EN MORSOM NYHET!

Hei alle sammen, og riktig god lørdag!

Guttene er lagt for kvelden og sover godt i sengene sine etter en lang dag, Fredrik har begynt å lage pizza til oss, og jeg fikk endelig satt meg ned for å skrive litt til dere. Ok da, nå fremstiller jeg det jo nesten som at jeg ikke hadde hatt sjans til å gjøre det i løpet av dagen, før nå, og det har jeg jo. Men vi har hatt en rolig familiedag og med ett av to barn syke, så er det ikke like lett å få tid til alt. Skulle også ha få tid til å jobbe med matte i dag, har jeg det tror dere? Definitivt ikke. Haha!

Nok om det – jeg skulle bare innom en kjapp tur for å dele en liten morsom nyhet med dere! Sjekk gjerne Aftenposten i morgen da jeg har hatt leserinnlegg der. Hun jeg snakket med så at det skulle komme både på nett og i avis, så jeg gleder meg til å se det. Jeg ble faktisk kontaktet fordi de ønsket at jeg skulle skrive noe, så det synes jeg er skikkelig stas. ♥ Så da vet dere det, hvis dere vil få det med dere!

Nå blir det en rolig kveld her videre sammen med Fredrik, noe jeg gleder meg til! Nyt siste rest av helgen både i kveld og i morgen, så snakkes vi snart.

FACEBOOK HER — INSTAGRAM HER — SNAPCHAT: MAMMASOM16 

SKAL VI GIFTE OSS?

I dag fikk jeg inn et spørsmål som jeg ville svare på i et eget blogginnlegg. Nemlig om når/om vi tenkte å gifte oss, siden det tross alt i 2020 er hele 7 år siden vi ble kjærester for første gang.

Sist gang jeg nevnte giftemål ordentlig på bloggen var Leo kun noen måneder gammel. Den gangen var det kun Fredrik som var myndig, og vi måtte ha søkt fylkesmannen om lov for å gifte oss. Men det var uansett ikke et tema på den tiden og absolutt ikke aktuelt, men det er klart at tanken har slått oss fra tid til annen nå ca 5 år senere.

Da jeg var yngre og til dels i senere tid har jeg alltid sagt at jeg ikke trenger å gifte meg. Jeg føler litt på at det forventes at når man har fått barn, så må man gifte seg også. Jeg har aldri sett poenget i det, fordi jeg trenger vel ikke en ring på fingeren for å bevise at jeg elsker noen, eller for å bevise at det er den personen jeg ønsker å leve sammen med resten av livet mitt. Handlinger viser mer enn ord, mer enn et “Ja” på alteret og den pakka der. Selv om jeg selvfølgelig ser at det kan være en romantisk og hyggelig ting å gjøre, dessuten er det vel også noe praktisk med å være gift også.

Jeg har begynt å tenke at det hadde vært koselig å kunne kalle Fredrik for mannen min, og å vite at vi er gift på papiret, at vi står oppført sammen og kanskje det også hadde vært koselig (og betryggende?) for barna i fremtiden å vite at de har gifte foreldre. Ikke vet jeg, men jeg anser det i hvert fall ikke lenger som noe som aldri kommer til å skje.

Før i tiden var det jo den store skammen å få barn med noen uten å være gift med dem. Jeg er veldig glad for at det ikke er slik lenger, selv om jeg kan forbanne meg fra tid til annen over fedre som bare stikker av fra ansvaret sitt når de har fått barn med noen. (Selv om jeg selvfølgelig forstår at det kan være ulike grunner til det, så jeg skjærer absolutt ikke alle over samme kam her) Det finnes jo heldigvis flere mellomting, og man kan fint ta ansvar for barna sine i dagens samfunn uten å nødvendigvis måtte være gift med mor til barna. Og heldigvis for det!

Jeg vil absolutt ikke at noen av oss skal føle et press på å måtte gifte oss når vi enda er unge og ikke har dårlig tid, men vi har en åpen dialog om så og si alt. Ingen av oss ser for oss at det blir aktuelt i nær fremtid, men at det en dag skjer kan ingen utelukke. Fredrik sier at han ønsker å gifte seg med meg i fremtiden, men ønsker seg et stort bryllup, svær gjesteliste og et gigantisk selskap. Men en stor seremoni og å gå opp kirkegulvet og hele pakka er faktisk mitt verste mareritt. Jeg er kanskje litt sær akkurat her, men det er helt ærlig slik jeg føler det og det vet han veldig godt – så dermed måtte vi antakeligvis inngått noen kompromisser på forhånd også. Men når det er sagt, så er det jo litt det å leve sammen og å være gift faktisk handler om: Å gi og ta.

