hits

DE SKAL IKKE VOKSE OPP MED 10 ULIKE STEFEDRE

21.05.2018 - 20:43 16 kommentarer

De gangene vennene mine snakker til meg om bloggen min, sier de alltid at jeg er så veldig forsiktig når jeg skriver om meningene mine. Egentlig er jeg litt glad for det, for det viser jo at jeg ikke er spesielt bastant på bloggen. Jeg er nok bare blitt mer forsiktig på bloggen fordi jeg ikke ønsker at noe jeg skriver skal mistolkes - så da har jeg ofte valgt å kjøre det "safe".

En ting jeg ikke er redd for å skrive akkurat hva jeg synes om, er det å introdusere barna for en ny partner veldig tidlig. Når vi først er i gang med å ta den debatten, så er jeg faktisk nysgjerrig på å høre hva dere synes også.

Når man har fått barn, så mener jeg at man har et ansvar for at barnas liv skal være og føles stabilt. Grunnen til at jeg ønsker at det skal gå rimelig lang tid før en eventuell ny kjæreste møter barna mine, er som jeg har skrevet tidligere fordi man ikke har noen garantier for at et nytt forhold skal vare.

La oss si at jeg hadde fått en ny kjæreste. Når man er inne i et nytt forhold er det lett å tenke at man skal være sammen med vedkommende for alltid - at man virkelig tror at det er akkurat han eller hun man ønsker å leve med. Til tross for at begge partene i et nytt forhold føler det på den måten, vet jeg utmerket godt at det likevel kan ta slutt. Tar det slutt, og man møter noen ny - og tenker det samme med vedkommende - og dermed satser på å introdusere han for barna også, så kan det jo fort bli en del nye menn i barnas og ditt liv før man kanskje finner noen man virkelig ønsker å dele hverdagen med. 

Noen er heldige og finner kanskje noen de passer med på første forsøk etter at man har gått fra barnas far - og da kan jeg jo ikke si at det er feil å ha introdusert tidlig. Men det vet man jo ikke, og har man planer og et ønske om å leve sammen i mange år så ser jeg likevel ingen grunn til å ha noen hastverk.

Andre er kanskje ikke like heldige, og må treffe en del menn før man finner en som passer seg godt. Det er urettferdig og dessverre lite å gjøre med, men jeg mener fremdeles at det riktige er å ta ansvar for at barna ikke har 10 ulike stefedre i løpet av oppveksten sin - fordi man går alt for fort frem og introduserer barna veldig tidlig. Jeg mener at man har et ansvar for å skåne barna. Barn knytter seg raskt til nye mennesker, kanskje især mennesker som de også ser at mammaen deres, tryggheten deres, står nær og tilbringer mye tid med. 

Noen påpeker også at det slett ikke er sikkert at barna går overens med den nye mannen, og at man av den grunn burde introdusere tidligere. Når man møter noen og man velger å vente med å introdusere barn, vil man naturligvis lære å kjenne vedkommende ganske godt. Det gjelder også verdiene vedkommende har og personligheten deres. Jeg tror at man ut i fra dette, vil kunne få en viss anelse om vedkommende passer inn i livet til barna dine og deg eller ikke. Det er aldri noen garanti for at barna kommer kjempegodt overens med den nye kjæresten din heller selvfølgelig - men det er en risiko jeg er mer villig til å ta, enn å risikere å introdusere flerfoldige menn for barna mine.

Andre sier at man bare kan introdusere en ny partner på samme måte som man gjør når venner skal treffe barna dine, for de har man jo gjerne av begge kjønn uansett. Men venner beholder man jo gjerne gjennom tidene, kjærester kan komme og gå. Det er en forskjell på venner og kjæreste uansett om man introduserer kjæresten sin som en «venn»

Processed with VSCO with a5 preset

Hva tenker dere?

HER KUNNE JEG BODD 😍

20.05.2018 - 22:42 15 kommentarer

Åh, gjett hva vi har gjort i dag? Vi har vært en tur i fine Stavern, spist is og grillet. I dag har det vært sånn typisk mai-temperatur og barna har hatt en veldig fin dag - det har virkelig jeg også. Jeg er veldig glad i Larvik, men Stavern om sommeren er noe for seg selv - det er ikke første gangen jeg har besøkt den fine sommerbyen og tenkte at her kunne jeg virkelig bodd. Men jeg føler samtidig at om man bor i Stavern, så lever man skikkelig for sommeren - men sånn er det kanskje litt her i Larvik også? Det er jo ganske "dystert" og kaldt på vinteren - samtidig gjør sommeren opp for det, og gjør at det er verdt det. Haha!

