FIKK VI FEIL SVAR PÅ GRAVIDITETSTESTEN?

God kveld dere! For en dag det har vært, og jøye meg som timene har flydd avgårde. Vi har vært ute i dag i knallfint sommervær alle fire. Det er så koselig å dra sammen hele familien ut på tur, jeg merker hvor mye det betyr at vi finner på ting sammen, og muligheten til å bare nyte tiden vi har sammen nå på sommeren!

Så.. I morgen er det en uke siden jeg la ut blogginnlegget og skrev om at jeg hadde tatt en graviditetstest, sammen med bilde av testen som jeg var helt sikker på at viste negativ. Jeg følte jeg kunne senke skuldrene og bare slappe av etter å ha fått det jeg trodde var negativt resultat. Jeg logget av sosiale medier for et par timer, og da jeg logget på igjen, hadde det kommet inn både kommentarer på Facebook og meldinger på Instagram, Facebook og ja – til og med også mail! 


De gikk hovedsaklig på det var mange som mente at testen så positiv ut likevel, at deres test hadde sett slik ut da de var helt i starten av et nytt svangerskap med barn nummer to og tre, og så videre. Da jeg leste opp et par av alle kommentarene til Fredrik, ble både han og jeg ganske nervøse. Naturlig nok, da vi ikke ser for oss et barn til enda – som jeg har nevnt rimelig ofte.

Nå har vi for øvrig fått et sikkert svar på om jeg er gravid igjen eller ikke. Og vi kan puste ut, for jeg er ikke gravid! Hurra for det! Jeg har begynt å ta en graviditetstest hver måned nå slik jeg gjorde etter svangerskapet med Leo, selv om jeg selvfølgelig gjør det jeg kan for å unngå uønsket graviditet i tillegg (Det har jo ikke for øvrig ikke stoppet kroppen min fra å bli gravid tidligere, men da må man jo benytte seg av andre metoder for å unngå det) 

Jeg ble faktisk skikkelig skuffet da noen kommenterte i forbindelse med blogginnlegget om testen jeg tok nå for en uke siden, at de mente at nå måtte jeg legge ønsket om en ny baby på hylla. At det ikke var noen lek å få barn, at barn fortjener de beste forutsetninger, og en hel rekke andre ting som jeg leste som et stort spørsmålstegn. For, altså, er det ikke akkurat hva jeg har skrevet på bloggen da? Jeg ble ganske skuffet over meg selv og at jeg hadde klart å fremstille ting på den måten at noen kunne tolke det som om at jeg ønsket at testen skulle være positiv, jeg trodde jeg var rimelig tydelig på at vi ønsket at den skulle være negativ.

Jeg ønsker ikke å bli gravid nå eller i nærmeste fremtid. Jeg håper ikke at jeg blir det, og jeg har ikke lyst til å bli det. At det den siste tiden har blitt en del gravid og babysnakk på bloggen, er ikke synonymt med at jeg ønsker et nytt barn nå. Det er vel kanskje bare fordi vi har fått to barn mens jeg har gått på prevensjon tidligere, og at det faktum at jeg kan være gravid igjen derfor er noe som vi aldri kan legge helt fra oss. Altså kan det hende at det i perioder opptar meg en del, og på min blogg er det jo helt naturlig at jeg skriver om det som opptar meg.

Det var egentlig ganske deilig å få skrevet ut dette i et eget innlegg, for da kan vi legge denne saken død. Vi gjør alt vi kan for å unngå et nytt barn nå. Vi vil først og fremst tenke på de barna vi har, og fortsette å gjøre hver eneste dag og fremtiden så bra som vi kan for våre to små. Jeg har også en utdanning som venter på meg, barn krever en hel masse og skal også følges opp skikkelig når de blir større, og som foreldre må vi tenke på hva som er best for familien vår. Og det er ikke et nytt barn akkurat nå.

Klem

EN TÅRE I ØYEKROKEN

Jeg er en person som tenker masse. Jeg reflekterer masse og tenker masse. Og av og til når jeg ser på barna som leker mens jeg sitter i bakgrunnen på gresset i sommersola, så kan tanken slå meg. I dag gjorde den det.

Den Facebook-posten jeg så i går. Eller den videoen som gikk viralt over hele Internett for en stund tilbake, den som var så vond å se på.. Eller kanskje var det den artikkelen fra tv2.no jeg leste for to måneder siden, men som jeg enda tar meg selv i å tenke på. Er det noe som treffer meg, så tenker jeg på det lenge i ettertid. Disse tre tingene hadde ett fellestrekk: De handlet alle om barn på samme alder som mine – som av ulike, tragiske årsaker hadde mistet livet.