Som med det aller meste annet, så kan jeg heller ikke forutse fremtiden når det kommer til giftemål. Kanskje jeg ombestemmer meg om 5 år og plutselig ønsker meg stort slotts-bryllup? Eller kanskje ikke. Kanskje vi finner ut at vi ikke har lyst til å gifte oss i det hele tatt, noen gang. Eller kanskje ikke.

For meg er det uansett ikke noen slags mål i livet mitt, det er heller ikke noe av det aller viktigste for meg. Det viktigste er for meg at jeg er lykkelig med den jeg er sammen med, ugift eller ei.

Ønsker dere alle sammen en riktig god helg! ♥

OPPSKRIFT: KINDER-KAKAO

Da jeg delte denne oppskriften med følgerne mine på Snapchat tidligere denne uken, var det hele 1300 personer som tok skjermbilde av oppskriften, og 30 000 som så storyen. Jeg har aldri sett en oppskrift på dette andre på steder på nettet, så det er utrolig gøy at jeg klarte å finne opp denne helt selv, og at så mange av dere ville teste den ut! Siden snapper kun ligger ute på story i 24 timer, ville jeg dele denne oppskriften på bloggen også – slik at alle som vil ha den finner den her inne.

Liten obs som jeg får spørsmål om både her på bloggen og på Snapchat: Jeg deler mye matinspirasjon og mat/snacks på Snapchat. Som dere vet, har jeg spist vegansk i flere år (men sluttet å kalle meg veganer da jeg ikke orker pirkingen, skal skrive et større innlegg der jeg forklarer dette) men i inspirasjonsbildene og oppskriftene mine av mat/snacks på Snapchat har jeg også valgt å inkludere det som er vegetarisk.

Jeg pleier alltid lage matoppskrifter slik at jeg skriver hva du kan bytte ut for å gjøre den vegetarisk/vegansk. Dette er for å inkludere de som er vegetarianere, og før å få med meg kjøttspisere som kanskje er skeptisk til en vegansk “livsstil” og synes det virker vanskelig å kutte ut alt av animalsk, men som kanskje vil greie å kutte ut kjøtt. For jeg forstår at det for noen er vanskelig å kutte ut alt. Og fordi jeg også mener at det å være vegetarianer også er kjempebra ♥ Mange veganere mener at vegetarianere ikke gjør “nok”, den tankegangen deler ikke jeg. Jeg heier på alle som velger å kutte ut noe animalsk fra kostholdet sitt, om så det er kjøtt og ikke melk/egg, så er det fortsatt utrolig bra, og man gjør mer enn de fleste.

Denne kinder-kakaoen lagde jeg en del før jeg sluttet å drikke melk selv, og selv om den ikke kan gjøres helt vegansk, deler jeg den til glede for de av følgerne mine som er vegetarianere. Jeg deler så mange veganske oppskrifter og synes det er fint å dele noe vegetar også, selv om det er svært sjeldent at oppskriftene mine ikke kan gjøres både veganske og vegetarianske, slik at man kan velge selv♥

Oppskrift kinder-kakao:

  • 3 dl H-melk, eller feks soyamelk, Ikaffe havremelk, osv.
  • En spiseskje kakaopulver (kan anbefale det økologiske fra Coop)
  • En spiseskje vaniljesukker/pulver
  • 4-5 kinder maxi barer (små sjokolader på ca 20 gram hver)
  • Valgfritt: En ekstra kinder maxi bar og krem til pynt

Slik gjør du:

Varm opp melken du valgte i en kjele, til like under kokepunktet. Dvs: Det skal ikke koke, men den skal være veldig varm. Rør inn spiseskjeen med kakopulver og vaniljesukker, og varm opp videre et par minutter. Rør godt inn. Trekk deretter kjelen til side og rør inn kinder-maxi barene til alt er smeltet inn, og server med hjemmelaget krem og enda en kinder-maxi bar oppi!

