ENDELIG FÅR DERE SE!

 

Hei dere! Og takk for at dere er så tålmodige og snille! Åh, for en kamp jeg har hatt mot pcen i dag! La oss si det på denne måten.. Jeg startet med opplasting av bilder klokken 16:45…… Og nei, jeg tuller ikke! Men jeg skulle ønske jeg gjorde det..

Uansett! Humør: TRØTT. Det samme er Leo, så han sover litt i vognen sin og har brukt ettermiddagen på å kose med pappaen sin. Okei, nå må jeg ikke snakke meg bort! Endelig fikk jeg vist dere soverommet vårt, og ja, det er litt trist og kjedelig. Vi har ikke kjøpt så mye enda, men det blir bedre og mer møbler og dekorgjenstander for hver dag som går nå! Jeg har nemlig hatt litt (mye) dårlig samvittighet fordi videoen av leiligheten er så forsinket! Men fortvil ikke, for den kommer etter hvert og da regner jeg med at det er fullt møblert her også. Enda bedre!

Nå får jeg straks besøk av min høygravide venninne Marthe, og jeg gleder meg sånn til å se henne igjen! Det kommer flere innlegg i kveld ettersom dette var såpass forsinket, så følg med 🙂 (Oppdatering; pcen gikk akkurat til et visst sted, så derfor kommer det et ekstra innlegg i morgen istedenfor! Beklager så mye, og håper kvelden deres har vært bra til tross for mangel på et blogginnlegg fra min side!)

Klem

 

FAMILIEDAG


Hei alle sammen!

I dag startet dagen vår relativt tidlig, og vi koste oss og slappet av før vi dro på stranden med moren til Fredrik og flere fra hans familie! Vi grillet og koste oss, og Leo fikk massevis av oppmerksomhet og kos!

Det ble ingen bading på oss, jeg orket ikke og det gjorde heller ikke Fredrik. Noe jeg i grunn angrer litt på nå, for nå er det så ufattelig varmt her inne! Neste gang…

Vi duppet de små føttene til Leo i vannet for å se hvordan han reagerte, og det likte han ikke noe spesielt godt! Han pleier jo å elske å bade hjemme, så jeg ble litt overrasket. Det handler helt sikkert om at vannet var litt kaldere her, og at det var i ukjente omgivelser for ham. Været har vært helt strålende det også, og plutselig føles det ut som sommer.

Sa jeg forresten at Fredrik og jeg har vært sammen i 1 år og 11 måneder i dag? Vi skal i hvert fall straks hjemover nå, og det blir nok en rolig og stille kveld for oss! Deilig blir det også, etter den lange dagen. Håper dere har hatt en bra helg!

FØLG MEG PÅ FACEBOOK VED Å KLIKKE HER – FOR YTTERLIGERE OPPDATERINGER OG BILDER!

LEO ER 5 MÅNEDER GAMMEL!

I dag er vårt vakre lille mirakel 5 måneder gammel, og jeg føler meg plutselig litt gammel her jeg sitter.

Det er rart å tenke på at du har blitt så stor allerede, på så kort tid. Du veier nå over det dobbelte av hva du gjorde når du var født, og du har blitt så lang at det ikke er lenge til vi ikke kan bruke dypvognen lenger. Tenk, så rart!

Jeg nevner det ofte, men det er helt sant: Tiden går så ufattelig fort med barn. Det er så mye jeg vil lære og vise deg, og jeg føler nesten at tiden blir knapp om det fortsetter i dette tempoet.

Nå viser du større skepsis hvis vi er blant ukjente mennesker, og blikket ditt faller ofte over på de du kjenner aller best: mammaen og pappaen din. Du er ikke egentlig “lille” Leo lenger, men samtidig er du jo fortsatt liten!

 Du er nysgjerrig, aktiv, og alltid veldig blid! Du har blitt utrolig sterk i ryggen din, og alle vi har snakket med tror du kommer til å gå før du fyller 1 år. Vi gleder oss til å se!

Ingenting er mer koselig enn å ha muligheten til å tilbringe hver dag med deg, sørge for at du har det bra, og å leke og kose med deg. Nå er det heller ikke lenge til du skal ta neste vaksine, og jeg tror jammen meg at jeg gruer meg mer enn du gjør.

Gleder meg til alle måneder fremover med deg og den flotte pappaen din! Vi føler oss så heldige som får muligheten til å se deg vokse hver eneste dag.

TIL DU SOM MENER AT DETTE ER GALT!


Jeg kjenner at jeg blir fly forbanna når jeg ser enda flere anbefalinger i media fra selvutnevnte bedrevitere og eksperter i alt mulig rart.

