FAMILIETID

God fredagskveld alle sammen! Og gratulerer så masse med kvinnedagen ❤️ Vi har hatt en så fin dag i dag. Jeg startet dagen på skolen mens barna fikk skyvstarte på helgen og ble hjemme fra barnehagen med Fredrik. Da jeg kom hjem igjen ble det full avslapning, en relativt tidlig tacomiddag og glade, fornøyde barn. Det er forresten veldig lite som slår det å komme hjem til guttene mine etter endt skoleuke på en fredag, altså. Det må jeg bare si.

I dag tenkte jeg å ikke skrive så mye, for bildene i dagens innlegg taler i grunn for seg. Vi har hatt en skikkelig god fredag, og det er så deilig å ha fri med barna. Helgene er så gull verdt – hvorfor i alle dager tok jeg dem så for gitt da jeg gikk hjemme med barna?! I morgen drar jeg for øvrig grytidlig, bokstavelig talt, til Gjøvik fordi bestevenninna mi har vært gjennom en operasjon – så jeg vil dra dit og ta vare på henne. Det er altså hovedgrunnen til at jeg drar, så jeg får et lite døgn i Gjøvik. Jeg håper jeg også rekker å spille inn en video til dere hjemme hos min familie, hvor søsteren min har det ene videokameraet mitt. Gjett hvilken video jeg skal lage? Et lite hint: Det er en reaksjonsvideo!

Nå skal jeg snart begynne å pakke litt før jeg må vaske gulvet, av alle ting, rydde, dusje og så forhåpentligvis legge meg. Okei da, hvem prøver jeg å lure. Jeg skal selvfølgelig avslutte det hele med å sitte oppe alt for lenge og se på en eller annen serie. Det er så typisk meg når jeg endelig har fri fra skolen, og jeg lærer virkelig aldri uansett hvor trøtt jeg er dagen etter. Råd tas i mot med stor takk til hvordan jeg kan bli kvitt uvanen min. Haha!

Ønsker alle en riktig god helg, kos dere og nyt dagene ❤️

JEG BLE DRAPSTRUET

Vet dere hva jeg innså for noen dager siden? At det er tre år siden jeg fant ut at jeg var blitt gravid med Noah. Tre hele år. Enkelte dager kan jeg ta meg i å lese i arkivet mitt for å se hvor mye som har endret seg siden den gang, og noen ganger føles det nesten ut som et helt annet liv. Samtidig har jeg virkelig følt at jeg har vært den samme hele veien, og det er godt å føle – til tross for at jeg ikke er noen perfekt blogger. Eller menneske, for den saks skyld.

Av og til kan jeg få spørsmål om jeg står for alt jeg har skrevet tidligere på bloggen, og hva jeg tenker om meningene mine som jeg ytret da jeg var enda yngre og hvordan jeg taklet alle andres meninger som også dukket opp.

Jeg kan komme på et par blogginnlegg jeg burde holdt meg for godt til å skrive i løpet av de første årene som blogger, men ikke noen store greier. Stort sett blir jeg egentlig ganske stolt når jeg leser tilbake i arkivet mitt og ser hvordan 16/17-årige meg har håndtert alle meningene og alle kommentarene som til stadighet dukket opp. Aldri har jeg valgt å stenge kommentarfeltet mitt permanent (Enda det var tidvis ganske mye stygt i dem) alltid har jeg svart på kritiske spørsmål og vært åpen for andres meninger. Når jeg tenker tilbake på hvor ung jeg var, blir jeg selvfølgelig stolt av meg selv for at jeg håndterte det slik.

Andre gangen jeg ble gravid gjorde bloggen og oppmerksomheten rundt den, situasjonen en del mer utfordrende å håndtere for meg enn første gangen. Alle som skulle mene noe og ha noe å si, som trodde de kjente meg fordi de hadde lest bloggen min. Jeg tror ikke jeg helt forsto hva jeg hadde “invitert inn i livet mitt” – hvis dere skjønner hva jeg mener. For hvis man som blogger tror at alle leserne man har ønsker en godt, tar man feil.

