EN GOD OG EN DÅRLIG NYHET

Hei alle sammen, og riktig god onsdag! Vi er kommet såpass langt i uken allerede, og nå venter snart påsken. I påsken i år blir vi hjemme – i motsetning til i fjor da vi tilbrakte den på fjellet. Det er virkelig noe ekstra koselig med det å ha påsken på hytta, men vi skal da klare å få en fin påske her hjemme i Larvik også!

I dag startet dagen rimelig tidlig, og jeg var nesten litt forbauset da jeg våknet opp klokken 06:00 med Noah smilende foran ansiktet på meg. Nå skal jeg ikke klage, for de siste dagene har barna våknet alt fra 05:00 til 05:30 – og det er tidlig å starte dagen for et stakkars b-menneske altså. Haha! Dagen starter jeg med å ta barna opp i sengen min, og gi dem bananer – og når vi har snakket litt og de har spist opp bananene sine – så får de se litt på Netflix kids i et kvarters tid før vi går inn på badet for å pusse tenner.

Fredrik kom deretter innom oss for å hente Leo for å ta han med og levere han i barnehagen (siden han skal samme vei) – og etter det ble noen rolige timer på Noah og meg her hjemme med rydding – før vi utover dagen kom oss ut på kafetur for å treffe venninnen min, og deretter fikk hentet storebror i barnehagen som hadde lekt masse ute i vårsolen i dag.

Jeg har også en god og en dårlig nyhet å dele med dere. Vi har fått barnehageplass til Noah til høsten! Jeg ble egentlig kjempeglad for å se det, før det slo meg at jeg muligens ikke bor her til høsten. Det er nemlig litt uklart enda. Å flytte med barna, bare det å flytte de vekk fra alt de kjenner her i Larvik, er noe jeg virkelig vil unngå – samtidig har jeg jo familien min langt unna, og det føles naturligvis litt tungt nå som jeg er blitt alene med barna.

Det kan derfor hende at jeg kommer til å flytte til Oslo etter hvert, men som sagt er det å flytte med barna noe jeg helst vil unngå – og dersom jeg ender opp med å flytte, så er jeg nødt til å sørge for at det kun blir en episode med flytting. Barna skal føle stabilitet og da føles det ikke riktig å flytte rundt – en ting hadde vært om det bare var meg, men det er to barn oppe i dette også. Jeg forstår at det selvfølgelig er forskjell på å flytte rundt som en gal og det å flytte et par ganger, men skal jeg være ærlig er det å flytte mer enn nødvendig noe jeg virkelig vil unngå. Jeg flyttet kun 1 gang da jeg var liten av det jeg kan huske (altså sett bort i fra da jeg var en liten baby) og er det noe jeg har satt pris på under oppveksten og barndommen min selv – så er det at jeg alltid har visst vite hvor hjemme er 🏠❤️

Noen lurer sikkert på hvorfor jeg ikke tenker på å flytte tilbake til Gjøvik hvor familien min også bor. Grunnen til at jeg ikke ønsker det er at for det første ville det vært litt urettferdig ovenfor Fredrik å måtte bo så langt borte fra barna sine – og så er Gjøvik rett og slett et sted jeg ikke kunne tenke meg å bo i det hele tatt. Jeg har hatt en super barndom og oppvekst i Gjøvik – det er ikke det. Men jeg føler meg bare så ferdig med hele byen og vil helst ikke tilbake. Derfor har jeg tenkt på Oslo som en fin midt-i-mellom ting. Uten at noe er sikkert enda, vel og merke.

Nå sover barna og jeg skal ha litt alenetid og tid til å trene, noe jeg gleder meg til! Håper dere har hatt en fin uke så langt, for meg går det litt opp og ned men det hjelper å ha lykkelige barn og at våren nærmer seg.

Klem

TING BLIR IKKE ALLTID SOM MAN TROR

Mamma og pappa elsker dere høyere enn alt, og kommer alltid til å sette dere først. Men det knuser fortsatt hjertet mitt litt å vite at dere kanskje aldri vil vokse opp med foreldrene deres i samme hjem. ❤️

TANKENE OVER PÅ ANDRE TING..

