikke falt meg inn. For det første er jeg lykkelig med Fredrik og vil ikke ha noen annen kjæreste. Vi har vært sammen i 4 år til høsten og håper vi kan telle et nytt år som kjærester mange år frem i tid.

For det andre ønsker jeg at barna mine skal få den beste oppveksten de kan få, noe jeg vet at jeg kan gi dem. Om det mot all formodning skulle skje noe som gjør at vi ikke skulle være sammen lenger når barna enda er små, så vet jeg at sannsynligheten ikke akkurat er megahøy for at et nytt forhold ville ha vært varig. Jeg vet også at det kunne påvirket Leo og Noah. Jeg mener selvfølgelig ikke at det alltid er galt å finne seg ny kjæreste etter et brudd med barn innblandet, men jeg vil ikke utsette barna for mange forskjellige gutter når de vokser opp. Jeg vil at de alltid skal føle trygghet og stabilitet. Det vet jeg at de føler nå, og det betyr veldig mye for oss som foreldre. Når vi i tillegg er lykkelige sammen som både par og foreldre-team, så er jo det helt perfekt.

 Fra dagen man får barn skal man alltid sette barnets beste først. Det kommer jeg til å gjøre nå, i morgen, om et år, og for alltid. ♥

HAR JEG FIKSET PÅ UTSEENDET MITT?

25.06.2017 - 17:12 Ingen kommentarer

Det er ofte mye snakk om at så mange bloggere fikser på utseendet sitt. Jeg har fått spørsmålet om jeg har endret på noe ved utseendet mitt så mange ganger nå at jeg følte at nå måtte jeg svare ordentlig på det i et eget blogginnlegg.

Enda hvor mange ganger jeg har sagt tidligere at jeg ikke har gjort noe, så hender det ofte at jeg blir beskyldt for det fordi nesa mi for eksempel ikke ser lik ut nå, som det den gjorde da jeg var 11 år. Det kalles ikke plastiske operasjoner, det kalles at utseendet endrer seg etter hvert som man blir eldre. Jeg ser ikke ut som det jeg gjorde da jeg var 10, gjør du?

Jeg har også fått høre at det ser ut som jeg har fylt noe i leppene mine siden de ikke ser ut som de gjorde da jeg startet bloggen, og det er jeg for øvrig helt enig i, men det er kun sminke. Jeg bruker sminke og jeg bruker mye selvbruning. Nå de to siste månedene har jeg også satt på meg vipper, slik at jeg ikke trenger så mye tid om morgenen til å ordne meg for dagen - tid til å sminke meg er det naturligvis ikke flust av når jeg har to små barn, så det er veldig befriende å alltid våkne med fine vipper. Men jeg har ikke "fikset" på utseendet mitt på noen som helst måte annet enn med hjelp av sminke, løsvipper og lignende. Jeg har heller ikke restylane, hair extensions eller annet. Heller ingen permanente endringer som å operere noe eller botox.

Når det kommer til om jeg synes bloggere burde fortelle leserne sine noe om de har operert noe ved seg selv eller gjort andre permanente endringer, så synes jeg det kan være et lite dillemma, selv om jeg på samme tid har en formening om saken. Det er en litt sånn "Damned if you don't, damned if you do" situasjon. For om du er åpen om hva du har gjort, så kan du være med på å påvirke andre til å gjøre samme endringer som de ikke en gang har tenkt på tidligere. Det er ingen hemmelighet at mange blogglesere består av yngre jenter og at de av naturlige årsaker vil være lettere påvirkelige enn kanskje eldre jenter. Vi bloggere vet jo at vi har påvirkningskraft når vi for eksempel velger å fronte produkter vi liker og samtidig tjene penger på å komme med gode tilbud til leserne våre, så det burde jo ikke være vanskelig å forstå at den påvirkningskraften ikke forsvinner når vi skriver om andre ting.

Om man derimot ikke skriver om operasjonene eller endringene man har gjort, så kan man få andre til å tro at man ser ut som man gjør (når man egentlig har operert seg til utseendet sitt) fra naturens side, og at man dermed er med på å skape et uoppnåelig ideal.Og bare så det er sagt: Jeg mener ikke at bloggere har all skyld og alt ansvar. Det blir for enkelt å si. Men når man ut til mange tusen tenåringsjenter som ofte er lettere påvirkelig, så har man en del av ansvaret.