Jeg anbefaler absolutt ingen å bli mammablogger når man får barn tidlig. Man er i en såpass sårbar situasjon i utgangspunktet, og den burde man få håndtere selv – uten å risikere bli utsatt for et sånt vanvittig hat. Det er egentlig litt surrealistisk å sitte og fraråde andre fra å opprette en konto på sosiale medier, men det handler mest om at man aldri kan forandre andre mennesker (selv om de er gale) – og i en slik situasjon burde man gjøre det man kan for å skjerme seg selv og det kommende barnet. ❤️

Jeg mener altså ikke dette fordi jeg ikke taklet kritikken som kom eller fordi jeg trodde på andre når de kalte meg en dårlig mamma – men fordi det finnes noen gale mennesker der ute som tilsynelatende gjør det til sin oppgave å klare å bryte deg ned. Før jeg begynte å blogge visste jeg ikke at det fantes mennesker som var villig til å gå så langt for å ødelegge for andre. Jeg har blant annet en sak bak meg hvor ei dame i 40-årene (med to egne barn) drapstruet meg og prøvde å bryte meg ned ukentlig. Det endte med at hun fikk en saftig bot. Jeg var 17 år. 17! Dette er en av flere ting jeg aldri har nevnt på bloggen for å unngå spre negativitet på plattformen min, men som virkelig har vært en ekstra belastning oppe i det hele. Jeg unner ingen å gjennomgå det, rett og slett.

Jeg angrer ikke på å ha startet å blogge, og nå har jeg jo kommet dit at jeg har blitt vant til hvordan det kan være noen ganger – men jeg anbefaler ingen å gjøre det samme, fordi jeg vet hvilken påkjenning det kan være og jeg vet ikke hvordan alle der ute takler det. Kanskje noen takler det mye bedre enn meg og synes det er unødvendig å advare, men det kan hende det er noen der ute som også ville taklet det dårligere og da tenkte jeg at det kunne være fint å slippe dere litt nærmere inn og være åpen om dette. Jeg mener ikke at det er synd på meg, og jeg prøver heller ikke å stakkarsliggjøre meg selv – herregud, jeg har da jammen meg klart meg bra uansett. Jeg har masse familie, to nydelige barn (Leo fyller 4 år om bare noen uker!) og en god kjæreste.

Men det å være en offentlig blogger kom med en pris jeg skulle ønske jeg visste mer om på forhånd.

Håper dere ikke synes at dette blogginnlegget ble alt for mørkt. Jeg har tenkt på å skrive det lenge, men har egentlig ikke turt før nå. Håper dere har hatt en god torsdag, og gleder meg til oppdatere dere mer i morgen når det endelig er fredag og helg!

BABY-BOOM, DÅRLIGE BLOGGERE OG NYHETER

God kveld, alle sammen! Håper dere har det bra! Det er tirsdag allerede og uken vår er godt i gang, i dag har barna hatt tid med farmoren sin, som de er så glad i og finner på mye morsomt med. Selv har jeg vært på skolen, jobbet, hatt telefonmøte med samarbeidspartnere og jobbet med skolen. Men nok om min ganske kjedelige dag – I dag tenkte jeg å dele noen personlige tanker med dere fra den siste tiden, siden disse blogginnleggene ser ut til å slå så godt an hos dere!

❤️ Her om dagen leste jeg blogginnlegget til Supporterfrue og jeg tror aldri jeg har vært så enig med noen jeg har lest bloggen til noensinne tidligere. Klikk dere inn og LES! Og så må jeg bare ha det sagt at det fortsatt overrasker meg like mye at offentlige personer som både velger å være, og ønsker å være i rampelyset, absolutt skal ha seg frabedt all kritikk! Hvorfor det? Er ikke kritikk bra? Sunt? Trenger vi ikke alle å bli kritisert litt av og til, eller i det minste at noen stiller noen kritiske spørsmål når man tar valg som er, vel.. særs kontroversielle? Det er noe merkverdig og nesten litt morsomt ved store profiler som velvillig deler både det ene og det andre, men som samtidig skal ha seg frabedt all kritikk for valgene de tar. Beklager, men det er faktisk ikke sånn det fungerer!

