KJÆRE DÅRLIGE MAMMA

Kjære dårlige mamma. Jeg så deg da du plukket opp Iphonen i barnehagen da du skulle hente 4-åringen din, og hun ivrig prøvde å fortelle deg noe mens du irritert fortalte henne at “Mamma er opptatt”. Du var nemlig for opptatt med å sjekke mail og svare på tekstmeldinger. Jeg så deg da du gav etter for ditt hylskrikende barn i dagligvarebutikken og kjøpte en iskrem til han rett før middagstider, og jeg så deg da du mistet besinnelsen da han maste om flere etter å ha spist den opp. Jeg så deg da du lot barnet ditt se på en eller annen dum og mange minutter lang barnesang-video på Iphonen din om og om igjen på bussen helt jeg gikk av på mitt stopp 30 minutter senere, mens du selv satt og slappet av med øynene igjen i nabosetet. Jeg så deg da du sint dro barnet ditt til side mens folk snudde seg, fordi hun ikke ville høre på deg da du sa nei til at hun kunne få den store, rosa prinsessedokka i lekebutikken.

Jeg vet at du så meg også, jeg vet at du lot merke til at jeg så deg. Men det er ting du må vite. For jeg aner ikke hvem du er, jeg kjenner deg ikke, ikke kjenner jeg historien din, og ikke kommer jeg til å dømme deg.

For jeg så deg ikke da du vugget den minste babyen din i søvn til klokken 04.00 i natt, og spratt opp med 4-åringen da hun våknet klokken 06:00, lagde frokost og smurte matpakker. Jeg ser ikke at du er alenemamma og at du ikke har sovet en natt sammenhengende på 3 år. Jeg så deg ikke da du dro fra barnehagen, la fra deg mobiltelefonen, tok med deg alle barna dine i parken og lekte mens mobiltelefonen din lå igjen trygt i bilen din resten av kvelden.

Kanskje jobber du hjemmefra og det dukket opp en veldig viktig mail akkurat da du skulle i barnehagen for å hente datteren din. Jeg ser deg ikke alle de andre timene i løpet av dagen som utelukkende går av til lek med barna dine. Kanskje er et familiemedlem sykt, og du måtte lese en viktig beskjed du fikk akkurat da datteren måtte fortelle deg noe på vei ut fra barnehagen. Kanskje har det minste barnet ditt kolikk og du gjør så godt du kan for å ikke la søvnmangelen og utslittheten gå utover de andre barna – men fikk nok da du var på lekebutikken med den eldste datteren din da hun maste om den store, rosa prinsessedokka.

Du kjenner ikke meg og jeg kjenner ikke deg. Men jeg så deg da det skjedde, og jeg har ingen rett til å dømme deg ut i fra noen få øyeblikk, når jeg ikke ser deg de resterende øyeblikkene samme dag, samme uke, og samme år.

Med vennlig hilsen,

mammaen som også har en Iphone som er flittig brukt, som også har gitt sønnen sin is før middagstider fordi hun var utslitt samme dag, og ikke orket å ta opp kampen, og som ønsker at vi skal slutte å rulle med øynene til hverandre og dømme hverandre. For helt avhengig av hvilket øyeblikk du ser meg i løpet av en dag, så kan jeg være en dårlig mamma jeg også!


Klikk gjerne på “liker” knappen under for å spre blogginnlegget videre. Inspirasjonskilde HER.

FORELSKET PÅ NY

Hei alle sammen! Her om dagen spurte en leser om hvordan det gikk med Fredrik og meg nå, etter at jeg for et par uker tilbake slapp nyheten om at vi ikke skal flytte fra hverandre og at vi har startet på nytt. Så hvordan går det egentlig med oss nå? Vi har faktisk sjeldent hatt det bedre! Det er akkurat som at ting har snudd fullstendig, men vi er jo klar over at vi har jobbet for det selv. På grunn av åpenheten har jeg jo fått høre at alle forhold går opp og ned. Altså, vi har vært sammen i 4 år til høsten og har fått to barn sammen. Vi er klar over at alle forhold går opp og ned, det er ikke akkurat det det har handlet om. Det vi har slitt med har ikke vært av typen “alle forhold går opp og ned” for å si det på den måten. Men vi må jo ha håndtert det bra i og med at vi nå har det så veldig bra sammen nå, selv om det har tatt tid.