Nå har det nemlig kommet frem at eksperter, psykologer, eller hvem enn det er nå, fraråder foreldre fra å kysse barna sine på munnen – fordi det visstnok er for “seksuelt”.

I tillegg til dette, mener også psykologen at dette er forvirrende for barnet, i og med at han også ser mamma og pappa kysse.

Jeg nusser barna mine på munnen når det faller meg naturlig. Når de skal legge seg, eller før jeg drar fra dem på butikken eller ut en tur på kafè. Min eldste tar flere ganger initiativ til det selv for å vise at han er glad i meg. Når han skulle ha lyst til det neste gang.. Skal jeg da svare ham at det kan vi ikke, fordi eksperter mener at det er for seksuelt? Da skal jeg i hvert fall love deg at barnet mitt ville blitt forvirret. Barnet mitt vet jo ikke hva det ordet betyr en gang!

For ikke å snakke om hvordan disse menneskene klarer å se noe seksuelt ut av at noen viser kjærlighet ovenfor sitt eget barn! Snakk om å seksualisere alt så til de grader. Jeg synes det er helt usmakelig å skulle vri det å kysse barna sine på munnen om til å handle om noe seksuelt, når det utelukkende handler om å vise omsorg og kjærlighet.

Det kommer en dag hvor de løper rundt og mye heller vil nusse på kjæresten sin, så mens de enda er små og føler trygghet og kjærlighet av at de får et nuss av mammaen og pappaen sin, ja, da skal i hvert fall mine barn få den omsorgen så lenge de ønsker det.

Det er jo også fryktelig lite vi får gjort til slutt, om vi skal lytte til alle disse ekspertene og psykologene som fraråder både det ene og andre, og ikke minst skifter mening fortere enn jeg skifter sokker. Nei, jeg stemmer for at man gjør det som faller seg mest naturlig, og at man gjør det man synes er mest naturlig for seg selv og sitt barn. Det er helt greit om du synes det er unaturlig og at du ikke vil gjøre det selv, men du kan ikke kreve at andre skal måtte føle det på samme måte. Vi er nemlig ulike.

PÅ FLYTTEFOT!

God dag! Og nei, nå er det faktisk ikke vi som er på flyttefot, og godt er det, for det er slitsomt!

Faren til Fredrik, som også er farfaren til Leo, holder på å flytte med kjæresten sin inn i nytt hus, så derfor tok vi turen opp dit for å høre hvordan det gikk. Huset var superfint, og det fikk meg til å tenke på hvor mye jeg gleder meg til vi skal kjøpe vårt eget! Selv om det helt klart blir noen år til.. Godt jeg enda er ung!

De fikk møte Leo igjen, og det var også veldig hyggelig!  Han sov litt i starten men våknet raskt og vi koste oss i solen (og skyggen!) Det er så utrolig herlig å se hvor mange som er så glade i Leo, og hvor mange vi har rundt oss i nettverket vårt.

SÅÅÅ blid i dag! Tidligere var han faktisk ganske gretten, men nå er han i humør igjen. Og lykkelig, som alltid!

Nå har jeg prøvd i nesten hele dag å overtalte Fredrik til å bli med på stranden, men det ser ikke ut til at han har tenkt til å la seg overtale i dag! Vi skal uansett kose oss med taco i kveld, og jeg håper dere får en herlig lørdagskveld!

 

NÅR MAN BLIR ÉN TIL..

Helt fra vi dro hjem fra sykehuset med vår lille sønn i mars har det vært spesielt èn ting som overrasket meg. Hvor ufattelig lite tid det blir til å pleie forholdet i babyperioden.

Jeg hadde lest mange artikler om det. Både på mammanett, babyverden, og andres egne erfaringer på babyforumer. Jeg trodde jeg var ganske forberedt, men det var jeg ikke. Vi, var ikke det.

Som jeg selv sa og til og med skrev her inne, så ville jeg fortsette å leve livet som tidligere så langt det lot seg gjøre. Jeg husker jeg svarte dette til alle som måtte lure, mens jeg gikk med den gigantiske magen min på slep.

For jeg trodde jo på det også, at jeg kom til å leve livet mitt nesten akkurat som før ? bare med en baby. Vel? La meg bare håpe på at det er flere der ute som har gått i den samme fellen, eller hva?

For oss var det mye som forandret seg, og det er vanskelig å leve akkurat som før når det plutselig skjer en såpass stor endring i livet ditt. Det må jeg ærlig innrømme. Noe som krever omsorg, kjærlighet, og kos. Et lite menneske som krever mye av deg, og veldig mye av din tid!

Tid og kjærlighet som du kanskje tidligere valgte å bruke på partneren din.