SVARER PÅ DET MEST STILTE SPØRSMÅLET JEG FÅR

Det er ingenting som varer evig, ei heller bloggen. Dette blir jeg påminnet ganske ofte, men jeg er også veldig bevisst på det selv. En dag kommer bloggen til å være historie, og barna kommer til å være store. De blir jo større for hvert år som går, og etter at jeg fikk barn føler jeg at tiden går i et veldig mye raskere tempo enn tidligere.

Hva tenker jeg om at barna kan komme til å lese alt jeg har skrevet her på bloggen, hvis det fortsatt skulle være mulig å lese det i fremtiden? Hva kommer de til å synes om det jeg har delt?

Hva kommer de til å synes om at jeg har skrevet om de tøffe graviditetene? At jeg ble presset til abort av mange rundt meg, som igjen gjorde at jeg nesten ga etter for det andre gangen jeg ble gravid, da jeg hadde blitt presset mye første gangen jeg ble gravid også. Hva kommer de til å synes om at jeg var åpen på bloggen min om at jeg bestilte time til abort, selv om jeg ikke dro på den? Jeg har hørt noen har ment at det kommer til å være vondt for barna mine å lese det jeg har skrevet og delt om den tøffe tiden da de lå i magen min, deriblant også at barna mine ikke var planlagt og dermed uønsket.

La oss bare få klarhet i det viktigste med en gang: Uplanlagt er ikke synonymt med uønsket.

Jeg håper å kunne oppfostre barna mine til å bli selvstendige, reflekterte mennesker som klarer å se flere sider av samme sak. Som klarer å se at verden ikke er svart hvitt, og at det ikke nødvendigvis bare finnes ett enkelt fasitsvar på alle utfordringene og spørsmålene som vi møter på i løpet av livene våre. Jeg vet at det trolig er veldig mye enklere sagt enn gjort når jeg sitter her nå, men jeg skal virkelig gjøre mitt aller ytterste for å klare det.

Jeg for min del tenker at “Hvor mange barn er egentlig nøye planlagte?” Selv var jeg ikke planlagt, og det har aldri hatt noe å si for meg. Jeg var jo hjertelig velkommen uansett, har hatt en lykkelig barndom, og aldri var det snakk om at jeg liksom ikke var velkommen bare fordi jeg ikke var nøye planlagt. Jeg hadde jo ikke en gang kunne gjettet det om jeg ikke hadde blitt fortalt det da jeg var stor nok.

Uventede ting kan alltids skje, og det kan skje den beste – alt handler om hvordan man håndterer det. Barna mine er fryktelig høyt elsket og høyt ønsket både i fortiden, i nåtiden og i fremtiden, selv om de kom som et sjokk på meg, og til tross for at det ikke var et enkelt valg å finne ut av om jeg var klar for å bli mamma. For nei, det var ikke en enkel avgjørelse å ta som 16-åring og på toppen av det et år senere også, som 17-åring. Jeg var per definisjon et barn selv, og det er ingen vanlig eller ingen enkel situasjon og valg å måtte ta stilling til så ung

Jeg håper også at jeg klarer å oppdra dem til å forstå at abort var et spørsmål jeg måtte ta stilling til på daværende tidspunkt mye på grunn av et stort press fra alle kanter, som jeg likevel valgte å sto i mot. Selv om det betydde at jeg måtte stå ganske alene om det i starten. Men også at jeg ikke tror noen ønsket å være slem med mammaen deres – men at mange kanskje trodde at jeg ikke var klar til å bli mamma på grunn av alderen min. Jeg skal forklare dem så godt det lar seg gjøre hvordan unge mødre ble satt i bås, og hvordan det av den grunn ble så enkelt å tro at jeg ikke var en egnet omsorgsperson utelukkende fordi jeg var ung.

For jeg liker å tro at fordommene jeg møtte kom av uvitenhet, og ikke av ondskap. Jeg liker å tro at barnas beste var i tankene til de som tvilte. Jeg kommer til å forklare barna at jeg likevel bestemte meg for å ta på meg den rollen og å gi dem det livet barna mine fortjente, fordi jeg visste jeg ville klare det, og fordi det var og alltid har vært det viktigste for meg: Å gi barna mine et godt liv.

