DERFOR STENGER JEG IKKE KOMMENTARFELTET MITT

God kveld alle sammen! I dag tenkte jeg å skrive litt om kritikk av bloggere og hvorfor jeg ikke stenger kommentarfeltet mitt. Det er tydeligvis noe flere lurer på, siden det kommer en del rart i perioder. Mye kritikk, men det synes jeg er helt greit. Det har skjedd flere ganger i løpet av de siste årene at jeg har sagt meg enig i kritikken som har blitt rettet mot meg også. For meg er selvinnsikt viktig, muligheten til å se ting og seg selv utenfra, og det å ikke ta ting så personlig. 

Jeg har skrevet tidligere om at jeg synes det er noe merkverdig og nesten litt morsomt ved store profiler som velvillig deler både det ene og det andre, men som samtidig skal ha seg frabedt all kritikk for valgene de tar. Beklager, men etter min mening er det faktisk ikke sånn det fungerer. 

Som blogger har jeg flere ganger hatt lyst til å stenge kommentarfeltet mitt, men samtidig tenker jeg at jeg kan stenge dere fra å fysisk kommentere på bloggen – men jeg kan ikke stenge dere fra å ytre dere. Og fra å ha en mening. 

Jeg synes faktisk det føles veldig greit å ha et kommentarfelt hvor noen kan si i fra hvis jeg skriver eller ytrer meg på en måte som er ugrei, for jeg er selvfølgelig mottakelig for kritikk når det gjelder egentlig alt av innholdet på bloggen min. Jeg har flere ganger måtte ta til meg kritikk for ulike valg og utallelser jeg har delt på bloggen, og så har jeg lagt meg flat i de tilfellene hvor jeg har sett at jeg har fått berettiget kritikk. Helt fair, synes jeg det er.

Det føles litt urettferdig at dere som leser bloggen min ikke skulle hatt noe dere skulle sagt, så kommentarfeltet mitt får alltid stå åpent. Jeg sletter ytterst få kommentarer, og da av grov hets eller av typen ryktespredning. Tenk det, i skrivende stund har jeg hittil fått 28 961 kommentarer totalt på bloggen min. Det er jo egentlig helt vilt!

Og så er det en viktig ting som jeg opplever at noen blogglesere misforstår, som jeg ønsker å dele med dere.

Hvis du kommenterer noe kritisk her inne, og får et saklig motsvar tilbake, så er ikke det ensbetydende med at jeg ikke tåler kritikk. Det betyr simpelthen at jeg er uenig i den aktuelle kritikken som blir gitt til meg. Og det må jeg få lov til å være, selv om du mener at det du skriver er helt på sin plass og 100% korrekt. Det må kunne være lov å være uenig og dermed stille kritiske spørsmål tilbake, uten at det blir oppfattet som at man ikke tåler kritikk. Hvis jeg kommer med et svar tilbake med kritiske spørsmål, kan du gjerne prøve å forklare ordentlig hva du mener, istedenfor “Åh, du takler ikke kritikk du” og kun det. Tåler man ikke kritikk tør man i hvert fall ikke å ha et kommentarfelt spekkfullt med kritikk åpent for alle som vil se, og det har jo faktisk jeg. Jeg har også hatt veldig mye i løpet av årene også.

Men om jeg ikke føler kritikken er fortjent på noen som helst måte, så må jeg vel kunne si ifra uten å bli stemplet som en idiot og “enda en blogger som ikke tåler kritikk?” Hvis ikke ender det jo bare med at jeg blir en nikkedukke som ikke står opp for meg selv på en saklig og ordentlig måte når det skjer at jeg får ufortjent kritikk. Og det er jo ikke helt rettferdig ovenfor verken meg selv eller dere, eller hva?

God helg ❤️

15 SPØRSMÅL, 15 SVAR

1. Din favorittalder i livet så langt? – Jeg har litt motstridende følelser når det kommer til alderen jeg er i nå (20) Jeg liker definitivt livet mitt best i den alderen jeg er i nå, men jeg synes 18 år var en fin alder om jeg kun skal tenke på tallet (og at jeg ikke følte meg eldgammel) 

2. Hvilken film så du sist? – The Nun på kino på fredag. En skrekkfilm, med andre ord. Jeg skvatt såpass at jeg hoppet i kinosetet mitt. Mildt sagt ganske pinlig da fyren i setet ved siden av meg ble sur hver gang det skjedde. Veldig bra film da!

