hits

N HAR DET GTT FOR LANGT!

God kveld, alle sammen!

Tusen takk for s mye god respons p sist blogginnlegg, samt alle hyggelige god-bedring hilsener jeg har ftt i lpet av helgen etter at jeg skrev at jeg var blitt syk. Det er snt jeg synes er s vanvittig hyggelig! Jeg er ikke 100% frisk enda, men jeg er mye bedre og er definitivt klar for en ny skoleuke i morgen - den siste skoleuken fr hstferien min, faktisk. Jeg synes tiden fly avgrde da jeg gikk hjemme med minstemann, men der tok jeg sannelig feil. Tiden flyr n som jeg gr p skolen, skal jeg love dere. Disse ukene har alts gtt S fort! Gr resten av semesteret like fort, er jeg vel ferdig med frste ret mitt fortere enn jeg aner.

I kveld ville jeg bare skrive noe om et tema jeg har skrevet om flere ganger tidligere, men som jeg fler er p tide ta opp igjen ettersom jeg opplever at dette tar litt av. Nemlig bloggerbarn og barn i sosiale medier generelt. Det er mye snakk om eksponering av barn i sosiale medier om dagen. Jeg har s og si vrt den eneste mammabloggeren som faktisk har nsket stille opp til intervjuer om dette temaet de siste 3 rene - s dere kan tro jeg synes det er fint at s mange har et spass bevisst forhold til dette n sammenlignet med tidligere - etter at det periodevis har vrt hyaktuelt i media og ellers over en lengre periode.

Flgerne mine har merket en markant endring p bloggen min det siste halvret. Jeg har ikke vist ansiktene til barna mine og holder det veldig generelt nr jeg skriver om hverdagen min som barna mine er en del av, samt at jeg ikke utleverer informasjon om dem slik jeg gjorde tidligere. Nr det er sagt - er ikke sprsmlet om eksponering enten/eller og DET er noe jeg savner at noen sier noe om. Jeg kan skjerme barna og samtidig si at det ikke er siste gangen dere vil se ansiktene deres selv om det vil tilhre sjeldenhetene, og det er ogs bloggere der ute som pstr at de skjermer barna fordi de ikke legger ut bilder av dem, men som "tar det igjen" i form av massiv utlevering i tekstform.

I dag fikk jeg for frste gang hre at jeg var en drlig mamma fordi jeg drev en mammablogg. Og det er ikke det at en slik kommentar gjr meg usikker p meg selv, ei heller vil jeg ha sympati for motta slike kommentarer. Jeg bare lurer p om det ikke kanskje har gtt litt langt angende eksponering-debatten, dersom man kan konkludere med at noen er en drlig mamma simpelthen fordi de driver en blogg i foreldrekategorien?

Drlig mamma = mamma som blogger, uavhengig av hvordan bloggingen foregr og i hvilken grad man velger skjerme barna.

God mamma = ikke blogger.

Herregud s deilig det m vre leve i en verden som er s sort hvitt!

Fra spk til alvor, s synes jeg vi br vre ytterst forsiktige med hive etter hverandre at man er drlige mdre via internett. Toppen av isfjellet og den pakka der. Pust med magen! nsker du n inn til en person som bedriver tilsynelatende hensynsls eksponering av egne barn i sosial medier (hvilket jeg definitivt ikke opplever at jeg er en del av) s er det kanskje uansett en drlig ide  g frem ved fortelle dem at de er grusomme mdre? rlig talt, hva vet vel du egentlig om hvilke mdre de er - annet enn at du mener de eksponerer barn sine for mye? Jeg skal for all del ikke bagatellisere tematikken utlevering av barn for jeg har penbart en mening om dette selv, ellers ville dere jo ikke sett denne tydelige endringen i bloggingen min og hva jeg deler det siste halvret. Men skal man flge samme tankegang, blir det jo satt p spissen at alle mdre som tar andre valg enn meg selv hva angr barna vre og hva jeg mener er riktig, er drlige mdre

Hvis det at jeg kan finne p legge ut bilder hvor ryggen til barna mine er synlige, eller det at jeg kan finne p "utlevere" en s generell type informasjon som at barna mine og jeg har kost oss p kafe samme dag - i seg selv, gjr meg til en drlig mamma. Ja, da lurer jeg virkelig p hvilken mamma alt annet jeg foretar meg hver eneste dag, gjr meg til?

