EN VIKTIG OPPDATERING!

Hei fra dritstressa meg! 

Gjett hva? Mobilen har kortsluttet, pcen har kortsluttet, og det finnes (tydeligvis) ikke et eneste sted i hele Oslo hvor man kan låne pc og hvor jeg kan legge inn bildene mine med minnekort. Gud!

Jeg er i Gjøvik om et par timer, blir to fine blogginnlegg da fra hva vi har gjort i dag! Samt kommer det flere i morgen, blant annet av det nye bilsetet til lillegutt! Gleder meg til å vise dere!

Beklager så mye, altså! Det har virkelig vært ute av min kontroll og så er det jo lite typisk at både mobil og pc bestemmer seg for å streike nøyaktig samtidig.Håper dere vet at å oppdatere dere er noe jeg setter ekstremt høyt og at jeg har gjort alt i min makt. Håper dere ikke er alt for skuffet! God helg til dere alle sammen, fininger!

STAKKARS OSS!

Jeg har lagt merke til at flere og flere reagerer sterkt på at innvandrere i Norge får sponset store deler av førerkortet, og nordmenn raaaaser i sinne og fatter ikke hva regjeringen har gjort ved å stadfeste dette forslaget. Det er jo så fryktelig urettferdig!

Buhu, altså! Stakkars oss, nordmenn. Som lever i verdens rikeste land med betalt fødselspermisjon. Som kan sykemelde oss og likevel få utbetalt lønn i flere måneder før det i det hele tatt trappes ned på lønnen din. Vi får økonomisk hjelp om vi trenger det. Vi har gratis skolegang. Vi har gratis lege frem til du er 16 år gammel, og etter det er det fillebeløp som kreves i forhold til hva andre deler av verden krever.

Gjennomsnittnordmannen som jobber tjener 500.000 norske kroner hvert år.  

Det er de som tjener mindre, og det er de som tjener mer. Selvfølgelig har ikke alle i Norge glatt råd til førerkort, det er ikke det jeg sier. Men vi bor i et så forferdelig godt land med så mange muligheter, glemmer vi at vi har vunnet i livets lotteri ved å vokse opp i Norge? Ser vi ikke på nyhetene? Ser vi ikke asylsøkere som drukner i havet? Ser vi ikke den 6 måneder gamle babyen som drukner fordi hun ikke var så heldige som vi er, som bor i et land uten krig og elendighet? Nei? Og så sitter vi her i trygge, gode Norge, og raser over at innvandrere får gratis førerkort?

Vi som har mulighet til å få sosialhjelp om noe skulle skje? Som har vært så heldig at vi har blitt født inn i et land så godt at vi rett og slett blir helt forferdelig bortskjemte?

Hvorfor i pokkers navn sutrer vi da over at innvandrere i Norge får førerkort gratis? Sitter vi i det hele tatt i en posisjon hvor vi har rett til å klage om hvorvidt noe er urettferdig eller ikke? 

Mye vil ha mer, er det ikke det det heter? Er det ikke nok å bo i verdens rikeste land, og vokse opp i det priviligerte samfunnet vi bor i? Er det ikke godt nok? Kan du ikke spare til førerkort? Kan du ikke i aller verste fall leve OK uten førerkort, når du har vokst opp og bor i verdens rikeste land ellers med alle andre fordeler det medfører? Klarer vi ikke det, går det ikke?

Jeg sier på ingen måte at bare fordi andre har det verre, så kan vi ikke klage. Men sett ting i perspektiv. Vær ydmyk og takknemlig for de mulighetene du har fått servert på et sølvfat, og som 90% av verdens befolkning bare kan møte på samme måte i drømmene sine.

Hva var det innvandrerene får igjen? Et førerkort?

Ett jævla førerkort?

Ja, folkens, livet er urettferdig. Helt skammelig urettferdig. Men det er kun fordi alle i hele verden ikke har mulighetene vi har.

DEFINITIVT ikke fordi du ikke får gratis førerkort selv om innvandrerene får det.

STILL MEG SPØRSMÅL!

Hei alle sammen! Har gledet meg masse til ny uke, og denne uken er det jo faktisk morsdag! Min første morsdag. Blir nok superkos!