Det koseligste i Stavern er definitivt bryggen, det lille sentrumet - og alle de små, fine husene som står tett i tett. Så fint 😍 Er forresten veldig barnevennlig, for dere som kunne tenke dere en tur hit med barn i løpet av sommeren. Foldvik gård er jo heller ikke så langt unna, og der er det også helt perfekt for barn i ganske mange aldre.

Nå har jeg for en liten halvtime siden kommet hjem fra en treningsøkt ute hvor jeg kjørte trappe-intervaller og det var overraskende deilig. Det har begynt å gå litt opp for meg at 20-års dagen min er om drøye to uker og det er fortsatt like rart å tenke på. Jeg prøver å fokusere så lite som mulig på alderen og heller fokusere på hva det siste året i livet mitt har gitt meg, samt at familien min i Gjøvik kommer på besøk og at vi skal ut for å spise bursdagsmiddag - det er like koselig hvert år synes jeg. Dere vet jo hvordan jeg er,  jeg gleder meg så utrolig mye over hva andre mennesker anser som «vanlige ting» skal jeg på Ikea gleder jeg meg en uke i forveien, liksom. En fin egenskap det da ♥

Håper pinsehelgen deres har vært super! Nå har vi enda en fridag i morgen da, eller jeg vet at mange har det - så jeg håper dere som har fridag i morgen nyter den like mye som jeg planlegger å gjøre. 

"HAR DU TRUFFET EN NY?"

20.05.2018 - 18:58 7 kommentarer

God kveld alle sammen! I dag trenger jeg bare å få avklart en ting kjapt siden det har gått litt over styr nå med hatmeldinger og en del annet som ikke har vært så hyggelig å lese. Helt siden jeg la ut bilde hvor man så vidt kunne skimte Fredrik på bloggen på 17. Mai - og ikke minst et bilde av en god venn som holdt Noah på Snapchat (han er forresten også fadderen til Leo og en god venn av Fredrik) så har jeg fått spørsmål om jeg har truffet en ny mann. For det første så feiret Fredrik sammen med oss på 17 mai ja, og vi kommer også til å feire julaften sammen. Dette fordi vi enkelt og greit ønsker det for barna våre.

For det andre ble jeg ganske satt ut da jeg først fikk spørsmålene fordi jeg aldri hadde introdusert en eventuell ny kjæreste så raskt for barna og dermed hvert fall ikke lagt ut bilde av han på bloggen. Derfor var det helt utenkelig for meg at noen kom til å tenke at jeg hadde ny kjæreste av overnevnte bilder som jeg har lagt ut.

Jeg har noen mer i tankene enn andre om dagen, men å introdusere barna for noen er helt uaktuelt på en veldig god stund. Så vet dere det. ❤️

DET SOM VIRKELIG BETYR NOE

19.05.2018 - 20:28 7 kommentarer

Hei alle sammen, og riktig god kveld ♥

I dag har vi vært ute i solen, og i tillegg fått shoppet litt sommerklær til guttene som jeg tenkte å vise dere i et eget blogginnlegg. Jeg forundres fremdeles over at det selges så utrolig mye mer og generelt er så ekstremt mye større utvalg til jenter enn det er til gutter når det kommer til klær altså. Da tenker jeg ikke på hårspenner, hodeplagg eller smykker - men generelt utvalg av klær. Det er faktisk noe jeg har lagt merke til helt siden Leo var baby - og det er litt irriterende. Men jeg har skjønt at det bare er noe jeg må infinne meg med. Dessuten er jeg så kresen på hva slags klær jeg synes er fine til barna også - aller helst skulle jeg ha designet barneklær selv, men det får bli en drøm enn så lenge 🙈

Jeg tok også med meg barna til en lekepark hvor vi tilbrakte en del tid i dag, og så var vi selvfølgelig litt i hagen også. Når vi først har en såpass romslig hage så får vi se til å utnytte det. Jeg tar alltid med meg litt frukt, vann/juice og litt enkel mat til barna når vi drar ut - eller så drar vi innom matbutikken på veien og handler litt. Det synes jeg er så koselig å gjøre (til tross for at det egentlig er tidenes sjansespill å dra med seg begge to på butikken) 