Jeg skal fortelle dere hva ingen fortalte meg: Det kommer kanskje til å komme dager hvor det føles helt håpløst. Hvor du kanskje, etter hvert, ikke ser poenget i å fortsette forholdet.

Og det er greit, for det er tøft å være foreldre. Det er ikke uten grunn at veldig mange velger å gå fra hverandre i småbarnsperioden.

 

Når man er eldre enn hva vi er så er man mulig mer rustet for et barn enn hva yngre foreldre er. Ikke fordi unge foreldre er dårligere foreldre, men fordi eldre par ofte har vært sammen lengre, og derfor har en sterkere tilknytning og bånd.

Men det er fordeler og ulemper ved alt. Ettersom unge foreldre ofte ikke har vært sammen veldig lenge, så er man gjerne nyforelsket når barnet kommer, og lever kanskje i en slags lykkeboble slik at det ikke gjør noe at det blir mindre tid på forholdet når babyen kommer. Vår nyforelskelse forsvant derimot blant gulpekluter, tepper, og skitne bleier. Men det gjør ingenting, for vi har det fortsatt fint sammen.

Noen perioder er tøffere enn andre. Noen kommer seg gjennom det, andre ikke. Det viktigste er uansett at barnet har det bra, og de kan ha det bra uavhengig av om foreldrene er sammen eller ikke.

God helg til dere!

JEG SKAMMER MEG.

Det var tydeligvis ikke nok at regjeringen vår sa at vi skulle “se an situasjonen” vedrørende å sende båter til flyktninger nær døden ved middelhavet i april tider i år. Her var det ikke snakk om å hjelpe de som trengte det aller mest, for det var mye mer behagelig å sitte på vår høye hest hjemme i rike Norge for å se på at alle andre, til og med lille Island, hjelpe disse menneskene som var kort tid fra å drukne i middelhavet. Mange gjorde også nettopp det.

Aldri vært noen spesielt stor fan av FRP. Èn ting er innvandringspolitikken deres i seg selv, men på debatten på NRK sto Carl I. Hagen frem med at de ikke vil ta i mot noen flyktninger i nød, flyktninger uten et hjem grunnet krig i hjemlandene deres, fordi de ønsker å holde Norge norsk. Når det er mer betydningsfullt at samfunnet vårt holdes mer norsk enn å redde mennesker i nød, ja, da er det jammen meg lov å tenke sitt.

Tanken om at jeg sitter i sofaen min, hjemme i min store leilighet med et soverom vi ikke en gang bruker, mens flyktninger med gråtende halvnakne babyer dukker opp på nyhetssendingen på tven vår i ingenmannsland og med en vannflaske som største bagasje, den er egentlig bare mildt sagt helt jævlig.

Foto: Aftenposten.no

Jeg fikk (som sagt) med meg denne debatten på NRK for noen dager siden, og da kom det også frem at FRP heller ville hjelpe flyktningene der de er. Vi kan jo selvsagt ikke hjelpe absolutt alle (selv om jeg er HELT for at vi skal hjelpe så mange som mulig!) men jeg kjenner at jeg lurer veldig på hva de tenker om flyktningene som akkurat nå er ute på kantrete båter i middelhavet. Hvordan skal vi hjelpe de der de er?

Er det ikke egentlig om å gjøre å komme seg så fort som overhode ned dit å for å hjelpe de som trenger det som mest?

I går kom det også frem at AP ville hjelpe 10 000 flyktninger til Norge. Jeg synes det er et latterlig lavt tall i forhold til hvor stor plass vi har, hvor mange resurser vi har, og ikke minst: i forhold til hvor mange vi faktisk kan ta inn uten at det får fatale konsekvenser for velferdsstaten og samfunnet vårt. Jeg kjenner at jeg skammer meg litt over at Norge ikke er villig til å gjøre mer. 

“Når vi stopper å være menneskelige, det er da vi har mistet medmenneskeligheten vår”  Og beklager å måtte si det, men den har vi åpenbart mistet for lenge, lenge siden.

(Som dere vet har vi ingen form for Internett hjemme enda, derfor er dette et forhåndskrevet innlegg som jeg skrev i går. Orker ikke beskyldninger for plagiat når jeg helt tydelig vet at dette ikke en gang er skrevet i dag)

MAMMAGLEDE


Heihei!

I dag har dagen vært veldig bra, Leo utvikler seg virkelig fra dag til dag nå og i dag presterte han å kaste en leke i ansiktet på meg, haha! Da har han i hvert fall lært seg hvordan man kaster, og det i seg selv er jo noe positivt (eller, er det?)