Jeg må ta meg sammen sittende på gresset når jeg kjenner tanken treffer meg. Hva om jeg noen gang skulle miste en av dere? Hjertet brister. Barna mine som leker, smiler og ler foran meg i solen. Vet de hvor mye jeg elsker dem? 

Hver gang jeg ser, leser, eller hører om noen som har mistet barna sine – så gir jeg meg selv alltid et løfte og en påminnelse: Aldri ta en dag med dem for gitt. Smil, lek med dem, hopp i hoppeslott, ta dem med ut og bade, og alltid kyss dem godnatt. Det skal ikke mer enn et sekund til før verden og livet slik man kjenner det kan være snudd på hodet for alltid.

LIVET FØR OG ETTER BARN

En tur på butikken før barn:

Spaserer rolig inn i butikken og plukker med meg en og annen vare. Møter på noen jeg kjenner, snakker med dem. Går deretter rolig til kassen, betaler, og mot utgangen igjen. The end.

Etter barn:

Jeg kommer løpende så fort beina mine klarer inn etter 2-åringen som løp fra meg og vognen med babyen i rulletrappen opp til selve butikken. 2-åringen synes det er hysterisk morsomt at jeg løper etter han og ler så han nesten ikke får puste. Jeg får omsider tak i han før han løper avgårde igjen, og jeg skimter kun toppen av hodet hans bak alle radene av varer og frysedisker der inne mens han løper. Jeg sprinter forbi radene og røsker meg med meg det jeg skal ha med babyen på armen før jeg bestemt får kommet meg (med barna i behold) ut til å betale. Babyen hylgråter og er utålmodig i vognen, og 2-åringen kaster seg på gulvet i trass fordi han må vente med å få smoothien sin til de har skannet den i kassen. Forståelig nok, det tar jo tross alt 2 sekunder. Kommer levende ut og takker Gud. Kommer hjem og innser at jeg har glemt å kjøpe det jeg i første omgang dro på butikken for å kjøpe..

Se på tv med kjæresten før barn:

Ser to filmer på en kveld, sett ferdig 10 serier, påbegynt 3 nye, og lest manuskriptet til alle sammen.

Etter barn:

“Du Fredrik? Vi skulle ikke sett den skrekkfilmen vi snakket om her om dagen, som skulle gå på tv nå snart? Det var vel i kveld, var det ikke?”

“Jessica, den gikk på tv for TRE uker siden!”

En vanlig morgen før barn:

Jeg strekker ut armene og setter meg opp i sengen rolig i flanellpysjen min. Jeg gjesper litt før jeg ser på klokken og oppdager at den er 11.30.

Etter barn: 

Jeg våkner opp av et brak fordi lekebilen til barna går i gulvet. Den lå sikkert i sengen i løpet av natten og har falt ut, jeg har garantert ligget på den og det er nok også derfor jeg har så forbanna vondt i ryggen. Jeg åpner de trøtte øynene mine som føles som klistret igjen, men vent? Det er fremdeles helt sort. Det tar meg et par sekunder før jeg innser at 2-åringen sitter på ansiktet mitt. “Mammaaa!” roper han ut. Jeg setter meg opp og samboeren min sover enda som en stein, klokken viser 05:30 og babyen smiler som aldri før mens han iherdig prøver å spise opp håret mitt.

Lage avtaler med venner før barn: 

Sender melding og spør om vi skal dra ut og spise samme kveld. Drar deretter ut og spiser samme kveld.

Etter barn:

“Kan dere treffes neste uke på torsdag? Vi kan spise lunsj og-“

“- Nei, det går ikke, da drar vi bort. Men neste helg der igjen da?”

“Det passer ikke for oss.. Hva med 10 mars 2021?”

Alenekveld med kjæresten før barn:

Stearinlysene blafrer på bordet og belysningen er dempet. Maten står ute på kjøkkenet og gjør seg selv, og filmen står på i bakgrunnen. Vi starter å kysse før samboeren min spør meg “Sikker på at du ikke vil se, det er jo favorittfilmen din?”

“Samme det vel, har sett den tusen ganger før uansett” svarer jeg.