Jeg har fått stresset litt ned og tatt ting i mitt tempo i dag, selv om vi har endt opp med å ha en ganske innholdsrik dag. Jeg har som dere sikkert har skjønt hatt en kjip periode den siste tiden, og sånn er det jo bare noen ganger. Akkurat det å ha det kjipt får det meg til å begynne å tenke tilbake til da jeg var yngre da jeg trodde at "alt blir bra bare jeg har penger" eller "alt blir bra bare jeg får en fin kropp" men noen år senere hvor jeg sitter med både en kropp jeg er fornøyd med og nok penger, så innser jeg at det ikke utgjør noen ting med tanke på hvordan jeg har det i det hele tatt. Men jeg forstår at det er enkelt å tenke sånn når man er ganske ung - fordi man gjerne vil ha en quick fix til å få det bra, når man ikke har det så bra.

Det som virkelig betyr noe er jo å ha mennesker rundt deg som gjør deg glad. Jeg håper denne sommeren blir fin selv om den nok blir veldig annerledes fra de siste somrene i livet mitt - og selv om jeg nå er alenemamma og livet er ganske stressende i perioder.

Ha en fin lørdag videre, så snakkes vi igjen!

AVLYSTE PLANER OG STRESSENDE DAGER

18.05.2018 - 21:25 7 kommentarer

God kveld, alle sammen ❤️ I dag skulle jeg egentlig dra til Oslo en tur på et møte før jeg skulle videre til Gjøvik, men jeg så meg nødt til å avlyse. Jeg er for å være helt ærlig med dere ganske sliten, og har stresset så mye den siste tiden at jeg nesten ikke orker å tenke på det en gang. Akkurat nå har jeg nok med å bare tilbringe helgen med barna, slappe av, og nyte dagene. Det er sikkert lett for andre å tenke at "stakkars meg som har et så hardt liv med blogging og barn" men det handler mer om tingene jeg ikke skriver på bloggen, og at jeg har hatt noen tøffe dager på grunn av det. Det går helt fint, men jeg kjenner bare at jeg trenger å roe ned og ikke stresse så akkurat nå!

Siden det er så mange fridager nå i mai går hodet mitt helt i surr og jeg vet knapt hvilken dag det er før sent på kvelden. I dag etter lunsj gikk det opp for meg at det var fredag, så barna og jeg har spist litt god kveldsmat sammen tidligere i kveld - og de har lekt og sunget. Noen dager må jeg bare stoppe opp litt når jeg sitter og ser på dem fra sofaen, og tenke at livet mitt hadde vært så fattig uten dem. Andre dager skulle jeg ønske dere fikk høre og se alle samtalene og situasjonene her hjemme mellom barna og meg, tror faktisk underholdningsverdien av det hadde vært ekstremt høy i veldig mange tilfeller 😂 

Kameraet mitt har forresten gått et visst sted - og nå må jeg faktisk skjerpe meg litt. Jeg ødelegger Iphoner i hytt og pine, sammen med ladere og kamerladere - og nå kameraet også. Det er direkte pinlig hvor dårlig jeg er til å ta vare på disse tingene. Skal ikke en gang begynne å snakke om hvor mange pcer som jeg har klart å ødelegge også. Skjønner ikke hvordan jeg klarer, men det er på høy tid å ta seg litt sammen. Det er forresten derfor kvaliteten på bildene ikke er helt på topp om dagen, men det skal jeg ordne snarest altså. Etter en strålende 17. mai feiring i går synes jeg at det passer veldig fint med en langhelg nå, og jeg håper deres blir kjempefin!

GRATULERER MED DAGEN, NORGE!

17.05.2018 - 16:34 13 kommentarer

Hei dere! Jeg håper dere alle har hatt en super 17. mai hittil!

Dagen vår i dag startet klokken 08:00 etter en lang natt med barna, og vi fikk en kjempefin start på dagen med frokost her hjemme. Noen timer senere da barna hadde fått på seg klær og jeg hadde fått på meg bunaden, dro vi ut for å kjøpe is - det MÅ man jo på denne dagen. Husker jeg alltid gledet meg så til 17-mai da jeg var liten, for da fikk jeg spise akkurat så mye is jeg ville - det er sikkert ikke veldig mange år til Leo er der han også.

