JA, JEG HAR SLUTTET

Hei alle sammen, og riktig god lørdagskveld ♥ Her går dagene som normalt, og nå er det kun 2 uker igjen på skolen før jeg er ferdig for i år, og ikke skal tilbake på skolen før i 2020. Jeg har lang juleferie (fra 20 desember til 6 januar) men jeg vet at jeg kommer til å sitte med skolearbeid i julen i år også. Likevel skal jeg tillate meg det å ha litt fri selvsagt, så det er ikke noe voldsomt synd på meg, altså. Haha!

Det er noen som lurer en del på hvorfor barna er så lite nevnt om dagen, og om jeg har sluttet å eksponere dem. Ja, jeg kan vel si at jeg har det. De er jo ekstremt lite synlig på mine sosiale medier for tiden. Barna mine er en ekstremt stor del av livet mitt, naturligvis, men jeg vil ikke at denne bloggen skal handle om dem lenger. Det har vært en ganske stor overgang når bloggen min før handlet nesten utelukkende om barna (i 2015, samt 2016) men nå vil jeg skjerme dem. Leo begynner på skolen om 1,5 år og det føles overhode ikke verken riktig eller naturlig å skrive om hva han gjør, hva han sier, og hvordan dagene hans er på min blogg. Ikke med Noah heller, selv om han er litt yngre enda.

Jeg vil ikke være så bastant, for det har jeg lært av tidligere erfaringer at sjeldent er så lurt, så: kanskje vil jeg dele et familiebilde en gang i året, og kanskje vil jeg dele et bilde av barna mine når de har bursdag en annen gang i året. Men den daglige eksponeringen er det for meg ikke naturlig å holde på med lenger i det hele tatt – og det har det heller ikke vært på en god stund allerede. Poenget er bare at jeg ønsker å skjerme dem, og at det ikke føles naturlig å skrive så mye om dem lenger.

Jeg vil jo fremdeles skrive om det å være mamma, samt tanker og refleksjoner omkring det å være forelder, og ikke minst meningene mine når det gjelder foreldrerelaterte saker. Bloggen vil fremdeles være den samme! Jeg skriver i grunn om alt mulig som opptar meg, så bloggen vil fremdeles være den samme.

Så da fikk dere svar på det. Nå skal jeg lage meg DENNE retten jeg tidligere har delt med dere her på bloggen, før jeg jobber videre ♥ Nyt lørdagskvelden! Jeg gleder meg så til andre søndag i advent i morgen, og skal selvfølgelig tilbringe den med den lille familien min.

ET STORT SAVN!

En ting dere kanskje ikke vet om meg, er at jeg har overraskende god langtidshukommelse. Verre med kortidshukommelsen. Husker for eksempel ikke hva jeg hadde på meg dagen før i går, men husker godt hva jeg spiste til middag 20 juni 2014. Forstå det den som kan.

Jeg kan huske mange ting fra barndommen fra jeg var nokså liten: Hvordan jeg så ut på barnehagebildet mitt, antrekket mitt første skoledag i 2004, samt flere hendelser fra jeg var veldig liten. Jeg kan beskrive hvordan det så ut på det første stedet jeg bodde, og da mener mamma bestemt at jeg ikke var mer enn 2 år gammel. Jeg tror for all del (!) ikke at verken det faktum at jeg har en god hukommelse er unik, eller at jeg er noe unik – men det er jo egentlig ganske morsomt!

En ting jeg imidlertid tror de fleste egentlig husker, men kanskje har glemt litt, er snacks, mat og godteri som ble solgt da man var liten, men som ikke selges lenger! Derfor måtte jeg bare vise dere hva jeg fant da jeg lette på nett etter mine favoritter fra da jeg var liten ♥ Husket så mye at jeg måtte nesten begrense meg. Blir nesten litt sint for at enkelte ting ikke selges lenger, men minnene er heldigvis evige. Haha! Har SÅ mange gode minner knyttet til alt sånt fra barndommen, vil tro jeg ikke er den eneste.

♥ Dinosaur-kjeks!! Det MÅ da være flere enn meg som husker denne godt. Elsket den! ♥ Dots-kjeks, ikke like lenge siden (tror 2009-2010?) god den også!

♥ Sjoko Kirsj – vaniljeis med kirsebærsaus og sjokolade i. Var verdens beste is, hvorfor i alle dager fjerner de alt som er så himla godt? Haha. Sist gang jeg spiste denne gikk jeg trolig på barneskolen, må ha vært 2-3klasse. ♥ Bergene Melk, kom som utfordrer til Freia men klarte seg dessverre ikke så lenge. Synd, var veldig god slik jeg husker den.