God kveld. Helgen var plutselig over, og i dag tenkte jeg å dele noen av mine seriefavoritter med dere! Godt å få tankene over på litt andre ting også merker jeg, og blogge om litt annet enn alt andre som skjer i livet mitt for tiden. Jeg skjønner dessuten at det blir litt mye ensformig innhold på bloggen for tiden, tatt i betraktning alt som skjer. Det er lenge siden jeg har skrevet et innlegg som dette, så jeg tenkte bare hvorfor ikke.

Jeg er litt sær når det kommer til serier, tror jeg. Samtidig er det mange storfavoritter jeg også liker, men siden jeg også har lyst til å dele noen litt annerledes serietips som ikke er blitt delt 10 000 ganger tidligere på andre blogger, så fant jeg ut at jeg kunne inkludere litt av begge deler og tenkte å tipse dere om disse ♥

The Confession Tapes

En dokumentarserie som jeg ble helt oppslukt i da jeg startet å se på den i november i fjor. For å si det sånn: Det tok ikke mange (sene) kvelder før jeg var ferdig med hele sesongen. The Confession Tapes handler som dere sikkert allerede har skjønt av navnet, om tilståelsessaker. For dere som har sett eller hørt om den Netflix-produserte dokuserien Making a Murderer som ble veldig populær i 2016, så er denne litt i samme gate. Hver episode er en unik historie fra virkeligheten om mennesker som har vært innblandet i drap og alvorlige lovbrudd – og selve serien utfordrer tankegangen om at det kun er uskyldige mennesker som tilstår og dermed også blir dømt for et forhold. Utrolig spennende serie som virkelig engasjerer!

Peaky blinders

Okei – var det en type serie jeg aldri så for meg at jeg kom til å bli opphengt i, og enda mindre ende opp med å anbefale videre – så er det denne. Handlingen utspiller seg i etterkrigstiden av første verdenskrig på 1900-tallet, om en gangsterfamilie i Birmingham i England. Hovedpersonen, som for øvrig er særdeles fin å se på, er overhodet av gangsterfamilien og er ambisiøs så det holder. Dette er så langt fra hva jeg vanligvis liker, men serien, handlingen og skuespillerne gjør at det er en fryd å se på likevel.

American horror story

En av mine største favoritter. Jeg elsker skrekkfilmer, og vil tørre å påstå at jeg har sett de fleste skrekkfilmene som er verdt å se. American horror story er en type grøsserserie med fiktive fortellinger med typiske skrekkscenarioer som bunn i hver sesong – 1 sesong utspiller seg blant annet i et hjemsøkt hus, 2 sesong utspiller seg på et galehus, 3 sesong handler om en heksesekt, og 4 sesong utspiller seg på et freak show – og så videre. Handlingene utspiller seg i ulike tidsperioder, noen tilbake på 1960-tallet, noe på 1800 tallet, og andre i moderne tid. Selv om det her og der dukker opp enkelte skrekk-klisjeer i serien, så er serien så gjennomført og bra at man egentlig ikke tenker noe over det. Sesongene har altså i utgangspunktet ikke noen tilknytning til hverandre, og det unike med serien er at de bruker samme hovedskuespillere, men at de derfor bare har ulike roller i de ulike sesongene. Skuespillerne er dessuten helt fenomenale, men det sier kanskje seg selv når Jessica Lange er med i flere sesonger. Absolutt verdt å se om du liker denne sjangeren!

Riverdale

Riverdale har jo blitt en skikkelig storfavoritt, kanskje spesielt for de som er på min alder. Og det er kanskje også derfor den måtte med på listen min også, for den treffer, og den treffer voldsomt bra. Denne er også netflix-produsert, og det slår meg hvor mye bra Netflix har kommet med de seneste årene. Riverdale er navnet på samme by som handlingen i denne typiske high-school serien utspiller seg i, men det er åpenbart flere ting som skiller den ut fra andre high school serier. Serien har utgangspunktet i den eldre tegneserien som er kalt “Archie comics”, og er en serie som byr på tenåringsdrama, spenning og gode skuespillere.