Vår 17.mai har hittil vært veldig bra, Noah har sovet seg gjennom en del men Leo har nesten ikke gått glipp av et sekund. Derfor sover han litt på sofaen i skrivende stund! Det er også varmt og deilig i dag, men ikke fullt så varmt som de siste dagene, og det synes jeg er veldig greit. Senere skal vi spise litt grillmat og muligens gå ned i byen fordi jeg har så innmari lyst på slush og is!

Jeg håper egentlig dere er litt for opptatte til å sjekke bloggen i dag, og at dere koser dere med venner og familie - men jeg ville bare så gjerne gratulere dere så mye med dagen og ønske dere alle en fin feiring i dag ♥ Hurra!

BIKINIBILDER, SOMMER OG MAMMABLOGGING

16.05.2018 - 20:44 33 kommentarer

Hei dere! Jeg håper dere har hatt en like fin dag som vi har hatt i dag ☀️ Det har vært over 25 grader og vi har tilbrakt dagen i hagen til tanta mi som bor her i Larvik, barna har lekt og storkost seg såpass mye at de sovnet i vognen på vei hjem - da vet man at det har vært en vellykket dag. Jeg har ligget i solen og blitt litt solbrent i dag også faktisk. Jeg droppet hudsminken i dag også, og det angret jeg ikke på for å si det sånn. Jeg har trengt en dag som denne, og jeg blir så glad over å tenke hvor fint vi har hatt det i dag.

Da vi kom frem dit spist vi litt mat og fikk litt drikke, og så ble det noen is på barna. Og meg, faktisk! Jeg kjøpte med en vegansk kokos-iskrem som var helt nydelig. Verdt å prøve for dere som har lyst til å teste ut et dyrevennlig alternativ i varmen denne sommeren🍦

Og så må vi snakke litt om bikinibilder i dag. Det er ekstremt varmt om dagen og jeg går stort sett utelukkende i bikini/badedrakt. Dette har jeg tenkt på i det siste: Skal jeg skifte før jeg tar bilder til bloggen? En ting er å legge ut bikinibilder på vinteren mens man poserer i speilet på soverommet (been there, done that - og synes det var vanvittig unødvendig av meg) og en annen ting er å legge ut ekstremt mange slike bilder offentlig som for eksempel på en blogg som denne. Men nå er det jo sommer og da synes jeg det blir litt rart og unaturlig å skulle "gjemme" kroppen min og alltid sørge for å ha på meg minimum shorts og genser. Er det nødvendig?

For jeg er helt enig i at det er enkelte lettkledde bilder, badetøy eller ei, som er upassende på en mammablogg. Alle årene jeg har blogget har jeg med jevne mellomrom fått høre at jeg må kle på meg (tross for at jeg stort sett alltid har hatt på meg shorts på bildene om sommeren) og at jeg ikke kan gå lettkledd siden jeg er mamma. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det at jeg er mamma skal ha noe med saken og gjøre. Jeg er jo fortsatt meg selv, selv om jeg også har barn og er mamma. Det er mulig noen synes jeg burde være det, men jeg er oppriktig ikke spesielt bekymret for at fremtidige kompiser av Leo og Noah kommer til å lete opp et bilde av mammaen hans i badedrakt fra en avdanka blogg om 15 år. Om det mot all formodning skulle skje, så er jeg neppe den eneste mammaen i klassen som på et eller annet tidspunkt har lagt ut et bilde i bikini eller badedrakt på sosiale medier.

 Jeg er absolutt klar over at et massivt kroppsfokus på en blogg ikke er noe særlig uansett størrelse på kroppen som blir avbildet - og jeg vil aldri at bloggen min skal bli en arena hvor det er veldig mye kroppsfokus. Jeg er så definitivt ikke en av de bloggerne som mener at lesere som kritiserer "bare er sjalu" tvert i mot tar jeg kritikken på alvor - så det er ikke det dette handler om, men at jeg opplever at det er veldig mye større aksept for bikinibilder dersom man har noen kilo ekstra.

ET STORT SJOKK

15.05.2018 - 22:44 7 kommentarer

Siden det nå er mai måned, er det kun en knapp måned igjen til det er 4 år siden jeg ble gravid for første gang. 

4 år. Hvor mye kan egentlig skje på 4 år? Jeg tror jeg har svaret på det.

Det er morsomt å tenke tilbake på da jeg satt i sykehussenga mi og blogget med den tykke skole-pcen til Fredrik, med et knapt 8 timer gammelt operasjonsarr etter keisersnitt med Leo fra tidligere samme dag, og med Fredrik sovende i stolen ved siden av - med en sovende Leo på fanget.