Jeg fikk tips i dag fra flere som mente det var alt for lenge siden jeg hadde hatt spørsmålsrunde, og da måtte jeg faktisk si meg enig! Alt for lenge siden, og hva skjedde egentlig med videobloggen hvor jeg skulle svare på spørsmål? Sikkert forduftet blant alt annet jeg ligger etter med. Videokameraet mitt er litt av og på nå, men jeg vet at dere veldig gjerne vil at jeg skal svare på video. Eller, vil dere det?

– Vakre gutten <3

Dere kan i hvert fall stille meg spørsmål under dette blogginnlegget, så skal jeg svare i et eget innlegg/eventuelt videoblogg. Still hva som helst dere lurer på! Jeg får jo egentlig veldig mange spørsmål hver dag, så det er rart jeg ikke har hatt spørsmålsrunde siden oktober!

Og forresten dere! Ei jeg kjenner har meldt seg på den nye sangkonkurransen til TV2 og hun er så utrolig flink til å synge at hun fortjener en skikkelig sjanse til å vinne! Hun har ikke bedt om at jeg skal dele, men jeg vil veldig gjerne gjøre det siden jeg synes hun er så innmari god.

 

Er sikker på at dere kommer til å synes hun er dødsgod dere også! Klikk HER for å høre henne, og trykk gjerne på “gi applaus” når dere har lyttet til den. Leo danset faktisk til den i stad! Er ikke ofte jeg deler slike konkurranser på bloggen min men nå klarte jeg ikke la være!

Håper dere har en super dag videre, og kjør på med spørsmål ♥

MIN ALLER FØRSTE GANG…

Del 2! 

Flere av dere etterspør mer om meg som person og ikke mamma, og flere av dere vil gjerne at jeg skal skrive mer om fortiden. Og derfor synes jeg disse “Min aller første gang”-spørsmålene passet perfekt! Håper dere liker ærligheten, haha!

Mine første karakterer: 

Kan jeg hoppe over dette spørsmålet?

Neida.

Besto stort sett av “ikke vurdering” og 2’ere og 3’ere. Gadd ikke gjøre skolearbeid og gadd til tider heller ikke å gjøre stort når jeg likevel var der. Hadde vel noen 4’ere men det var vel egentlig bare ren flaks ettersom jeg rett og slett ikke brydde meg det spor.

Min første jobb:

Er faktisk denne! Har aldri hatt en ordentlig jobb tidligere. Eller, var på et jobbintervju sommeren 2014 før jeg ble gravid, men ettersom jeg ble gravid ble det ikke aktuelt likevel. Kanskje like greit, har jo faktisk verdens beste jobb nå ♥

Meg og bestevenninna mi sommeren 2012. Her var jeg platina-hvit i håret. Fryktelig pent.

(14 år gammel, og i en rolig periode med brunkremen… Enn så lenge)

Mitt første møte med alkohol:

Oi oi… Var ALT for tidlig. 

Min beste venninne og jeg rotet i barskapet til pappa og mamma når de var ute på byen og husker vi fant noe som het “Veterano” eller lignende. Da var vi tretten år gamle og helt syke i hodet.

Og her var vi utspekulerte hvis vi skulle snike oss ut. Vi handlet inn vannmeloner og nille-extensions og rigget oss til på jenterommet mitt med haugevis av klær jeg ikke brukte, pc og pc lader. Deretter satte vi på “sleeping sounds” på youtube slik at det skulle høres ut som noen sov der, vi brukte vannmelonene som hoder under dyna sammen med klær som vi formet som kropper under dyna, og tok deretter hår-extenstionet over hodet slik at det skulle forestille håret vårt. Og så snek vi oss ut.

For å si det på den måten. Halvveis i sommerferien måtte pappa begynne å sove utenfor rommet mitt på madrass. (Det hjalp forresten bare litt) Har ikke en fortid jeg er spesielt stolt av når det kommer til akkurat det der, men vet at det ikke definerer meg og jeg er glad for alt jeg har opplevd. I dag kan jeg jo faktisk le av det.

8 Klasse bildet mitt.

Min første anmerkning:

Fikk jeg på skolen fordi jeg lo for mye i timen. Nei takk til godt humør, eller? Haha

 

Min første og jævligste kjærlighetssorg:

Jeg gråt konstant i en uke, til tross for at det var jeg som gjorde det slutt. Husker jeg så at han likte et bilde av ei jente med kjempelyst hår på instagram før jeg gråt ut “HVORFOR HAR IKKE JEG OGSÅ LYST HÅR” og hulket som en liten drittunge. Haha, fy. Noen ganger skulle jeg faktisk ønske jeg vokste opp i et samfunn uten instagram og facebook. Ting hadde vært så mye lettere uten av og til. Sorgen varte ikke veldig lenge, før jeg begynte å snakke med en ny og da var det liksom glemt. Der ble det for øvrig ikke et kjæresteforhold, og etter det holdt jeg meg unna gutter for en god stund. Ganske lurt, tror jeg.