I fremtiden håper jeg også at jeg klarer å få dem til å forstå at de selvfølgelig ikke var et uhell, selv om det ikke var meningen at jeg skulle bli gravid. Noen ganger er det faktisk de uforutsette tingene som ender med å være til det beste. Det har jeg virkelig fått erfare! Hadde det ikke vært for at jeg fikk barna mine på akkurat det tidspunktet jeg fikk dem, så hadde de jo aldri vært den de er. Akkurat slik de er. Da hadde de jo ikke vært Leo og Noah♥

Jeg vil tørre å påstå at kjærligheten en mamma føler for sitt barn er like sterk for meg, som det den er for en mamma som hadde planlagt barna sine i aller høyeste grad og som hadde hatt prøveperioder og som i motsetning til meg – hoppet lykkelig og gråt gledestårer da hun så de to strekene på graviditetstesten.

Det er også noe annet jeg vil legge vekt på når jeg en gang forteller barna om det, den dagen de er klare for det. Fordi for meg er det også viktig å ha fokus på hvilket sjokk det var for en jente som akkurat hadde blitt 16 at hun var gravid, og at jeg til tross for alle oppfordringer om abort fra andre og i samfunnet ellers – valgte å sette alt som hadde med meg å gjøre på pause – alt for å gi barna mine det beste livet de kunne få. Barna mine er i aller høyeste grad ønsket selv om de ikke var planlagt. Det er forskjell på uønsket og uplanlagt.

Jeg hadde aldri planlagt et barn i en så ung alder og det er heller ikke noe jeg anser som normalt. Men når alt kommer til alt, er jeg så ufattelig glad for at det skjedde meg. ♥

BARN BØR IKKE VOKSE OPP MED 10 ULIKE STEFEDRE!

De gangene vennene mine snakker til meg om bloggen min, sier de alltid at jeg er så veldig forsiktig når jeg skriver om meningene mine. Egentlig er jeg litt glad for det, for det viser jo at jeg ikke er spesielt bastant på bloggen. Jeg er nok bare blitt mer forsiktig på bloggen fordi jeg ikke ønsker at noe jeg skriver skal mistolkes – så da har jeg ofte valgt å kjøre det “safe”.

En ting jeg ikke er redd for å skrive akkurat hva jeg synes om, er det å introdusere barna sine for en ny partner veldig tidlig. Når vi først er i gang med å ta den debatten, så er jeg faktisk nysgjerrig på å høre hva dere synes også.

Når man har fått barn, så mener jeg at man har et ansvar for at barnas liv skal være og føles stabilt. I hvert fall til en viss grad. Grunnen til at jeg mener at det burde gå rimelig lang tid før en eventuell ny kjæreste møter barna ens, er som jeg har skrevet tidligere fordi man ikke har noen garantier for at et nytt forhold skal vare.

La oss si at en mann, eller kvinne, er i et forhold og har barn sammen. De slår opp, går gjennom et samlivsbrudd, og er omsider single begge to.

La oss si at en av partene får en ny kjæreste. Når man er inne i et nytt forhold er det lett å tenke at man skal være sammen med den nye partneren sin for alltid – at man virkelig tror at det er akkurat han eller hun man ønsker å leve med. Til tross for at begge partene i et nytt forhold føler det på den måten, vet jeg utmerket godt at det likevel kan ta slutt. Tar det slutt, og man møter noen ny – og tenker det samme med vedkommende – og dermed satser på å introdusere han eller hun for barna også, så kan det jo fort bli en del nye menn (eller stemødre) i barnas og ditt liv før man kanskje finner noen man virkelig ønsker å dele hverdagen med.

Noen er heldige og finner kanskje noen de passer med på første forsøk etter at man har gått fra barnas far – og da kan jeg jo ikke si at det er feil å ha introdusert tidlig. Men det vet man jo ikke, og har man planer og et ønske om å leve sammen i mange år så ser jeg likevel ingen grunn til å ha noen hastverk.

Andre er kanskje ikke like heldige, og må treffe en del menn (eller kvinner) før man finner en som passer seg godt. Det er urettferdig og dessverre lite å gjøre med, men jeg mener fremdeles at det riktige er å ta ansvar for at barna ikke har 10 ulike steforeldre i løpet av oppveksten sin – fordi man går alt for fort frem og introduserer barna veldig tidlig. Jeg mener at man har et ansvar for å skåne barna. Barn knytter seg raskt til nye mennesker, kanskje især mennesker som de også ser at mammaen deres eller pappaen deres, tryggheten deres, står nær og tilbringer mye tid med.