Jeg mener at opererer man noe med seg selv så har man ikke meldeplikt til leserne sine, man kan ligge lavt og ikke fronte det. Påvirkningskraft har du enten du liker det eller ei. Men da er det jo også  essensielt å ikke ha et massivt kroppsfokus i ettertid. 

Alle mennesker selvsagt fri til å gjøre hva de vil, og noen velger å operere seg og sprøyte inn botox og restylane for å bli fornøyde med seg selv. Greit det. Men det er lurt å huske på at det er lett å gi folk ideer når man fronter operasjoner. Jeg tror ikke alle trenger en operasjon eller litt botox for å bli fornøyde med seg selv. Noen trenger kanskje bare litt tid og noen år på å modnes.

HAN VIL HA EN TIL..

24.06.2017 - 20:43 14 kommentarer

Hei dere! Så utrolig gøy å se alle fine tilbakemeldinger på sist blogginnlegg. Noen er også uenige, og det må være greit det også! Her på bloggen har jeg rom for alle meninger, men jeg følte for å ha på et filter på kommentarfeltet fordi det kom inn så veldig mange på kort tid og jeg hadde lite kontroll, hadde aldri trodd at det kom til å få så mye oppmerksomhet. Utrolig gøy!

Leo og Noah fikk noen fine matchende plagg i dag og da måtte jeg ta noen bilder av dem. Det er så gøy å se hvor stor Leo er nå! Han er snart 2,5 år. Og jeg har fortsatt alle de fine babybildene jeg har vist dere ferskt i minne. Det føles ut som det var i går! 






Som dere kan se står det "Big brother" på t-skjorta til Leo, og "Little brother" på Noah sin body. Det er så koselig med sånne plagg, synes jeg! Spesielt når jeg fant matchende sko til også, som de begge fikk i hver sin riktige størrelse. Mine fantastiske to små. Noen ganger får jeg spørsmål om det aldri oppstår søskensjalusi mellom barna, og det er det klart at det gjør. Men det har det faktisk ikke vært noe særlig av før nylig. Det tenker jeg er helt naturlig i og med at Leo var såpass liten da Noah kom til verden. De har tydelig stor glede av hverandre allerede, og det varmer veldig å se!

Jeg tror ikke Leo kunne mestret rollen som storebror noe bedre enn hva han har gjort. Han elsker å få Noah til å le, passer så godt på han, og det er tydelig at han stortrives som storebror. Kanskje til og med i overkant mye også, haha! Her om dagen kom nemlig Leo og strøk meg på magen og sa "baby". Da fikk jeg meg mildt sagt en god latter. Jeg har jo ingen babykul i det hele tatt! "Vil du ha en lillebror eller lillesøster til?" spør jeg. "Ja, en baby til" sier han. Han skjønner så mye! Men akkurat den avgjørelsen er heldigvis ikke opp til Leo! Haha :-)

Ha en fantastisk helg, og "LIK" gjerne dette blogginnlegget ved å klikke på knappen under!

JEG FIKK IGJEN EN HALV MILLION KRONER PÅ SKATTEN!

22.06.2017 - 19:57 55 kommentarer

I dag da jeg våknet sjekket jeg bankkontoen min, og jeg hadde i likhet med en stor andel av Norges befolkning fått igjen penger på skatten. 7000 kroner hadde tikket inn på kontoen min. Men det er jo ikke nærheten av beløpet jeg skriver, så hva mener jeg egentlig når jeg skriver at jeg fikk igjen en halv million kroner på skatten?


Jo:

Gratis keisersnitt på sykehuset da sønnen min skulle bli født i oktober fordi det ble medisinsk nødvendig, flere sykehusbesøk tidlig og senere i graviditeten og mer enn 10 ultralydundersøkelser og øvrig oppfølging i svangerskapet, gratis sykehusbesøk med barna når de har vært syke, gratis legebesøk til barna, tannlege til meg selv og barna.

For ikke å snakke om kontantstøtte til min første sønn i et halvt år før han startet i barnhagen, barnetrygden, og ikke minst barnehage i seg selv - som vi foreldre bare betaler en brøkdel av hva egentlig koster!