3. Når sto du opp i dag tidlig? – I dag slumret jeg helt til 07.00 og hadde bare en halv time på å ordne meg og barna til vi skulle gå. Hjelpes meg, siste gangen jeg gjør det for å si det sånn!

4. Hva gjør du akkurat nå? – Jeg sitter og blogger ved spisestuen og er såpass syk at jeg kaldsvetter og hakker tenner selv om det er 20 grader her og jeg sitter med vifteovnen omtrent oppå fanget mitt. Men det stopper ikke meg, så jeg sitter og blogger for dere og øver til matteprøven jeg skal ha i morgen. Og kommer til å sitte til sent om jeg skal få øvd nok. Sånn er det bare, jeg har faktisk ikke tid til å være syk!

5. Hva er typisk deg å si? – »Vel vel» og «Jaja, sånn får det gå»

6. Hva irriterer deg? – Når postdamen/postmannen eller hva enn som er riktig å si stapper hele postkassa så full av reklame (ikke regninger, KUN reklame) at jeg må demontere hele greia for å få reklamen ut! HVA er greia med det? La nå den stakkars postkassa mi få slippe om du ser at den er stappfull! Gjerrige mennesker irriterer meg også grenseløst. Sammen med folk som sniker i kø! Sistnevnte opplever jeg flere ganger i uken, og jeg tror de topper lista. Jeg er (dessverre) alt for godt oppdratt til å si ifra, for jeg tenker at det er smålig å påpeke at noen sniker – men det er jo ganske smålig å snike også. Det er jo ikke sånn at verden går under for min del om jeg må stå litt lenger i kø, jeg synes bare det er vanvittig uhøflig og vitner om mangel på folkeskikk. Det kan da ikke bare være jeg som tenker sånn?

7. Verste og beste fag på skolen? – Mitt verste fag er matte. Alt annet går veldig fint.

8. Hva drikker du helst på Kafe? – Frappe med kaffe laget på soyamelk med vaniljesmak! Jeg tror nok aldri jeg kommer til å bli en av de som drikker sort kaffe – det smaker jo høgg? 

9. Når ble du sist fornærmet? – Jeg blir vel egentlig veldig lite fornærmet lenger, prøver å ikke ta ting så personlig når jeg er i denne bransjen.

10. Hvor mange steder har du bodd? – Jeg har bodd tre steder i Gjøvik, og tre steder i Larvik. Vi flyttet to ganger før jeg var 4 (eller 5?) år gammel i Gjøvik, så jeg bodde på samme sted fra jeg var 4 (eller 5) og helt til jeg flyttet ut som 16-åring. Det var veldig stabilt og godt at jeg alltid visste hvor hjemme var, så det ønsker jeg for barna mine også. Da jeg var 16 flyttet jeg til hybelen på 23 kvadratmeter her i Larvik, videre til leiligheten som var litt større på 73 kvadratmeter, og nå på 120. Husker overraskende mye fra jeg var veldig liten faktisk – og fra de stedene jeg bodde med søstrene mine og foreldrene mine før vi flyttet til barndomshjemmet mitt, som foreldrene mine for øvrig fortsatt bor i. Det er så gøy å tenke på tatt i betraktning at Leo nærmer seg 4, og at han derfor også kan huske ting fra det som skjer nå – når han en gang blir stor.

11. Har du noen gang fått en beskjed du aldri kommer til å glemme? – JA. Legen min som fortalte meg at jeg var gravid, første gangen jeg ble det. Jeg glemmer aldri mamma sin umiddelbare reaksjon som var: Dette er første gangen jeg trenger rødvin før klokken er rukket å bli 11 om morgenen!

12. Hva mener du er den perfekte aldersforskjellen mellom søsken? – Jeg tror ikke det finnes noe sånt som «den perfekte alderforskjellen» mellom søsken, men at det er fordeler og ulemper med så og si alle ulike aldre. Med det sagt, det kan godt hende det er noen aldersforskjeller som er mer ideelle enn andre. Jeg er veldig glad jeg fikk guttene mine med 18 måneders mellomrom – og ser at de har et sterkt søskenbånd allerede. Men jeg tenker også at det kan være fint med 3 og 4 års mellomrom, når storebror eller storesøster kan hjelpe litt til også (som sikkert er stor stas!) 