Noen påpeker også at det slett ikke er sikkert at barna går overens med den nye kjæresten til mor eller far, og at man av den grunn burde introdusere tidligere. Når man møter noen og man velger å vente med å introdusere barn, vil man naturligvis lære å kjenne vedkommende ganske godt. Det gjelder også verdiene vedkommende har og personligheten deres. Jeg tror at man ut i fra dette, vil kunne få en viss anelse om vedkommende passer inn i livet til barna dine og deg eller ikke. Det er aldri noen garanti for at barna kommer kjempegodt overens med den nye kjæresten din heller selvfølgelig, uansett om man introduserer sent eller tidlig – men det er i hvert fall en risiko jeg kan argumentere mer for, enn å risikere å introdusere flerfoldige menn for barna mine.

Andre sier at man bare kan introdusere en ny partner på samme måte som man gjør når venner skal treffe barna dine, for de har man jo gjerne av begge kjønn uansett. Men venner beholder man jo gjerne gjennom tidene, kjærester kan komme og gå. Det er en forskjell på venner og kjæreste uansett om man introduserer kjæresten sin som en «venn».

Hva tenker dere?

JEG MÅ VÆRE ÆRLIG

I mange år gjorde jeg alt for at alle skulle like meg, for at ingen skulle kunne «ta meg» på noe. Kanskje aller mest på bloggen, siden det har vært min største plattform helt fra starten av.

Det går ikke an å få alle til like en, fordi uansett hva du gjør, så vil noen kunne snu på det og se etter hvordan det kan bli negativt. Nå er bloggen SÅ kjedelig noen dager fordi jeg går på skole og har fullt opp med alt jeg gjør, får jeg høre. Men hadde jeg ikke begynt på skolen igjen, ville jo det også vært galt og jeg ville fått høre det også.

«Du skryter så av deg selv fordi du får bra karakterer» får jeg kommentarer om. Jeg har nevnt konkret hvilke karakterer jeg har fått i en enkelt sammenheng på bloggen siden jeg begynte, jeg har et større fokus på å jobbe hardt og ikke gi seg. Men hadde jeg ikke fått gode karakterer, så ville jo det vært galt også.

Jeg har også sluttet helt å legge ut bilder av barna mine og å skrive om dem på bloggen. Det har skjedd gradvis og nå er det null fokus på dem.

«Men du har jo lagt ut bilde av dem tidligere» Får jeg høre. Men dersom jeg hadde fortsatt å eksponere dem som før, ville det definitivt også være galt.

Det har tatt meg så lang tid å akseptere at uansett hva jeg gjør, uansett om jeg prøver å gjøre alt på den «riktige måten» så kommer det aldri til å være nok.

Derfor kommer jeg fremover kun til å fokusere på å ta de beslutningene som blir mest riktig for meg og mine, helt uavhengig av hva andre tenker og synes. For det kan jeg umulig tape på så mye på likevel.

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK

Gjesteinnlegg av Fredrik

Hei! Godt nyttår alle! Nå er det en god stund siden sist jeg var her. Så tenkte at det passet perfekt å slenge inn et par ord og tanker nå mens jessica ligger og halvsover til en komedie på TVen. Er ikke så veldig mye som skjer på min front egentlig. Går veldig i det samme med jobb, men er veldig godt fornøyd med det. Ungene vokser og utvikler seg. Merker veldig godt hvor avhengig de er av hverandre. De leker så utrolig bra sammen og jeg kjenner at pappahjertet mitt smelter helt sammen til tider.

Noah og jeg hadde litt alenetid sammen igår da Jessica var ute med Leo. Så sitter jeg og den lille fantastiske Noah sammen og tegner på stuebordet, da Noah ut av det blå bare “pappa, det er Leo og Noah” så har han da tegnet broren sin og seg selv sammen <3 (skal sies at Leo var en litt større krussedull enn det Noah var haha)

Så vil jeg bare si hvor utrolig stolt jeg er av Jessica. Fikk høre i så mange år at hun ikke ville klare å fullføre skolen så ung med to barn. Men jeg skal si dere at hu er helt rå! I tillegg verdens beste mamma på hjemmebane <3 og utrolig nok ha litt tid til meg også! Gleder meg til å oppleve 2020 med deg og barna våre.