♥ Cheddar popcorn!! Tror ikke dere aner hvor mye jeg spiste av denne. Tipper det også var omkring 2009. Hadde den alltid med på overnattingsbesøk til venninnene mine, haha. ♥ Melkedrøm tror jeg de fleste husker, var freia melkesjokolade som hadde alskens fyll. Den aller beste hadde bringebæryoghurt-fyll.

♥ MER-drikke! Fantes i både eple og bringebærsmak, om jeg ikke tar helt feil. ♥ 40-60 (Flere enn meg som husker reklamefilmen til denne friskt i minne? Haha!) Var en blanding av juice og vann. Utrolig god!

♥ Fruitz-iskrem, smoothieis med yoghurtfyll eller noe i den duren. Var en sommeris som jeg elsket! ♥ Lion frokostblanding, stort sett bestående av sukker selvfølgelig, men kan fremdeles kjenne smaken av den om jeg tenker på den.

♥ Lakriskuler fra Malaco – herregud så gode de var!! Det var favorittgodteriet mitt så lenge de var å oppdrive, før de gikk ut av sortimentet.. ♥ SMINT tror jeg vi alle husker, det var en type pastill med smak av blåbær og bringebær. ♥ Extra pastiller med smak av jordbær og rabarbara – vet ikke hvorfor jeg husker disse spesielt godt, egentlig. Haha!

♥ Små fargerike spøkelsesis, var saftis med et lag av typ godteri rundt (hvis dere skjønner hva jeg mener) og hadde alltid blå ispinner i plast. Disse fant jeg faktisk da jeg var i Spania i 2017, så bildet til venstre her er mitt eget (hvis noen skulle lure på opphavsrett til bilder osv) ♥ Mobil-iskremen til Hennig Olsen!! Denne husker jeg kanskje spesielt godt fordi søsteren min alltid valgte denne når vi fikk is av foreldrene våre.

♥ Ole brumm-iskrem! Beklager det elendige bildet, men det var faktisk det eneste jeg fant etter å ha saumfart hele internett og Google. Den var så god, hadde typ kakao-sjokoladesmak i midten. ♥ Timon og Pumba is! INGEN jeg snakker med husker denne når jeg forteller om den, men nå fant jeg i hvert fall bilde av den også. Det var en type saftis med gelegodteri inni!

♥ Disney-sjokolade! Den aller beste. ♥ Kaptein Sabeltann is – denne har jeg sett at de har prøvd å relansere, men det blir liksom ikke det samme når figuren ikke er Kaptein Sabeltann. Haha. Denne smakte cola og sitron eller noe i den duren.

Jeg husker også spesielt godt en type chips (?) som var barnevennlig og smakte ketchup – husker til og med motivet utenpå pakken, men finner ingen bilder av det noen steder på nett. Håper dere også kjente litt på nostalgien nå, og at det ikke bare er jeg som savner X-antall produkter fra butikkhyllene! Ha en fin fredagskveld videre, alle sammen.

GPS TRACKER: PERFEKT FOR SMÅBARNSFORELDRE!

Reklame Tail it
God fredag alle sammen! I dag er det 6 desember allerede, med andre ord nærmer vi oss julen. Hvis noen av dere fremdeles ikke har funnet ut julegave til noen som har “alt” så kan kanskje det produktet jeg forteller dere om nå være et forslag? Noen av dere husker kanskje at jeg skrev om Smartklokke for barn fra Tail it tidligere i år? Jeg fikk teste ut smartklokken og synes den var helt genial. Klokken er utelukkende til for sporing og kommunikasjon, og sporingsenheter kan skrus av og på etter behov – man er jo ikke ute etter å overvåke barna sine selvfølgelig, men funksjonen kan være nyttig før barn får egne mobiltelefoner, til og fra på skoleveien, og på eksempelvis flyplasser og kjøpesentre – samt andre småkaotiske steder hvor man befinner seg sammen med barna sine. Og ettersom vi ikke planlegger å kjøpe mobil til barna våre på flere år enda, så kan en slik smartklokke virkelig være en viktig og fin trygghet i hverdagen ♥
Nå har jeg fått teste ut et nytt produkt fra Tail it: Denne gangen en GPS-tracker. GPS-trackeren brukes til å spore opp ting som sekker, bagger, kofferter på reise, og så videre. Den har et bredt bruksområde og er perfekt for småbarnsforeldre i ammetåka, alle som hater stressende morgener hvor man er sent ute og ikke finner nøklene eller lommeboka si, eller om du bare er et vimse- og surrehue sånn som meg. Jeg har altså ikke telling på hvor mange ganger jeg har lagt igjen lommebøker og stellevesker på alt fra kafeer til lekeland, eller rotet bort ting her hjemme når vi har dårlig tid i hverdagen (til min samboers store frustrasjon) – så dette produktet kommer virkelig godt med og har altså SÅ stor verdi når det ender med at du finner igjen det du har rotet bort på 1-2-3 istedenfor å bruke tid på leting og stress.
Her er det du trenger å vite om det geniale produktet Tail it mini GPS tracker:
  • Batteritid på 2 uker (!) du trenger altså ikke å stresse med lading
  • Kompakt, lett og lite produkt, derfor det brede bruksområdet (alle kan dra nytte av produktet, selv om det kanskje er ekstra nyttig for oss som stresser rundt i tidsklemma med barn, haha!)
  • Vanntett, tåler regn og snø
  • Lokalisering fra hvor som helst og når som helst – med den brukervennlige mobilappen kan du altså spore dine eiendeler i sanntid og rundt om i hele verden! Bagasje på ferie feks.
  • Kan brukes til å spore alt fra nøkler (fest på nøkkelknipe) til som sagt bagasje, lommebøker – ja, til og med i halsbånd til kjæledyr! Kan også feks legges i sekken til barnet ditt.
  • Du har kontakt med GPS-trackeren fra appen på telefonen din, hvor du ser hvor brikken er til enhver tid – samt at du også kan få den til å lyse og pipe via appen (slik at du helt garantert finner eksempelvis lommeboka di når du har lagt GPS-brikken inni den)
  • Live tracking med oppdatering hvert femte sekund
  • Brukervennlig app og norsk kundeservice-senter