Vi har jo sagt oss enige i at om vi ikke hadde fått barn sammen, så hadde det nok vært slutt for lenge siden. Jeg ville aldri holdt sammen med barnefar ene og alene fordi vi hadde hatt barn sammen – så det er ikke det jeg mener når jeg sier at barna holder oss sammen. Men de er alltid en grunn for oss til å kjempe videre når vi har tunge dager. Vi holder på ingen måte sammen kun for barna, men fordi de har gjort at vi har fått et veldig sterkt bånd til hverandre. Etter at vi fikk barn var jo ikke Fredrik “bare” kjæresten min lenger, da var han pappa til barnet vårt også. Så selv om det ble veldig seriøst veldig fort for oss to da vi fikk Leo, så gjorde det også store positive ting i forholdet vårt.

Vi har skrudd forventningene ned femti hakk og litt til, og jeg mener det faktisk når jeg sier at jeg føler vi er forelsket på nytt i hverandre. Jeg kan ikke se for meg at jeg er sammen med noen andre enn Fredrik. Det var vanskelig å se da det stormet som verst, men jeg tror det måtte til. Det er jo ganske kjent at man ikke vet hva man har før man mister det.

NOAH ER 8 MÅNEDER GAMMEL

Hei dere! Beklager at dere ikke hørte fra meg i går. Jeg kommer til å si i fra på forhånd neste gang, om jeg ikke planlegger å blogge en dag. Spesielt når så mange av dere likevel klikker dere innom. Får jo rett og slett dårlig samvittighet! Håper uansett dere hadde en fin fredag – jeg hadde litt tid med venninner og hadde det helt topp.

I dag har det jo blitt den 10 juni allerede, og det betyr jo faktisk at det er hele 8 måneder siden Noah kom til verden i dag! Tenk at vi er midt i juni allerede. Nå føler jeg Noah har forandret seg en del i det siste, og han blir bare blidere og blidere. Han smiler, ler masse, og er en bestemt liten fyr. Han vet akkurat hva han vil og hvordan han liker at ting skal bli gjort, og han sier klart i fra. Han kjeder seg lett og vil at det skal skje ting hele tiden, så for tiden går jeg bare under navnet “Underholdningsavdelingen” her hjemme. Haha!




I anledning 8 måneder’s dagen hans (ikke at vi feirer den da, haha!) så lagde jeg minnetavle til Noah i dag. Ble den ikke fin?! Dere som har fulgt meg lenge, husker kanskje at jeg lagde en til Leo da han var på ca samme alder. Hvis du vil kan du lese blogginnlegget hvor jeg viser dere minnetavlen til Leo ved å klikke HER. Ble veldig fornøyd med begge to, og synes det er så koselig å holde på med. Jeg ville egentlig ha samme type ramme som det jeg hadde da jeg lagde Leo sin, men den var utgått av sortimentet til bokhandelen jeg kjøpte den på den gang, så da kjøpte jeg enkelt og greit bare et lerret på Panduro og limte på. Funket kjempefint!

Nå har ikke så veldig lille Noah blitt 10,5 kg tung, snart 80 cm lang, og han har fått 7 tenner. I og med at det nå kun er 4 måneder igjen til han fyller 1 år, så merker vi godt at han er mye mer “med” nå – han vil leke med Leo og han synes stort sett at alt Leo gjør er kjempemorsomt. Han er veldig avhengig av meg enda, men nå har han sluppet Fredrik veldig tett på også – tidligere var det kun jeg som gjaldt siden han har vært en skikkelig mammadalt lenge, men nå ser jeg hvor mye kjærlighet han har for pappaen sin også, og det er helt berikende å være vitne til. Han smelter hjertene våre alle sammen her hjemme og han er fortsatt den beste overraskelsen vi kunne fått inn i familien vår♥ 

Kos dere videre i dag, så snakkes vi etterpå!

EN STOR OVERRASKELSE!


Herregud, gjett hva?! I går da vi ventet på at moren til Fredrik skulle komme og passe barna mens vi skulle ut på en liten bursdagsmiddag på kvelden, så banker det på døren. Barna skulle sove før hun kom, siden de har sovnet så fint om kvelden i det siste (og vi har jo tross alt kun spist ute alene sammen to ganger det siste året) – og derfor tenker jeg automatisk at det var moren til Fredrik som bare kom litt tidligere enn planlagt. Jeg haster derfor inn på rommet vårt for å finne klærne jeg skal ha på meg for å ha det klart til vi skulle dra litt senere. 

Plutselig er det noen som røsker opp døren inn til soverommet vårt mens jeg står med ryggen til og leter etter klær, og jeg skvetter som bare det og rekker kun å tenke at jeg lurte på hvorfor i alle dager Fredrik røsket døren opp sånn, før jeg snur meg og ser at mamma og pappa står der! Mamma hadde kommet rett fra ferien sin i Hellas, og pappa hadde tatt seg fri fra jobben – noe han mildt sagt sjeldent gjør. Jeg ble altså så overrasket at jeg sto og måpte!