Elsker deg.

-Fredrik

EN STOR ENDRING

Hei dere, og riktig god fredagsettermiddag! Jeg er nesten akkurat hjemme fra skolen, matbutikken og å gå hjem. I anledning Fredriks bursdag forrige uke skal vi få litt besøk av hans familie i dag for å feire han med tacomiddag, godteri og kos. Jeg ville egentlig lage kake til han, men han sa jeg ikke trengte det siden vi allerede har feiret han med kake på dagen hans forrige uke. Nå angrer jeg litt på at jeg ikke gjorde det likevel (fordi jeg elsker kake og sukker, haha) men siden jeg har hatt så mye å gjøre denne uken, var det sikkert helt greit å la være også.

Over til tittelen på dette blogginnlegget! Ser dere noe annerledes med bloggen min, kanskje? Jeg har nemlig fått nytt toppbilde på bloggen! Dette er riktig nok fra slutten av 2019, så det er egentlig bare midlertidig – innen et par måneder skal et helt nytt bilde på plass, da også i mye bedre kvalitet. Tenkte også å endre litt på designet mitt ellers, men ikke slik at det blir rotete eller noe – jeg vil fremdeles ha det ryddig og enkelt, men bare noen småjusteringer her og der, tenker jeg. Tenker dere nytt design eller skal jeg holde det som det er? Med unntak av toppbildet da selvsagt, som vil bli endret. Har faktisk ikke skiftet toppbilde siden 2017, så det var jo virkelig på tide!

Før:

Nå:

Fredrik skal faktisk skrive et helt nytt gjesteinnlegg her på bloggen senere i kveld, så husk innom hvis du vil få med deg det♥ Vet at det er noe flere av dere liker veldig godt, og det er jo superhyggelig. Uansett ønsker jeg dere alle en riktig god helg! Uansett om den tilbringes som en helt på jobb, eller hjemme i sofakroken.

PERSONLIGE TANKER FRA DEN SISTE TIDEN

God torsdag alle sammen♥ Min favorittdag i uken, av en eller annen grunn. Vært det i flere år! Jeg var ikke innom bloggen i går da jeg hadde hatt en slags sammenbrudd etter å ha kranglet med designet på bloggen i 1,5 time. Dermed trente jeg for å få ut litt aggresjon, og ble så sint på hele bloggen (ja, eller, egentlig det tekniske da) at jeg bare ventet med nytt blogginnlegg til i dag.

Vi er kommet godt ut i januar og nå er det faktisk hele to år siden dåpen til min yngste gutt. Kan nesten ikke tro at det har gått så fort. En utrolig koselig dag som jeg kommer til å huske resten av livet mitt ♥

Håper også at dere har lagt godt merke til hvor lite barna nevnes i bloggen min etter at jeg sa jeg skulle slutte å eksponere dem helt. Har jo vært et par-tre blogglesere som har ment at barna tidligere har blitt eksponert mye, og som har oppfordret meg til å slutte. Selv etter å ha sluttet helt, og fått ting litt på avstand, står jeg fremdeles ved at jeg mener at jeg har vært flink til å balansere og ikke overeksponert dem i det hele tatt. Men nå var det naturlig å gå over til at de ikke er med i bloggen lenger, og det er jeg glad for at jeg gjorde. Jeg kommer aldri til å late som at barna mine ikke eksisterer, men den daglige eksponeringen av dem er jeg helt ferdig med.

Jeg kunne likevel aldri ha brukt barna mine i for eksempel reklamekampanjer eller lignende om jeg hadde fortsatt lagt ut bilde av dem en gang her og der, slik jeg gjorde før jeg sluttet helt. Å bruke barn i reklame på Instagram/blogg/etc mener jeg er galt. Rettere sagt: Jeg mener det er svært betenkelig at barn skal være med på å reklamere for ting på vegne av foreldrene sine på sosiale medier – før de i det hele tatt er i stand til å forstå hva ordet reklame betyr.