Livet er s mye mer enn hva som skjer p Internett. Selv om jeg personlig ogs synes det er vondt se nr noen legger ut bilder av barna sine nakne og utleverer sykdomshistorie og gudene vet hva offentlig - s kan man i det minste, dersom man nsker si ifra, gjre det p en skikkelig mte.

Dette har jeg vrt veldig tydelig p siden jeg sluttet eksponere dem p mten jeg gjorde fr: Men det viktigste for meg da jeg sluttet eksponere barna mine var ikke at det var fullstendig krise med et ansiktsbilde om det skulle skje en sjelden gang. Jeg tror ikke det er skadelig legge ut et bilde av barna sine en sjelden gang. Men den daglige eksponeringen, i form av bilder og mye tekst, er jeg mer usikker p. Og den holder jeg meg derfor helt unna.

JEG KOMMER ALDRI TIL NEKTE MINE BARN EN FAR

Jeg har merket det av og p helt siden samlivsbruddet var et faktum i mars i r. Folk har blitt overrasket over at vi samarbeider s godt om barna vre. Nr forholdet tok slutt, var vi raskt i gang med  snakke om hvilket samarbeid vi nsket oss videre. Vi skal feire julaften sammen med barna vre, og nr et av barna har hatt bursdag s har vi jammen feiret den sammen ogs. For vi ser at det gjr barna vre lykkelige, og vrt felles nske er penbart at barna skal ha det s godt som mulig.

Om det er noe spesielt som skjer i byen eller nromrdet som pappaen til barna mine nsker ta dem med p, kan han selvflgelig gjre det til tross for at de i utgangspunktet er hos meg den aktuelle dagen. Det handler om sette egne behov til side. Skal jeg liksom si at nei, det kan du ikke - fordi n er barna hos meg, punktum. Enda vi ikke hadde lagt noen planer en gang, og jeg innerst inne vet at barna gjerne vil bli med? Selvflgelig ville jeg aller helst hatt barna mine hos meg hele tiden. Men allerede her er det noen som glemmer det vesentlige - det handler ikke om meg eller mine egoistiske behov for se barna hele tiden. Det handler om at barn skal ha bde mor og far, og at min tid med barna ikke er mer verdt enn fars.

Den gangen vi tok valget om bli foreldre og sette barna vre til verden, s fikk vi med det tildelt en like stor rolle begge to. Barn trenger begge foreldrene sine, mtte det vre to mdre, to fedre, eller i vrt tilfelle: Bde mammaen og pappaen sin. Hvorfor er det noen som tenker at det er en automatikk i at mdre er bedre og mer egnede omsorgspersoner enn fedre? Det finnes mange udugelige mennesker der ute, og jeg kan love dere at de finnes totalt uavhengig av kjnn.

Jeg vet godt at det dessverre finnes mennesker der ute som ikke nsker vite av noe srlig om barna sine, eller som av ulike grunner ikke kan eller fr tillatelse av utenforstende instanser til  ha noe med barna sine gjre. Jeg tror for vrig at det jevnt over finnes flest oppegende foreldre som kun nsker barnas beste, men i enkelte tilfeller er jeg usikker p om de forstr hvor deleggende det er for et barn vokse opp med noen som snakker nedlatende om den andre forelderen, eller som er vanskelig nr det kommer til samvr. 

Uansett om du er mor eller far, s eier du ikke barnet ditt.

S hvorfor er det s mange som reagerer snn p at vi samarbeider. Er det ikke normalt? Er normen vre egoistisk, sette seg p bakbeina og vre vanskelig? De eneste det hadde gtt utover dersom jeg hadde valgt vre egoistisk, er jo faktisk barna mine.

Ikke bli overrasket over at vi samarbeider godt nr alt ligger til rette for det. Det skulle rlig talt bare mangle!