Etter barn:

Vi ligger i hver vår ende av sofaen. Jeg kan skimte at samboeren min har øynene igjen liggende på sofaen i den andre enden, og med trøtt stemme spør han meg: “Sikker på at du ikke se, det er jo favorittfilmen din?”

“Samme det vel, har sett den tusen ganger før uansett” sier jeg sekundet før jeg sovner på sofaen.


Klikk gjerne på “liker” knappen under dette blogginnlegget om du likte det!

FOR UNG TIL Å VÆRE MAMMA

For en måneds tid tilbake var vi på sommeravslutningen i barnehagen til Leo. Det var sol og varmt, og vi kom litt tidligere enn alle andre fordi Leo egentlig hadde vært litt slapp tidligere på dagen. Da vi kom snudde det raskt! Leo var i kjempeform, intenst klar for avslutning og vel så det.

Etter hvert begynner foreldrene til de andre barna i barnehagen å komme, og vi hilste på flere. Vi havnet i solen på et bord med en annen kjempekoselig mamma og hennes to barn. Datteren hennes var vel 7 år, og hilste på Noah og virket til å synes det var veldig hyggelig å sitte ved siden av ham. Etter en stund er gått og det ikke er lenge før barna skal begynne å underholde litt, så spør hun meg:

“Er det du som er mammaen hans?”

Jeg smiler og må le litt. Det er egentlig litt morsomt, for det første spørsmålet vi får fra ukjente er ofte “Hvor gamle er dere?” eller “om det er jeg som er mammaen til barnet/barna?” Den er ofte også sentral her på bloggen av naturlige årsaker. Men jeg vil at dere skal vite at alderen vår så og si aldri er et tema her hjemme hos oss. Vi lever som alle andre småbarnsfamilier i en hektisk hverdag. Jeg tenker sjeldent over at jeg er tenåringsmamma, jeg gjorde det kanskje bare helt i starten da jeg var nybakt mamma.

“Hehe, ja, det er jeg” smiler jeg.

“Men.. Men er ikke du litt liten til å være mamma?” sier hun spørrende med hodet på skakke.

“Jo. Jo, jeg er vel kanskje det” sier jeg, fortsatt smilende.

“Åja!” Utbryter jenta mens hun smiler til meg og tøyser med Noah som sitter på fanget mitt.

Og i ettertid tok jeg meg selv i å smile av den samtalen både en og to ganger. Barn er så rett frem, direkte og ærlige. De stiller bare spørsmål fordi de oppriktig lurer, ikke for å få deg til å føle deg dum, mislykket eller mindre verdt. Det blir bare så tydelig at det ikke kommer naturlig for barn å hate andre på grunn av hudfarge, legning eller religion. Barn hater ikke. De er ikke rasister. De dømmer ikke. 

Det må de faktisk læres.

For ingen i hele verden er født fordomsfull.

EN DÅRLIG NYHET..

God fredagskveld, dere! Endelig var det helg, vi har gledet oss stort til denne. Men den fikk ikke helt starten vi håpet på! Jeg skulle egentlig oppdatere dere en gang til i går kveld, men det hadde jeg ikke mulighet til. Jeg har noen dårlige nyheter å komme med, for kvelden ble nemlig stort sett brukt til å sitte med en veldig syk Noah på fanget her hjemme, og innom legevakten to ganger i løpet av noen timer. Noah sin feber fortsatte å stige og han ble skikkelig dårlig. Vi ble sendt hjem igjen ca klokken tolv i natt etter andre turen dit, da hadde han 40 i feber som ikke ville ned og hele pakka. Jeg var så bekymret at jeg sov knapt noe i hele natt. Jeg har ikke lyst til å utlevere noe mer om hvordan syk han er, men i dag har vi fått kontroll på feberen i hvert fall. Og det er vi ekstremt glade for!

En liten god nyhet oppe i det hele er at jeg har mottatt bildene av Noah fra vi var på fotografering med ham i Gjøvik i juni, og jeg tenkte at jeg måtte dele noen av bildene med dere lesere! Jeg synes disse bildene ble veldig fine av ham, og det er koselig å ha noen «ordentlige» bilder av han som ikke er tatt til bloggen.


Det blir derfor en veldig rolig helg på oss her hjemme, men det skal bli godt. Det viktigste er at guttene har det bra. Barna kommer alltid først, og sånn skal det alltid være. Ha en kjempefin helg, alle sammen!

VONDT I HJERTET MITT!