"Jeg er sliten" skrev jeg.

"Er du sliten NÅ? Da lover det ikke godt for deg, for bare vent til du kommer hjem fra sykehuset..." lød det i kommentarfeltet. Jeg visste nok ikke helt hva jeg gikk til med å dele så mye, og det å åpne meg for så mange tusen mennesker om noe så sårbart som det å bli mamma som første gang i tenårene. Men dette er ikke noe "stakkars meg, jeg har fått stygge kommentarer"-opplegg, for jeg vet en ting, og det er at det har gjort meg hardhudet og sterk. Det har gjort meg trygg, og ironisk nok tror jeg at det derfor har gjort meg til enda bedre mamma. 

Da jeg fikk Leo hadde jeg aldri så mye som tatt i en baby før. Men fordi han var min, så lærte jeg fort hvordan jeg skulle være mammaen hans. Han var bare en baby, men likevel lærte han meg så mye om både meg selv, om han, og om mammarollen. Jeg lærte han å snu seg, å si tusen takk og å gi klemmer. Han lærte meg å le når jeg hadde det som verst, at man alltid vil komme litt for sent til avtaler etter man har fått barn, og at man tåler veldig mye mer enn man kanskje tror.

Noe jeg alltid har ønsket med bloggen er å vise at man kan være en oppegående jente med gode verdier selv om man får barn veldig tidlig. Fordi livet er ikke enten eller. Jeg håper at jeg har vært med på, og ikke minst at jeg kan fortsette å være med på å bidra til at unge jenter som blir gravide i fremtiden møter litt færre fordommer og litt mindre motstand. Fordi alle fortjener en sjanse.

Jeg tror faktisk at denne tiden av året alltid vil være litt spesiell for meg fordi den minner meg så om hva som skjedde for 4 år siden, og fordi det endret livet mitt for alltid. Det vil alltid være det største sjokket jeg har opplevd, og det vil alltid være det beste som har skjedd meg.

HADDE NESTEN GLEMT DET..

15.05.2018 - 20:03 4 kommentarer

Hei alle sammen!

I dag hadde jeg nesten glemt at det var 17 mai på torsdag, så jeg hadde heller ikke kjøpt noen fineklær til barna. Jeg prøvde å lete litt her hjemme, men de er så store nå at det har vel egentlig vokst fra så og si alt av hva vi hadde liggende i skapene her hjemme - så da måtte jeg ut en tur i all hast for å få tak i noe mens barna var med pappaen sin. I morgen har vi nemlig allerede lagt planer om at vi skal til min tante for å bade med guttene - det blir så koselig ❤️ Før den tid har jeg en time til Spray tan og litt diverse i morgen formiddag!

I dag har vi ellers hatt besøk av den ene fadderen til Leo som bor her i Larvik, altså en god venn av den lille familien vår - og det var hyggelig. Han hjalp til med å lage fruktsalat som jeg egentlig skulle lage til barna - mens jeg løp etter min minste skatt som er i trassalderen allerede. Hvor skal det ende, lurer jeg på 🙈 Dessuten har barna en tendens til å gjøre ekstremt mye rart om dagen.. I stad da jeg skulle haste avgårde fant jeg en, hold dere fast, kokt potet (!) fra lunsjen vår tidligere dag inne i skoen min da jeg skulle ta den på. Vel vel. 

Nå er i hvert fall barnas antrekk klare til den store dagen, og jeg har lagt frem bunaden min. Tenk at jeg holdte på å glemme å ordne 17. mai antrekk til barna.. Jeg henger så etter med klesvasken også at det er ikke godt å si hvordan det hadde endt om jeg ikke hadde kommet på det i dag. Haha, prisen for mom of the year går utvilsomt til meg.

Vi snakkes igjen om ikke så lenge!

UKENS SPØRSMÅL: PREVENSJON, RUSSETID, BLOGGING++

14.05.2018 - 20:53 4 kommentarer

Nå er det en liten stund siden jeg har hatt denne spalten, så jeg tenkte å få begynt igjen. Jeg elsker faktisk å skrive disse blogginnleggene! Men det er jo ikke meg det er opp til, selv om det ikke akkurat er mangel på spørsmål fra dere - så kommer det jo mest an på om dere liker disse innleggene like godt som meg eller ikke 🌸

«Det virker som at du er veldig lite opptatt av merkeklær og merkevesker kontra andre bloggere. Er du det, eller har du bare ikke fokus på det på bloggen?»