13. Hva er det rareste du har spist? – Under graviditeten da jeg fikk helt ville cravings spiste jeg mengder brødskive med brun saus, samt rå (ikke-kokt) pasta med masse Melange på. Blir kvalm bare av tanken når jeg skriver dette! Æsj.

14. Hva spiser du helst til frokost? – Jeg spiser helst ikke frokost, ettersom jeg alltid er kvalm om morgenen! (Nei, jeg er ikke gravid) men et par timer etter jeg har stått opp spiser jeg gjerne helst fruktsalat eller havregrøt som det første måltidet mitt. Og smoothie.

15. Hva gruer du deg aller mest nå? – Å selge vognen jeg har brukt til begge guttene mine. Det føles feil og river litt i hjertet, men det tror jeg det ville gjort uansett. Det er rart, men Noah sluttet å bruke den for 6 måneder siden så det er vel på tide. Antar jeg… 😭❤️

Håper dere alle får tidenes start på helgen i morgen! Nå skal jeg tilbake til matte og naturfag før jeg går i seng. Snakkes mer i morgen!

RETUSJERING AV BILDER I BLOGGVERDEN

Den siste tiden har det vært en del fokus på bloggere og såkalte «influencere» som retusjerer bildene sine. Da især kroppene sine på bilder de legger ut på blogg og Instagram. Ikke at dette egentlig er noen ny problematikk, det har vært opptil flere tilfeller hvor bloggere har blitt tatt for å lyve om retusjering helt siden blogging ble et stort fenomen.

Nå tenker du sikkert “Åh, ikke enda et blogginnlegg hvor en blogger skriver om hvor uetisk det er å retusjere bildene sine, godt sammensatt med en skjennepreken” – men nei, jeg skal ikke det. Ikke at det ikke er uetisk, for det er det utvilsomt. Men det tror jeg bloggere som retusjerer bildene sine er fullstendig klar over – at det er uetisk altså. Så da blir det store spørsmålet her hvorfor noen bloggere likevel velger å gjøre det, selv om de åpenbart vet at det er galt.

Jeg redigerer ikke kroppen min selv, men jeg forstår hvorfor noen bloggere velger å gjøre det. Jeg sier ikke at det er greit, og at det burde vi akseptere. Men når noen pirker på absolutt alt du gjør, på utseendet ditt, på alle bildene av deg selv – så tror jeg noen kan reagere med å ta seg veldig nær av det – og derfor ønske å gjøre alt de kan for å unngå at slike situasjoner kan oppstå. Dermed retusjerer noen sin allerede tynne figur enda tynnere – for å være helt sikker på at ingen kan påpeke noen «feil». Om det er den riktige måten å håndtere det på, kan man alltid diskutere.

Det er nok veldig lett å sitte på sidelinjen som ikke-blogger å lure på hva i alle dager som foregår oppe i hodet til noen som velger å retusjere bildene sine, når man til og med vet at vedkommende er klar over at det er galt. Som blogger selv kan man ikke forvente at alle skal forstå hvilket press man kan føle på når det kommer til bildene man legger ut av seg selv, nettopp fordi man vet at man får høre det dersom noe ikke er “on point”. Og hvem er “on point” hele tiden, på alle bilder og i virkeligheten? Ikke jeg hvert fall.

Samtidig nekter halvparten av alle bloggere for at det kan gjøre vondt å lese stygge kommentarer man får daglig om sitt eget utseende. Hva i alle dager er galt med å være menneskelig? Selvfølgelig blir man herdet etter flere år med disse kommentarene, og nå kan jeg selvsagt bare snakke på eget vegne: Men jeg tror det alltid er enkelte kommentarer som stikker litt ekstra. Kropp er sårt, selvfølgelig synes mange bloggere det er vanskelig å forholde seg til disse kommentarene. Den enkle løsningen blir da å retusjere litt her og der på bilder man legger ut av seg selv. Det er ikke riktig og jeg ville ikke gjort det selv, men det at det skjer sier noe om hvordan disse bloggerne føler seg – og det gir meg absolutt ikke lyst til å gi noen en skjennepreken. Om noe, så får jeg lyst til å gi dem en stor klem.