Det måtte jo skje en dag.. Sånn er det jo dessverre for alle! Noah er blitt ganske syk. Han er virkelig ikke i form, og det river i hjertet mitt av tanken på at han har det så vondt, og at han ikke får sagt i fra ordentlig til oss. Jeg kjente det toppet seg skikkelig for meg når han krøp litt rundt omkring på gulvet, for å så krype langsomt bort til meg mens han sa “ma ma ma” i stad. Stakkars lille skatten min. Det er altså så fælt å ha syke barn! Gi meg 40 i feber, influensa, halsbetennelse og hva enn som skulle gå for tiden. Mye heller det, enn at en av barna er syke – og da spesielt Noah som enda er å regne som baby. 



Det startet i natt så mye søvn ble det ikke natt verken på meg eller Fredrik, men akkurat det er irrelevant nå. Nå gjelder det bare å sørge for at Noah har det så bra som mulig kan ha det mens han er dårlig og trenger oss ♥ Han har fått grøt med smoothie i dag, vann på flaske, ren pysj, rene tepper, og masse kos og trøst både fra meg og omsorgsfulle Leo som stryker og passer på lillebroren sin når ting ikke er helt på topp. Jeg blir så stolt av Leo når jeg ser hvor snill han er med Noah når han ser at han ikke er i form. Nå kom Fredrik akkurat hjem fra jobb, og Noah sover søtt i sengen sin. Vi snakkes senere i dag, jeg håper er friske og at dere har hatt en fin sommerdag!

MYE Å TENKE PÅ

Hei alle sammen! Jeg har så mye å tenke på om dagen, og jeg blir helt stresset av alt jeg må få gjort i tiden som kommer. Ikke at det egentlig skal så veldig mye til før jeg blir stresset da. Nå er det kun 10 dager til Leo skal tilbake i barnehagen igjen etter en ferie på litt over 6 uker med oss, foreldrene mine kommer på besøk helgen neste uke og vi skal finne på en del, og leiligheten vår trenger sårt en skikkelig opprydning som trolig kommer til å ta noen dager med to små som roter samtidig som jeg rydder. Haha! Om noen uker skal Fredrik også opp til fagprøven, da har han en uke på å forberede seg, og i mellomtiden drar Leo trolig på hyttetur med min mamma og pappa, samtidig som jeg skal en liten tur på øya-festivalen, og i tillegg har vi ferien vår til Spania hvor vi drar om ca 40 dager. Puh!

Okei – det hørtes kanskje ut som en god del mer inne i hodet mitt. Men likevel! Knyttet opp mot alt som skal skje så er det en god del forberedelser, jeg skal love dere at man blir en mester på å planlegge etter at man får barn. Haha! Men det skal bli gøy – vi må jo bare nyte sommeren nå som den endelig er her.

Dagen i dag har i hvert fall vært strålende! Vi har hatt det kjempefint i familieparken i Stavern i dag. Leo koste seg så mye, og sovnet til og med på vei hjem. Noah sovnet allerede da vi kom dit. Han er jo fortsatt en baby og har jo ikke like stor glede av det som Leo, men han så ut til å slappe av og kose seg i vognen mens vi var der! Nå er guttene lagt for en god stund siden,  og Fredrik kom hjem fra jobb for en stund siden også. Nå er det ikke mer overtidsjobbing denne uken og det skal virkelig bli godt å få han hjem litt tidligere de siste to dagene før helg! Ønsker dere en kjempefin kveld videre!



Verdens herligste Noah ♥

DETTE VAR VELDIG UVENTET!


God kveld!  Vi har vært ute i mange timer i dag, og Fredrik har jobbet overtid igjen. Ferien har hittil vært en del mer stressende enn jeg så for meg på forhånd. 2 barn er jo dobbelt mye som 1! Jeg går jo “bare” hjemme med Noah til vanlig nå, ikke helt vant til nivået og energien til Leo som visst aldri ser ut til å ta slutt. For ikke å snakke om en 2-åring som legger seg ned på bakken på butikken og hylgråter fordi vi må skanne isen før han kan spise den. Haha! Det blir for øvrig masse kvalitetstid, masse tid til å være ute så lenge vi (Les: Barna) orker, og en god treningsøkt ettersom vi går veldig mye om dagen. Gøy at det er hektisk da!