Flere har ment opp i gjennom årene at mammabloggere ikke har noe å komme med sett bort i fra bilder av barna sine, og at bloggene deres ikke ville overlevd uten dem. Bloggen min har ikke hatt så gode tall som den har hatt de siste to månedene nå, på flere år. Noe jeg er ekstremt ydmyk og takknemlig for.

Snapchatkontoen min også. Tross at den også heter “Mammasom16”. Og sett bort i fra de få bildene jeg publiserte av barna før jeg nå sluttet helt, har jeg også hatt mye å komme med da også. Et stort, og det jeg anser som, viktig fokus på utdanning – som forhåpentligvis kan inspirere andre unge foreldre som ønsker seg utdannelse også. Jeg skriver om aktuell tematikk som er relevant for foreldre generelt, og jeg deler også mye vegetarisk- og vegansk matinspirasjon spesielt på Snapchat – kommer mer av det her inne etter hvert. Jeg er jo egentlig en veldig kreativ person, men jeg har ikke latt det få så stor plass på bloggen i løpet av årenes løp. Men jeg har definitivt mye mer å komme med, og jeg ser på statistikken min, samt meldinger fra følgere og lesere om at jeg heldigvis ikke er alene om å mene det. Det synes jeg er skikkelig fint.

Personlig synes jeg også at jeg er en fin motvekt til andre bloggere og influencere med at jeg har tatt et ganske synlig standpunkt med reklame på mine kanaler. Jeg selger ikke leserne mine søppelprodukter for å tjene penger selv (betakaroten og hårpiller for å nevne to ting) enda jeg sikkert kunne tjent to, tre ganger så mye om jeg hadde gjort det. Penger er virkelig ikke så forbanna viktig at man velger å la alt annet, som for eksempel fornuft, vike i jakten på det.

Tusen takk for følget hittil, uansett om du har fulgt meg lenge og kan huske Noah sin dåp, som jeg skrev om innledningsvis – eller om du er helt ny her inne. ♥

Nå skal jeg drikke smoothie, pugge pensum i matematikk og be til Gud om at jeg snart får en skikkelig mattehjerne. Nå har jeg kommet dit at jeg nesten ville solgt sjela mi for en. Haha!

15 SPØRSMÅL, 15 SVAR

1. Din favorittalder i livet så langt? – Jeg har litt motstridende følelser når det kommer til alderen jeg er i nå (21) Jeg liker definitivt livet mitt best i den alderen jeg er i nå, men jeg synes 18 år var en fin alder om jeg kun skal tenke på tallet (og at jeg ikke følte meg eldgammel)

2. Hvilken film så du sist? – “Once a upon a time in Hollywood” som jeg så forrige uke sammen med Fredrik♥ Herregud for en bra film, enda bedre er den om du har litt kunnskap om hendelsene den er basert på. Kan virkelig anbefales!

3. Når sto du opp i dag tidlig? – Våknet første gangen klokken 05:00 av en av guttene mine som kom inn på rommet til Fredrik og meg, men Fredrik sto opp, så da fikk jeg sove til 06:20 og sto opp da.

4. Hva gjør du akkurat nå? – Jeg sitter og blogger i sofaen med dyna og puta mi, haha. Beste stedet å blogge, synes jeg. Fredrik og jeg spiste kinamat til middag i dag, da vi hadde en sen middag vi spiste sammen rundt middagsbordet. Jeg gleder meg til å bli ferdig med all jobb jeg har før jeg kan gå og legge meg. Favorittdelen av jobben er å skrive på bloggen, synd det er det som tar kortest tid av alt jeg gjør!

5. Hva er typisk deg å si? – «Vel vel» og «Jaja, sånn får det gå» 🤷

6. Hva irriterer deg? – Når postdamen/postmannen eller hva enn som er riktig å si stapper hele postkassa så full av reklame (ikke regninger, KUN reklame) at jeg må demontere hele greia for å få reklamen ut! HVA er greia med det? La nå den stakkars postkassa mi få slippe om du ser at den er stappfull!  Sammen med folk som sniker i kø! Sistnevnte opplever jeg flere ganger i uken, og jeg tror de topper lista. Jeg er (dessverre) alt for godt oppdratt til å si ifra, for jeg tenker at det er smålig å påpeke at noen sniker – men det er jo ganske smålig å snike også. Det er jo ikke sånn at verden går under for min del om jeg må stå litt lenger i kø, jeg synes bare det er vanvittig uhøflig og vitner om mangel på folkeskikk. Det kan da ikke bare være jeg som tenker sånn?

