Kjære dårlige mamma. Jeg så deg da du plukket opp Iphonen i barnehagen da du skulle hente 4-åringen din, og hun ivrig prøvde å fortelle deg noe mens du irritert fortalte henne at “Mamma er opptatt”. Du var nemlig for opptatt med å sjekke mail og svare på tekstmeldinger. Jeg så deg da du gav etter for ditt hylskrikende barn i dagligvarebutikken og kjøpte en iskrem til han rett før middagstider, og jeg så deg da du mistet besinnelsen da han maste om flere etter å ha spist den opp. Jeg så deg da du lot barnet ditt se på en eller annen dum og mange minutter lang barnesang-video på Iphonen din om og om igjen på bussen helt jeg gikk av på mitt stopp 30 minutter senere, mens du selv satt og slappet av med øynene igjen i nabosetet. Jeg så deg da du sint dro barnet ditt til side mens folk snudde seg, fordi hun ikke ville høre på deg da du sa nei til at hun kunne få den store, rosa prinsessedokka i lekebutikken.
Jeg vet at du så meg også, jeg vet at du lot merke til at jeg så deg. Men det er ting du må vite. For jeg aner ikke hvem du er, jeg kjenner deg ikke, ikke kjenner jeg historien din, og ikke kommer jeg til å dømme deg.
For jeg så deg ikke da du vugget den minste babyen din i søvn til klokken 04.00 i natt, og spratt opp med 4-åringen da hun våknet klokken 06:00, lagde frokost og smurte matpakker. Jeg ser ikke at du er alenemamma og at du ikke har sovet en natt sammenhengende på 3 år. Jeg så deg ikke da du dro fra barnehagen, la fra deg mobiltelefonen, tok med deg alle barna dine i parken og lekte mens mobiltelefonen din lå igjen trygt i bilen din resten av kvelden.
Kanskje jobber du hjemmefra og det dukket opp en veldig viktig mail akkurat da du skulle i barnehagen for å hente datteren din. Jeg ser deg ikke alle de andre timene i løpet av dagen som utelukkende går av til lek med barna dine. Kanskje er et familiemedlem sykt, og du måtte lese en viktig beskjed du fikk akkurat da datteren måtte fortelle deg noe på vei ut fra barnehagen. Kanskje har det minste barnet ditt kolikk og du gjør så godt du kan for å ikke la søvnmangelen og utslittheten gå utover de andre barna – men fikk nok da du var på lekebutikken med den eldste datteren din da hun maste om den store, rosa prinsessedokka.
Du kjenner ikke meg og jeg kjenner ikke deg. Men jeg så deg da det skjedde, og jeg har ingen rett til å dømme deg ut i fra noen få øyeblikk, når jeg ikke ser deg de resterende øyeblikkene samme dag, samme uke, og samme år.
Med vennlig hilsen,
mammaen som også har en Iphone som er flittig brukt, som også har gitt sønnen sin is før middagstider fordi hun var utslitt samme dag, og ikke orket å ta opp kampen, og som ønsker at vi skal slutte å rulle med øynene til hverandre og dømme hverandre. For helt avhengig av hvilket øyeblikk du ser meg i løpet av en dag, så kan jeg være en dårlig mamma jeg også!
Klikk gjerne på “liker” knappen under for å spre blogginnlegget videre. Inspirasjonskilde HER.