Så da kom de jammen meg til bursdagen min likevel! Det var så uforventet, men jeg ble så overrasket og glad! Og dette hadde både moren til Fredrik og Fredrik visst om hele tiden. Haha! Og gjett om det var noen gutter som ble over gjennomsnittet glad for å se besteforeldrene sine igjen. Leo ble så glad, og har jo siden sist lært seg å si både bestemor og bestefar, noe han stolt har gått rundt og sagt et par ganger i løpet av det siste døgnet for å si det sånn. Haha! Så da dro vi likesågreit ut på bursdagsmiddag alle sammen. Alt i alt fikk jeg en fantastisk bursdag, hvor jeg fikk meg tidenes overraskelse!

Nå drar foreldrene mine hjem igjen i kveld, og siden de vanligvis kun er her på helg – så har jeg fått en skikkelig helgefølelse. Derfor er det så utrolig deilig å vite at helgen ikke starter før i morgen, og at vi har en kjempefin helg i vente!

ENDELIG ER DAGEN HER!

Hei dere. Endelig 19 år! I dag har jeg bursdag! Når jeg ser tilbake på det siste året så føler jeg at tiden bare har rast, i fjor var jeg jo gravid med Noah, og nå tilbringer jeg bursdagen min med mine to små. Jeg synes det er så rart å innse at jeg for alvor begynner å bli eldre nå, spesielt rart er det når jeg ser de rundt meg som jeg vet er på min alder også bli eldre og eldre. Da går det litt opp for meg! Fredrik, Leo og Noah har heldigvis gitt meg en fantastisk start på dagen min, og dagen frem til nå har vært så flott!

Jeg fikk nydelig frokost på sengen i stad også – amerikanske pannekaker med nutella og salt karamellfudge, frukt og bær, frokostjuice, samt kalkunbacon og egg som ikke ble med på bildene. Fredrik har bestilt klær til meg i bursdagsgave og pakken har ikke kommet enda dessverre, og familien min fra Gjøvik kommer jo ikke før helgen. Men det gjør virkelig ingenting! Jeg fikk flere kjempefine gaver i går da jeg hadde en liten bursdagsfeiring sammen med moren til Fredrik i går, dessuten er det aller viktigste for meg at jeg får tilbringe dagen min sammen med den herlige familien min♥


Jeg er så takknemlig over alle de fine menneskene jeg har rundt meg, og gleder meg så masse til resten av dagen sammen med guttene mine!

ET TREDJE BARN MED EN ANNEN PAPPA

God kveld, alle sammen! Det er relativt vanlig i dagens samfunn at man kan få barn med forskjellige fedre. Det sier ikke noe om deg som mamma, som omsorgsperson, eller som menneske. Det sier rett og slett bare at du ikke er sammen med den eller de første du fikk barn med, og at sånn er det bare. Det er helt greit, og det bør da virkelig ikke være noen sak å akseptere i 2017! Det er veldig enkelt for meg som har to barn med samme pappa å si at jeg ikke synes man skal skamme seg over å ha barn med flere ulike fedre – men jeg tror dessverre at det er mange der ute som gjør nettopp det.

Livet blir ikke alltid som man tror, og det er så utrolig mange grunner til at noen kan ha barn med ulike fedre. Kanskje skar det seg med far til første barnet, og kanskje skar det seg igjen neste gang. Hva som ligger bak hvorfor det ikke gikk, trenger heller ikke ha en eneste ting med kvinnen i forholdet å gjøre – men siden naturen er sånn at det kun er kvinner som skal kunne bære frem og føde barn, så er det ofte de som får høre det om de har barn med flere.

Jeg synes faktisk det er modig at man med fordommene i bakhodet klarer å se forbi det, og likevel bære frem barnet både en og to ganger tross ulike fedre på barna, om man ønsker barnet. At man lytter til seg selv!

Nydelige Noah og pappaen sin ♥​

Mange er opptatt av å fortelle meg at det bare er et tidsspørsmål før det blir slutt mellom Fredrik og meg siden vi for det første har vært sammen en stund, og at vi for det andre fikk barn tidlig og ble sammen tidlig – så da er det en selvfølge for mange at jeg blir en av de jentene som får barn med flere ulike fedre. Jeg vet hva statistikken sier og den er ikke på vår side. Jeg håper selvfølgelig det aldri blir slutt, for jeg elsker Fredrik og familien vi har skapt sammen – men vet dere hva? Hvis jeg noen gang skulle få barn med flere fedre, så burde ikke det ha noen verdens ting å si. For jeg vet at det ikke endrer noe annet ved meg, enn antall barn jeg har ♥

EN VIKTIG PÅMINNELSE!