- Haha - nei, jeg er ekstremt lite interessert i merkevesker - tror det er få ting som interesserer meg mindre. Når det kommer til klær tenker jeg ikke en gang over merker, jeg kjøper bare det jeg synes er fint uansett hvilket merke det er fra både til meg selv og guttene. Jeg har dyre kjoler til flere tusen, og billigkjoler fra hm til en hundrelapp. Det viktigste for meg er at jeg føler meg fin og komfortabel i klærne jeg bruker. Jeg må si at jeg sliter med å forstå hvorfor det er så viktig for noen å ha merkevesker, men jeg skjønner jo at det blir sett på som et statussymbol av et slag. Men det er min mening, og det er helt sikkert ting jeg gjør og kjøper som folk ikke forstår seg på heller altså🙈

«Dette har jeg lurt på lenge! Ikke ta det ille opp, men jeg synes ikke du har virket spesielt lei deg etter det ble slutt mellom Fredrik og deg. Er det noen spesiell grunn til det? Er du ikke trist?»

- Jeg tar ikke spørsmålene deres ille opp i det hele tatt, så det skal du ikke tenke på. Det er ikke alt som kommer frem på bloggen som skjer i livet mitt, men du har rett i at jeg ikke har vært knust. På mange måter kunne jeg nok aldri tillatt meg selv å gå helt i kjelleren nå som jeg har barna som stoler på meg og trenger meg mer enn jeg trenger meg selv. Det har vært vondt og det har vært vanskelig, men jeg så for flere måneder siden at dette ikke kom til å gå veien og har klart å akseptere situasjonen som den er - selv om jeg selvfølgelig har vært lei meg underveis.

«Har du flest venner med eller uten barn?»

- Det er nok ganske 50/50 tror jeg!

«Hei! Jeg lurer på hvor lang tid bruker du på å ordne deg om morgenen?»

- Det er ganske varierende, og kommer mye an på barna. Men vanligvis 15 minutter. Har jeg skikkelig god tid og barna sover formiddagsluren sin så lenge, kan jeg gjerne bruke 30 minutter bare fordi jeg vil være ekstra nøye når jeg skal sminke meg.

«Du har sagt tidligere at du trener så og si hver dag, gjør du det fremdeles? Hvis ja, hvordan finner du overskudd og motivasjon til det? Jeg har to små selv og orker ikke en gang tanken etter en lang dag!»

- Jeg trener fortsatt så og si hver dag, ja. Men jeg kjører ikke like harde økter hver dag altså! Dessuten er det en veldig fin motivasjon for meg at barna er med de gangene jeg trener hjemme og ikke jogger eller kjører intervalltrening ute, de synes det er hysterisk morsomt å se på og jeg pleier noen ganger og inkludere dem også. Det er faktisk helt perfekt å bruke barna som "vekter". Haha! Jeg skal være helt ærlig med dere, selvfølgelig er det enkelte dager jeg egentlig ikke har overskudd - men jeg har en tendens til å presse meg selv likevel. Det kan være en fordel på noen områder, men også en ulempe. Motivasjonen finner jeg i at jeg ønsker å føle meg komfortabel i min egen kropp, og fordi jeg får noe ut av treningen.

«Har Fredrik fått seg ny kjæreste?»

- Nei, det har han ikke. Ikke som jeg vet om i hvert fall.

«Du har snakket en del tidligere om at du fant en prevensjonsmetode som fungerte for deg selv om du ikke kan bruke hormonprevensjon. Kan du fortelle hva slags metode du brukte?»

- Det stemmer at jeg fant en metode som så ut til å fungere etter at Noah hadde kommet til verden og det 1,5 året Fredrik og jeg var kjærester etter det. Jeg synes det blir litt intimt å gå i detaljer på hva jeg gjorde for å unngå å bli gravid. Men dersom du er av samme type som meg som blir gravid bare noen ser på deg omtrent - så snakk med legen din, så er jeg helt sikker på at du kan få hjelp av gynekolog til å finne noe som fungerer for deg.

«Jeg er på din alder og synes det er litt sprøtt å lese bloggen din noen ganger og vite at vi er like gamle. Jeg lurer på om du synes det var synd og ikke oppleve russetiden? Jeg vet at du ikke er sammen med Fredrik lenger, men jeg lurer på om han var russ sammen med andre på hans alder, eller om han også droppet det?»