DATE NIGHT

Hei dere! Gjett om jeg fikk tidenes start på dagen i dag. Siden Leo ble hentet i barnehagen i går av farmoren sin, glemte jeg helt av vognen jeg pleier å ta dem i til barnehagen om morgenen. Den sto jo igjen, for jeg hadde helt glemt den. Så i dag tidlig da jeg skulle gå ut i gangen for å finne vognen til vi skulle gå, var den jo ikke i gangen – og det tok litt tid før den slitne hjernen min forsto hvor den var. Først trodde jeg den hadde blitt stjålet så jeg var litt i sjokk. Haha.. I dag tidlig endte det altså med at jeg måtte bære Leo, Noah samt ryggsekken min med pc og bøker store deler av veien til barnehagen. Det er ikke sånn veldig langt unna altså, men vi bruker vanligvis 15 minutter når barna sitter i vognen – og det går jo en del raskere enn uten vogn for å si det sånn. Men det gikk! De veier jo mildt sagt en del nå, men da fikk jeg meg en ufrivillig treningsøkt i dag tidlig også.

Da jeg var ferdig på skolen gikk jeg for å hente guttene, som forresten er dagens høydepunkt for min del og noe jeg gleder meg til hele dagen, og de ble så glade❤️ Endelig kunne vi gå hjemover! Jeg merker at jeg har gjort mye denne uken, for jeg er helt ærlig litt sliten. Men det går seg til, for jeg er ikke like sliten denne uken, som på denne tiden i forrige uke og uken før det! Jeg prøver å ha så lite fokus som mulig på at jeg er sliten, for det å ha barn er slitsomt og det kommer man ikke foruten. Det å gå på skolen – selv uten barn, er også slitsomt. Sånn er det bare, så må man bare gjøre det beste ut av det! Det føler jeg heldigvis at jeg klarer godt.

Dette er ikke reklame – men denne var altså så sjokkerende god at jeg var nødt til å dele noen bilder med dere. Jeg spiste forresten en hel boks tidligere i dag. Okei da, jeg spiste faktisk to. Det er salt karamellis med karamellisert hasselnøtt. Eller noe i den duren. Og den er vegansk, selvsagt! Jeg gikk til og med for å kjøpe mer da jeg ble tom, direkte pinlig å innrømme men det er sant. Så i kveld skal jeg ha en liten date night med en jeg er veldig glad i som kommer på besøk, hvor vi skal hive i oss mer av denne isen mens vi ser på litt Idol. Haha! Bare en boks denne gangen, riktig nok.

Ha en fin kveld videre!

TATT PÅ FERSKEN

Her om dagen sto jeg ute på kjøkkenet. Jeg har et vanvittig søtsug om dagen, så for å få litt ekstra livsglede har jeg derfor hatt litt godteri liggende på kjøkkenet. Av og til har jeg gått ut for å ta en bit i smug mens barna leker, og en og annen gang har de tatt meg på fersken. Morsomt det der – de har til tider vanskelig for å høre når jeg sier nei til noe når jeg er i umiddelbar nærhet, men å høre at jeg åpner et sjokoladepapir på kjøkkenet – det gjør de. Forstå det den som kan.

Her om dagen gjorde jeg det. Åpnet noe godteri mens jeg sto på kjøkkenet fordi jeg rett og slett ikke klarte å holde meg unna og sikkert hadde vært villig til å gjøre nesten hva som helst for litt godteri. Plutselig hører jeg en stemme bak meg:

– Hvorfor deler du ikke mamma? Vi må alltid dele med andre.

Leo har altså oppdaget meg og ser tilsynelatende ut til å bruke mine egne metoder for å stille meg til veggs. For han prøver deretter å formidle og spørre meg om hvordan jeg ville følt meg om jeg var den eneste som ikke fikk «nam-nam»

Jeg blir så tatt på senga av min egen 3-åring at jeg bare smiler og sier at han at har helt rett i at man burde dele med andre. Så gir jeg han et par godteribiter, og han løper rett ut for å dele med sin lillebror. 