Captive – eller «fanget» som den heter på norsk.

Dette er også en dokumentarserie som jeg liker veldig godt. Enhver episode er en ulik historie fra virkeligheten om mennesker som har blitt tatt som gisler og kom levende ut av det. Jeg holder fortsatt på med denne, men foreløpig synes jeg den er utrolig bra og gripende. 1 episode handler blant annet om et fengselsopprør hvor flere vakter blir tatt som gisler, en annen episode handler om et par som blir tatt som gisler av somaliske pirater i over et år (Herregud for et mareritt!) og en annen om en Coca-cola direktør som blir tatt til fanget og familien blir forsøkt utpresset for penger – akkurat det er en gjenganger. En interessant serie som jeg ikke en gang hadde hørt om før jeg startet å se den!

Andre serier som er verdt å nevne er kritikerroste The end of the Fucking world (Netflixprodusert), The 100 (Ganske treg I starten, men utvikler seg til å bli utrolig bra – og det er sjeldent!) og Prison break. Av sistnevnte har jeg ikke sett den helt nyeste sesongen som kom i ut i fjor, men jeg kan absolutt gå god for de fire første sesongene som er knallbra. Ellers ser jeg mye på dokumentarer, men jeg kunne ikke fylle hele listen min med det føler jeg. Haha!

Om dere har serietips som hadde vært med på deres favorittliste om dere skulle ha laget en, så må dere gjerne dele med meg i kommentarfeltet! Nå har Leo sovet på fanget mitt en god stund, så jeg er nødt til å avslutte her. I morgen er det mandag og ny uke, og ikke minst en uke nærmere våren. Jeg håper så inderlig at denne uken blir fin ☀️

UNG OG ALENEMAMMA

“Alenemamma” det ordet er så rart for meg. Det er så uvant.

Jeg føler meg ikke som en alenemor, selv om jeg egentlig er det nå. Eller “føler”? Jeg vet jo ikke hvordan det føles å være alenemamma. Ikke enda. Jeg fikk en kommentar fra en bloggleser som sa at “så lenge barnefar er delaktig så ville jeg kalt meg singel mamma, jeg” og den tanken likte jeg. For jeg er jo ikke alene. Jeg har familie og venner rundt meg, Fredrik fordi vi har barna sammen, og ikke minst de to små guttene mine – de vil jeg jo alltid ha. Uansett hva.

Dagen i dag har faktisk vært ganske fin, tross at jeg hadde en mildt sagt ganske hektisk natt og 1,5 timer søvn på meg på grunn av urolige barn og at de små sjefene mine i tillegg bestemte seg for at det var morgen allerede halv seks i dag tidlig. Det er rart å sove alene på natten nå, og alt ansvaret om morgenene og kveldene som jeg har vært vant til å dele med Fredrik, tar jeg nå på egenhånd. Det er slitsomt per nå, men det er en vanesak og jeg vet at det blir bedre etterhvert. Det viktigste for meg er at jeg alltid holder motet oppe, og at jeg tenker fine tanker istedenfor destruktive tanker. Enklere sagt enn gjort, men om man lærer seg det over tid – så gjør man seg selv en stor tjeneste❤️

Beklager at dere ikke har hørt noe fra meg tidligere denne helgen, jeg er nødt til å ta ting litt i mitt eget tempo i denne perioden. Det er veldig mange forandringer i livet mitt på kort tid, så det er mange tanker og slitsomt psykisk. Derfor har jeg tatt meg litt mer fri fra bloggen enn jeg vanligvis ville gjort, jeg har vel bare trengt en liten pause innimellom. Jeg er bare et menneske jeg også. 

Håper dere har en veldig fin lørdagskveld, vi snakkes mer i morgen.

