ÅRHUNDRETS BILDE!

For noen måneder siden skulle jeg ta noen bloggbilder med kameraet mitt. Fredrik var opptatt med Leo, og jeg visste at jeg ikke kunne begynne å mase på om at han skulle ta bilder av meg.

Dermed var det oss to. Selvutløseren og jeg. Vi har ikke sett hverandre siden glansdagene mine i 2009 når jeg brukte makramekjeder og DC t-skjorter i lange baner, og det med god grunn. Men jeg ga det en sjanse.

Tja.. Hva skal man si? Dere ser jo hvordan det gikk. Jeg så at kameraet var på vei ned i bakken, og i det jeg løper mot kameraet for å ta det imot (noe jeg selvsagt ikke rakk!) så går selvutløseren av, og blitsen knipser meg i øynene 5 ganger på rappen. For å si det sånn, det ble ikke mye bloggmateriale den dagen.

Men det ble et fryktelig morsomt bilde, da.

Dette kan ikke skje nå…

Hei alle sammen!

Nå har jeg fått tidenes halsbetennelse med feber og det hele, og jeg vil egentlig bare le (eller muligens gråte) av hvordan livet klarer å plassere dette på verst tenkelige tidspunkt. Jeg har dåpen til Leo på søndag og MASSE jeg må ordne, jeg får besøk på mandag av ei venninne, og vi skal i kirken nå på onsdag. I tillegg til dette kommer baking, planlegging, innkjøp av diverse og en hel haug med andre ting! 

Er det ikke bare helt forferdelig typisk? Haha!

Jeg skulle egentlig til Sandefjord med Marita i dag, men jeg hadde virkelig ikke sjans. Sånn går det, og jeg prøver iherdig å gjøre det beste ut av det, og å fokusere på at det tross alt kunne ha vært verre. Det passer egentlig aldri å bli syk når man er mamma uansett, så jeg prøver å tenke at det ville vært upasselig uansett når jeg hadde blitt syk. Leo trenger meg, slappe av og å være syk kan jeg gjøre når jeg er gammel! Neida, men fra spøk til alvor – jeg har faktisk ikke tid til å slappe helt av.

Nå holder jeg på å lage hjemmelaget spaghetti bolognese etter Fredrik sitt ønske, og Fredrik koser og leker med Leo så lenge. God bedring til meg! Snakkes senere i dag ♥

HÅPER VI SLIPPER UNNA!

Åh, vet dere når jeg sovnet i natt? Eller, natt blir kanskje litt feil å si, for jeg sovnet nemlig i 7 tiden i dag morges. Det var helt sinnssykt med lyn og tordenvær, og de av dere som har fulgt meg lenge vet jo at jeg er helt forferdelig redd for det etter en episode for noen år siden. Jeg er veldig sikker på at jeg har nevnt grunnen her inne tidligere, i hvert fall.

Med fare for å høre veldig dramatisk ut lå jeg våken og skvatt til hver gang det lynet. Jeg nappet ut alle stikkontaktene og lå som et nervevrak i sengen. Nå i ettertid skulle jeg ønske jeg filmet det, for det hadde virkelig vært ordentlig underholdning!

På formiddagen i dag tordnet det også litt, og jeg var helt sikker på at værgudene sto klare med runde nummer 2, men det slapp vi heldigvis unna. Det ble derimot sol og varme, og Fredrik, Leo og jeg tok derfor turen ut i hagen for å plukke bær.

Er ikke den nye genseren til Leo bare helt herlig? Elsker den! Skikkelig høstgenser.

Noen timer senere dro jeg ut med Leo på en liten trilletur på torget og i sentrum, og det var deilig å komme seg litt ut. Jeg avsluttet turen med å kjøpe soft is til Fredrik og meg selv før jeg omsider kom meg hjem med en sovende Leo i vognen.

Så nå ber jeg til alle værgudene for at natten som kommer skal bli rolig og fredfull! Er det noe man må ha som småbarnsforelder så er det definitivt søvn! 

Nyt søndagskvelden ♥

NÅR DU SENDER FEIL…

Jeg klarer bare ikke å la være! Herregud som jeg har ledd av dette. Jeg får en del feilsendt så når det i dag tidlig nok en gang tikket inn en, bestemte jeg meg for å dele underholdningen med noen andre enn Fredrik. På snapchat heter jeg Jessicae (legg meg gjerne til, forresten!) og da er det ekstremt mange amerikanere som tydeligvis forveksler meg!

Bare litt underholdning til dere på søndagsettermiddagen, håper dagen blir bra!

MINNETAVLE TIL LEO

Se her da dere….

 

I dag, oppe i all dåpsplanleggingen og alt jeg ellers styrer med, fant jeg ut at jeg skulle lage minnetavle til Leo! DET måtte jeg jo ha, og i hvert fall i dag. Pronto, faktisk. Jeg dro ned og kjøpte inn litt lim, klistremerker og diverse, og hadde selv litt fra før som jeg kunne bruke. Jeg ble så fornøyd at jeg til slutt ble sittende å gråte som en liten unge med ultralydbildet av Leo i hånda. Er det mulig..

Lettrørt eller? Ja, kanskje det..

Hva synes dere, da? ♥

 

BARE VENT TIL HAN ER TENÅRING!

Jeg er en sånn person som snakker rett ut. Ja, altså, ikke hele tiden, – men ofte. Jeg legger sjeldent skjul på meningene mine, og jeg ser heller ingen grunn til å pynte på sannheten. Hvis noen spør meg om jeg er sliten en mandagsmorgen når jeg har sovet 3 timer usammenhengende og skiftet klær 15 ganger siden jeg sto opp fordi Leo ikke stopper å gulpe, ja, da svarer jeg at jeg er fryktelig sliten. Nettopp fordi jeg er det.

Og da kommer det berømte svaret. Svaret som man alltid får fra mødre som har vært mødre lenger enn deg selv. “Bare vent! Det blir verre!”

Verre?

Verre?!?!

Fortell meg heller at jeg kommer meg gjennom det også, akkurat som at jeg på et mirakuløst vis har kommet meg gjennom babygråt 6 timer i strekk flere ganger i uken. Gi meg heller et klapp på skulderen og litt støtte.

Det er vel ingen konkurranse om å ha hatt det tyngst, er det vel?

Barn er forskjellige. Foreldre er forskjellige, og hvordan vi takler de forskjellige fasene ved å ha et større barn, baby eller tenåring, er også forskjellig.

Men jeg lever ikke for 4 måneder siden når Leo var en helt nyfødt baby, og ei heller om 14 år, når Leo er en tenåringsgutt. Jeg lever her og nå.