DERFOR STENGER JEG IKKE KOMMENTARFELTET MITT

God kveld alle sammen! I dag tenkte jeg skrive litt om kritikk av bloggere og hvorfor jeg ikke stenger kommentarfeltet mitt. Det er tydeligvis noe flere lurer p, siden det kommer en del rart i perioder. Mye kritikk, men det synes jeg er helt greit. Det har skjedd flere ganger i lpet av de siste rene at jeg har sagt meg enig i kritikken som har blitt rettet mot meg ogs. For meg er selvinnsikt viktig, muligheten til se ting og seg selv utenfra, og det ikke ta ting s personlig. 

Jeg har skrevet tidligere om at jeg synes det er noe merkverdig og nesten litt morsomt ved store profiler som velvillig deler bde det ene og det andre, men som samtidig skal ha seg frabedt all kritikk for valgene de tar. Beklager, men etter min mening er det faktisk ikke snn det fungerer. 

Som blogger har jeg flere ganger hatt lyst til stenge kommentarfeltet mitt, men samtidig tenker jeg at jeg kan stenge dere fra fysisk kommentere p bloggen - men jeg kan ikke stenge dere fra ytre dere. Og fra ha en mening. 

Jeg synes faktisk det fles veldig greit ha et kommentarfelt hvor noen kan si i fra hvis jeg skriver eller ytrer meg p en mte som er ugrei, for jeg er selvflgelig mottakelig for kritikk nr det gjelder egentlig alt av innholdet p bloggen min. Jeg har flere ganger mtte ta til meg kritikk for ulike valg og utallelser jeg har delt p bloggen, og s har jeg lagt meg flat i de tilfellene hvor jeg har sett at jeg har ftt berettiget kritikk. Helt fair, synes jeg det er.

Det fles litt urettferdig at dere som leser bloggen min ikke skulle hatt noe dere skulle sagt, s kommentarfeltet mitt fr alltid st pent. Jeg sletter ytterst f kommentarer, og da av grov hets eller av typen ryktespredning. Tenk det, i skrivende stund har jeg hittil ftt 28 961 kommentarer totalt p bloggen min. Det er jo egentlig helt vilt!

Og s er det en viktig ting som jeg opplever at noen blogglesere misforstr, som jeg nsker dele med dere.

Hvis du kommenterer noe kritisk her inne, og fr et saklig motsvar tilbake, s er ikke det ensbetydende med at jeg ikke tler kritikk. Det betyr simpelthen at jeg er uenig i den aktuelle kritikken som blir gitt til meg. Og det m jeg f lov til vre, selv om du mener at det du skriver er helt p sin plass og 100% korrekt. Det m kunne vre lov vre uenig og dermed stille kritiske sprsml tilbake, uten at det blir oppfattet som at man ikke tler kritikk. Hvis jeg kommer med et svar tilbake med kritiske sprsml, kan du gjerne prve forklare ordentlig hva du mener, istedenfor "h, du takler ikke kritikk du" og kun det. Tler man ikke kritikk tr man i hvert fall ikke ha et kommentarfelt spekkfullt med kritikk pent for alle som vil se, og det har jo faktisk jeg. Jeg har ogs hatt veldig mye i lpet av rene ogs.

Men om jeg ikke fler kritikken er fortjent p noen som helst mte, s m jeg vel kunne si ifra uten bli stemplet som en idiot og "enda en blogger som ikke tler kritikk?" Hvis ikke ender det jo bare med at jeg blir en nikkedukke som ikke str opp for meg selv p en saklig og ordentlig mte nr det skjer at jeg fr ufortjent kritikk. Og det er jo ikke helt rettferdig ovenfor verken meg selv eller dere, eller hva?

God helg ❤️

15 SPRSML, 15 SVAR

1. Din favorittalder i livet s langt? - Jeg har litt motstridende flelser nr det kommer til alderen jeg er i n (20) Jeg liker definitivt livet mitt best i den alderen jeg er i n, men jeg synes 18 r var en fin alder om jeg kun skal tenke p tallet (og at jeg ikke flte meg eldgammel) 

2. Hvilken film s du sist? - The Nun p kino p fredag. En skrekkfilm, med andre ord. Jeg skvatt spass at jeg hoppet i kinosetet mitt. Mildt sagt ganske pinlig da fyren i setet ved siden av meg ble sur hver gang det skjedde. Veldig bra film da!