Klem

UKENS SPØRSMÅL: BRUDDET, BLOGGBRÅK ++

“Hei! Jeg skjønner ikke helt, er det slutt mellom deg og Fredrik eller ikke? Skal du i så fall flytte?”

– Vi definerer oss ikke som kjærester lenger, nei. Jeg skal forklare rundt bosituasjonen vår nå og eventuelt for fremtiden i et blogginnlegg som kommer ut om noen dager.

/ Bilde fra sommeren 2017

“Jeg elsker bloggen din, og lurte på om du så debatten på NRK forrige uke med Kristine Ullebø og Ulrikke Falch om kroppspress og bloggernes rolle og ansvar. Jeg lurte på hva du tenker om temaet?”

– Jeg er så glad for å høre at du liker bloggen så godt! Jeg så debatten du snakker om og synes det er et vanskelig, men veldig viktig tema som tas opp. Det ble ganske mye bloggbråk rundt denne debatten, og det liker jeg. Å se engasjement er alltid morsomt, og vi kan lære så mye av hverandre og hvordan vi ser ting. Det er enklere sagt enn gjort å ikke la seg påvirke av alt som legges ut til enhver tid, kanskje spesielt med tanke på utseende og kropp. Åpenbart ønsker jeg ikke å bidra til noen kroppspress, derfor er heller ikke bloggen min noe særlig kroppsfiksert. Alle bloggere har sin del av ansvaret for å ikke pushe på et ekstremt utseendefiksert fokus, men det har også resten av samfunnet vårt. Og vi er alle en del av samfunnet, hver og en av oss. Det blir kanskje litt enkelt å legge all skyld på bloggerne, her tenker jeg at sosiale medier generelt er en versting.

“Kan du dele flere veganske oppskrifter med oss?”

– Ja, absolutt.

“Skal du virkelig lage rosa bursdagsselskap til sønnen din?”

– Jeg regner med at du refererer til DETTE blogginnlegget. Men ja, det skal jeg. Jeg fikk et godt tips om at det måtte da ikke være enten rosa eller blått – men fargerikt for eksempel. Det er jeg så enig i! Men han ba om rosa, og ber fortsatt om rosa – så da får han rosa. Jeg ser ikke problemet. Han fyller 3 år, han er et lite barn. Små barn bryr seg ikke om “guttefarger” og “jentefarger” hvert fall ikke i utgangspunktet. Barn ser ikke farger på den måten – de ser bare farger, lek og moro og det synes jeg er så herlig 💗💙💚💛

“Er «bruddet» med Fredrik bare et stunt for å få lesere på bloggen din eller?”

– Altså, hva tror du selv? Ikke meningen å være ufin her, men det provoserer meg at noen i det hele tatt kan tenke det. Skjønner at jeg alltid må tåle at noen stiller spørsmålstegn ved hva jeg skriver på bloggen siden man er nødt til å tåle kritiske spørsmål om man skal drive en offentlig blogg, men jeg har vært ærlig og oppriktig hele veien som blogger. Derfor synes jeg ikke jeg fortjener disse spekulasjonene nå som jeg er i en såpass sårbar situasjon – men det får så være. Det var 17 000 mennesker innom bloggen min dagen etter jeg hadde publisert blogginnlegget om at Fredrik har flyttet ut. Men hva betyr vel egentlig det når man har kjærlighetssorg? Ikke misforstå, for støtten deres betyr umåtelig mye. Mer enn dere kan forstå. Men lesertall er helt ærlig det siste jeg tenker på om dagen – klarer jeg å blogge så gjør jeg det, klarer jeg ikke så kan det bli en liten pause her og der.

“Hvor er den Adidas-dressen til barna dine fra?”

– Hvis du mener den sorte som er avbildet under, så er den Leo sin og kjøpt på Adidas.no! (Ikke reklame dette altså, bare et svar til dere som har spurt meg)

“Kan du bli mer aktiv på snapchat? Synes det er så gøy når du snakker og «vlogger» litt slik du har gjort tidligere, på en måte!”