❤️ Vi må snakke litt om fraværsgrensa. Jeg har egentlig ikke hatt noen problemer med den, men her om dagen kom jeg til å tenke på noe, da jeg var innom legekontoret for å få legeerklæring for ørtende gang siden jeg begynte på skolen i fjor. Jeg hadde vært syk, skikkelig syk, og hadde tidligere den uken vært hos legen for å få medisiner. Jeg hadde dessverre glemt å be om legeerklæring, så det endte med at jeg måtte bestille en helt ny legetime utelukkende for å få skrevet ut en legeerklæring. Men for å få dratt på den nye legetimen, kunne jeg ikke være på skolen. For, dere vet, man kan jo ikke være to steder samtidig – og jeg hadde ikke rukket tilbake før skoletimen min var over uansett. Ergo måtte jeg ha to legeerklæringer, en for at jeg faktisk hadde vært syk noen dager, og en fordi jeg måtte til legen for å få den andre legeerklæringen – og derfor ikke kunne være på skolen. Det er jo egentlig litt komisk, fordi det hele er så unødvendig. Legen min er så oppgitt over hvor mye styr fraværsgrensa følger med seg, og jeg kan ikke si at jeg ikke forstår det.

Man MÅ jo ikke dokumentere alt fravær før man har nådd grensa, men for meg som har barn og allerede har noen prosent udokumentert pga barna, føler jeg meg nødt til å ligge litt i forkant. Det har blitt noen tusenlapper på legeerklæringer det siste halvåret ja, men for meg går det veldig fint uansett. Jeg må for øvrig innrømme at jeg tenker litt på de som har barn og går på skole, men som ikke har det like godt økonomisk. Det er tøft nok å gå på skole med barn i seg selv, om ikke de som allerede har det vanskelig, skal få enda en bekymring. Jeg forstår at en slags fraværsgrense er nødvendig, jeg tenker vel bare at det er synd at ikke-skulkerne også skal måtte betale prisen..

❤️ Jeg er så trøtt for tiden at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg vet dette er standard-nytt for småbarnsforeldre, men helt seriøst.. Det verste er kanskje at jeg ikke en gang merker noe forskjell på 8 timer søvn, og 4-5. Er trøtt uansett jeg. Det er håpløst. Haha!

❤️ For en kort stund siden solgte jeg barnevognen vi har brukt til begge barna og det var så vemodig at hjelpes meg. Lille Leo og lille Noah sov alltid så godt i den, for ikke å snakke om alle gode minner vi har med den. Fredrik synes til og med det var trist, og det sier jo i grunn sitt.. Men den fikk heldigvis nye eiere og det er oppriktig koselig å tenke på at de forhåpentligvis vil ha like stor glede av den. Herregud altså, nei, nå må jeg ta meg sammen litt. Det er en vogn, for pokker..

❤️ Er det bare jeg som synes at “alle” er gravide om dagen? Det virker som at det er tidenes baby-boom og jeg synes selvfølgelig det er så koselig å se bekjente og venninner være gravide. Det er de koseligste nyhetene jeg vet om.

❤️ Og når vi først snakker om nyheter.. Hvorfor er det alltid sånn at det er en eller annen som kommenterer “HVEM bryr seg? Det er krig og folk dør!” under nyhetssaker som for eksempel: “Sophie Elise får egen tv-serie” eller “*kjendisnavn* overrasket på den røde løperen med ny kjæreste”. Skal hele nyhetsbildet utelukkende bestå av krig, drap og elendighet? Det er selvfølgelig uhyre viktig å skrive om slike store saker selv om de er grusomme, men er det virkelig sånn at alle nyheter MÅ omhandle groteske, forferdelige ting som skjer for å være nyhetsverdige? Ingen unntak? Dårlige eksempler jeg kommer med egentlig, men dere skjønner forhåpentligvis tegninga. Med all respekt, men i en verden som stadig blir mer skremmende, tror jeg faktisk vi trenger alle gladnyheter vi kan få.

Jeg håper dere likte blogginnlegget! Ønsker alle en veldig fin kveld videre, vi snakkes om ikke så lenge!

HVORFOR MÅ DET ALLTID FØLES SÅNN?

Hei dere!

I dag var det som vanlig morgen klokken 06:30, og jeg ble vekt av to lykkelige barn som bokstavelig talt hoppet opp av seng og ut i stua, smilende mens de holdt hender (Ja, faktisk) og var helt i hundre. Veldig klar for en ny dag, med andre ord! Jeg bråvåkner samtidig og er livredd for å ha forsovet meg til skolen. Som hver morgen. Det er tydeligvis skrekken for min del, har jeg skjønt.