3. Nr sto du opp i dag tidlig? - I dag slumret jeg helt til 07.00 og hadde bare en halv time p ordne meg og barna til vi skulle g. Hjelpes meg, siste gangen jeg gjr det for si det snn!

4. Hva gjr du akkurat n? - Jeg sitter og blogger ved spisestuen og er spass syk at jeg kaldsvetter og hakker tenner selv om det er 20 grader her og jeg sitter med vifteovnen omtrent opp fanget mitt. Men det stopper ikke meg, s jeg sitter og blogger for dere og ver til matteprven jeg skal ha i morgen. Og kommer til sitte til sent om jeg skal f vd nok. Snn er det bare, jeg har faktisk ikke tid til vre syk!

5. Hva er typisk deg si? - Vel vel og Jaja, snn fr det g

6. Hva irriterer deg? - Nr postdamen/postmannen eller hva enn som er riktig si stapper hele postkassa s full av reklame (ikke regninger, KUN reklame) at jeg m demontere hele greia for f reklamen ut! HVA er greia med det? La n den stakkars postkassa mi f slippe om du ser at den er stappfull! Gjerrige mennesker irriterer meg ogs grenselst. Sammen med folk som sniker i k! Sistnevnte opplever jeg flere ganger i uken, og jeg tror de topper lista. Jeg er (dessverre) alt for godt oppdratt til si ifra, for jeg tenker at det er smlig ppeke at noen sniker - men det er jo ganske smlig snike ogs. Det er jo ikke snn at verden gr under for min del om jeg m st litt lenger i k, jeg synes bare det er vanvittig uhflig og vitner om mangel p folkeskikk. Det kan da ikke bare vre jeg som tenker snn?

7. Verste og beste fag p skolen? - Mitt verste fag er matte. Alt annet gr veldig fint.

8. Hva drikker du helst p Kafe? - Frappe med kaffe laget p soyamelk med vaniljesmak! Jeg tror nok aldri jeg kommer til bli en av de som drikker sort kaffe - det smaker jo hgg? 

9. Nr ble du sist fornrmet? - Jeg blir vel egentlig veldig lite fornrmet lenger, prver ikke ta ting s personlig nr jeg er i denne bransjen.

10. Hvor mange steder har du bodd? - Jeg har bodd tre steder i Gjvik, og tre steder i Larvik. Vi flyttet to ganger fr jeg var 4 (eller 5?) r gammel i Gjvik, s jeg bodde p samme sted fra jeg var 4 (eller 5) og helt til jeg flyttet ut som 16-ring. Det var veldig stabilt og godt at jeg alltid visste hvor hjemme var, s det nsker jeg for barna mine ogs. Da jeg var 16 flyttet jeg til hybelen p 23 kvadratmeter her i Larvik, videre til leiligheten som var litt strre p 73 kvadratmeter, og n p 120. Husker overraskende mye fra jeg var veldig liten faktisk - og fra de stedene jeg bodde med sstrene mine og foreldrene mine fr vi flyttet til barndomshjemmet mitt, som foreldrene mine for vrig fortsatt bor i. Det er s gy tenke p tatt i betraktning at Leo nrmer seg 4, og at han derfor ogs kan huske ting fra det som skjer n - nr han en gang blir stor.

11. Har du noen gang ftt en beskjed du aldri kommer til glemme? - JA. Legen min som fortalte meg at jeg var gravid, frste gangen jeg ble det. Jeg glemmer aldri mamma sin umiddelbare reaksjon som var: Dette er frste gangen jeg trenger rdvin fr klokken er rukket bli 11 om morgenen!