Barselpermisjon og foreldrepenger, fødsel/keisersnitt, sykepenger... Jeg nevner i fleng! De fleste av oss nyter godt av det mer enn vi betaler i skatt! Så før du klager over at du ikke fikk igjen noe på skatten eller på å måtte betale skatt generelt, sett deg ned og tenk på hvor mye du også faktisk har fått igjen i året som gikk. For jeg er ganske sikker på at du har fått igjen mange tusen du også, om du bare ser litt annerledes på det!

BEHIND THE SCENES

22.06.2017 - 15:36 11 kommentarer

God dag, alle sammen!

I dag lot Fredrik meg sove litt lenger, så klokken halv elleve våknet jeg av at Fredrik forsiktig sa navnet mitt og spurte om jeg ville stå opp. Jeg får ofte litt dårlig samvittighet om jeg sover lenger jeg vanligvis gjør, men så vet jeg også hvor mye barna har kost seg i Fredrik og familien min sitt selskap, så da går det sakte men sikkert over! Jeg er jo alltid tilstede for barna mine så jeg vet jo at jeg ikke har noen grunn til å ha dårlig samvittighet for å ta igjen litt etterlengtet søvn.

Mamma og jeg dro på fotografering med Noah i dag, hvilket var kjempekoselig og litt stas for meg, i og med at samme flinke fotografen tok bildene av Leo da han var på samme alder. De kan dere se bildene hun tok av Leo da han var nærmere 7/8 måneder ved å klikke HER. Heldigvis fikk mamma tatt noen behind the scenes bilder fra den fine fotograferingen til Noah i dag som jeg tenkte jeg kunne dele med dere. Noah var ganske trøtt da han dessverre hoppet over den første luren sin i dag, men han var så tålmodig og god og klaget ikke i det hele tatt. Lille skatten min♥





Jeg gleder meg kjempemasse til å vise dere de ferdige bildene av han når jeg får dem tilsendt!

Klem

DERFOR HAR JEG IKKE BLOGGET...

20.06.2017 - 21:48 14 kommentarer

God kveld, dere! Endelig kan jeg si at vi er fremme! Dette kom kanskje som en liten overraskelse på dere, men vi har vært på tur i stort sett hele dag, og er i Gjøvik. Vi alle fire er på tur, og skal være her til fredag. Derfor har jeg ikke fått blogget noe før nå. Dere er jo så herlige som likevel er innom bloggen. Det blir koselig med noen dager med familien min og venner her. Larvik er jo mildt sagt i en annen liga når det kommer til den fineste sommerbyen av Gjøvik og Larvik, men det er godt og fredelig å være her. Det er det ingen tvil om!

Husker jeg ofte i starten av "blogg-karrieren" min fikk spørsmål om jeg var fra andre land enn Norge. Kanskje det har med at jeg har veldig mørkt hår naturlig og er veldig glad i å være brun? Hm.. Jeg synes uansett det er like rart hver gang noen spør, for pappa og halve familien er jo faktisk fra Toten. Og Mamma er født i Oslo. Da jeg fortalte Fredrik hvor jeg var fra første gangen vi møttes, spurte han faktisk om jeg bodde på bondegård.. Haha!

Siden Fredrik begynner i ny fast jobb fra August, har vi ikke planlagt noen annen ferie i år enn noen småturer hit og dit. Det, og det faktum at han faktisk ikke har lyst til å dra til utlandet på sydenferie. Jeg blir jo så frustrert, for jeg har ikke vært i varmere strøk på snart 7 år! Nå har jeg likevel gjort avtale med mamma om at det blir sydenferie på barna og meg nå til høsten uansett, som hun gjerne ville være med på. Jeg skjønner jo Fredrik også da, han har jo reist en del de siste årene og har jo fullt opp med forberedelser til fagprøve nå fremover.






Noah har kommet til det stadiet hvor han er veldig skeptisk til kameraet. Så det er grunnen til hans noe skeptiske blikk på noen av bildene. Han er så blid om dagen og verdens beste lille godgutt, men akkurat i det vi tar opp kameraet.. Nei, da blir han veldig i tvil! Haha. Slik var det en periode med Leo også, husker jeg.