Etterpå føler jeg meg som en halvshitty mamma med dårlig samvittighet for å ikke klare å begrense eget godterinntak. Men det som opptar tankene mine mest, er gleden over å få bekreftet at det jeg faktisk prøver å lære dem dag inn og dag ut – faktisk går inn. Eller, hvert fall noe av det 😂

Og det er en meget god følelse ❤️ 

LILLE NOAH

Hei alle sammen! I dag har jeg hatt en litt tullete timeplan, som jeg har ca annenhver uke på mandagene og stort sett onsdagene også. Starter på skolen klokken ti og har en økt, deretter har jeg noen fritimer en ny økt på slutten av dagen og slutter til halv fire. Det har gått greit, og jeg synes ikke mandagene er noe særlig tøffe egentlig. Verre er det med de dagene hvor jeg har full skoledag – da kan jeg merke at jeg kan føle meg litt redusert utover dagen!

Lille Noah (Ja, jeg vet han ikke er så veldig liten lenger – men gi meg litt på å venne meg til tanken) var hjemme fra barnehagen i dag – han var ikke helt bra, så da tenker jeg at det var bedre å skaffe han barnevakt så han kunne bli helt klar for barnehagen – enn å sende han i barnehagen når formen hans tilsier at han har det best hjemme. Da jeg hadde fritimer i løpet av dagen min gikk jeg selvfølgelig innom hjemme for å se hvordan det sto til. Han var så glad for å se meg og holdt rundt meg helt til jeg måtte gå tilbake på skolen. Haha! 😭😍

Jeg ordnet også en liten, kjapp lunsj til han før jeg dro bestående av litt frukt, havremelk (i en kopp som ikke ble med på bildet) samt vann og smoothie. Skulle egentlig lage bananpannekaker men det fikk jeg ikke tid til. Barna elsker det, og det er så lettvint 🥞🍌🍇

Nå har jeg begynt å tenke litt på bursdagen hans – i og med at vi er godt inne i september allerede og dagen hans er i starten av oktober. Nå har vi ikke bestemt helt når selskapet skal være da, men jeg regner med at det blir like før dagen hans. Jeg har ikke en gang rukket å tenke på å sende ut invitasjoner enda, men det burde jeg kanskje strengt talt gjort? Typisk meg å glemme det som er så viktig, midt oppe i alt annet. Jeg gleder meg veldig til selskapet hans, og hadde han visst hva som ventet tror jeg nok han hadde gledet seg noe voldsomt også ❤️ Det er så hyggelig å samle familie og venner til bursdagsselskap synes jeg!

Nå skal jeg få litt tid med barna før de skal sove. Ser overraskende mye frem til denne uken, og håper jeg rekker sånn halvparten av alt jeg har tenkt. Da skal jeg si meg fornøyd 😅 Ha en fin kveld videre!

JEG VIL IKKE LYVE

Hei dere! Håper dere har hatt en grei søndag hittil. For øyeblikket sover barna og har gjort det en god stund allerede-  etter å ha spist skikkelig godt med kveldsmat og sett på litt barneserier fra sofaen, mens jeg har tatt av meg litt jobb, mail og annet som hører med bloggen. Helgen har som vanlig gått veldig fort – jeg har fått litt ekstra tid med Noah i helgen, siden Leo har vært på overnatting hos farfar fra i går til i dag – som han fikk spørsmål om og hadde mildt sagt veldig lyst til. Jeg var også en tur på kino sent fredag kveld etter at barna var i seng, så da merket de ikke at jeg var borte siden de sov hele kinoen underveis og barnevakten satt ute i stuen hjemme hos dem og passet på så lenge. Denne uken som kommer nå får jeg også en litt travlere uke på skolen enn uken som gikk, så jeg har prøvd å planlegge uken min litt i dag!

Noe jeg har snakket om en del de siste månedene, er de endringene som skal skje i hjemmet vårt i tiden fremover. Noen av dere har jo til og med etterlyst litt om hvordan det går! Spesielt mye vekt har jeg nok lagt på barna sitt nye soverom de siste månedene, men jeg skal jo også få nytt soverom – altså Leo sitt gamle. Det er rimelig lite, så det blir jo noe helt annet enn den store plassen jeg er vant til å ha på det som nå blir barnas herlige soverom 😍 Jeg har snakket om dette ganske lenge nå, så jeg tenkte jeg kunne dele noen bilder med dere med hvor langt jeg er kommet med barnas rom neste uke en gang (har for øvrig ikke kommet kjempelangt – men i planleggingen er jeg helt ferdig da) alle lekene og alt som barna har av ting er derfor i stuen vår om dagen, så litt kaotisk er det. Blir godt å bli helt ferdig så alt kan falle på plass. Jeg er dessverre alt for treg..