Jeg har hatt et par gode dager nå hvor jeg har planlagt bursdags-selskapet til Leo (og gjort en drøss med andre ting, selvfølgelig, men 4-års dagen opptar meg selvfølgelig litt ekstra) som vi skal ha her hjemme en av de siste helgene i måneden. Jeg er som dere vet alltid tidlig ute med planleggingen. Jeg har prøvd å forberede han litt på at han snart har bursdag, og nå vet jeg at han gleder seg skikkelig. Jeg spurte han nemlig i stad om hvor gammel han ble, og da svarte han “Jeg blir 4 år jeg, mamma!” samtidig som han smiler stort, akkurat like entusiastisk hver gang jeg spør. Det er så herlig!

Jeg må innrømme at hverdagen er travlere enn noen sinne nå som begge guttene begynner å bli så store. Forstå meg rett – de er fremdeles relativt små, men samtidig vokser de så innmari fort. Både Leo og Noah krever mye, men på forskjellige måter. De er veldig ulike, samtidig så har de et veldig tydelig og nært forhold – passer på hverandre og tar vare på hverandre. Jeg skal være helt ærlig med dere, for jeg kjenner veldig ofte på den dårlige samvittigheten om kvelden etter de har lagt seg. Innerst inne vet jeg utmerket godt at jeg gjør en veldig god jobb med barna, og at de får rikelig med tid og oppmerksomhet, faktisk gjør jeg mitt alt for dem på alle plan, og jeg vet egentlig at det er godt nok.

Til tross for det, så kan jeg oppleve å ha dårlig samvittighet for å ikke strekke til, for å ikke ha ryddet nok i løpet av en dag, eller for om jeg var for snill med Leo når han trasset og ikke ville legge seg, om jeg var for streng, eller om jeg var for ettergivende. Jeg kan med hånden på hjertet si at siden jeg ble mamma, så har den dårlige samvittigheten til tider nådd nye høyder. Selv med ting som ved nærmere ettertanke egentlig er ganske ubetydelige.. Jeg har så mye dårlig samvittighet at dere skulle bare visst!

Likevel tror jeg det er ganske normalt at man som mamma har dårlig samvittighet for alt og ingenting. Jeg tror jeg tidvis har satt ganske strenge og høye krav til meg selv, i tillegg til at jeg av og til glemmer at jeg faktisk bare er et menneske jeg også. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg setter så strenge krav til meg selv når jeg aldri ville tenkt sånn om andre. Jeg er jo naturligvis ingen supermenneske jeg heller, og jeg kan ikke forvente å rekke alt, og å få tid til absolutt alt, i tillegg til jobb, skole, barn og hjem.

Jeg tror jeg rett og slett bare må bli flinkere til å tenke at barna mine faktisk ikke trenger et supermenneske eller en supermamma for å være de gode, lykkelige barna de er, men at de rett og slett bare trenger meg, og den jeg er.

 

EN VELDIG FIN TID I VENTE!

God søndagskveld dere!

For noen timer siden kom vi hjem fra et veldig koselig besøk hos Fredrik sin far og hans samboer – så vi har hatt en veldig hyggelig dag, barna har også storkost seg og fått drøssevis med oppmerksomhet, lek og kos. Og god mat! Tross at jeg ellers ikke har funnet på så veldig mye denne helgen, har jeg i det minste fått satt opp veldig mange av barnemøblene på rommet til Leo og Noah. Og jeg som trodde jeg var den personen som var minst handy i hele verden? Så feil kan man altså ta. Mer enn man kan si om min andre halvdel som kikket forvirret på meg fra sofaen da jeg hadde pakket om samtlige av de flatpakkede møblene i stua med ørten tilhørende skruer. Nevner ikke navn men.. Fredrik. 🙈

Det blir SÅ fint altså, vet jeg har snakket om det barnerommet i evigheter, det har tatt så lang tid og jeg gleder meg så til dagen jeg endelig kan vise dere det. Jeg har så mye fint å dele på bloggen fremover generelt fordi det er så mye gøy som skjer fremover, og for meg er det en av de beste følelsene i hele verden. Nå har jeg jo blogget fast i 4 år og man skulle kanskje tro at motivasjonen og inspirasjonen ikke var topp så lenge, men det er den tydeligvis.