Min første piercing:

Tok jeg i navlen som 13/14 -åring og angrer bittert den dag i dag. Fryktelig kjedelig å angre så bittert på noe mamma advarte meg sterkt mot å gjøre. Glad jeg ikke tok den “Hope”-tattoveringen jeg hadde sååå lyst på 8ende klasse, for å si det sånn.

 

(“spørsmålene” fant jeg litt rundt på andre blogger, om noen skulle lure på det. Var fryktelig mange blogger de lå på, så fikk ikke lagt meg ordentlig kilde på hvem som skrev dem første ettersom jeg rett og slett ikke har peiling)

HER kan dere for øvrig lese del 1.

JEG ER FAKTISK IKKE INTERESSERT

Du sender meg melding. Jeg svarer ikke, men ser meldingen din. Du fortsetter å sende meg meldinger på meldinger, og jeg ser meg nødt til å si i fra. Hvorfor i alle dager stopper du ikke å sende meldinger? Hvorfor stopper du ikke å ta kontakt?

Jeg har også vennninner som blir nedspammet av meldinger fra gamle menn enda de blir avvist og pent bedt om å la være å ta kontakt. Altså, alvorlig talt? Hva skjedde med å ta et nei som et nei og ligge unna? Ofte trenger ikke guttene å være menn en gang, men unge menn som bare ikke klarer å ta hintet. Er det så vanskelig å bare innse at vedkommende som aldri svarer deg faktisk ikke er interessert? 

 

Nei, jeg vil ikke se bilder av dine edle deler. Nei, jeg kommer ikke til å sende deg nakenbilder. Nei, jeg vil ikke utveksle nummeret mitt til deg, 55 år gamle Tor, og nei, jeg vil heller ikke møte deg. Og jeg vil så definitivt ikke gifte meg med deg! Jeg er 17! Jeg pleier sjeldent å se meg nødt til å blokkere noen på Facebook, men hvis jeg gjør det – vær sikker på at det ikke er fordi jeg vil at du skal kontakte meg andre steder.

HAN ER SÅ FLINK!

I går sa Leo “Pap-pa” for aller første gang, og jeg smeltet helt! Det samme gjorde naturligvis Fredrik!

Og når jeg nå prøver å få han til å si “mamma” eller “ma-ma” så vil han ikke det. Da hvisker han bare “pa-pa” tilbake til meg! Haha!

Jeg fikk faktisk filmet på snapchat rett etter at han sa “pa-ppa” for aller første gang, i håp om at han skulle si det igjen – og det gjorde han!! Hvis dere vil se ligger videoen min på min åpne mystory på snapchat. Dette er snapchatten til bloggen og jeg oppdaterer den så ofte jeg bare kan – @Mammasom16 heter jeg der hvis noen av dere har lyst til å se ♥

Ellers har han fortsatt bare gått rundt å sagt “pa-pa” i dag, kikket ut til gangen og fulgt med på om “pa-pa” snart kommer hjem igjen. Det er jo noen timer til Fredrik kommer igjen enda, men jeg gleder meg til å se hvor glad lille Leo blir når han gjør det!

Håper dere har en strålende dag!!

LEO SITT ANTREKK #6

Åh, hei dere!

Vi kom hjem fra lunsj for en times tid siden nå og har siden da bare slappet av på sofaen og lekt litt! Søsteren min og moren min er straks på vei ut døren fordi de skal dra hjemover igjen til Gjøvik. Leo var kun ute i ca 10 sekunder fordi vi hadde varmet opp bilen før vi skulle dra, så han trengte ikke noen diger bobledress eller kjempemasse ull på den korte tiden han var ute. Men han var helt klart varm (og fin) nok! ♥

Måtte selvfølgelig vise dere antrekket hans i dag! Utrolig lenge siden sist jeg har gjort det nå! Håper dere liker det!