Trackeren er altså nok et flott produkt fra Tail it som jeg virkelig tror mange kan dra nytte av! Du finner produktetHER på Tail it sine nettsider, eller du kan finne det i den fysiske butikken Power.

Håper dere nyter den første søndagen i advent med nære og kjære! Selv er jeg straks ferdig med julegaver da jeg kun mangler et fåtall, og da kjennes det enda bedre å gå inn i desember synes jeg ♥
https://www.tailit.com/no/mini/

STOPP MED DET!

I dag kom jeg over et bilde på Facebook som jeg bare følte meg helt nødt til å dele videre, og som er relevant for alle småbarnsforeldre. Jeg har ikke en gang tenkt på dette tidligere, så jeg er veldig glad jeg kom over dette. All cred går till Megan Dunn på Facebook, bilde dukket opp i en Facebook-gruppe da jeg skrollet meg gjennom Facebook – og hadde et veldig viktig budskap!

Direkte oversatt:
Jeg kan ikke få sagt dette tydelig nok: STOPP å fortelle barna deres som får julegaver fra julenissen i år, at Ipaden, Iphonen og leker til flere tusen kroner er fra julenissen!

Fordi noen familier har ikke råd til dette! Små barn går rundt og lurer på hvorfor i alle dager de fikk sokker, eller en liten leke fra nissen, når andre barn får nye Ipader fra julenissen.

Dette er det andre året jeg har hatt en forelder som gråtende kunne fortelle meg at barna deres hadde spurt om de ikke var gode nok, snille nok eller om nissen ikke likte barnet dem like godt som andre barn. Hjertet mitt blør for både foreldrene og barna.

Så ta æren selv for de gavene, de dyre gavene. Julenissen kjøpte ikke en ny Ipad – du som mamma eller pappa gjorde! La de gavene som ikke er så dyre være fra julenissen. Vær takknemlig for at du har råd til det andre bare kan drømme om.

Med ønske om en god og fredfull jul ♥

EN SKIKKELIG GOD NYHET!

Reklame – Barnas egen bokverden

Hei dere, og riktig god onsdag! I dag har jeg en skikkelig god nyhet å dele med dere:

Akkurat nå får du nemlig følgende gratis når du melder deg inn i barnas egen bokverden (bokklubb):

♦ Gavekort på hele 1500,- som kan brukes på nettsiden deres!

Velg mellom: Leker (Mummitrollet, Peppa gris, etc) sekker til små skole- og barnehagebarn, barneservise, sengesett og et uendelig stort utvalg av bøker! Du velger først tre bøker av utvalget, etter det velger du helt selv hva du vil ha i velkomstpakken din, så lenge verdien ikke overstiger 1500 kr totalt. Og prisene er gode, så her vil du få en del for pengene!

Det eneste du betaler er altså 169,- for porto, som du får tilsendt i posten.

Det er ingen (!) kjøpeplikt som medlem i bokklubben, men du binder deg som medlem i ett år. Det spiller jo ingen rolle at man binder seg som medlem når man ikke har kjøpeplikt, men jeg vil selvfølgelig gi dere all informasjon som finnes rundt dette – for å unngå alle misforståelser og for at dere skal føle dere trygge når dere melder dere inn. Når du har meldt deg inn får du får også tilsendt klubbens medlemsblad helt gratis ca. 20 ganger i året. I medlemsbladet får du en fyldig presentasjon av hovedbøker og mange gode medlemstilbud på uendelig med bøker på nettsidene deres, store avslag, alt fra 40% til 80% avslag, på barnebøker man kanskje ellers ville kjøpt på bokhandelen uansett!

