UTRO-RYKTER

22.08.2017 - 23:05 3 kommentarer

Jeg skriver dette nå for å få en slutt på dette en gang for alle. Jeg er så lei, så utrolig lei av å klikke meg inn i kommentarfeltet mitt å se kommentarer dukke opp om at Fredrik er utro. Det har holdt på nå i snart to år nå, det startet da vi gjorde det slutt i 2015, og nå føler jeg at det er på tide å sette foten ned. Jeg må innrømme at jeg har slettet en del av kommentarene som har gått på dette, mens de har tikket inn i løpet av de siste to årene. Flere lesere har selvsagt lagt merke til dette, og bruker det som argument for at det er sannhet i det, og at jeg prøver å skjule sannheten.

Det er veldig mange som vil ødelegge for Fredrik og meg tydeligvis, det er ingen god følelse. Jeg angrer overhode ikke på å ha inkludert Fredrik i bloggen fra så og si dag 1, men det kommer med en stor bakdel og dette er en del av den. Jeg vet at jeg ikke er den første bloggeren som opplever dette, det er mange bloggere der ute som lar være å introdusere kjæresten deres på bloggene deres fordi de vet hva som venter. Mange ser ut til å glede seg over å ødelegge for andre, for meg er det helt absurd. Det kommer for øvrig ikke til å skremme meg fra å inkludere Fredrik i min blogg, fordi han er en stor del av hverdagen min og livet til meg og barna. Alle kommentarer som går på utroskap og Fredrik fremover blir derfor fjernet. Fredrik orker det ikke, og det gjør ikke jeg heller.

Jeg stoler på Fredrik og Fredrik stoler på meg. Det viktigste i et forhold er tillit og det har vi til hverandre. Ingen kommentar kan ødelegge det, så det er ikke derfor jeg velger å fjerne dem fremover. Det handler mer om at man anonymt kan skrive hva man vil på hvilken som helst måte uten at det trenger å få noen konsekvenser. Jeg vil vise at det faktisk ikke er sånn at man kan skrive akkurat hva man vil uten at det får noen følger. Tenk om det var deg som det ble skrevet om? Fredrik har ingen blogg og får ikke forsvart seg. Jeg vil ikke bruke bloggen min til å forsvare meg og kjæresten min i hvert innlegg, for det er ikke derfor jeg opprettet bloggen. Kommentarene er også å regne som offentlig stoff ettersom alt i kommentarfeltene mine kan leses av hvem som helst. Jeg både håper og tror at andre ville reagert på samme måte om de ble spredd løgner om på offentlige sider. Jeg håper dere kan ha forståelse for valget mitt.

Fredrik og jeg har det veldig fint sammen. Vi elsker barna våre og vi elsker hverandre. Ingenting kan forandre det.

Fremover på bloggen har jeg ikke lyst til å ha noe fokus på negativitet og at andre vil ødelegge for meg. Jeg er ikke en negativ person i det hele tatt, jeg elsker livet mitt, familien min, og min evne til å se lyst på ting - og derfor er det den delen jeg vil ha fokus på her. Jeg håper dere har hatt en god tirsdag, så snakkes vi igjen i morgen!

Klem

UKENS SPØRSMÅL: OPERERE MEG, HVOR VI SKAL PÅ FERIE +++

22.08.2017 - 19:28 8 kommentarer

Hei alle sammen! Da var det tid for en ny runde med ukens spørsmål. Nå har det riktig nok gått to uker siden sist, men det betyr bare litt flere spørsmål enn normalt. Det ble en litt sen oppdatering i dag, men sånn går det noen dager. Godt jeg har hele høsten til å ta igjen den halv-dårlige bloggingen som har foregått i sommer. Hehe!

Jeg synes du skriver ganske reflektert om det meste, og derfor vil jeg spørre deg om hva du ville ha sagt om eldstemann kom til deg om tretten år og sa du skulle bli bestemor?