12. Hva mener du er den perfekte aldersforskjellen mellom ssken? - Jeg tror ikke det finnes noe snt som den perfekte alderforskjellen mellom ssken, men at det er fordeler og ulemper med s og si alle ulike aldre. Med det sagt, det kan godt hende det er noen aldersforskjeller som er mer ideelle enn andre. Jeg er veldig glad jeg fikk guttene mine med 18 mneders mellomrom - og ser at de har et sterkt sskenbnd allerede. Men jeg tenker ogs at det kan vre fint med 3 og 4 rs mellomrom, nr storebror eller storesster kan hjelpe litt til ogs (som sikkert er stor stas!) 

13. Hva er det rareste du har spist? - Under graviditeten da jeg fikk helt ville cravings spiste jeg mengder brdskive med brun saus, samt r (ikke-kokt) pasta med masse Melange p. Blir kvalm bare av tanken nr jeg skriver dette! sj.

14. Hva spiser du helst til frokost? - Jeg spiser helst ikke frokost, ettersom jeg alltid er kvalm om morgenen! (Nei, jeg er ikke gravid) men et par timer etter jeg har sttt opp spiser jeg gjerne helst fruktsalat eller havregrt som det frste mltidet mitt. Og smoothie.

15. Hva gruer du deg aller mest n? - selge vognen jeg har brukt til begge guttene mine. Det fles feil og river litt i hjertet, men det tror jeg det ville gjort uansett. Det er rart, men Noah sluttet bruke den for 6 mneder siden s det er vel p tide. Antar jeg... 😭❤️

Hper dere alle fr tidenes start p helgen i morgen! N skal jeg tilbake til matte og naturfag fr jeg gr i seng. Snakkes mer i morgen!

RETUSJERING AV BILDER I BLOGGVERDEN

Den siste tiden har det vrt en del fokus p bloggere og skalte influencere som retusjerer bildene sine. Da isr kroppene sine p bilder de legger ut p blogg og Instagram. Ikke at dette egentlig er noen ny problematikk, det har vrt opptil flere tilfeller hvor bloggere har blitt tatt for lyve om retusjering helt siden blogging ble et stort fenomen.

N tenker du sikkert "h, ikke enda et blogginnlegg hvor en blogger skriver om hvor uetisk det er retusjere bildene sine, godt sammensatt med en skjennepreken" - men nei, jeg skal ikke det. Ikke at det ikke er uetisk, for det er det utvilsomt. Men det tror jeg bloggere som retusjerer bildene sine er fullstendig klar over - at det er uetisk alts. S da blir det store sprsmlet her hvorfor noen bloggere likevel velger gjre det, selv om de penbart vet at det er galt.

Jeg redigerer ikke kroppen min selv, men jeg forstr hvorfor noen bloggere velger gjre det. Jeg sier ikke at det er greit, og at det burde vi akseptere. Men nr noen pirker p absolutt alt du gjr, p utseendet ditt, p alle bildene av deg selv - s tror jeg noen kan reagere med ta seg veldig nr av det - og derfor nske gjre alt de kan for unng at slike situasjoner kan oppst. Dermed retusjerer noen sin allerede tynne figur enda tynnere - for vre helt sikker p at ingen kan ppeke noen feil. Om det er den riktige mten hndtere det p, kan man alltid diskutere.

Det er nok veldig lett sitte p sidelinjen som ikke-blogger lure p hva i alle dager som foregr oppe i hodet til noen som velger retusjere bildene sine, nr man til og med vet at vedkommende er klar over at det er galt. Som blogger selv kan man ikke forvente at alle skal forst hvilket press man kan fle p nr det kommer til bildene man legger ut av seg selv, nettopp fordi man vet at man fr hre det dersom noe ikke er "on point". Og hvem er "on point" hele tiden, p alle bilder og i virkeligheten? Ikke jeg hvert fall.

Samtidig nekter halvparten av alle bloggere for at det kan gjre vondt lese stygge kommentarer man fr daglig om sitt eget utseende. Hva i alle dager er galt med vre menneskelig? Selvflgelig blir man herdet etter flere r med disse kommentarene, og n kan jeg selvsagt bare snakke p eget vegne: Men jeg tror det alltid er enkelte kommentarer som stikker litt ekstra. Kropp er srt, selvflgelig synes mange bloggere det er vanskelig forholde seg til disse kommentarene. Den enkle lsningen blir da retusjere litt her og der p bilder man legger ut av seg selv. Det er ikke riktig og jeg ville ikke gjort det selv, men det at det skjer sier noe om hvordan disse bloggerne fler seg - og det gir meg absolutt ikke lyst til gi noen en skjennepreken. Om noe, s fr jeg lyst til  gi dem en stor klem.