Det å innrede barnas rom var utvilsomt det jeg gledet meg mest til – mitt rom derimot, sliter jeg litt med. Aner ikke hvordan jeg skal innrede det, så det får jeg forhåpentligvis bare finne ut av litt underveis. Slik ser rommet mitt ut nå hvert fall:

Ofte tar jeg meg i å tenke på at jeg er så takknemlig for å kunne bo i leiligheten vi bor i nå – og for at vi kan kalle det hjemmet vårt. Å kunne gi barna mine en trygg og god oppvekst i et hjem hvor de har nok plass å boltre seg på og vel så det – betyr så mye for meg. Nå skal det sies at jeg hadde hatt råd til å bo i en fin leilighet uten bloggen også. Men jeg vil ikke lyve og si at bloggen ikke har gitt meg en del økonomiske fordeler i løpet av de siste årene når det kommer til andre ting! For det har den jo utvilsomt.

Nå skal jeg få rukket en kjapp treningsøkt før det er litt skolearbeid og serie før jeg legger meg. Føler meg for en gangs skyld opplagt i dag, enda jeg ikke sov så lenge i dag tidlig akkurat da det var en liten gutt som var våken og veldig blid klokken 07:00! Haha! Håper dere får en fin start på den nye uken i morgen, så snakkes vi snart!

DET KOMMER SIKKERT IKKE TIL Å VARE

For noen dager siden delte jeg noe jeg var veldig glad for å kunne si noe om. Et blogginnlegg om at grunnen til at jeg er litt ekstra glad om dagen, er fordi jeg er forelsket. Du kan lese blogginnlegget HER.

Jeg er evig takknemlig for alle lykkeønskninger og koselige kommentarer. Som alltid er det noen som mener at man ikke burde rope hurra for tidlig, fordi «det sikkert ikke kommer til å vare»

Uansett om det er Linni meister eller Justin Bieber som er nyforelska, så er de lykkelige, og det å kunne være glad på andres vegne er en så utrolig viktig og givende egenskap. En egenskap jeg er uendelig takknemlig for at jeg har, og for at foreldrene mine alltid var opptatt av at jeg skulle ta med meg videre i livet. Derfor synes jeg kanskje det er ekstra kjipt å se andre som ikke evner å være glade på andres vegne. Ikke fordi kommentarene har hensikt om å dra meg ned eller være ufin mot meg og fordi jeg tar det noe særlig tungt (for det kan jeg ikke akkurat si at jeg gjør) – men fordi det gjør meg trist å tenke på all den gleden de går glipp av, fordi de ikke kan tillate seg å være glad på andres vegne.

Processed with VSCO with a5 preset

Jeg kan ikke leve livet mitt etter det verst tenkelige scenario. Ingen burde det. Om man aldri skal tørre å ta noen sjanser med tanke på eksempelvis kjærester fordi «det kan hende det ikke varer» og unngår nye vennskap av samme grunn, unngår å prøve noe nytt fordi «det kan hende det ikke går», eller unngår å gjøre det man vil fordi «det kan hende noen ikke synes om det» – så vil man jo ikke leve noe til slutt. Da vil man jo bare eksistere da.

Om jeg lever etter verst tenkelige scenario kan jeg aldri ta noen store avgjørelser, få meg kjæreste, barn, eller egentlig noen ting i det hele tatt. Og jeg vet ikke med dere, men det er ikke et liv jeg har lyst til å leve.

TANKER ANGÅENDE ALT SOM SKJER FOR TIDEN

Hei dere, og riktig god fredag! I dag tenkte jeg å dele noen egne tanker med dere fra den siste tiden og som har med alt som skjer om dagen å gjøre.