- Det er klart at det ikke er noen ønskesituasjon for foreldre generelt eller for en 15/16 år gammel gutt, men om det skulle skje ville jeg støttet og gjort alt jeg kunne for å hjelpe og bidra til at alt skulle gå like bra som det har gått med oss. Både med mammaen og med Leo. (Dette er helt sprøtt å skrive! Haha!) Å presse noen til å ta abort, som noen mener er det riktige å gjøre, kunne aldri falt meg inn. Det er ikke jeg som skulle ha levd med den eventuelle aborten i ettertid. Jeg hadde nok allerede fortalt Leo alt om pappaen hans og min situasjon, at det ble tyngre å ta utdannelse med barn, men at det ikke betyr at det er umulig. Du er ikke alderen din, eller din manglende utdannelse som ikke en gang er det spor vanlig å ha ferdig når man er 15/16 år. Det ideelle er selvfølgelig å få barn når man har utdannelse, billappen, og fast bosted i orden, men noen ganger tar livet uventede og bråe svinger. Da tenker jeg at det lureste er å gjøre det beste ut av det, og å være den støttespilleren du hadde ønsket deg om du var i deres situasjon. Jeg hadde delt alt av erfaringer på godt og vondt for å hjelpe. Samtidig hadde jeg nok vært tydelig på at når man får barn så er det en del som forandrer seg, at man må stå på og skape et liv for seg og familien sin, og at jeg alltid er der om han trenger meg.

Eg lurte på om du kunne legge ut et innlegg om hvordan du trener (treningsplanen din)?

- Jeg har litt blandede følelser om å legge ut så mye om trening her på bloggen, mest fordi jeg ikke vil prakke det på noen. Men om flere av dere har et ønske om dette kan jeg helt sikkert få til noe!

Hvor har du kjøpt barnekleshengere til klærne til Leo og Noah?

- De har jeg kjøpt på Clas Ohlson faktisk! Tips: Hvis du vil ha gratis barnekleshengere i plast, kan du spørre neste gang du kjøper barne- eller babyklær på feks H&M om du kan få med hengerne som klærne du skal kjøpe i butikken henger på. De pleier mer enn gjerne å gi dem med om man spør, det er i hvert fall min og flere jeg kjenner sin erfaring!

Hvor skal dere på ferie? Skal du blogge som normalt, eller tar du pause siden du er på ferie?

- Vi skal på ferie til Alcudia som ligger i Mallorca, Spania. Vi gleder oss veldig og det ville ikke falt meg inn å ta pause fra bloggen når det er så mye morsomt som kommer til å skje. Jeg kommer til å oppdatere som aldri før, og håper dere har lyst til å følge med både på bloggen og på Instagram @Mammasom16

Husker jeg riktig skrev du noe for lenge siden om at du hadde delte magemuskler? Ble det bedre/verre etter Noah ble født? Har du langt heng på magen? De jeg kjenner som har det har heng og har fått operasjon dekket. Skal du operere det?

- Wow, noen ganger overrasker dere meg litt med alt dere husker og får med dere! Dette nevnte jeg vel i et blogginnlegg for snart to år siden. Jeg har delte magemuskler, det har jeg hatt siden jeg fikk Leo. For dere som ikke vet hva det er, så er det rett og slett at de rette magemusklene deler seg under svangerskapet. For de aller fleste finner de veien tilbake etter endt svangerskap, men hos noen gjør de ikke det. For å få delte magemuskler finnes det flere risikofaktorer. Feks: store barn, keisersnitt, og høy vektøkning under svangerskapet. Som dere vet har jeg både fått relativt store barn (4 kg), hatt to keisersnitt, og lagt på meg over 20 kg under begge graviditetene. Det er for øvrig ingen automatikk i at man får det selv om man skulle vise seg å ha alle risikofaktorene. Mange, som deg, forbinder delte magemuskler med en stor mage som ikke kan slankes, som gjerne har stort heng. Dette har ikke jeg. Magen min er alt annet enn stor fordi jeg har gått i overkant mye ned i vekt de siste månedene (pga amming og høyt aktivitetsnivå) og jeg har ikke en gang antydning til heng. Like fullt er magemusklene mine definitivt delte, og det medfølger veldig store plager for min del. Jeg er kun 19 år og nekter å leve med store plager resten av livet, så dersom det aldri blir bedre kommer jeg nok til å operere og sy dem sammen igjen.

Hvordan er Leo i trassalderen?