Det gleder meg sånn å se hvor stor han har blitt. I går kikket jeg litt i arkivet mitt her på bloggen, og forskjellen fra de første bildene som ble postet av ham og hvordan han ser ut nå er helt enorm! Men, jeg skal spare det snakket der til han blir 5 måneder på søndag 🙂

Fredrik var hjemme til vanlig tid i dag og siden har vi kost oss en del ute i solen og fått slappet mye av. Det er noe med varme som bare gjør meg så ufattelig lat! Jeg orker ingenting, men det skal jeg, og det må jeg. Soverommet vårt trenger en real opprydning, og det samme gjør kjøkkenet! Siden skal jeg en tur ut for å jogge før vi drar videre på butikken for å handle litt før vi drar hjem for å starte helgen skikkelig. 

God helg til alle sammen! Og klikk gjerne på “liker” knappen under innlegget!

 

JEG TRENGER HJELP!

Hei alle sammen, og håper torsdagen deres har vært super hittil!

Vi storkoser oss med fantastisk vær, selv om det er forferdelig varmt, og jeg klager absolutt ikke. Jeg gleder meg faktisk skikkelig til å løpe i kveld, det at det er fin vær hjelper så på motivasjonen. I dag har vi hatt en rolig og koselig dag, vi har gått en liten tur i byen og kikket litt på butikkene, handlet en del, og ellers slappet av! Vi har nesten akkurat spist middagen vår alle 3, og jeg har som vanlig laget en middag til meg selv, og en annen til Fredrik.  Ja, og melk til Leo da!

Etter mange måneder som blogger må jeg innrømme noe, det tar på å finne på nye ting hver dag. Som dere kanskje legger merke til prøver jeg å balansere litt ved å skrive litt om hverdagen vår, og litt om ulike tanker, meninger og innrømmelser. Som dere kanskje også vet blogger jeg for meg selv, men også for dere. Jeg synes det er supert å skrive og å få tilbakemeldinger, både i form av kritikk og ros.

Så derfor må jeg bare spørre dere i dag… Hva vil dere lese mer om? Oppskrifter? Interiør? Mammarollen? Meg?

Fredrik? Forholdet etter barn? Leo? Har dere forslag til spesifikke innlegg dere savner på bloggen?

Hvilke innlegg liker dere best, og hvilke vil dere se flere av?

 

Skrik ut i kommentarfeltet! Og nyt godværet, dersom dere har vært like heldige med det som vi har vært i dag!

JO, DU ER FEIT

Var det flere enn meg som fikk med meg den lille episoden på sommernorge for noen uker siden? Da den ene mannlige programlederen klarte å si til en av gjestene som tidligere hadde vært svært overvektig, at han at hadde vært «feit»?

Etter dette har det med jevne mellomrom dukket opp i media, og om hvorvidt det er rett  å kalle noe feit eller overvektig. Det har til og med dukket opp uttalelser fra en professor, som mener dette er stigmatiserende og diskriminerende.

Først av alt. Er egentlig “feit” et stygt ord i utgangspunktet? Jo da, jeg vet at det er blitt et negativ ladet ord med tiden ? men likevel. Det er en beskrivelse, ikke et skjellsord. 

Jeg husker til og med jeg leste at det ble lagt inn forespørsel om språkendring til språkrådet! Noen ville gjerne ha ut “feit” og “overvektig”. Men da burde vel strengt tatt “tynn” og “undervektig” også bli fjernet, om dette faktisk skulle vise seg å bli aktuelt?

For hvis vi ikke skal kunne kalle noen feite, da skal vi vel heller ikke kunne kalle noen tynne. Eller hva?

Hvorfor har vi blitt et samfunn som alltid må være så politisk korrekte? Tåler vi ikke sannheten lenger? Hvorfor har det blitt så vondt å få sannheten slengt i trynet, og hvorfor takler vi den ikke?

Flere hevder at vi heller burde se på dette som en sykdom, og referere til det vi kaller «feite mennesker» som syke mennesker med fedme. Dette synes jeg er fryktelig rart, alle feite mennesker har da ikke fedme? Èn ting er om det er en sykdom som ligger til grunn for den fedmen du har. Da er det selvsagt et helt annet tema. Da har du ikke hatt så mye valg, da er det ikke bare slik at du kunne ha stoppet på veien.

En annen ting er at dette med å være feit ofte handler om å ta konsekvensene av handlingene sine. Du blir ikke feit av å holde deg i form. Vi snakker så høyt om konsekvenser av egne handlinger til våre barn, men vi voksne skal ikke tåle å få høre det når det gjelder oss selv. Hvor i alle dager er logikken i det?

Nei, kall en spade for en spade, mener jeg. Vi må tørre å forholde oss til sannheten, og vi må tåle å høre den.

Hva mener dere?