Som medlem av bokklubben får du også tilsendt hovedbøkene fra tid til annen, så hovedbøkene må du avbestille innen avbestillingsfristen, dersom du ikke ønsker å få dem tilsendt. Det er uproblematisk og fort gjort. Glemt å avbestille før du mottar dem? Det er null problem! Du har full returrett på alle bøker og produkter innen det har gått hele 100 dager – du har med andre ord rikelig med tid.

Du må for øvrig betale porto når du sender dem tilbake hvis du har glemt å avbestille en gang, men det er snakk om småsummer og det finnes absolutt ingen skjulte store kostnader her. Det er viktig for meg at dere vet det! Det eneste som koster noe er å melde seg ut igjen før det er gått ett år (750,-) men det finnes det jo ingen grunn til å gjøre om man bare avbestiller hovedbøkene på forhånd, dersom man ikke ønsker å betale noen ting utover portoen på velkomstpakken. Veldig lett å gjøre dette, som sagt!

Kan virkelig skrive under på at det er mange gode tilbud: Jeg fikk akkurat en velkomstpakke selv bestående av Brio togbane (SÅ stas!) samt fine barnebøker til barna – og det var et skikkelig høydepunkt for store og små her hjemme. Har du leseglade barn, eller små barn du leser for – kan du altså melde deg inn, få bøker som du velger helt selv til en verdi av 1500,- (eller velge andre produkter fra nettsiden) og så være medlem i ett år, og ikke trenge å betale en krone mer enn portoen på 169 kroner for å få pakken sendt hjem til deg – er ikke det et godt tilbud så vet ikke jeg, altså!

Dette samarbeidet med barnas egen bokverden er jeg skikkelig stolt av, for det er virkelig vinn-vinn for alle parter! Jeg kan fronte leseglede på bloggen min, samt høytlesning for barna fra de er bittesmå – og samtidig gi dere gode tilbud for at dere også skal få kunne lese mange fine barnebøker for deres små, til helt fantastiske priser. Lesing er jo som jeg har skrevet om tidligere, utrolig bra for barns utvikling både hva angår språk, forståelse og fantasi. Og det er så utrolig koselig å ha lesestund med barna, spesielt i en ellers stressende hverdag. I tillegg må du ikke ha bittesmå barn for å kunne dra nytte av dette tilbudet, da barnas egen bokverden tilbyr bøker fra barnet ditt er en baby og frem til barnet er blitt 13 år ♥

Klikk på banneret under for å melde deg inn! Du kan også klikke på banneret om du er litt nysgjerrig og har lyst til å sjekke ut tilbudet!

På banneret under finner du velkomstpakken jeg valgte meg, som består av brio-togbane og to valgfrie barnebøker – Et helt topp valg om du har barn som elsker tog!

Eller har du kanskje en baby? Klikk under for å se tilbudet for baby-pakken ♥ Samme vilkår og porto på 169,- gjelder for alle pakker, så her er det bare å velge blant flere gode tilbud.

45 000 KRONER FATTIGERE

Haha, kan ikke tro at jeg velger å skrive om dette til dere – men la gå. Synes jo egentlig det føles litt bedre om jeg kan være helt ærlig og åpen med dere, for jeg mener at den kontakten jeg har med leserne mine er utrolig viktig og ikke minst unik. ♥

I løpet av en måned får jeg nok av samarbeidsforespørsler fra ulike aktører som ønsker at jeg skal gjøre et bloggsamarbeid med dem. Vanligvis takker jeg bare ja til to per måned, for å sette en begrensning selv for hvor mye reklame jeg vil gjøre på bloggen min. De som leser bloggen min fast vet at jeg er veldig flink (om jeg får si det selv) til å begrense antall reklameinnlegg. Nettopp fordi jeg selv var bloggleser i mange år før jeg begynte å blogge, og vet hvor ufattelig kjedelig det er når bloggerene man leser bare pøser på med reklame etter reklame. Dessuten: Pengene har aldri vært det store for min del med det å blogge. Det har vært veldig gøy, selvfølgelig, å kunne leve på bloggen min og mine sosiale medier. Lille meg, liksom. Men utover det, er det å tjene mest mulig penger ikke et mål for meg i det hele tatt.

Den siste måneden har jeg takket ja til tre bloggsamarbeid som jeg gleder meg til å dele med dere – ett samarbeid mer enn jeg vanligvis ville takket ja til fordi jeg fikk en mulighet jeg ikke har fått før, så det kommer totalt 3 samarbeid nå i desember på bloggen min. Ganske tett også faktisk, men etter det kommer det ikke noe mer reklame før i januar. Dette er samarbeid jeg er stolt av å gjennomføre, og som jeg er ganske sikker på at også vil gi dere noe som lesere! Det er også relevant for bloggen min og dens innhold.