HVIS DU FÅR LYST TIL Å GI OPP

Alltid når jeg får spørsmålet om hva som er viktig når man er to som venter barn, så svarer jeg “At dere begge er forberedt på at det kommer til å bli tøft” Men det alene er egentlig ikke nok, for uansett hvilke ord jeg hadde brukt, uansett hvor gode formuleringer og hvilket bredt vokabular jeg hadde hatt – Så er det ikke slik at jeg hadde klart å forklare dere det likevel, for det er en sånn ting man må oppleve selv for å kunne forstå.

 

 

Det er ikke lett å bevare kjæresteforholdet når man får barn, og her spiller alder ingen rolle. Man oppdager plutselig sider av hverandre man aldri har sett før. Du kan trygt si at Fredrik så mindre pene sider av meg (Hint: ekstremt lite søvn, joggebukse, melkeflekker, babysikkel, håret mitt som bokstavelig talt sto opp mot taket, og et forferdelig temperament på grunn av dette) og jeg fikk også se sider av han som ikke var fullt så fine. 

Men så er det også litt fint å møte på alt dette, tro det eller ei. Før det er da du faktisk forstår hvor sterkt forholdet er, eventuelt ikke er. Du ser om du er villig til å kjempe uansett pokker hvor tøft det er, for det er det.

Jeg kan gjerne innrømme noe jeg aldri tror jeg har hørt noen har innrømmet før: Men selvfølgelig kan det bli så fryktelig slitsomt at man tenker at man bare vil bort og vekk til helvete og lenger. Slike stunder kan komme. Men det er faktisk greit.

Så lenge du vet at du aldri ville gjort det når alt kommer til alt.

Og kjære alle dere. Når dere krangler så mye og føler at ingenting går veien, når alt føles som verst, vit dette.

I ALLE forhold møter man på utfordringer. Det er ikke til å unngå! Det kommer til en punkt hvor nyforelskelsen går over, og man innser at ingen er perfekte. Ingen kjæresteforhold er heller ikke perfekt. Men hvis man alltid skal gi opp når ting blir vanskelig, så kan man faktisk ikke ha kjæreste. Man må jobbe for å få det til å fungere.

For hvis du tror at kjæresten din og du er de eneste som krangler så og så mye, så tar du feil. Man vil alltid møte på utfordringer, og hvis du velger å gå bort i fra de utfodringene du allerede har, så kommer det til et punkt hvor du møter på nye –  den eneste forskjellen er at du møter de med en annen partner.

Du kommer ikke unna krangling og uenigheter uansett.  Så hvis du gir opp og tror du har vunnet, så har du faktisk egentlig tapt.

MITT LIVS PINLIGSTE ØYEBLIKK

Haha, herregud. Jeg må bare dele en morsom hendelse med dere som hendte for noen år siden, den hjalp meg skikkelig i dag tidlig når jeg kom på den. Holdte på å le meg i hjel i sengen!!

 

For noen år siden når jeg var sånn omkring 10 år hadde jeg akkurat oppdaget at det gikk an å lage sugemerker på seg selv. Ja, allerede her ser dere hvordan denne episoden utarter seg.

Søsteren min synes dette var forferdelig morsomt, og fant ut at hun skulle lage sugemerke på meg (!!) når jeg sov (!!) Det er jo ganske vondt, så jeg våknet i halvsøvne og ble kjempesint på henne! Tenkte egentlig ikke noe mer over det (Gud så fint og bekymringsfritt det livet var) og med halsbetennelse og det hele la jeg meg til å sove igjen med hylende latter i bakgrunnen. Som jeg etter hvert kom til å forstå, var med goood grunn..

For det var liksom ikke ille nok at jeg måtte gå med bandana-skjerf rundt halsen på skolen som et eller annet gang-member som skulle vært i fengsel, men hvordan jeg hadde fått beskjed av mamma at jeg måtte fortelle vennene mine (Hvis de tross bandana-skjerfet) skulle få øye på sugemerket på halsen min, «At jeg hadde falt på støvsugeren»

For å si det sånn, når læreren overhørte den samtalen skjønner jeg den dag i dag hvorfor han smilte. Han kjøpte ikke den, vettu.

Uansett.

For sugemerket det var på halsen.. Halsen.

Og jeg hadde halsbetennelse, som sagt. Den var faktisk ganske ille husker jeg. En sterk 6er i terningkast.