Jeg håper dere har hatt en kjempefin start på uken, og gleder meg til å oppdatere dere i morgen ♥

INGENTING VARER EVIG

19.06.2017 - 18:54 11 kommentarer



Fredag kveld. Barna sover og det er helt stille i leiligheten. Nesten litt for stille. Fredrik sitter i andre enden av sofaen og fikler med mobilen sin. Jeg sitter i motsatt ende. Han ser helt borte ut i mobilen sin, så først forventer jeg egentlig ikke noen svar. Men nå spør jeg likevel. Jeg ser bort på ham før jeg spør: "Tror du at vi alltid kommer til å være sammen?" 

"Det sies jo at ingenting varer evig." fortsetter jeg litt spøkefullt mens jeg smiler, før jeg merker at Fredrik ser opp fra mobilen sin. Det er kanskje bittelitt alvor i det også? Det sies jo også at i enhver spøk, så er det litt sannhet.

"Men Jessica, da får vi vel bare overbevise de som sier det om at vi er en av de få tingene som faktisk varer evig" svarer han før han ser tilbake på meg - akkurat som at det han sa var noe som falt han helt åpenbart. Og så sitter jeg bare ironisk nok fortsatt i andre enden av sofaen og ser bort på deg, men likevel så har jeg aldri følt meg nærmere deg.

SPØRSMÅLET JEG ALDRI SVARTE PÅ..

18.06.2017 - 21:52 8 kommentarer

Hei dere!

Nå kom vi hjem for en stund siden fra en kjempefin tur nede ved havnen sammen med barna. Det har vært så deilig ute i dag, så derfor måtte vi bare benytte anledningen! Tanken på at Fredrik ikke skal på jobb i morgen er ganske god, håper vi kan finne på masse morsomt fremover - både "alene" med bare oss og barna, men også forhåpentligvis mye med familien til Fredrik. Vi har uansett noen herlige uker foran oss!





Jeg husker det var veldig mange som reagerte på at jeg aldri ville skrive om Fredriks familie sin reaksjon på graviditeten, både da jeg ble gravid første gangen, men også andre gangen. Dette tenkte jeg faktisk å si noe om nå. Jeg ble gravid med Leo da Fredrik og jeg hadde vært sammen i kun 8 måneder, selv om vi hadde kjent hverandre lenger. Familien til Fredrik ble fryktelig overrasket over graviditeten (som de fleste andre) og ville helst at vi skulle vente noen år før vi fikk barn sammen. Dette var selvsagt tøft for meg da jeg allerede var blitt gravid og sto i den situasjonen, men jeg klarer selvfølgelig å se deres synspunkt. Det kunne jeg for øvrig den gangen også.

Andre gangen husker jeg det var vanskelig å fortelle det, siden jeg var veldig redd for reaksjonene da jeg allerede var i en sårbar situasjon. Dette gjaldt egentlig med alle jeg måtte fortelle det til. Derfor husker jeg at Fredrik sa det til sin familie, og jeg til min. Det var jo ikke akkurat det Fredrik hadde forutsett at skulle skje igjen heller (altså at jeg var gravid igjen) så jeg tenker også at reaksjonen til noen i familien til Fredrik kom av at de ønsket å støtte han, og det har jeg virkelig full forståelse for - i og med at Fredrik og jeg var ganske uenige om hva vi burde gjøre da jeg ble gravid på nytt. Men moren til Fredrik var en av mine største støttespillere da jeg ble gravid igjen, noe som betydde utrolig mye for meg.

Foreldrene til Fredrik har fortalt oss i ettertid hvordan de synes vi mestrer det å være foreldre, og hvor flinke de synes vi er som har klart dette så fantastisk bra. Jeg skjønner kjempegodt reaksjonen deres første gangen, og det tror jeg de aller fleste oppegående mennesker også klarer å reflektere seg til. Fredrik som var 17 år på tidspunktet kom til foreldrene sine og fortalte at den 16 år gamle kjæresten hans som han ikke hadde vært sammen med i ett år en gang, var blitt gravid. Ikke kjente jeg foreldrene hans spesielt godt heller på det tidspunktet. Nei, jeg bærer virkelig ingen nag! Verken til de i min familie som reagerte med å tenke at vi burde vente med barn, og ei heller noen i Fredriks familie som tenkte det samme.