På samme tid – har jeg også fått forespørsler fra tre helt andre (!) aktører, uavhengige av hverandre, og de ønsket at jeg skulle selge dere:

  1. Piller for “bedre og finere” hår
  2. Piller for “bedre” hud
  3. Og noe gambling-greier på nett.

Okei, la oss bare starte med det verste: Dere influencere som fronter gambling burde faktisk skamme dere. Det mener jeg fra bunnen av hjertet mitt, det er faktisk så kynisk at det nesten ikke går an. Skam dere!

For det andre: Å takke nei til disse tre andre kampanjene (som jeg følgelig gjorde!) har svidd litt, fordi det har vært snakk om 45 000,- totalt. På sett og vis taper jeg jo ingenting ved å takke nei siden jeg som sagt allerede har andre flotte samarbeidspartnere som jeg skal ha kampanjer for i desember, men jeg kunne altså tjent 45 000,- mer for disse tre kampanjene. Jeg kunne aldri ha takket ja uansett hva altså, men der ser dere hvordan dette fungerer.

Jeg kan faktisk ikke lyve, for når jeg forsto det tenkte jeg bare: Jeg skjønner faktisk at noen takker ja til slike kampanjer når de betaler godt. For om det kan være fristende? Jovisst, det er utvilsomt ganske mye penger. Likevel er det helt uaktuelt for meg å gjennomføre. Jeg er ingen kynisk person, og kommer faktisk ikke til å selge følgerne mine tull bare fordi jeg selv tjener på det.

Faktisk skjønner jeg ikke hvordan dette ikke er et tema blant flere! Dette burde jo snakkes om.

Bare ved å trykke meg inn på noen av Norges største influencere både på blogg og Instagram ser jeg ganske raskt at flere velvillig selger både hudpiller (som visstnok skal få huden din til å se fantastisk ut) og feks tannbleking.. Tannbleking, dere.. Tannblekingen som selges i Norge har så lavt innhold av blekemiddel at det ikke vil fungere utover kanskje akkurat der og da. Det er fysisk umulig at det kan ha en varende effekt om du leser på ingrediensene og vet hvor mye blekemiddel, blant annet, som må være tilsatt for at produktet skal gi varig effekt. Og innhold av b.la blekemiddel er det, så vidt jeg vet, strenge restriksjoner på her i Norge. Og hudpiller og hårpiller da, som gang på gang blir slaktet i Helsekontrollen på Tv2.. For ikke å snakke om manglende dokumentasjon på effekt. Jeg er stor tilhenger av forskning og fakta, og det er det jeg forholder meg til. Når piller lover bedre hud og hår, må det kunne dokumentere dette med skikkelig forskning. Ellers er det rett og slett bullshit, noe det i mange tilfeller dessverre er.

Dere som følger influencere og leser blogger sitter med all makten hver enkelt blogger og influencer har. Det ser tilsynelatende ut som at mange av dere må åpne øynene deres, for dere blir faktisk svindlet..

Sorry altså, men jeg er en oppriktig person og jeg kjenner at jeg blir sint av tanken på hvor mange som blir lurt.

Jeg skjønner omsider at det er et eneste gigantisk tap for meg å ha integritet i denne bransjen, men jeg har faktisk en, og den er ikke til salgs.

ET GODT TIPS!

// Forhåndsskrevet blogginnlegg

Hei alle sammen, og riktig god tirsdag! 3 desember allerede, jeg må faktisk ta meg i å tenke på hvor fort det går nå. 2 og en halv uke igjen til jul, og her sitter jeg halvstressa og lurer på hvor tiden fra august har blitt av. Blir også nesten litt uvel av å tenke på at det er 2020 snart, føler at hodet mitt henger igjen i 2017 enda hvis dere skjønner. Småsprøtt, men går sikkert over etter hvert.

I dag tenkte jeg å dele et aldri så lite godt tips med dere ♥ Mange av dere er sikkert allerede godt i gang med å handle julegaver, det samme er jeg. Men noe jeg alltid synes er vanskelig er å kjøpe julegaver til besteforeldrene til både Fredrik og meg, altså oldeforeldrene til barna. Klær tør jeg ikke å kjøpe til dem fordi jeg er redd de ikke vil like det (dessuten synes jeg det er vanskelig å vite hva de liker) så blir det stress med bytting og hele pakka for dem, og det vil jeg jo heller ikke. Og penger er bare kjedelig å gi, synes jeg, selv om jeg gir det om noen sier at de spesifikt ønsker seg det (noe vi aldri har opplevd at besteforeldrene våre har ønsket seg) og bilder av guttene fikk de i 2017. Så.. Da kom jeg på noe lurt!