DATE NIGHT

Hei dere! Gjett om jeg fikk tidenes start p dagen i dag. Siden Leo ble hentet i barnehagen i gr av farmoren sin, glemte jeg helt av vognen jeg pleier ta dem i til barnehagen om morgenen. Den sto jo igjen, for jeg hadde helt glemt den. S i dag tidlig da jeg skulle g ut i gangen for finne vognen til vi skulle g, var den jo ikke i gangen - og det tok litt tid fr den slitne hjernen min forsto hvor den var. Frst trodde jeg den hadde blitt stjlet s jeg var litt i sjokk. Haha.. I dag tidlig endte det alts med at jeg mtte bre Leo, Noah samt ryggsekken min med pc og bker store deler av veien til barnehagen. Det er ikke snn veldig langt unna alts, men vi bruker vanligvis 15 minutter nr barna sitter i vognen - og det gr jo en del raskere enn uten vogn for si det snn. Men det gikk! De veier jo mildt sagt en del n, men da fikk jeg meg en ufrivillig treningskt i dag tidlig ogs.

Da jeg var ferdig p skolen gikk jeg for hente guttene, som forresten er dagens hydepunkt for min del og noe jeg gleder meg til hele dagen, og de ble s glade❤️ Endelig kunne vi g hjemover! Jeg merker at jeg har gjort mye denne uken, for jeg er helt rlig litt sliten. Men det gr seg til, for jeg er ikke like sliten denne uken, som p denne tiden i forrige uke og uken fr det! Jeg prver ha s lite fokus som mulig p at jeg er sliten, for det ha barn er slitsomt og det kommer man ikke foruten. Det g p skolen - selv uten barn, er ogs slitsomt. Snn er det bare, s m man bare gjre det beste ut av det! Det fler jeg heldigvis at jeg klarer godt.

Dette er ikke reklame - men denne var alts s sjokkerende god at jeg var ndt til dele noen bilder med dere. Jeg spiste forresten en hel boks tidligere i dag. Okei da, jeg spiste faktisk to. Det er salt karamellis med karamellisert hasselntt. Eller noe i den duren. Og den er vegansk, selvsagt! Jeg gikk til og med for kjpe mer da jeg ble tom, direkte pinlig innrmme men det er sant. S i kveld skal jeg ha en liten date night med en jeg er veldig glad i som kommer p besk, hvor vi skal hive i oss mer av denne isen mens vi ser p litt Idol. Haha! Bare en boks denne gangen, riktig nok.

Ha en fin kveld videre!

TATT P FERSKEN

Her om dagen sto jeg ute p kjkkenet. Jeg har et vanvittig stsug om dagen, s for f litt ekstra livsglede har jeg derfor hatt litt godteri liggende p kjkkenet. Av og til har jeg gtt ut for ta en bit i smug mens barna leker, og en og annen gang har de tatt meg p fersken. Morsomt det der - de har til tider vanskelig for hre nr jeg sier nei til noe nr jeg er i umiddelbar nrhet, men  hre at jeg pner et sjokoladepapir p kjkkenet - det gjr de. Forst det den som kan.

Her om dagen gjorde jeg det. pnet noe godteri mens jeg sto p kjkkenet fordi jeg rett og slett ikke klarte holde meg unna og sikkert hadde vrt villig til gjre nesten hva som helst for litt godteri. Plutselig hrer jeg en stemme bak meg:

- Hvorfor deler du ikke mamma? Vi m alltid dele med andre.

Leo har alts oppdaget meg og ser tilsynelatende ut til bruke mine egne metoder for  stille meg til veggs. For han prver deretter  formidle og sprre meg om hvordan jeg ville flt meg om jeg var den eneste som ikke fikk nam-nam

Jeg blir s tatt p senga av min egen 3-ring at jeg bare smiler og sier at han at har helt rett i at man burde dele med andre. S gir jeg han et par godteribiter, og han lper rett ut for dele med sin lillebror. 