Hva tenker du når du ser unge butikkansatte? Advarer du barna dine med at de må gjøre det bra på skolen, så de ikke “ender opp i kassa på Kiwi?” Da har jeg noen ting jeg har lyst til å fortelle deg.

Jeg tenkte som deg en gang. Men det var før jeg innså noe veldig viktig.

Samboeren min jobber i butikk. Jeg er veldig stolt av han, som har tatt seg en utdannelse samtidig som vi har fått to barn veldig tidlig. Det har hatt sin pris, for han har ikke hatt mye fri, og han har virkelig stått på. Han er ferdig utdannet salgsmedarbeider om drøye to måneder, han er glad i jobben sin, og han klager sjeldent. Han er flink og han er alltid høflig og glad. Det er en jobb som godt lar seg kombinere med familie, og det var noe som var viktig for han da han valgte den yrkesveien.

Men jeg vet at han kjenner på det av og til, når han får høre at han “må jo ta seg noen flere år på skolen!” og at “han kan jo ikke sitte i kassa resten av livet, du må jo finne deg en ordentlig jobb!” men hvis ingen sitter i kassa, hvem er det da som skal skanne dine varer når du er innom butikken på vei hjem fra din jobb?

Hvem er det som har bestemt at man må ha bachelor og mastergrad for å være vellykket her i livet? Er det ikke bra nok å ha tatt seg en utdannelse og trives med den jobben man har, selv om det ikke er som ingeniør eller lege? Hvis alle er leger og ingeniører, hvem skal da levere posten din? Hvem skal pakke ut varene så de blir tilgjengelige i butikkhyllene, så du får kjøpt middagen din?

Så kjære foreldre, lærere, – eller dere som mener dere er viktigere og bedre enn de som jobber i butikk – Ikke true elevene deres, barna deres, eller andre unge med at de må «Passe seg for å ikke ende opp i kassa på Rema” Det å bruke enkelte yrkesgrupper som en trussel for hvor du kan ende opp i samfunnet, er feil og ikke minst veldig ødeleggende. Du må ikke ha doktorgrad for å gjøre en viktig jobb! Tenk litt på det neste gang du handler 🙂

TENK OM DU IKKE HADDE VÆRT HER

Leo har pusset tennene sine, og skal si natta før han skal sove. “Mamma! Natti!” roper han ut før han kommer løpende ut til meg i stuen, for å gi meg nattaklem.

Du går inn på soverommet ditt og sier natta til hvert minst møbel som er der inne, før du omsider finner sengen din og legger deg ned til å sove, like fredelig og rolig som du alltid er når du sover. Jeg er sliten etter dagen, men jeg er lykkelig. En ny dag med deg og den herlige lillebroren din, hvor dere igjen har klart å vise meg at jeg ikke aner hva jeg skulle gjort uten dere.

Tenk om du ikke hadde vært her? Tenk om 16-årige meg hadde fjernet deg? At bare det valget står mellom at du eksisterer og ikke-eksisterer, er bare så uendelig rart. Tenk at det valget også kunne endt med det utfallet? 

Jeg ville gjerne spurt hvor du hadde vært om du ikke hadde vært her, men da hadde du jo ikke fantes en gang. Da hadde du aldri møtt verden. Da hadde du aldri fått meg til å gråte av glede da du smilte til meg for første gang. Du hadde aldri fått le, aldri fått smile til pappaen din når han kommer tidligere hjem fra jobb, aldri løpt ut til meg i stuen om kveldene for å gi meg nattaklem før du skulle sove.

Du hadde aldri våknet opp med meg om morgenen.  Du hadde ikke lekt med lekebilen din i stuen vår, og du hadde hvert fall ikke sittet i badekaret og plasket rundt deg som en gal.

Men du er her du, og du smiler til og med når du sover. For jeg husker enda den dagen jeg sa til pappaen din at et barn hadde vært helt krise nå, før du eksisterte. Men nå klarer jeg kun å tenke at et liv uten deg, og et liv uten dere – DET hadde vært helt krise ♥

SANNHETEN OM KEISERSNITT

Det at jeg har hatt to keisersnitt, sier veldig mye om meg. Alle vet jo at kvinner som blir gravide, de kan også føde. Unntak finnes ikke. Kvinner har født i tusenvis av år, helt siden tidenes morgen – så det er en selvfølge at alle som blir gravide også kan føde naturlig. For det er jo heldigvis ikke sånn at kvinner har dødd under fødsel siden tidenes morgen også, fordi man ikke har hatt noe alternativ til vaginal fødsel.