Jeg lagde også en herlig lunsj til barna og meg i helgen, og så har vi sett Vaiana 50 ganger i løpet av helgen. Sånn omtrent. Men herregud så koselig det er å ha filmtid med barna! Rolige gutter som storkoser seg med mat og en fin film, tror vi må gjøre det til en tradisjon hver lørdag. Jeg har også fått dilla på mango for tiden, så jeg hamstret inn mango før helgen og har spist det hele helgen!

Når jeg legger ut bilder av små fruktfat og lignende som jeg har en tendens til å lage en del av, så får jeg spørsmål om barna faktisk smaker på det eller ei. Den ene gutten min gjør alltid det (han er veldig lite kresen) og den andre skatten min er veldig kresen. Så her kjenner vi på ytterpunktene og gjør det beste ut av det, men jeg pleier å ha en regel om at det alltid er lov å ikke like, hvem liker vel absolutt alt av mat – selv når det gjelder oss voksne? Men man må smake først, og det pleier ikke barna å ha noen problem med. Heldigvis!

Tilbake til det jeg var inne på innledningsvis her! Planene fremover er så mange, dessuten føler jeg på en så stor lettelse over at det snart er vår. Egentlig føler jeg at det er vår allerede, siden vi tross alt er inne i årets første vårmåned. I tillegg har Leo bursdag denne måneden og skal feires både med familiebursdag og sin aller første barnebursdag med vennene sine. Jeg har 3,5 måned igjen på skolen før det er sommerferie og jeg har smått begynt å se på en tur til utlandet mot sommeren. Jeg kunne sikkert ramset opp absolutt alt av planer de neste månedene, men da hadde jeg skrevet meg helt bort her. De neste månedene blir en veldig fin og ikke minst viktig tid med tanke på skolen, som jeg ser frem til å dele med dere.

Vi snakkes mer i morgen!

NEI, DET ER IKKE SLUTT!

Hei alle sammen, håper dere har hatt en fin lørdag og helg hittil! Jeg sto ikke opp før klokken 12.00 i dag, så jeg var mildt sagt ganske opplagt da jeg våknet. Guttene hadde vært våkne i mange timer allerede, og hadde vært ute på tur, lekt, sett film og spist frokost. Sånn er det når man er ekstremt sliten og trøtt, etter en lang uke. Jeg hadde rett og slett ikke overlevd hverdagen hadde det ikke vært for helgene, og mye søvn er ikke akkurat noe jeg får hver dag. For å si det mildt. Men sånn er det når man har barn, og jeg har funnet ut at jeg fungerer overraskende bra selv om jeg sover særdeles lite. Jeg har lest at hjernen venner seg til lite søvn etter hvert, og at den kan tilpasse seg med tanke på søvnsyklusene i løpet av natten. Håper det stemmer? Haha!

Ellers har jeg i dag vært på Restaurant med litt familie og feiret min bestemor som fyller 66 år i morgen. Jeg er så heldig som har henne i livet mitt enda, jeg setter virkelig så stor pris på alt av familie jeg har rundt meg – men spesielt etter jeg selv ble “voksen” har jeg innsett hvor mye det faktisk betyr. Sånn bort sett fra det, har dagen min bare rast forbi. Jeg har fått masse tid med barna, satt opp barnemøbler til rommet deres, samt slappet av og skal snart begynne å lage noe mat. Tross at dagene raser i helgen, er det virkelig så deilig med helg.

Helt til slutt, et bilde av Fredrik og Noah da han ikke var blitt 1 år en gang enda. Er så glad i dette bildet! Jeg vil med dette en gang for alle avkrefte spekulasjonene om at Fredrik og jeg har gjort det slutt. Det er ikke slutt. Det var ikke min intensjon at noen skulle mistenke dette etter at jeg har vært åpen om at jeg har hatt en tøff uke, og derfor ønsket jeg å avkrefte det snarest mulig etter gårsdagen – hvor jeg endelig kom tilbake på bloggen etter noen dager med bloggfri.

Ønsker dere alle en riktig god kveld videre ❤️

LIVET GÅR VIDERE

Hei alle sammen.