– Ja, selvfølgelig kan jeg det. Jeg er jo egentlig ganske aktiv der inne, men nå i det siste har det blitt mindre på grunn av alt som har skjedd rundt meg. Jeg setter likevel pris på å høre hva du liker å se, så kommer jeg garantert sterkere tilbake med litt “vlogging” – som jeg forresten begynner å bli vant til nå, og det tok sin tid. Haha! Det er noe rart ved å sitte og snakke inn i et kamera på egenhånd synes jeg, men nå begynner jeg som sagt å bli vant til det. Pluss at når jeg vet at mange tusen ser på på så vil jeg jo ikke skuffe!

Ha en fin torsdagskveld videre. Snart er det helg og jeg ser frem til litt ro. Det tror jeg at jeg trenger nå 🖤

JA, JEG LEVER

Hei dere. Da hadde det plutselig gått 2 døgn siden jeg blogget sist. Jeg har bodd alene med barna siden jeg oppdaterte dere sist gang, men Fredrik er selvsagt innom noen timer i løpet av dagen. Det er litt vanskelig, for samtidig som at vi begge hadde hatt godt av å ha mer tid fra hverandre – så synes jeg ikke det blir riktig at det skal på bekostning av tiden barna får med pappaen sin – hvert fall ikke nå i starten av alt dette. 

Barna kommer alltid først.

Jeg gruet meg så til å dele dette med dere i forkant at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Derfor vil jeg si tusen takk for oppløftende ord og oppmuntringer. Jeg hadde sett for meg et hav av drittkommentarer, men det har knapt vært noen i det hele tatt. Jeg setter stor pris på at dere tar hensyn til meg i denne vanskelige tiden. ❤️

Nå er jeg glad for at jeg har delt såpass mye av forholdet vårt den siste tiden selv om det tidvis har vært litt utfordrende, nettopp fordi dere av den grunn har fått et lite innblikk i hvordan vi har kjempet for å få det til å fungere. Det vil aldri være sånn at jeg kan dele alt av hva som er grunnen til at ting ikke har gått vår vei, både på grunn av personvern, men ikke minst også det faktum at det rett og slett er langt fra alt som egner seg på en offentlig blogg – men jeg har lenge skrevet om hvordan vi har slitt i forholdet og det har vært en lang kamp.

Mamma og pappa har vært sammen i 25 år, så tro meg når jeg sier at det sitter langt inne å skulle ta et slikt steg med samboeren min gjennom flere år, og far til mine barn..

JA, HAN SKAL FLYTTE UT..

Dette er vanskelig for meg, men jeg skjønner at det ikke er noen vei utenom å fortelle dere det også. Fra i dag skjer det en stor endring i livet mitt. Fredrik flytter ut. Jeg skal være såpass ærlige med dere at jeg kan si at det er eneste løsning akkurat nå. Det har vært noen vanskelige dager for oss begge to, og nå jeg har jo også tatt et valg om å holde mye av dette borte fra bloggen den siste tiden.

Å ta denne avgjørelsen når man har barn involvert føles utrolig vanskelig. Nesten umulig. Jeg føler det litt som å leve i et mareritt og vente på å våkne fra det. Men så innser man at man ikke våkner. Er det riktig å bli boende sammen kun for barnas skyld? Jeg mener nei. Har man gjort alt man kan, så er det lov å gå inn for å akseptere at noe er ødelagt. Jeg vet med mitt hjerte og mitt sinn at jeg har gjort alt i min makt for å få dette til å gå.

Jeg elsker Fredrik høyere enn dere aner, men noen ganger er ikke kjærlighet nok.

IKKE SÅ LITEN LENGER

Jeg våkner av Fredrik og hans alarm som går av på mobilen hans mens han allerede har hoppet ut av sengen klar til å kle på seg til jobb. På vei ut av soveromsdørene våre svinger han rundt sengen etter å ha kledd på seg for å gi meg en hadeklem, og så sier jeg i halvsøvne med tidenes trøtteste stemme at han må ha en fin dag på jobb, og han ler litt av meg mens jeg ligger og ynker meg fordi jeg er så trøtt og fordi han vet så altfor godt hvilket b-menneske jeg er. Og så forsvinner han ut av soveromsdøren vår.