Så gjett hva? Dagen etter fikk jeg beskjed om at jeg endelig hadde fått time til LEGEN. Ja, legen. For å sjekke halsen min? Siden jeg hadde halsbetennelse.

Så da måtte jeg jo til legen da. Med DET sugemerket på halsen, som 10 åring? Fordi han måtte sjekke halsen min.

Siden jeg hadde halsbetennelse.

For å si det sånn..

Nei. Bare nei

LESERSPØRSMÅL

Er du og Fredrik sammen? Eller er dere ikke det? Har ikke fulgt så godt med så måtte bare forsikre meg 🙂

– Hehe, skjønner at det kan bli forvirrende for deg når det dukker opp bilder av oss sammen her inne i tillegg til at du ikke har fulgt med så mye. Vi er ikke sammen, vi gjorde det slutt i midten av oktober-ish. Men vi har bestemt oss (etter mye betenkningstid) for å bo sammen inntil videre. Vi prater ikke så mye om akkurat dette.. Vi vil bare fokusere på Leo og det at vi har det bra begge to.


Hva synes du om at voksne snakker stygt om deg på nettet? Ser at du har en egen tråd på kvinneguiden, er flere der som skriver mye usaklig og stygt.

– Mine erfaringer med kvinneguiden er at det faktisk er mye saklig og god kritikk som alle bloggere kan ha godt av, men at det er vanskelig å ta alle brukerne der inne seriøst når man i andre forumtråder leser at de samme brukerne skriver mye usaklig og stygt. De utnytter noen ganger det at de forblir anonyme på en negativ måte, noe som er veldig dumt ettersom det kunne blitt veldig mange saklige og interessante diskusjoner dersom alle kunne holde seg saklige og høflige hele veien.
 Det ER jo en vesentlig forskjell på “åh, så umoden!!! Fjortisunge som er oppmerksomhetssyk. Lever på barnet sitt. Kvalmt”
 Og “Jeg mener at måten hun eksponerer barnet sitt i offentligheten er feil fordi etc etc.”  

Jeg synes det er dumt at kvinneguiden ikke stenger forumet sitt dersom det er for få moderatorer (eller om de ikke har nok kapasitet) som kan luke ut det stygge som blir skrevet der inne, for det er ingen som fortjener hets eller latterliggjøring rettet mot seg selv som er offentlig stoff, blogger eller ei.

Hvilke blogger leser du?

– Åh, jeg prøver å holde meg oppdatert på de fleste! Jeg har ingen mulighet til å lese fast, men leser venner og bekjentes, andre unge mødre jeg har hatt litt kontakt med, og selvfølgelig leserne mine sine. Sophie Elise sin har jeg lest jevnlig siden hun startet, og pappahjerte og andre foreldreblogger prøver jeg også å følge med på 🙂 Utrolig mange flinke folk i denne bransjen!

Hei! Ble så glad at da du nevnte at du er imot pelsindustrien! Kan du ikke skrive et innlegg for å belyse dette enda mer? Elsker når du skriver om slike samfunnsengasjerende saker, fordi du skriver utrolig bra. Stå på!

– Så utrolig morsomt å høre! Nå ble jeg glad! Det kan jeg gjerne gjøre, elsker å skrive om samfunnsrelaterte ting, og som dere har lagt merke til er jeg ganske engasjert 🙂 Pels skal jeg prøve å få til et innlegg om! Hva mer, da? Dere har alltid så gode ideer!

Kan du skrive et blogginnlegg om babyutstyr?

– Dette er faktisk et spørsmål som dukker opp ganske ofte. Jeg har en egen kategori som heter babyutstyr, og her har jeg lagt inn alt som har med det å gjøre! Er faktisk en del innlegg! HER kan du finne det ♥

Når begynner Leo i barnehage?

Leo kommer til å begynne i barnehage neste høst når jeg begynner på skolen! Da er han ca 16 måneder gammel. Synes kanskje det er litt tidlig? Tror det skal gå greit. Jeg har jo mulighet til å være hjemme med han flere år, men jeg kjenner veldig på presset ved å fullføre skolegangen min (Noe som i grunn ikke er et dårlig press å ha på seg) Gruer og gleder meg på samme tid, og håper jeg klarer å finne en skikkelig god barnehage til han. Det viktigste er jo at han trives der ♥

 Hadde tidenes jævligste dobbelthake her, men bildet ellers var så koos!

Har dere noen spørsmål til neste gang?