Ble rimelig overrasket over responsen på blogginnlegget jeg postet i går av det jeg anså som en negativ graviditets-test. Jeg fikk masse meldinger på Facebook fra ulike mødre som mente at de hadde fått en lik test da de var tidlig i et nytt svangerskap, og på min privat Facebook-profil fikk jeg også en del kommentarer under linken til blogginnlegget som gikk på det samme. Hadde ikke forventet det i det HELE tatt, så jeg ble sittende med store øyne hele kvelden. Jeg ble mildt sagt litt stresset, men da får vi bare vente noen dager og ta ny test. Jeg vet jo at det egentlig ikke nytter å engste seg, for det kommer vi ingen vei med – men det er jammen meg lettere sagt enn gjort 🙂

Jeg skal i hvert fall prøve å holde tankene på andre steder så lenge. I morgen skal moren til Fredrik, barna og jeg ut til Stavern til en familiepark – det skal bli så koselig! Håper dere har en fin tirsdagskveld, så snakkes vi igjen om ikke så lenge!

SER DU DET JEG SER?

I dag morges skjedde det noe som ikke har skjedd siden jeg gikk gravid den første gangen. Morgenkvalme og oppkast! Når du har blitt gravid på prevensjon to ganger skal jeg love deg at du blir paranoid. Om du da i tillegg begynner å få gravid-symptomer? Hjelpes meg.. Dere aner ikke hvilket nervevrak jeg har vært i dag!

Jeg føler aldri at jeg kan legge fra meg tanken om at jeg er blitt gravid igjen. Selv når man gjør alt man kan for å unngå det, så har vi opplevd at det likevel har skjedd. To ganger! Det er rett og slett slitsomt at vi aldri kan utelukke at et nytt barn er på vei, for å være helt ærlig med dere.

I dag var Fredrik og jeg likevel ekstra bekymret, og jeg forberedte meg på en positiv test da jeg sto på badet for et par timer siden. For selv om jeg ser for meg å få flere barn, så blir det ikke aktuelt å skulle planlegge et nytt på en god stund. Fredrik var rimelig stresset han også, da jeg gikk inn på badet.

Testen var NEGATIV! Takk og pris for det. Hvorfor kastet jeg opp og hadde morgenkvalme? Har ikke peiling! Virus? Gjerne det! Sykdom av noe slag? Bring it on! Jeg er i hvert fall ikke gravid, og på kjøpet fikk jeg med en fyr som mildt sagt var begeistret for det!

HVIS JEG SKULLE BLI ALENEMAMMA

For en travel, men fin uke vi nå har lagt bak oss! Hver dag med barna er helt herlig, men jeg merker at de dagene Fredrik jobber ekstra og er hjemme halv syv på kvelden, at jeg kan kjenne meg takknemlig over å få han hjem. Jeg elsker å tilbringe så mye tid som mulig med barna, men det er menneskelig å bli sliten etter en lang dag. Selv jeg som er ung som visstnok skal ha ekstra energi, kan selvfølgelig også bli sliten.

Jeg har en innstilling som går på at jeg klarer alt jeg må, for det gjør man selv om det kanskje kan virke helt umulig i starten. Jeg vet at jeg hadde taklet å være alene med barna på fulltid også, selv om den tanken virker skremmende ettersom jeg aldri har bodd uten Fredrik sammen med Leo eller Noah. Jeg er jo vant til å dele det ansvaret som aleneforeldre har helt alene, og jeg er vant til en hverdag der vi deler på oppgavene og sover på skift i de travleste periodene på natten. Selv om Fredrik på de årene vi har hatt barna har vært både bortreist, jobbet ekstra overtid, eller vært på ferie, og jeg har fått en ørliten smakebit på hvordan det er å være alene – så har han jo heldigvis alltid kommet hjem igjen. Haha!


Å dele alle gledene med å få barn med noen er helt fantastisk. Helt fra når babyen sparker i magen, til den lille tar sine første ustødige skritt bortover parkettgulvet i stuen hjemme. Hvordan ville det vært uten Fredrik? Alt fra støtten jeg hadde da barna skulle bli født, til når han har bedt meg å gå og legge meg igjen når det egentlig er hans tur til å sove, til kolikk, flaskekoking om natten, den første latteren, og når vi har stått over vuggen og sett på den lille babyen vår ligge og sove.

Kanskje hadde det vært like fantastisk uansett om jeg hadde vært alene fra starten av med barna, og kanskje ikke. Det forandrer likevel ikke hvor ubeskrivelig takknemlig jeg er for at vi har hatt hverandre, både gjennom fantastiske, men også vanskelige stunder gjennom årene vi har fått barna!