Brått kommer Fredrik tilbake, og han har med seg Leo som ikke skulle i barnehagen akkurat denne dagen. Noah ligger og sover i sin egen seng, så Fredrik bærer Leo inn på soverommet vårt og legger han ned på hans side av sengen, før han brer dynen hans over han – og så forsvinner han for godt ut av døren på vei til jobb.

Nå vet jeg at det er like før barna og jeg vanligvis står opp, men akkurat denne tidlige morgenen ville jeg drøye det litt. For som oftest er Leo lys våken (og blid som en sol!) når Fredrik kommer inn for å hente ham på rommet hans om morgenen, men denne morgenen var han enda inne i drømmeverden. Vi hadde uansett litt ekstra tid til overs, så jeg satte på alarm på mobilen, slik at vi kunne ligge og sove i omtrent tyve minutter i sengen vår som alltid er ekstra god om morgenen.

Bare Leo og jeg. Det er ikke ofte vi ligger og drar oss på morgenen, men herlighet så deilig det kan være en gang i blant. Vanligvis er det jo minstemann som får plassen i sengen når Fredrik drar på jobb og Leo i barnehagen. De lille, få, men så viktige øyeblikkene som jeg får med Leo betyr så himla mye.

Etter omtrentlige 15 minutter våkner jeg av det aller beste jeg kan våkne til. En “liten” Leo som kryper seg lenger og lenger vekk fra Fredrik sin side av sengen hvor han egentlig ligger, og nærmere og nærmere meg. Han kryper helt bort til meg, før han legger seg tett inntil meg med øynene fortsatt lukket. Beina hans er ikke så små som de en gang var. Ikke hendene hans heller. Jeg ser på ham. Kan bare ligge å kikke på han i evigheter med håret til alle kanter.

Jeg skrudde av alarmen på mobilen min. Og så ble vi liggende. Bare Leo og jeg. Men jeg lå våken hele tiden denne morgenen. For noen ganger føles det litt ut som om at hvis jeg lukker øynene bare litt for lenge, så vokser han fra meg.

SIST GANG JEG GRÅT

Jeg fant denne listen på bloggen til den fine side2blogger-kollegaen min Andrea, og jeg synes alltid det er så gøy å lese slike selv – så jeg måtte bare låne den! Håper dere liker det like godt som meg 🙌

Siste…

Personen du snakket på telefonen med? Fredrik! Jeg facetimet han i formiddag og fikk sagt hei til både han og Noah. Slik teknologi er så herlig når man er borte fra hverandre.

Personen du savnet? Leo og Noah nå som jeg er borte fra dem ♥

Opptur? Å se bestevenninna mi i går kveld da jeg endelig kom frem hit! Det var så utrolig koselig, skikkelig gjensynsglede.

Nedtur? Togturen hit til Gjøvik i går.. Den gikk jo fint helt til Oslo slik jeg fortalte dere i gårsdagens blogginnlegg, men turen fra Oslo til Gjøvik var helt grusom. Det ble alternativ transport og masse styr, ordentlig stressende tur og mange forsinkelser. Jeg kom for øvrig heldigvis frem til slutt, men da var klokken blitt 22.00. Jeg reiste altså fra leiligheten vår i Larvik klokken 16.00 – så dere kan jo bare tenke dere.. Haha!

Ble Starstrucked? Tror aldri jeg har vært starstrucked før??

Klesinnkjøp? En grå t-skjorte jeg kjøpte i stad! Det går en stund mellom hver gang jeg kjøper noe slikt til meg selv, egentlig. 

Gråt? Forrige uke da Fredrik og jeg hadde en prat på kvelden. Ikke så koselig, men helt nødvendig.