Det viktigste er hva man mener i dag, ikke hva man mente 2 år tilbake i tid. Jeg har et godt forhold til foreldrene til Fredrik, og de har støttet oss og hjulpet oss når vi har trengt det, og det gjør de fortsatt. De elsker barna våre, nyter å ha muligheten til å tilbringe tid med dem, og er noen fantastiske besteforeldre. Det er så flott å se at da spesielt Leo siden Noah ikke er så stor enda, har et så godt bånd til dem, og noe annet kunne ikke falt meg inn å støtte oppunder heller. Jo flere mennesker barna har rundt seg som er glade i dem, og som barna er glade i, jo bedre!

SLUTTE Å POSTE BILDER AV BARNA?

18.06.2017 - 14:37 19 kommentarer

I dag har Aftenposten skrevet en artikkel om bloggerbarna som jeg er delaktig i. Faktisk var jeg vel den eneste mammabloggeren/foreldrebloggeren som gladelig stilte opp til intervju og svarte på noen spørsmål, av alle mammabloggerne som de kontaktet. Ganske utrolig, spør du meg. Jeg vet ikke om andre bloggere som eksponerer barna sine sine leser min blogg i det hele tatt, men helt ærlig: Har man ikke har noen problemer med at man eksponerer barna sine, så bør det vel strengt tatt ikke være noen problem å svare på noen spørsmål omkring det heller?

Her er et lite utdrag av intervjuet:

«Jeg får ofte høre at barna mine kommer til å bli mobbet, eller at jeg fratar dem retten til privatliv» sier Jessica Enerberg.

18-åringen bor i en enebolig i Larvik med barna Leo og Noah og står bak bloggen «mammasom16». Den leses av 7.000 til 10.000 lesere daglig, og Enerberg er vant til å få kritikk. Likevel er hun en av ytterst få mammabloggere som tar telefonen og er villig til å svare på spørsmål.

- Hva svarer du til kritikken?

«At alle foreldre har et ansvar for å lære barna sine at mobbing ikke er greit - uansett. Og når det kommer til privatliv, så er det veldig få prosentandeler av livet vårt som kommer ut på bloggen. Det er utrolig lite av alt jeg gjør, som kommer ut. Barna har i aller høyeste grad et privatliv selv om jeg skriver blogg.»

Enerberg synes det er urettferdig at kritikken alltid rettes mot bloggere, og påpeker at hun daglig ser bilder fra «vanlige» foreldre på sosiale medier som hun aldri ville lagt ut selv.

«Det er så mye ukritisk eksponering der ute at diskusjonen heller burde gjelde foreldre generelt. I stedet er det blitt en slags heksejakt på bloggerne. Det er åpenbart at mange ikke tenker over hva de legger ut, noe jeg som mammablogger derimot er nødt til å reflektere rundt daglig.»


Jeg har tidligere gått ut og sagt at jeg har regler som går på hvilke bilder av barna som kommer ut på sosiale medier. Disse innebærer blant annet at barna alltid skal være påkledd, rene, og ikke i sårbare situasjoner. For et halvt år tilbake i tid, fikk jeg tilbakemelding på at tre av bildene jeg tidligere hadde lagt ut på Instagram, som var av Leo hovedsaklig da han var baby, faktisk ikke stemte overens med kravene jeg har sagt at jeg skal ha til bildene jeg legger ut av barna. To av bildene var av han i bleia, et av dem med ansikt synlig. Og ett av bildene var av han i et badekar. Sistnevnte var ikke noe mer enn ansiktet og skuldrene synlige, for da ville det nok aldri sett dagens lys i det hele tatt, men jeg merket likevel at det var ubehagelig at jeg faktisk hadde lagt ut disse bildene, selvfølgelig med de beste intensjoner - men likevel synes jeg ikke det er greit i dag. 