Nemlig å lage en liten kurv med ting de trenger/litt velværeprodukter. En slik kurv lagde jeg nemlig til min bestemor i dag, og siden hun ikke leser bloggen min i og med at hun ikke er på det store internett, så tenkte jeg at jeg kunne vise dere et eksempel.

Dette inneholder kurven jeg lagde i dag:

♥ Middelt stort håndkle fra KID

♥ Shampoo for vintertørt hår fra Schwarzkopf

♥ Body butter med sheasmør fra The body shop

♥ Caring bath såpe fra Dove med lukt av sheasmør og vanilje

♥ Fuktighetskrem i krukke fra Dove

♥ Rosa neglelakk uten parabener og parfyme fra Normal

♥ Fuktighetsgivende lip-balms med sheasmør fra Normal

♥ Saltbøsse med pink Himalayan rock salt fra Normal (Skulle egentlig også kjøpe pepper-bøsse i samme serie men de var utsolgt)

Kurven hadde jeg bare liggende her hjemme, men slike finnes råbillige på Jysk, Nille osv.

(Jeg sølte litt kakao på gulvet da jeg tok bildene som jeg ikke så før nå, nederst i hjørne, haha!)

Du kan altså legge til alt mulig, justere etter hvilken som helst prisklasse, og ikke minst både til menn og kvinner. En god håndkrem, sjokoladetrøfler, god konfekt etc er andre fine ting å legge i. Men som sagt: det er uendelig med muligheter, og derfor kan man jo tilpasse kurven etter hvem du skal gi den til♥

Håper dere synes at dette var et godt tips til julegaver til oldeforeldre/besteforeldre! Jeg vet i hvert fall at jeg synes det ble mye lettere å kjøpe julegaver nå.

TOM FOR ORD

Hei alle sammen.

I dag er jeg meget redusert etter at både barn og samboer har vært syk deler av helgen og forrige uke (samboer i helgen og barna forrige uke), samt at det blir lite søvn for tiden og mye å gjøre. Men! Jeg måtte likevel innom bloggen for å takke dere så mye for responsen på mitt forrige blogginnlegg. Jeg trodde det ville bli krig i kommentarfeltet, men der tok jeg sannelig feil. I tillegg har jeg snakket med mange (!) på både Snapchat og Instagram som ønsket å takke meg for åpenheten, som konkluderer med at de vil legge bort tanken om å operere selv. De fine kommentarene jeg har fått, og ikke minst meldingene. Har egentlig aldri fått så mange meldinger før tror jeg, så blir litt tom for ord og selvfølgelig veldig takknemlig. Når jeg først har en stemme gjennom bloggen så ønsker jeg selvsagt å bruke den riktig.

Jeg er, ironisk nok når jeg driver en offentlig blogg, egentlig en ganske privat person. Jeg deler gjerne glimt fra hverdagen, oppskrifter, og tanker, men privatliv holder jeg alltid utenfor bloggen. Derfor er det ganske vanskelig å åpne seg på den måten jeg valgte å gjøre, men samtidig føler jeg at jeg gjorde det riktige ved å dele om det kan hjelpe andre der ute♥

Nå står norsk fagartikkel på planen, samt litt julegaveshopping på nett, før jeg skal legge meg tidlig og være klar for ny dag i morgen. Håper dere har det fint! Gleder meg til å skrive mer til dere i morgen.

DETTE ER SANNHETEN

Hei dere.

Før jeg begynner å skrive dette blogginnlegget så vil jeg bare si at jeg synes dette er skikkelig vanskelig, men jeg ønsker likevel å dele dette selv om jeg ikke er helt komfortabel med det faktum at flere tusen mennesker kommer til å lese det.

Kanskje også fordi jeg vet at kommentarfeltet kommer til å se ut som tredje verdenskrig, og fordi jeg skulle ønske jeg lot være å skrive ærlig om dette på bloggen i utgangspunktet. Gjort er gjort og spist er spist, jeg vil gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg ønsker å være en liten motvekt til alle bloggere som deler før- og etter bilder, som snakker varmt om plastisk kirurgi, som normaliserer det, og som rosenmaler hvordan det er å gå gjennom en plastisk operasjon så til de grader.

Mange bloggere slår i bordet med argumenter som “Alle burde gjøre som de vil” når de blir kritisert for å fronte eller snakke om sine inngrep. At alle gjør som de vil er for øvrig ganske åpenbart, spørsmålet blir jo da: vet man at alle alltid tar valg som er til det beste for seg selv?

Jeg opererte brystene mine da jeg var 19 år gammel.