- Nei, det var ikke noe stort tap for meg å gå glipp av russetiden. Jeg synes selvfølgelig at det var litt rart i fjor da alle som var like gamle som meg var russ, spesielt siden jeg husker jeg snakket om det fra jeg var liten - at jeg gledet meg til å være russ. Jeg er glad for livet jeg har valgt, og til tross for at jeg ikke tviler på at russetiden er et minne for livet - så føles det helt greit at jeg gikk glipp av det. Jeg har vunnet opplevelser på andre områder, så det er helt greit at jeg tapte den. Fredrik var heller ikke russ - husker jeg riktig tilbød jeg Fredrik å finanisere russetiden hans (haha) fordi jeg fikk dårlig samvittighet for om han ville være russ og kanskje ville dra litt ut, det hadde jo i så fall vært helt greit. Men han ville heller være hjemme med Leo og meg på den tiden, så det løste seg selv.

«Jeg er en av dem som ikke kan se for meg at blogging er så mye jobb. Den siste tiden har du bare blogget ett blogginnlegg om dagen, hva gjør du ellers den dagen som innbærer mye jobb?»

- Jeg skal ikke påstå at blogging er et voldsomt tungt yrke, men det er klart at det er en del jobb det også. Til tross for at jeg den siste tiden dessverre bare har klart å blogge en gang per dag, så jobber jeg mye med bloggen selv om det ikke viser seg i form av feks et ekstra blogginnlegg. Jeg har mail jeg må svare på, regnskap, møter, samarbeidsavtaler og samtaler med annonsører, bildetaking og redigering av bilder, i tillegg til at jeg stort sett begynner på kanskje 3 blogginnlegg hver dag - selv om jeg kanskje bare kommer i mål med ett eller to. Jeg jobber mange timer hver dag. Planen er for øvrig å få ut to blogginnlegg hver dag, men i det siste har det i gjennomsnitt bare vært ett per dag som jeg har blitt fornøyd med - og da vil jeg ikke publisere noe bare for å publisere noe - hvis dere skjønner. Da vil jeg jo heller ha fokus på at det jeg publiserer på bloggen skal være bra 🙌

I dag har jeg som dere ser på bildene, vært ute i varmen. Det har vært så fint! I morgen skal det bli nærmere 30 grader her i Larvik, så jeg gleder meg noe enormt ☀️🏖️ Det skal heldigvis bli litt kjøligere på 17.mai - når jeg skal bruke bunad er det egentlig helt greit at det ikke er over 20 grader, for å si det sånn. Jeg er ganske sliten etter det siste døgnet fordi barna ikke er så glad i å sove om dagen (les: natten) så får jeg bare noen få timer i natt skal jeg si meg fornøyd med det. Ganske mye som forandrer seg etter man får barn, forventningene til hvor mye søvn man kan si seg fornøyd med er absolutt en av dem 😂

Ha en fin kveld videre!

JEG HUSKER DET ENDA

13.05.2018 - 20:30 3 kommentarer

Jeg husker det enda.

Hvordan jeg kikket ned på den snart 3 måneder gamle lille sønnen min som lå ved siden av meg i sengen og sov den morgenen. Hvordan jeg bare kunne ligge og se på han i evigheter. Stryke på, og holde han i hånden.

Og hvordan det snudde helt og jeg ble sittende og gråte i flere timer bare av å ha sjekket Facebook den samme morgenen.

For et annet sted i Norge hadde en snart 3 måneder gammel baby mistet livet av krybbedød. En flott mamma i termingruppen min hadde mistet barnet sitt. Hun hadde hadde hatt samme termindato med sin baby, som jeg hadde med min lille Leo.

Jeg har med hånden på hjertet aldri blitt så knust av noen andres tap noen gang.

Jeg tenker på det enda.

Hvordan det er rent tilfeldig hvem som rammes, hvordan man aldri får helgardert seg. Og verst som er - hvordan det like gjerne kunne vært min Leo.

Hvor skjørt livet er.

Jeg husker enda hvordan jeg lå våken hele natten etter og holdt rundt hånden til babyen min, livredd for at det var en liten sjanse for at det kunne skje han også.

Men det jeg husker best, er hvordan jeg etter den dagen alltid klemmer barna mine ekstra godt før de skal sove. For jeg vet at et eller annet sted der ute, akkurat nå, så er det noen som ikke får den muligheten igjen. 💔