♥ Jeg fikk den første karakteren min på skolen denne uken, og dere aner ikke hvilket nervevrak jeg var i forkant av det. Det er første gangen på veldig lenge jeg har blitt så overrasket over min egen reaksjon. Jeg satt og analyserte alt jeg hadde gjort og ble helt på gråten til slutt fordi jeg var så redd for at jeg skulle få en dårlig karakter. Det gikk for øvrig bra altså! Det er så viktig for meg at jeg går ut med de beste karakterene jeg kan få disse to årene – og jeg er klar over at det kanskje kan høres litt ekstremt ut for noen, men jeg føler et enormt ansvar ovenfor barna mine med å gjøre det bra. Føler at jeg skylder dem såpass, hvis dere skjønner. Dessuten synes jeg tanken på at når jeg er ferdig med videregående og ikke skal komme inn på de studiene jeg ønsker av den grunnen at jeg ikke hadde gode nok karakterer, og dermed ikke godt nok snitt – er så forferdelig tåpelig. Spesielt når jeg vet at jeg er kapabel til å få gode karakterer i de fleste fag minus matte, hvor jeg håper på å lande midt på treet. Så jeg kunne helt sikkert ha slappet av og roet ned noen hakk, men jeg har ikke lyst til å risikere å ikke kunne gå de studiene jeg ønsker – uavhengig av hva det skulle ende opp med å bli.

♥ Når vi først snakker om studier: I det siste har jeg sjekket at psykologi-studiene jeg i utgangspunktet ønsker å gå når jeg er ferdig med VGS, befinner seg i Tromsø, Bergen, Trondheim og Oslo. Her er jo rett og slett alle stedene uaktuelle, med tanke på barna og hverdagen de har her i Larvik. Jeg kan ikke flytte dem rundt for å få gå på de studiene jeg personlig helst vil, så egoistisk kan jeg ikke tillate meg å være. Kanskje jeg finner på noe lurt i løpet av de to-tre neste årene. Ellers må jeg jo bare innse at barna må komme først, og finne på noe annet! 

♥ Da jeg frontet veganisme og vegetarisme for et par uker siden i et blogginnlegg, som jeg pleier å gjøre med jevne mellomrom her på bloggen – så fikk jeg høre at jeg burde vise til flere kilder om at soya ikke er hormonforstyrrende. I og med at mange veganske og vegetariske produkter inneholder nettopp soya i ulik form. Soyamelk, soyafløte, soyafarse etc. Har for øvrig tenkt litt i det siste på det morsomme faktum at så mange er livredde for å spise soya når det er blitt motbevist at det ikke er hormonforstyrrende, men at det er en myte – samtidig som de drikker masse kumelk. Kumelk kan jo uten tvil virke hormonforstyrrende, i og med at kuene er nødt til å være gravide når melken blir tappet av dem – og melken vil derfor naturligvis inneholde både østrogen og progestron. Er ikke ute etter noen stor diskusjon om dette, ei heller er dette noen type angrep mot dere som drikker kumelk – for det har jeg ingen problemer med å respektere. Synes bare det er rart hvordan noen som er livredde for å spise soya fordi de mener det kan inneholde hormonforstyrrende stoffer (dette er det jo en stor diskusjon rundt) samtidig har ingen problem med å drikke noe som man vet inneholder hormoner og dermed kan være hormonforstyrrende? Skal man følge den tankegangen, ville jeg mye heller gått for alternativet hvor det var en sjanse for at noe var hormonforstyrrende, enn å helle nedpå noe man visste var det. Bare en liten tanke her altså.

♥ Jeg sliter så vanvittig med søvnparalyse for tiden, og det er så slitsomt! Kanskje noen av dere lesere gjør det samme? Hvis du ikke har hørt om søvnparalyse før, så er det en tilstand som skjer når man sover. Gjerne ved innsovning eller når man er i ferd med å våkne, altså i det siste steget i søvnen. Tilstanden er slik at hjernen våkner før kroppen gjør det – så man sover, men man føler at man er lys våken. Man kan ikke bevege seg, men kan for eksempel se rundt seg. Siden dette også er en type søvn, kan man også ha mareritt – men når hjernen din er “våken” og du kan se rundt deg når du har søvnparalyse, så vil marerittene være veldig virkelige. Et slikt hadde jeg i natt, hvor jeg så at noen sto rett foran meg, foran sengen hvor jeg lå. Så det endte opp med at jeg etter en stund begynte å hyle i søvne og vekket minstemann.. Følte meg passe dum da jeg våknet for alvor. Og var jo livredd, selvfølgelig! Heldigvis er det ikke farlig, og 65% av alle vil mest sannsynlig oppleve det i løpet av livet. For drømmen var selvfølgelig ikke virkelig, men jeg trodde det siden disse marerittene som gjerne er forbundet med å ha søvnparlayse – er voldsomt virkelige. Det finnes flere dokumentarer om dette som jeg anbefaler dere å se! Blant annet “The nightmare” som ligger på Netflix.