Etterp fler jeg meg som en halvshitty mamma med drlig samvittighet for ikke klare begrense eget godterinntak. Men det som opptar tankene mine mest, er gleden over f bekreftet at det jeg faktisk prver lre dem dag inn og dag ut - faktisk gr inn. Eller, hvert fall noe av det 😂

Og det er en meget god flelse ❤️ 

LILLE NOAH

Hei alle sammen! I dag har jeg hatt en litt tullete timeplan, som jeg har ca annenhver uke p mandagene og stort sett onsdagene ogs. Starter p skolen klokken ti og har en kt, deretter har jeg noen fritimer en ny kt p slutten av dagen og slutter til halv fire. Det har gtt greit, og jeg synes ikke mandagene er noe srlig tffe egentlig. Verre er det med de dagene hvor jeg har full skoledag - da kan jeg merke at jeg kan fle meg litt redusert utover dagen!

Lille Noah (Ja, jeg vet han ikke er s veldig liten lenger - men gi meg litt p venne meg til tanken) var hjemme fra barnehagen i dag - han var ikke helt bra, s da tenker jeg at det var bedre skaffe han barnevakt s han kunne bli helt klar for barnehagen - enn sende han i barnehagen nr formen hans tilsier at han har det best hjemme. Da jeg hadde fritimer i lpet av dagen min gikk jeg selvflgelig innom hjemme for se hvordan det sto til. Han var s glad for se meg og holdt rundt meg helt til jeg mtte g tilbake p skolen. Haha! 😭😍

Jeg ordnet ogs en liten, kjapp lunsj til han fr jeg dro bestende av litt frukt, havremelk (i en kopp som ikke ble med p bildet) samt vann og smoothie. Skulle egentlig lage bananpannekaker men det fikk jeg ikke tid til. Barna elsker det, og det er s lettvint 🥞🍌🍇

N har jeg begynt tenke litt p bursdagen hans - i og med at vi er godt inne i september allerede og dagen hans er i starten av oktober. N har vi ikke bestemt helt nr selskapet skal vre da, men jeg regner med at det blir like fr dagen hans. Jeg har ikke en gang rukket tenke p sende ut invitasjoner enda, men det burde jeg kanskje strengt talt gjort? Typisk meg glemme det som er s viktig, midt oppe i alt annet. Jeg gleder meg veldig til selskapet hans, og hadde han visst hva som ventet tror jeg nok han hadde gledet seg noe voldsomt ogs ❤️ Det er s hyggelig samle familie og venner til bursdagsselskap synes jeg!

N skal jeg f litt tid med barna fr de skal sove. Ser overraskende mye frem til denne uken, og hper jeg rekker snn halvparten av alt jeg har tenkt. Da skal jeg si meg fornyd 😅 Ha en fin kveld videre!

JEG VIL IKKE LYVE

Hei dere! Hper dere har hatt en grei sndag hittil. For yeblikket sover barna og har gjort det en god stund allerede-  etter ha spist skikkelig godt med kveldsmat og sett p litt barneserier fra sofaen, mens jeg har tatt av meg litt jobb, mail og annet som hrer med bloggen. Helgen har som vanlig gtt veldig fort - jeg har ftt litt ekstra tid med Noah i helgen, siden Leo har vrt p overnatting hos farfar fra i gr til i dag - som han fikk sprsml om og hadde mildt sagt veldig lyst til. Jeg var ogs en tur p kino sent fredag kveld etter at barna var i seng, s da merket de ikke at jeg var borte siden de sov hele kinoen underveis og barnevakten satt ute i stuen hjemme hos dem og passet p s lenge. Denne uken som kommer n fr jeg ogs en litt travlere uke p skolen enn uken som gikk, s jeg har prvd planlegge uken min litt i dag!