Dans? På den siste festen jeg var på, som er en liten stund siden nå. Men jeg kan virkelig ikke danse, det er helt krise faktisk. Haha!

Du gjorde før du gikk hjemmefra idag? Nå er jeg jo på besøk da, men det siste jeg gjorde før vi dro herfra istad var å ta på meg leppestift. Jeg kan fint gå uten vipper og hudsminke, men jeg er helt avhengig av å ha noe på leppene.

Karaokeopptreden? Haha, karaoke er kjempegøy. Jeg husker ikke helt eksakt sist gang, men jeg tror det var en kveld sammen med bestevenninna mi og en litt vin.

Skjønnhets-produktet du kjøpte? Falske øyevipper, som jeg bruker stort sett hver dag. Mange lurer på hvilke jeg bruker, og de kjøper jeg vanligvis på VITA. De  er fra merket Revlon og heter “volumizing” ?

Bildet du lika på instagram, og hvorfor? 

Bf5oWFahERD

Fordi jeg elsker kontoen hennes!

Googlesøk? “Hva skjer om man får 2 barn i Kina?” Hahaha!

Serien du så? The 100.

Låta du hørte på? Drake – Gods plan

Reise? Reisen til Spania i september i fjor med barna og min mamma. Tenk at det er så lenge siden allerede, føltes nesten ut som det var forrige måned.

Processed with VSCO with a5 preset

Skuffelse? Det var en ganske stor skuffelse at den grusomme togturen fra Oslo og hit til Gjøvik i går førte til at jeg ble så forsinket som jeg ble. Men det er ikke alt man kan styre, og sånn er det bare!

Drinken du bestilte i baren? Haha, det tror jeg faktisk aldri at jeg har gjort🤔

SMS-en du har mottatt? “❤️”

SMS du sendte? Noe så lite spennende som “Oki” da søsteren min skrev at hun ikke kunne snakke på telefonen etter at jeg hadde prøvd å kontakte henne.

Ha en fin lørdagskveld videre, så snakkes vi senere i kveld!

ET LITE FARVEL..

Hei dere! Nå sitter jeg på toget og er snart i Oslo. Turen hit fra Larvik har gått veldig fint, men herregud så rart det er å dra helt alene? Jeg stopper opp med  jevne mellomrom og tror jeg har glemt noe fordi barna (og tingene deres) ikke er med. Haha!

Frustrasjonsnivået har derimot vært ganske høyt her for min del, ettersom internettet her på toget ikke er akkurat er helt optimalt. Så bildene jeg legger ut nå i dag er helt ubehandlet fordi jeg ikke tar sjansen på å begynne med redigering nå – siden bare det å laste de opp ubehandlet tok 15 minutter per bilde. Altså ingen filter, kontrast, lysstyrke etc på bildene mine i dag. Haha, jeg pleide jo ikke å bruke filter eller redigere bildene mine før – men nå føler jeg meg nesten avhengig av det siden jeg synes det gjør bildene så mye finere!

Noen av dere synes kanskje det er litt rart, men det er veldig vanskelig for meg å bare reise bort fra barna for min egen del – men så vet jeg jo også at det skjer ytterst sjeldent. Jeg “fortjener” vel litt fri jeg også. 

Det var ganske rart og trist å si farvel til guttene i dag. Noah sovnet like før jeg dro, så jeg måtte krype bort til han i sengen og si ordentlig hade til ham. Klarte ikke la være. Jeg savner han og Leo masse allerede, men jeg ser dem jo allerede på søndag – så jeg skal prøve å bruke tiden på å sørge for at jeg får en fin helg, for jeg vet at guttene har det bra der de er❤️

Det føles ikke ut som fredag for meg i dag – men jeg håper likevel dere sitter med fredagsfølelsen i dag. Nå er jeg straks fremme i Oslo før jeg må bytte tog videre til Gjøvik, så jeg må avslutte her. Vi snakkes senere, så håper jeg dere får en kjempefin helg så lenge!