Jeg er en av de svake kvinnene, en av de som tok “den lette utveien”. For ekte kvinner føder selvsagt naturlig, det er jo noe alle vet. Det var akkurat det jeg tenkte da jeg lå og ble skåret opp i bukveggen min på operasjonssalen mens jeg fikk ekstra oksygen fordi jeg var i ferd med å besvime “Dette er jammen meg en enkel utvei!”

Ikke fikk jeg se mitt første barn på flere timer etter keisersnittet heller. Det var virkelig så enkelt og behagelig og ligge uten babyen min i flere timer, de første timene av min sønns liv. Superenkelt! Men sånn er det når man tar den letteste utveien. Å være en ekte kvinne er derfor definitivt veien å gå! Dumt at alle tusen kvinner der ute som ufrivillig eller frivillig tar keisersnitt ikke tenker på det. Hvorfor trosser de ikke bare anbefalinger fra overleger og leger som naturligvis ikke har peiling på hva de snakker om? Kan de ikke bare fortelle hodet til babyen sin at det ikke kan være for stort, eller at skuldrene deres ikke får lov til å vokse seg så brede slik at de kommer seg ut den naturlige veien.. Hvor vanskelig kan det være?


Dette er arret mitt. Jeg ville i utgangspunktet aldri ha noe arr, men jeg er likevel veldig stolt av det. Fordi jeg har født, og jeg feirer FØDSELSdagen til barna mine selv om de kom ut av magen min istedenfor den naturlige veien. Jeg følte meg som påkjørt av fem busser rett etter hverandre, og var i store smerter flere dager etter at magen min ble skåret opp og det ble dratt ut et menneske av åpningen. To ganger. Håper det høres enkelt ut, for det var jo som dere skjønner akkurat som å være på ferie. Jeg ble fysisk tvunget ut av sykehussengen fordi jeg på grunn av smertene ikke klarte å stå på beina mine. Men jeg har tatt den letteste utveien, må vite.

Så kjære kvinner dere ute, hvis dere i likhet med meg også tok den lette utveien med å ta keisersnitt, vi er blitt avslørt. Vi er ikke ekte kvinner og kan vel like gjerne lære oss og leve med det.

JEG ER FERDIG!


Hei alle sammen! Nå har Fredrik nesten akkurat dratt avgårde til noen venner, og søsteren min storkoser seg med Leo. Jeg føler dagene går så raskt nå, det blir jo kveld før jeg vet ord av det. Men sånn er det når man har mye å gjøre! I dag har vi vært ute og spist lunsj med barna og søsteren min. Leo sovna i vogna sin med en gang både vi og han fikk maten, men kjempeblide Noah hadde sovet i forveien, så han fikk sneket seg med på 90% av alle bildene. Haha!

Bare hvis det skulle være noen tvil med tanke på noen av de forrige kommentarfeltene her på bloggen har sett ut: Nei, jeg skal ikke prøve å bli gravid. Nei, jeg håper ikke at jeg blir gravid i nær fremtid selv om jeg skriver at det ikke er en ny baby på vei enda. Det er jo poenget, at det ikke er noen ny baby på vei enda og at det ikke kommer til å skje på en stund. Det var i hvert fall sånn jeg mente det, om det skulle være noen tvil. Nei, jeg har ikke tenkt til å lure kjæresten min fordi jeg visstnok ønsker å bli gravid (?) Jeg har gått gravid i 1,5 år av mitt 18 år gamle liv, jeg kjenner meg litt mett på det nå. Haha, ikke så veldig rart når man tenker over det – selv om jeg kan savne magen en gang i blant.

Og ikke nok med det, jeg er ikke dum som et brød og vet at forholdet vårt trolig hadde gått et visst sted om vi skulle hatt enda et barn nå. Jeg har skrevet så uendelig mange blogginnlegg om dette temaet nå at jeg er helt ferdig med å skrive om det. Håper flere av dere er enige med meg om det, og at vi kan la det ligge ♥

Ellers? Leo sitt rom har blitt ryddet for sommeren i dag, så nå står vårt rom for turen. Til høsten bytter jo vi trolig rom slik at barna får vårt store rom på deling (Det skal bli gøy å vise dere innredning og alt her på bloggen!) men frem til det sover Leo på sitt rom, siden Noah uansett sover i egen seng inne hos oss. Ha en herlig lørdagskveld, vi snakkes senere i dag!