- Leo er som alle andre barn i trassalderen antar jeg. Haha! Han slår seg vrang, tester grenser, blir sur når han ikke får viljen sin, og er i det hele tatt veldig bestemt på hva han vil og hva han ikke vil. Det er ikke alltid like lett å være foreldre til et barn i trassalderen hvor verden raser sammen om man tar på feil bukse på barnet, men så er det nok ikke alltid like lett å være 2,5 år heller. Vi er veldig opptatt av at vi alltid skal anerkjenne følelsene hans, og så velger vi kampene våre.

Om du lurer på noe til neste "ukens spørsmål" så er det bare å legge igjen kommentar. Håper dere får en kjempefin kveld videre! ♥

EN NY START

21.08.2017 - 20:38 3 kommentarer

God kveld alle sammen ♥

Nå er verdens herligste guttene mine i seng, etter en lang og innholdsrik dag. Vi kom hjem for en time siden ca fra et langt og koselig besøk hos barnas oldemor på Fredrik sin side. De eldre i familiene våre setter alltid så stor pris på å få oss på besøk, og det synes jeg er så utrolig hyggelig. Jeg vil virkelig at barna skal bli godt kjent med sine oldeforeldre, på både min og Fredrik sin side. Jo flere mennesker barna har rundt seg som de er glade i, og som er glade i dem - jo bedre!

Leo har allerede hatt noen uker i barnehagen nå, og den nye oppstarten har gått knirkefritt. Han storkoser seg og elsker barnehagen, og er like glade når vi kommer og henter han hver eneste dag. Et av dagens høydepunkt er å hente han i barnehagen, det er både Fredrik og jeg helt enige om. Men jeg husker enda hvor mye jeg gruet meg i fjor til barnehagestart, hvor stor klumpen i magen føltes da dagen nærmet seg til at Leo skulle starte - samtidig som det var blandede følelser ettersom det samtidig var så spennende å gå en helt ny hverdag i møte. 

Nå er vi kommet til barnehagestart for veldig mange små (og litt større) barn, og jeg håper alle som har barn som har begynt i barnehagen har fått en fin start, og ikke minst at dere som har barn som skal begynne i barnehagen får en fin start. De første dagene for Leo gikk fint i fjor, men etter noen dager snudde det litt og det var gråt og tårer. Som alle prøvde å fortelle meg og som jeg nå ser i ettertid: Det var utvilsomt verst for meg. Men det føltes virkelig ikke slik da jeg sto i barnehagen høygravid med en liten gutt som klamrer seg fast til meg som en liten apekatt! Jeg gråt litt jeg og, da jeg så han sto i barnehagevinduet og gråt mens han vinket til meg. Men da jeg ringte 20 minutter senere var han i full gang med lek og moro, og hadde helt glemt at mamma hadde gått!

Som jeg har nevnt tidligere synes på mange måter det er godt at hverdagen er tilbake! Jeg håper dere som har startet på ny skole eller studier i dag, eller ny jobb for den saks skyld - også har fått en veldig fin start! Jeg gleder meg til å dele vår høst med dere, og ønsker dere en veldig fin kveld videre!

VI MÅ SLUTTE Å FØLE OSS SÅ KRENKET!

20.08.2017 - 22:27 15 kommentarer

I dagens samfunn er det så mange som tar seg nær av alt og man kan knapt si eller gjøre noe lenger uten at noen føler seg krenket, tråkket på eller angrepet.

Fordi jeg velger å ha det yngste barnet mitt hjemme ett år til, så betyr ikke det at jeg synes det er forferdelig at du sender barnet ditt på samme alder i barnehagen denne høsten. Barn er ulike, og det samme er heldigvis avgjørelsene vi som foreldre tar. Det er bra, for det viser at man tilpasser seg barnet sitt og er ute etter å finne ut hva som er best for seg og barna sine.

At jeg har tatt en avgjørelse om å være veldig konsekvent på at Leo ikke skal ha unødig sukker som en del av kostholdet sitt, er ikke det samme som at jeg synes at alle som ikke er like strenge på akkurat dette med sine barn er dårlige eller slappe foreldre.

Om jeg sier at jeg synes det er kjempefint med litt lengde på håret på mine barn, så betyr ikke det at jeg ikke synes ditt korthårede barn ikke er fin på håret!