7. Verste og beste fag på skolen? – Mitt verste fag er matte. Alt annet går veldig fint, men er veldig glad i samfunnsfag, engelsk og norsk.

8. Hva drikker du helst på Kafe? – Frappe med kaffe laget på soyamelk med karamellsmak! Klarer det ikke om de lager frappen for søt, da. Ellers er jeg også glad i iskaffe, den kan heller ikke være for søt. Jeg tror nok aldri jeg kommer til å bli en av de som drikker sort kaffe – det smaker jo høgg?

9. Når ble du sist fornærmet? – Jeg blir vel egentlig veldig lite fornærmet lenger, prøver å ikke ta ting så personlig når jeg er i denne bransjen.

10. Hvor mange steder har du bodd? – Jeg har bodd tre steder i Gjøvik, og tre steder i Larvik. Vi flyttet to ganger før jeg var 4 (eller 5?) år gammel i Gjøvik, så jeg bodde på samme sted fra jeg var 4 (eller 5) og helt til jeg flyttet ut som 16-åring. Det var veldig stabilt og godt at jeg alltid visste hvor hjemme var, så det ønsker jeg for barna mine også. Da jeg var 16 flyttet jeg til hybelen på 23 kvadratmeter her i Larvik, videre til leiligheten som var litt større på 73 kvadratmeter, og nå på 120. Husker overraskende mye fra jeg var veldig liten faktisk – og fra de stedene jeg bodde med søstrene mine og foreldrene mine før vi flyttet til barndomshjemmet mitt, som foreldrene mine for øvrig fortsatt bor i. Det er så gøy å tenke på tatt i betraktning at Leo nærmer seg 5, og at han derfor også kan huske ting fra det som skjer nå, når han en gang blir stor.

11. Har du noen gang fått en beskjed du aldri kommer til å glemme? – JA. Legen min som fortalte meg at jeg var gravid, første gangen jeg ble det.

12. Hva mener du er den perfekte aldersforskjellen mellom søsken? – Jeg tror ikke det finnes noe sånt som «den perfekte alderforskjellen» mellom søsken, men at det er fordeler og ulemper med så og si alle ulike aldre. Med det sagt, det kan godt hende det er noen aldersforskjeller som er mer ideelle enn andre. Jeg er veldig glad jeg fikk guttene mine med 18 måneders mellomrom – og ser at de har et sterkt søskenbånd allerede. Men jeg tenker også at det kan være fint med 3 og 4 års mellomrom, når storebror eller storesøster kan hjelpe litt til også (som sikkert er stor stas!) 

13. Hva er det rareste du har spist? – Under graviditeten da jeg fikk helt ville cravings spiste jeg mengder brødskive med brun saus, samt rå (ikke-kokt) pasta med masse Melange (altså smør) på. Kunne fint spise en hel pakke med ukokt pasta på noen dager. Blir kvalm bare av tanken når jeg skriver dette!

14. Hva spiser du helst til frokost? – Jeg spiser helst ikke frokost i det hele tatt egentlig, ettersom jeg alltid er kvalm om morgenen! (Nei, jeg er ikke gravid – har bare alltid vært sånn) men et par timer etter jeg har stått opp spiser jeg gjerne helst en stor grønn smoothie 🍏🍵

15. Hva gruer du deg aller mest nå? – Vet faktisk ikke? Det må jo være et godt tegn. Gruer meg litt til Leo skal starte på skolen i 2021 for da er han virkelig stor gutt – men gleder meg jo mye mer enn jeg gruer meg, så det er jo definitivt ikke det jeg gruer meg mest til akkurat nå. Jo, nå vet jeg det! Gruer meg mest til å ta opp 1p-matten neste år… Svært pensum. Men som dere vet, tviholder jeg på alt som kan gjøre at jeg tenker positivt, så jeg har begynt å øve allerede. Må gjøre det beste ut av de tingene man uansett må gjennom, så slipper man å gjøre det verre for seg selv enn det allerede er. Sånn prøver i hvert fall jeg å tenke!

Nyt kvelden deres videre, alle sammen!