Jeg gikk til en av de fremste plastikk-kirurgene i Norge, og betalte nok dobbel pris utelukkende for det – fordi jeg ville føle meg helt trygg på at alt skulle gå bra. Men vet dere hva? Det har man ingen garanti for. Uansett hvor flinke kirurgene er, uansett hvor mye penger man betaler. Og det er ingens feil, spesielt ikke dyktige kirurger, det kan være så enkelt som kroppens respons på noe som, sett fra naturens side, er fullstendig unaturlig.

Første operasjon gikk bra. Resultatet ble bra, jeg var dessuten kjempefornøyd. Det gikk likevel ikke lang tid før utfordringene startet: Jeg fikk store komplikasjoner. Sjeldne komplikasjoner. Det ble så belastende og gikk hardt utover hverdagen min, det kan jeg virkelig ikke nekte for. Men det verste er kanskje at komplikasjonene jeg fikk aldri har blitt nevnt noen steder, og det får meg utvilsomt til å tenke på hvilke andre komplikasjoner som finnes – men som blir ansett som for sjeldne til at de blir oppført på noen liste over mulige komplikasjoner.

Fikk relativt raskt beskjed om at jeg måtte operere på nytt. To ganger. Det var jeg helt nødt til på grunn av helserisiko. Hadde rett og slett ikke et valg.

En knusende beskjed å få, men jeg kan vel heller ikke nekte for at jeg så den komme når komplikasjonene startet.

Kommer sikker til å bli drøsset med tilbakemeldinger om at det ikke akkurat er stakkars meg fordi “jeg visste hva jeg gikk til” – og til det vil jeg bare si: For det første er ikke dette et blogginnlegg hvor jeg søker sympati, men hvor jeg vil opplyse og dele min erfaring – i kontrast til bloggere og influencere som mer enn gjerne fronter sine inngrep – og glemmer å si noe om hvilke ulemper som kan følge med slike operasjoner. Jeg kommer meg gjennom dette, og det er såvisst ikke stakkars meg.

For det andre: Kirurgen min er som sagt en av de fremste i Norge på sitt felt, og har drevet i over 25 år. Han har aldri opplevd at noen av hans pasienter har fått komplikasjonen jeg har fått, noen gang. Så om noen alvorlig talt mener at jeg, som i hvert fall ikke er en av Norges fremste plastikk-kirurger, skulle kunne klart å forutsett det – så mener jeg det rett og slett blir for dumt. Hadde jeg visst at dette skulle skje, ville jeg aldri i livet operert. Ferdig snakka.

Når det er sagt, tar jeg mer enn gjerne massiv selvkritikk for at jeg ikke tenkte mer på at jeg også kunne rammes av ulike komplikasjoner, og at jeg skulle tenkt nøyere over hva slags utfall det kunne få. Lett å være etterpåklok, men viktig at jeg poengterer dette synes jeg.

Nå er det drøye to uker siden jeg gjorde operasjon nr 2, og fjernet implantatene. Det gjenstår en operasjon i 2020, men akkurat nå orker jeg verken å tenke på den eller å måtte forholde meg til det.

For en skal virkelig ikke kimse av hvor mye en slik operasjon kan ta på kropp og sinn.

Det oppsto også komplikasjoner under operasjonen jeg hadde for to uker siden, ingenting alvorlig, men det endte opp med at jeg lå dobbelt så lenge i narkose som de trodde jeg kom til å gjøre. Har hatt en fantastisk kirurg underveis som etter alle komplikasjonene, til og med har foreslått at «silikon/brystproteser er ikke noe som fungerer eller er skapt for alle» og det viser jo at han er seriøs og slett ikke er ute etter å tjene mest mulig penger, men at han bryr seg om pasientene sine. Om ikke ville han jo bare forelsått ny operasjon tvert.

Jeg kastet opp 7 ganger bare første kvelden etter sist operasjon, hadde store smerter (men fikk ikke ned smertestillende, ei heller kvalmestillende) Deretter lå jeg på sofaen i fire dager på rad.

Ja, jeg har valgt det. Ikke komplikasjonene så klart, men operasjonen i første omgang: som jeg kanskje tok for gitt at ville gå knirkefritt.

Jeg skriver dette fordi jeg ikke tror at folk vet hva de potensielt også velger, når de legger seg under kniven.

Så gjennomfør gjerne en slik operasjon. Men vit også hva du potensielt velger. Et smertehelvete, komplikasjoner, nye operasjoner, store kostnader.

Og du kan aldri få noen garanti når du opererer deg. Jeg var 19. Hadde et godt utgangspunkt, helt frisk, ingen allergier, ingen sykdommer. Ingenting – alt lå til rette for at det skulle gå helt fint, og sannsynligheten for at jeg skulle få en slik komplikasjon er forsvinnende liten.