Ønsker dere en superfin helg, og håper dere har det like fint som jeg har det om dagen. For det har jeg virkelig!

SÅ GLAD FOR AT JEG GJORDE DET!

Hei dere! Endelig er er det torsdag. Jeg har lagt noen hyggelige planer for helgen allerede, og skal blant annet på kino, spise taco med barna i morgen og ut på tur med dem, samt møte ei venninne og ha litt besøk i løpet av helgen. Så jeg kjenner at jeg synes det er veldig greit med torsdag allerede i dag! I dag hadde jeg bare en skoleøkt før jeg kunne dra hjem, men i og med at jeg står opp 06:00 hver dag uansett – så må jeg jo opp rimelig tidlig likevel. Da jeg var ferdig, fortsatte jeg bare med skolearbeidet mitt hjemme før jeg gikk for å hente barna etter noen timer.

Jeg følte meg virkelig ikke bra i dag tidlig da jeg våknet, og satt på sengekanten og så mest sannsynlig helt fjern ut. Jeg fortalte meg selv at jeg kan for helsike ikke gi opp så lett. Og så burde jeg jo være voldsomt syk om jeg ikke skulle klare bare en skoleøkt, siden jeg hadde fritimer av resten av dagen! Derfor tok jeg og skjerpet meg, og var SÅ glad for at jeg dro da jeg var ferdig, spesielt med tanke på alt jeg fikk gjort i løpet av økten. Jeg vil selvfølgelig ha så lite fravær som mulig, og har foreløpig ingen fravær – men vet at det raskt kan endre seg med to barn som mest sannsynlig kommer til å bli syk på et eller annet tidspunkt. Så inntil da kommer jeg til å unngå fravær for en hver pris. Forresten, så merket jeg også utover dagen at jeg ikke er syk. Jeg er bare jævlig trøtt. Haha…

Flere har etterspurt noen oppskrifter den siste tiden, så i dag tenkte jeg å dele oppskrift på min favorittsmoothie. Denne fant jeg faktisk da jeg skulle gå over til å bli veganer, fordi kostholds-legen (?) til Ariana Grande hadde gitt ut et par-tre oppskrifter på flere av hennes favorittsmoothier (hun er også veganer) så da prøvde jeg den ut, og synes den var så god! Litt spesiell i smaken kanskje, men jeg elsker den virkelig. Eventuelle klager om dere ikke liker den kan derfor sendes til legen hennes og ikke meg 🙈

Jeg tar alltid ting litt på sparket og pleier ikke veie og måle opp så forferdelig nøye (vet det er dumt, men jeg er ikke så nøye på sånt) men her kommer i hvert fall ca oppskrift

4-5 dl soyamelk/havremelk juster mengden etter hvor tynn/tykk du liker smoothien. Eplejuice er fint om du liker det veldig søtt – men siden det stort sett er veldig mye sukker i det, bruker jeg alltid soya eller havremelk

12 druer

Juicen av en halv lime – man merker det overraskende godt om man dropper denne faktisk!

En halv avokado

Et par never fryst ananas

Litt grønnkål

Barna mine liker ikke denne smoothien, tror Noah brakk seg forrige gang han prøvde – men har dere barn som ikke er kresne kan dere jo prøve 😂 Nå skal det sies at jeg bruker mye grønnkål i min fordi jeg for det første elsker grønnkål, og for det andre elsker å drikke/spise ting som jeg vet er sunt. 

Jeg vil også si tusen hjertelig takk for all respons på forrige blogginnlegg om den store nyheten! Har du ikke lest blogginnlegget jeg sikter til, kan du lese det ved å klikke HER. Jeg har lest alle kommentarene og setter så stor pris på hjelpen deres! Jeg er fortsatt litt delt, men det er utrolig hjelpsomt å lese hva dere synes.❤️

Nå skal jeg bruke resten av kvelden på å slappe av og lage meg mat siden jeg er så vanvittig sulten om dagen. Ønsker dere en fin kveld videre!