Noe jeg har snakket om en del de siste mnedene, er de endringene som skal skje i hjemmet vrt i tiden fremover. Noen av dere har jo til og med etterlyst litt om hvordan det gr! Spesielt mye vekt har jeg nok lagt p barna sitt nye soverom de siste mnedene, men jeg skal jo ogs f nytt soverom - alts Leo sitt gamle. Det er rimelig lite, s det blir jo noe helt annet enn den store plassen jeg er vant til ha p det som n blir barnas herlige soverom 😍 Jeg har snakket om dette ganske lenge n, s jeg tenkte jeg kunne dele noen bilder med dere med hvor langt jeg er kommet med barnas rom neste uke en gang (har for vrig ikke kommet kjempelangt - men i planleggingen er jeg helt ferdig da) alle lekene og alt som barna har av ting er derfor i stuen vr om dagen, s litt kaotisk er det. Blir godt bli helt ferdig s alt kan falle p plass. Jeg er dessverre alt for treg..

Det innrede barnas rom var utvilsomt det jeg gledet meg mest til - mitt rom derimot, sliter jeg litt med. Aner ikke hvordan jeg skal innrede det, s det fr jeg forhpentligvis bare finne ut av litt underveis. Slik ser rommet mitt ut n hvert fall:

Ofte tar jeg meg i tenke p at jeg er s takknemlig for kunne bo i leiligheten vi bor i n - og for at vi kan kalle det hjemmet vrt. kunne gi barna mine en trygg og god oppvekst i et hjem hvor de har nok plass boltre seg p og vel s det - betyr s mye for meg. N skal det sies at jeg hadde hatt rd til bo i en fin leilighet uten bloggen ogs. Men jeg vil ikke lyve og si at bloggen ikke har gitt meg en del konomiske fordeler i lpet av de siste rene nr det kommer til andre ting! For det har den jo utvilsomt.

N skal jeg f rukket en kjapp treningskt fr det er litt skolearbeid og serie fr jeg legger meg. Fler meg for en gangs skyld opplagt i dag, enda jeg ikke sov s lenge i dag tidlig akkurat da det var en liten gutt som var vken og veldig blid klokken 07:00! Haha! Hper dere fr en fin start p den nye uken i morgen, s snakkes vi snart!

DET KOMMER SIKKERT IKKE TIL VARE

For noen dager siden delte jeg noe jeg var veldig glad for kunne si noe om. Et blogginnlegg om at grunnen til at jeg er litt ekstra glad om dagen, er fordi jeg er forelsket. Du kan lese blogginnlegget HER.

Jeg er evig takknemlig for alle lykkenskninger og koselige kommentarer. Som alltid er det noen som mener at man ikke burde rope hurra for tidlig, fordi det sikkert ikke kommer til vare

Uansett om det er Linni meister eller Justin Bieber som er nyforelska, s er de lykkelige, og det kunne vre glad p andres vegne er en s utrolig viktig og givende egenskap. En egenskap jeg er uendelig takknemlig for at jeg har, og for at foreldrene mine alltid var opptatt av at jeg skulle ta med meg videre i livet. Derfor synes jeg kanskje det er ekstra kjipt se andre som ikke evner vre glade p andres vegne. Ikke fordi kommentarene har hensikt om  dra meg ned eller vre ufin mot meg og fordi jeg tar det noe srlig tungt (for det kan jeg ikke akkurat si at jeg gjr) - men fordi det gjr meg trist tenke p all den gleden de gr glipp av, fordi de ikke kan tillate seg vre glad p andres vegne.

Processed with VSCO with a5 preset

Jeg kan ikke leve livet mitt etter det verst tenkelige scenario. Ingen burde det. Om man aldri skal trre ta noen sjanser med tanke p eksempelvis kjrester fordi det kan hende det ikke varer og unngr nye vennskap av samme grunn, unngr prve noe nytt fordi det kan hende det ikke gr, eller unngr gjre det man vil fordi det kan hende noen ikke synes om det - s vil man jo ikke leve noe til slutt. Da vil man jo bare eksistere da.

Om jeg lever etter verst tenkelige scenario kan jeg aldri ta noen store avgjrelser, f meg kjreste, barn, eller egentlig noen ting i det hele tatt. Og jeg vet ikke med dere, men det er ikke et liv jeg har lyst til leve.