Jøye meg, hvor skal jeg begynne? Nå var det rart å logge seg inn på bloggen igjen. Det har gått noen dager siden sist dere hørte fra meg, og jeg planla egentlig ikke å bli borte så lenge. Likevel trengte jeg det virkelig, og jeg angrer overhode ikke på at jeg valgte å gjøre det. Jeg har aldri gått så lenge uten å blogge i løpet av hele bloggkarrieren min. Selvfølgelig har jeg savnet både bloggen og dere. Tusen takk for hver melding, mail og DM jeg har fått av dere på sosiale medier – det betyr så mye at dere har hatt så mye forståelse for situasjonen og for at dere velvillig ønsket å vente til jeg var klar igjen. Når jeg har sett gjennom telefonen og alle meldingene her og der, har jeg nesten funnet det litt surrealistisk. Tusen millioner takk, jeg kan ikke få sagt det nok.

Nå har jeg lagt noen tunge dager bak meg fordi jeg rett og slett er nødt til komme meg litt videre. Og er det en ting jeg har lært så er det at uansett hvor lei deg du er, og uansett hvor vondt du har det så går livet videre. Ikke misforstå – selvfølgelig er det lov å ha det tungt og å ta seg en pause: Vi har jo alle egne problemer eller kan gå gjennom tunge perioder, uansett hva som ligger til grunn for det. Men jeg tror også det er veldig lurt å passe på at man ikke ender opp med å dyrke “sorgen” – i mangel på bedre ord. ❤️

Jeg har så mye viktig som skjer i livet mitt både nå og fremover, og jeg har så mye å være glad for. De siste dagene har fått meg til å forstå det, og hvor viktig det er for meg å håndtere dette på den beste måten jeg kan. Jeg er åpenbart ikke lykkelig nå, men viktigst av alt: Jeg har det ikke vondt.

Jeg regner med at dere kanskje sitter igjen med noen spørsmål, og jeg skal svare dere så godt jeg kan på det dere eventuelt måtte lure på. Og: Det er veldig godt å være tilbake ❤️

Jeg orker ikke å holde det hemmelig

Hei alle sammen. Jeg er nødt til å være litt mer ærlig med dere enn jeg er komfortabel med i dag: Jeg er nødt til å ta en liten pause fra bloggen, mest sannsynlig bare et par dager. Akkurat nå har jeg det ganske vanskelig på grunn av ting som har skjedd i privatlivet mitt, og jeg klarer ikke late som at alt bare er bra og oppdatere som før. Det handler ikke en gang om at jeg ikke vil det, for hadde jeg klart det så ville jeg mye heller gjort det enn å skrive et sånt blogginnlegg som det her.Det er jo enda vanskeligere og enda mer skummelt, men jeg kjenner bare at det får jeg ikke til.

Livet går opp og ned og det handler ikke om at jeg ikke takler det. Det har jeg kjent på i løpet av de siste årene, haha! Men når det skjer ting som gjør at jeg har det veldig vanskelig, og jeg lever av å skrive om livet mitt og hverdagen min, så kjente jeg denne gangen at jeg trengte litt pusterom. Det sitter langt inne for meg å bare skrive dette blogginnlegget, men jeg tror jeg er nødt til å ta hensyn til hvordan jeg føler meg akkurat nå.

Det er helt greit om noen synes det er teit at jeg ikke skriver hva det gjelder, det er helt greit om noen synes det er dumt at meg å si A men ikke B, og det er helt greit uansett hva dere mener. Det hadde vært fullstendig unaturlig for meg å bare forsvinne helt fra bloggen uten å si ifra om hvorfor, når jeg har blogget hver dag i over 4 år og har flere tusen som klikker seg inn her hver dag. Jeg setter alt for mye pris på det leserne mine har gitt meg og fremdeles gir meg hver dag, til å gjøre noe sånt. Samtidig har jeg en familie og ikke minst to barn, som ikke skal måtte håndtere og forholde seg til at mammaen deres har utlevert hele privatlivet sitt på nett når de en gang vokser opp.

Det kommer til å gå bra, men akkurat nå trenger jeg litt tid til å komme meg litt til hektene igjen. (Jeg er forresten ikke gravid – de spekulasjonene orker jeg i hvert fall ikke nå)

Klem. ❤️

UKENS SPØRSMÅL: SLUTTE Å BLOGGE, UTSEENDE, FREDRIK ++

Hei alle sammen, og håper dere har hatt en veldig god helg! I dag drar jeg hjem igjen til fine Larvik, jeg har savnet byen bare i løpet av helgen. Og ikke minst den ene gutten min, som venter hjemme. Åå!! I morgen starter den første skoleuken min etter ferien, og jeg kjenner at jeg gleder meg veldig til å komme hjem og ikke minst til å komme i gang igjen. Jeg har heldigvis fått slappet mye av i helgen og fått ladet opp! Her kommer svarene på ukens spørsmål som jeg har fått inn fra dere.