Jeg vil bare si noe om dette nå etter at jeg til stadighet får disse "jeg føler meg krenket-" tilbakemeldingene på bloggen når jeg skriver om valgene mine. Skriver jeg at jeg er glad jeg er sammen med pappaen til barna mine, så betyr ikke det at jeg tråkker på dere som er aleneforeldre. Forteller jeg om at jeg henter Leo tidlig i barnehagen en dag, så betyr ikke det at jeg mener dere som ikke har mulighet til å hente i barnehagen før senere gjør noe galt! Vi må slutte å føle oss så krenket hele tiden! 

Gjør det som føles mest riktig for deg og ditt barn! Det er det aller viktigste. Det at jeg ikke tar samme avgjørelse som deg, betyr ikke at jeg sier noe stygt om din avgjørelse, eller at jeg ikke mener det er det riktige for deg eller barna dine. Det betyr bare at jeg tar en avgjørelse jeg også..

HAN HAR OMBESTEMT SEG

20.08.2017 - 19:41 2 kommentarer

Hei alle sammen, og god kveld!

Nå er helgen snart over og det føles helt greit. Vi har bare slappet av og ladet opp til en ny uke! Barna har lekt masse med pappaen sin i dag, det er så hyggelig å se på hvor koselig de har det sammen. Verdens fineste guttene mine!

(Leo satte seg på litt vann, derfor er han våt nederst på ryggen)

Noah blir bare mer og mer aktiv nå, og nærmer seg Leo i aktivitetsnivå. Hvilket er svært høyt. Haha! Jeg tror ikke det er lenge til Noah går, og det er faktisk litt skummelt å tenke på synes jeg. Vi har snart en ettåring i hus! For en glede det blir, det også. Nå vet vi på mange måter hva som venter oss i tiden som kommer med Noah, det ante vi ikke da Leo var på samme alder ettersom alt var nytt for oss som foreldre den gang. Det er selvfølgelig mange perioder vi har i vente med Leo som er først ut, som vi ikke aner hva vil bringe. Men nå som han er så godt inne i trassalderen føler vi oss likevel veldig trygge på at uansett hva som venter, så kommer vi til å nyte, og glede oss over å se at Leo blir større og at han har så mange fine år med oss i vente.

Det er flere lesere som ønsker seg tette barn og som lurer på hvordan det er, hva man burde forberede seg på og så videre. Det er ikke så lett for meg å svare på fordi alle er ulike og både har og får ulike barn. Det jeg kan si er at det er dobbelt så hektisk som med et barn, men dobbelt opp med kjærlighet og glede. For øvrig kjenner jeg nå jeg får helt hetta om jeg tenker på om en ny graviditet skulle komme overraskende på oss i nær fremtid. Jeg vet ikke hvor bra jeg ville taklet det, for nå er jeg så innstilt på å fullføre videregående og studere videre. Akkurat det er litt rart, for nå har Fredrik ombestemt seg og vil ha en til om muligens et par år. Haha..

Ønsker dere en fin kveld videre!

JEG KOMMER ALDRI TIL Å GLEMME

19.08.2017 - 18:04 15 kommentarer

I dag tenkte jeg å fortelle dere om noe jeg aldri trodde jeg skulle fortelle noen.

Det er en søndag i desember måned 2016. Min yngste gutt er litt over 2 måneder gammel og han gråter, gråter og gråter. Han har fått påvist kolikk, og har grått seg gjennom den siste måneden. Kvelden nærmer seg, og jeg gruer meg. At det ikke er ille nok å sitte og grue seg til kvelden med din egen sønn fordi du vet at han kommer til å gråte seg gjennom den også, så ble det ekstremt ille akkurat denne kvelden. Samvittigheten min kunne ikke føltes verre.

Jeg ser trøtt på klokken på mobiltelefonen min noen timer senere. Jeg sitter på sengekanten og vugger den hylskrikende lille babyen min på fanget, for heller ikke i dag fikk jeg han til å stoppe. Tårene sitter løst hos meg, og når jeg sjekker klokken viser den 03:00 på natten. Det knyter seg i magen min før jeg sier til pappaen til guttene våre med gråt i stemmen at jeg ikke orker mer. Fredrik tar over og jeg kjenner på en stor følelse av håpløshet før jeg forlater rommet og går i retning badet vårt. Jeg må bare ha en pause fra gråtingen.