Jeg blir nok slaktet i kommentarfeltet etter dette blogginnlegget, men om noen slipper å gå gjennom det jeg har vært gjennom simpelthen fordi de leste dette blogginnlegget – så synes jeg faktisk det er viktigere enn at jeg må takle å få kritikken som kommer min vei nå.

Jeg tror vi alle har ting vi ønsker å endre med oss selv, men er det virkelig verdt å risikere helsen sin for? Det er spørsmålet jeg sitter igjen med etter denne erfaringen.

For har man ikke helse, så har man faktisk ingenting.

ET ORDENTLIG SVAR TIL KRITIKKEN

Her for en liten stund siden, skrev jeg et blogginnlegg om ca hvordan en vanlig dag ser ut for meg, hva jeg gjør i løpet av de ulike timene om dagen. Det var det et par-tre blogglesere som fant svært provoserende.

Et par av dem dukket opp i innboks, og lød noe ala: “Jeg ser flere skriver i kommentarfeltet ditt at du må ha det hektisk osv… Jeg har tvillinger som er 9 måneder gamle, er alene og har så dårlig råd at jeg må jobbe ved siden av og ha barna hos dagmamma enda de er så små. Synes ikke du skal klage akkurat!”

“Ene barnet mitt er langtidssyk og har masse ekstra utfordringer.. Vær glad barne dine og du er friske. Synes ikke du skal klage på at du har det travelt i hverdagen din!”

Jeg synes alltid det er vondt å høre om de som har ekstra utfordringer i hverdagen med barn. Selvfølgelig kjenner jeg at det stikker litt når jeg får slike meldinger fra andre mødre og foreldre generelt. Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg tenker på at jeg er heldig som ikke trenger å bekymre meg for at jeg må jobbe ekstra ved siden av skolen annet enn med bloggen, og for at jeg ikke måtte det da barna var små – slik at de hadde vært nødt til å være hos dagmamma da de var 9 måneder gamle.

På samme tid, så tenker jeg at jeg gjerne klager litt likevel. For hvis vi alle skal la være å utrykke glede over ting (og muligheter, for så vidt) som ikke alle andre har, så kan vi jo egentlig bare sette oss ned og holde kjeft alle sammen?

Jeg skjønner i hovedsak hva som forsøkes formidlet – da jeg sto midt oppe i en forferdelig svangerskapskvalme første gang jeg var gravid hvor jeg, beklager for detaljene, spydde dag inn og dag ut halve svangerskapet slik at jeg fikk sår i halsen som blødde på grunn av magesyren – og da kunne jeg også oppleve det smålig provoserende når noen fortalte meg at «de var litt småkvalme og synes det var litt ubehagelig sånn helt i starten av svangerskapet»

Men ærlig talt, vi opplever alle utfordringer i ulik grad i løpet av livet eller i hverdagen. Det at din utfordring er større enn min rent objektivt, gjør ikke min eller mine utfordringer noe mindre virkelig for meg og livet jeg lever. Selvfølgelig, jeg takker Gud og høyere makter hver dag for at barna mine er friske, for at jeg ikke trenger å bekymre meg for alt jeg kan se for meg at mødre med langtidssyke barn må gjøre – og som skjærer i både hjerte og sinn å tenke på. Men det fratar da verken meg eller foreldre retten til å si noe om at jeg synes det er slitsomt om mine ikke-langtidssyke barn får omgangssyke med seg hjem fra barnehagen når det eventuelt skulle skje.

At man er bevisst på at verden rundt seg ikke bare er rosa skyer og lykke – er selvfølgelig viktig. Jeg kan ofte finne på å skru av tven når det dukker opp nyheter om grusomme ulykker eller krig hvor barn blir drept, og bite tennene mine sammen før jeg rekker å få tankene over på noe annet, og deretter klemmer barna mine tett inntil meg. Samtidig som jeg tar meg litt tid til det å bare være takknemlig, og kjenner på at jeg er heldig.

Likevel tror jeg det er sunt å tillate seg å klage litt en gang i blant. Å anerkjenne for seg selv og kanskje til og med ytre at dette synes jeg er slitsomt/tøft/vanskelig, jeg håper det blir lettere med tiden. For er det ikke egentlig det klaging er, et ønske om bedring eller at ting skal føles lettere? Kanskje det for noen også føles greit at jeg klager litt om enkelte ting – så lenge det skjer i moderate mengder selvfølgelig – fordi andre mødre muligens kan oppleve og tenke at “Dette synes jeg også er slitsomt/vanskelig, så fint å se at jeg ikke er alene”.

Skal vi virkelig slutte å ytre egne opplevelser og tanker om hvordan vi har det fordi noen kan ha større utfordringer enn oss selv? Det går jo faktisk ikke an, all den tid det alltid vil være noen som har det verre.