Jeg legger meg fullstendig flat for dette, og dette beviser jo at man alltid bør stille seg selv spørsmål før man poster bilder av barna sine. Hva vil jeg si med dette bildet? Ville jeg synes at det hadde vært greit dersom dette bildet var av meg? I dette tilfellet har jeg rett og slett begått en feil og det beklager jeg veldig for. Dette er mitt ansvar, og jeg tar massiv selvkritikk. Til mitt forsvar kan jeg vel egentlig bare si at det er få mennesker som går hele livet uten å gjøre en eneste feil, og at det for meg er det viktigste at man sørger for at man ikke gjør samme feil to ganger. Dere kommer ikke til å se slike bilder av barna igjen. Jeg kommer ikke til å slutte å poste bilder av barna. Men jeg kommer alltid til å være bevisst på hva som publiseres, og det i enda større grad fremover nå.

Takk for at dere leser, og ha en fin søndag ♥

FØR JEG FIKK BARN..

17.06.2017 - 16:17 5 kommentarer

Hei alle sammen!

Hver gang jeg skriver om tiden før jeg fikk barn, så får de blogginnleggene masse oppmerksomhet, uten at jeg helt forstår hvorfor. Kanskje det er overgangen fra umoden tenåringsjente til mamma noen synes er fascinerende? Jeg vet ikke. Jeg får ofte spørsmål om den tiden, og ofte også om jeg savner tiden da jeg ikke hadde barn.

Jeg skal innrømme det: Jeg kan ta meg selv i å savne varme tekopper og kaffekopper. Jeg savner et hjem som så og si alltid er rent. Jeg savner noen ganger å sove lenge. Å kunne legge meg og våkne igjen opplagt. Å dusje og gå på toalettet helt i fred. 

Men så innser jeg at de varme kaffe og tekoppene jeg savner, ikke er varme lenger fordi jeg leker litt for lenge med barna og glemmer dem bort.

At det ikke alltid er så veldig rent her hjemme lenger fordi barna leker og utfolder seg, og at det derfor gjerne med fingermerker på veggene våre og klesvask i hele huset. Og at det faktisk er helt OK.

At jeg ikke sover så mye fordi barna trenger meg mer enn jeg trenger søvn. Og at jeg en dag i fremtiden kommer til å savne det når jeg står i dusjen med såperester over hele kroppen, og hører trippende barneskritt bortover gangen og utenfor baderomsdøren, og Leo som banker på og roper "MAMMA? Døra opp mamma!"

At jeg er glad jeg ikke fikk barn enda tidligere enn hva jeg gjorde, men at jeg aldri i hele verden ville vært foruten barna mine og alt de har lært meg. At man alltid vil ha det man ikke kan få, og at den varme kaffekoppen sikkert ikke er så jævlig god uansett.

VI HAR GLEDET OSS SÅ LENGE TIL DETTE!

16.06.2017 - 18:20 9 kommentarer

Hei alle sammen!

Vi har gledet oss så lenge til dette, og nå er endelig dagen her! Fra i dag har nemlig både Leo og Fredrik ferie fra barnehage og jobb, og skal tilbringe de neste ukene hjemme med Noah og meg! Dere vil ikke tro hvor mye vi har sett frem til ferien sammen.


Jeg leverte Leo en del senere i barnehagen enn vanlig i dag, av den enkle grunn at barna for første gang på sikkert over 100 netter sov, lenger enn til klokken 06:30. Jeg skal love deg at når du er vant til å ha en vekkerklokke som roper ut "Mamma! Pappa!" for full hals mellom klokken 06:00 og 06:30 hver morgen, så slutter du sakte men sikkert å sette på de grusomme mobilalarmene i tillegg. Haha! Dermed var jeg rimelig forfjamset da jeg våknet klokken 09.00 i dag tidlig. Fredrik hadde visst også forsovet seg, og rakk såvidt å komme seg avgårde til jobb i tide.

Jeg vet Fredrik har sett frem til denne dagen i månedsvis også, for vi kan på ingen måte legge skjul på at vi ofte har dager hvor vi skulle ønske at vi hadde flere timer i døgnet til å tilbringe tid sammen. Både med barna og med hverandre. Å få nok tid til alt har definitivt blitt et problem! Jeg tror nok Fredrik har kjent spesielt godt på akkurat det ettersom han flere dager i uken har jobbet sånn at han ikke har vært hjemme før halv syv på kvelden. Men nå er endelig den etterlengtede ferien her for vår del, og vi skal nyte den så mye vi bare kan! Håper at disse ukene gjør godt for oss og barna, jeg ønsker dere en kjempefin helg ♥

hits