Jeg orker ikke se på meg selv i speilet når jeg kommer inn på badet. Jeg vet at jeg mildt sagt både er og ser preget ut av situasjonen. Håret mitt er i en dott på hodet og jeg sklir sakte ned inntil baderomsveggen og setter meg ned inntil den. Jeg kan fortsatt høre babygråt i det fjerne. Jeg tar opp mobilen i ren desperasjon og Googler. Jeg ender opp på en engelsk side hvor det står noe som «hvordan få babyen din til å stoppe og gråte»

En video fra et barnehjem i Kina dukker opp midt på siden omringet av tekst, og jeg trykker play. 

Jeg leser som en desperat på siden mens videoen spiller av i bakgrunnen. Et rom fullt av barnesenger, hvorav det er en baby i hver av dem. Rommet virker endeløst, for det er så mange. Jeg prøver å skru opp lyden på mobilen min, men så oppdager jeg at den allerede er på fullt. For det er så stille, så stille. I et rom fullt av babyer.

Noe virker ikke helt riktig.

Jeg leser videre og finner grunnen. Det er ikke noe galt med lyden på mobilen min. Det er så stille fordi babyene slutter å gråte, de slutter å lage lyd når de etter en eller flere uker med intens og sår gråt innser at det ikke kommer noen for å trøste dem.

Nå kan jeg føle hjertet mitt briste der jeg sitter på baderomsgulvet som et totalvrak. Jeg brast ut i gråt.

Det er så tøft å være forelder noen ganger, og man kan bli så desperat og utslitt at man til slutt ikke vet hva man skal gjøre. Men den kvelden gjorde noe med meg, enda hvor utslitt og preget jeg var. Jeg skal alltid være der og trøste og passe på, og babyen min skal aldri måtte være i tvil om han skulle få den trøsten et hvert barn fortjener.

For gråt er babyens språk, og jeg skal alltid komme når babyen min roper på meg.

JEG VET IKKE HVORDAN DET ER

18.08.2017 - 22:14 8 kommentarer

.... Jeg vet ikke hvordan det er når testen lyser negativt gang på gang. Hvordan det føles når bekjente og venner blir gravide, men ikke du. Hvordan det føles når du ser barnvogner og babyer over alt. Hvordan det er når du prøver å få barn, men ikke lykkes.

Jeg lurer på hva jeg har gjort, som gjør at jeg blir gravid når jeg ikke en gang prøver. Når jeg tvert i mot bruker midler for å forhindre en graviditet, mens andre på sin side sliter så mye med å klare å bli gravide. Jeg lurer på hva jeg har gjort som gjør at jeg ikke har trengt å anstrenge meg et eneste sekund for å bli gravid en eneste gang, mens andre må gjennom X antall prøverørsforsøk. Gå på hormoner, sette sprøyter, egguthenting og innsett. Smerter og helt sikkert også en følelsesmessig berg-og-dalbane uten like.

Jeg har ikke gjort meg noe mer fortjent til å få barn enn hva andre har. Jeg har ikke noen større rett til å bli mamma enn hva andre kvinner har, og Fredrik har ikke noen større rett til å bli pappa enn hva andre menn har.

Jeg vet ikke hvordan det er, og jeg vet ikke hvordan det føles, men jeg får likevel tårer i øynene når jeg tenker på det. Alle dere som strever, som holder håpet oppe. Og alle dere som ikke alltid klarer å holde håpet oppe. Dere som får spørsmålene om "dere snart skal ha barn?" eller små hint fra bekjente og venner, men som synes det er for sårt til å svare på. Og alle dere som ikke synes det.

Jeg skal aldri ta det for gitt at jeg fikk mine to gutter uten å måtte kjempe. For jeg vet hvor mange som sitter på sidelinjen og må kjempe en kamp på veien mot å få barn hver eneste dag.

EN KJEMPEFIN START PÅ HELGEN!

18.08.2017 - 18:12 5 kommentarer

Hei dere, og riktig god fredag! Gjett hva?! I dag har Noah sovet flere timer på dagtid, så gjett om jeg er opplagt! Haha, jeg har sovet så godt atte hjelp, det samme har Noah som dessverre ikke sover så mye om natten for tiden på grunn av tannfrembrudd. I tillegg har Fredrik fått tilbud om jobb videre der hvor han har vært lærling i 2 år, frem til han har fått fast jobb et annet sted. Hvilket er kjempe flott for oss! Vi er i så godt humør alle sammen her hjemme nå, og med en helt nyvasket, ren og ryddig leilighet i tillegg tror jeg ikke vi kunne fått en bedre start på helgen!

(Annonselink:) Jumpsuiten jeg har på meg finner du forresten HER! Mitt nye favorittplagg som er like behagelig som den er fin (og særs ammevennlig, haha) ♥ 

Fredrik jobbet for øvrig ikke overtid i dag, men det var veldig godt å få han hjem litt tidligere sammen med Leo. Leo hadde som vanlig storkost seg i barnehagen, og det er ingenting som er bedre enn å vite det. Nå er vi klare for masse familietid i helgen, som jeg ser veldig frem til. Noah og Leo har lekt masse mens vi nå snart skal spise litt taco. Det er en skikkelig regnværsdag ute nå, så da er det ekstra kos å sitte inne med familien. Jeg gleder meg til å oppdatere dere litt senere, og håper dere fikk en like god start på helgen som det vi fikk!

HAN ER PAPPA, IKKE BARNEVAKT!

17.08.2017 - 18:24 17 kommentarer

Det er en ting jeg har irritert meg over jo mer jeg har tenkt over det, og det er når jeg får høre at "Pappaen skal være barnevakt". At mammaen skal ut på noe, og at da må pappaen være barnevakt.  Men når ble egentlig en pappa som er hjemme med barna sine en barnevakt? Man er ikke barnevakt for egne barn, man er forelder!

Ok, nå tenker du sikkert at jeg har lite å irritere meg over. At jeg er teit og burde finne noe annet å bruke tid på, og at det må være kjipt å bry seg om noe som sikkert flere der ute mener er SÅ dumt. Men det er ikke ordene i seg selv som er irriterende for min del, eller om det er tilfelle at noen bare bruker det som uttrykksform - men heller det som ligger bak ordene.

For har vi ikke kommet lenger enn at pappa er barnevakt om han er hjemme med felles barn om mor skal ut på noe? Mammaen har egentlig ansvaret, men er man heldig kan pappaen være barnevakt om man skal ut en tur.. Har ikke foreldre et like stort ansvar for felles barn, eller kommer dette utsagnet helst fra den eldre generasjonen - som gjerne gir pappaen stående applaus bare han skifter bleie på barnet sitt?

For meg er det nemlig en selvfølge at jeg er hjemme med barna våre når min kjæreste og pappaen til barna våre skal ut på noe. Det er dermed ikke noe annerledes om jeg skal ut på noe, og det er motsatt. Jeg som mamma er ikke barnevakt om jeg er hjemme med våre barn en kveld hvor han ikke er hjemme, så hvorfor blir han sett på som barnevakt?

Vi har barn sammen, og det ansvaret deler vi likt. Han er definitivt ingen barnevakt om jeg ikke skulle være hjemme en kveld. Han er pappa.

EN LITEN TØFFING

16.08.2017 - 18:02 5 kommentarer

I går fikk jeg virkelig helt vondt i hjertet mitt! Jeg har satt meg i sofaen etter å ha lekt med barna på gulvet en stund, og helt ut av ingenting tar Leo løpefart med lekebilen sin og sklir så han kjører rett inn i siden til Noah som sitter på leketeppet sitt og leker for seg selv. Det gikk så raskt at jeg ikke rakk å reagere en gang! Det gikk heldigvis fort over for Noah sin del, og bare et par minutter senere lo han og koste seg slik han pleier, selv om han hadde fått en liten blåveis under øyet. Lille tøffingen min!

Noah har foruten det sovet en del i dag! 2 timer mer enn han pleier, faktisk. Han er så fin når han sover at jeg bare kan ligge å se på han i evigheter! Han er så fredelig der han ligger, og det er så rart hvor stille det blir i hele leiligheten. Det blir heldigvis fort ganske liv her igjen når vi har hentet Leo i barnehagen senere på dagen! Eller, nå for tiden synes jeg også det blir liv her hjemme om bare Noah er hjemme med meg alene også, for nå skal han reise seg opp etter alt som eksisterer av møbler og ting her hjemme, og med meg følgende etter synes han det er så gøy. Det er lite som er finere enn barnelatter, når barna ler synes jeg det er helt umulig å ikke smile selv ♥

Vi snakkes litt senere i dag, dere!

SANNHETEN OM FORHOLDET VÅRT

15.08.2017 - 22:15 15 kommentarer

Jeg bryr meg ikke om at noen sitter og håper på at det blir slutt mellom Fredrik og meg. Skulle det en gang skje, så føler jeg meg veldig trygg på at vi da har gjort alt i vårt makt i forkant for å få det til å fungere.

Jeg skriver  dette blogginnlegget fordi jeg har fått mange spørsmål helt siden jeg introduserte Fredrik for dere her på bloggen, som gikk på om hvordan vi har klart og klarer å holde sammen.  Spørsmålene ble ikke færre jo lenger vi var sammen, og spesielt etter jeg har valgt å være såpass om at vi har hatt noen store dumper i veien, og om hvordan vi kom oss ut av dem med forholdet vårt i god behold. I hovedsak er det andre unge mødre som lurer på dette, fordi de enten ikke har klart å holde ut med barnefar selv, eller fordi de sliter sammen.

Jeg skulle ønske jeg hadde et fasitsvar til de som lurer på dette, men sannheten er nok at det ikke finnes en fasit. Jeg tror for all del ikke at jeg er noen ekspert på parforhold, eller at jeg synes at 4 år sammen (som er hvor lenge Fredrik og jeg har vært sammen nå i september) er forferdelig lenge. Men med tanke på alderen vår, så blir det utvilsomt god andel av livene våre. Det er uansett ikke veldig relevant. Det som er relevant er hvordan vi har klart å holde sammen og hva vi har gjort for å løse problemene våre hittil. For jeg kan si dere ting: Det har ikke vært få utfordringer, og det tror jeg heller ikke at det er for flertallet som bor sammen og lever sammen.

Fredrik og jeg kan krangle som bare det i perioder. Vi er to veldig ulike mennesker, det oppdaget vi da vi ikke var nyforelsket lenger. I tillegg har vi noen kvaliteter begge to som man egentlig skulle tro at ikke gikk så godt sammen. Men vi har lært oss å leve med dem og har akseptert hverandre for hvem vi er, fordi ønsket vårt om å leve sammen er større enn hvordan vi ønsker at ulikhetene skal påvirke oss. Da er vi bare ekstra tålmodige med hverandre når vi merker at ulikhetene kommer tydeligere frem, og har lettere for å legge fra oss diskusjonene som omhandler eller får frem disse.

I alle forhold møter man på utfordringer. Det er ikke til å unngå! Det kommer til et punkt hvor nyforelskelsen går over, og man innser at ingen er perfekte. Kanskje oppdager man også at man er ulike, og ikke så like som man trodde i starten av forholdet. Jeg tror de færreste av forhold egentlig er perfekte. Men hvis man alltid skal gi opp når ting blir vanskelig, så vil det være umulig å oppleve et langvarig forhold. Man må jobbe for å få det til å fungere.

For hvis du tror at du og kjæresten din er de eneste som krangler så og så mye, eller de eneste som har utfordringer som går på kommunikasjon, krangling om husarbeid, følelser, sjalusi, eller ulikheter generelt - så tar du feil. Man vil alltid møte på utfordringer, og hvis du velger å forlate de du har, så kommer det garantert til et punkt hvor du møter nye, eller de samme utfordringene du har møtt tidligere. Forskjellen er bare at du vil møte dem med en annen partner.

Med jevne mellomrom er det folk som står frem i media og roper ut at det er alt for mange par som gir opp for lett. Spesielt med barn inne i bildet. Jeg vet bedre enn å snakke om andres situasjoner som jeg ikke vet noen verdens ting om. Men det jeg vet er at det viktigste er kjærlighet. Fordi kjærligheten overvinner alt.

hits