Hvor høy er du? – Jeg er 1.60 cm høy. Hver gang jeg møter på blogglesere så er alltid det første de sier at jeg er så mye lavere enn de trodde 😂 Jeg skulle ønske jeg hadde vokst noen centimeter til, sånn at jeg kanskje kunne blitt 1.65 i det minste – men nå fyller jeg 21 i år og skjønner at det høyst sannsynlig ikke kommer til å skje.

Når tenker du å få barn nummer tre? – Det er ikke noe jeg tenker så veldig mye på, egentlig. Alt til sin tid.

Har barna dine et godt forhold til vennene dine? – Ja, det vil jeg si. Det er veldig koselig!

Gjør du noe spesielt for å få så langt hår? – Jeg synes egentlig ikke håret mitt er noe spesielt langt – men jeg vet at det vokser ganske fort. Jeg gjør ikke noe spesielt for at det skal gjøre det, annet enn å la være å bruke rettetang og sånt.

Hva du ville ha sagt om eldstemann kom til deg om tretten år og sa du skulle bli bestemor?

– Det er klart at det ikke er noen ønskesituasjon for foreldre generelt eller for en 15/16 år gammel gutt, men om det skulle skje ville jeg støttet og gjort alt jeg kunne for å hjelpe og bidra til at alt skulle gå like bra som det har gått med oss. Både med mammaen og med Leo. (dette er helt sprøtt å skrive) Å presse noen til å ta abort, som noen mener er det riktige å gjøre, kunne aldri falt meg inn. Det er ikke jeg som skulle ha levd med den eventuelle aborten i ettertid. Jeg hadde nok allerede fortalt Leo alt om pappaen hans og min situasjon, at det ble tyngre å ta utdannelse med barn, men at det ikke betyr at det er umulig. Du er ikke alderen din, eller din manglende utdannelse som ikke en gang er det spor vanlig å ha ferdig når man er 15/16 år. Det ideelle er selvfølgelig å få barn når man har utdannelse, billappen, og fast bosted i orden, men noen ganger tar livet uventede og bråe svinger. Da tenker jeg at det lureste er å gjøre det beste ut av det, og å være den støttespilleren du hadde ønsket deg om du var i deres situasjon. Jeg hadde delt alt av erfaringer på godt og vondt for å hjelpe. Samtidig hadde jeg nok vært tydelig på at når man får barn så er det en del som forandrer seg, at man må stå på og skape et liv for seg og familien sin, og at jeg alltid er der om han trenger meg.

Det ser ut som at du har fikset mer på utseendet ditt enn den operasjonen du har fortalt om, er det noe du ikke har fortalt leserne dine? – Jeg vet ikke om jeg skal ta det som et kompliment eller ikke at du synes det (haha!) men nei, jeg har ikke fikset på noe annet enn det som har blitt tatt opp en gang, og som jeg nok en gang vil si at jeg ønsker å holde utenfor bloggen.

Hvorfor har du ordnet et helt nytt barnerom, når du hadde et helt ferdig til Leo? – I leiligheten vår er det bare 2 soverom, det ene er veldig stort – det andre er relativt lite.. Ikke knøttlite, altså, men en del mindre. Istedenfor at vi skal flytte og alt mulig rart bare for å få et ekstra soverom, når barna enda er relativt små, var det bedre å bare bytte soverom. Vi kunne selvfølgelig flyttet, men jeg synes det er unødvendig når vi trives så godt og bor så sentralt.

– Det gamle rommet til Leo!

Hvordan uttaler man navnet ditt? – Med norsk J.

Når kommer det vlogs?! – Så fort jeg har kjøpt meg nytt videokamera! Har to stykker som mildt sagt ikke er så bra som jeg skulle ønske, enda de kostet noen tusen kroner per stk. Det er så demotiverende å filme når kameraet er såpass dårlig, så forhåpentligvis må dere ikke vente så veldig lenge før jeg har ordnet dette. Takk for at dere er så tålmodige! ❤️

Går begge barna dine fulltid i barnehagen? – De har i utgangspunktet full plass fordi skoletimene mine i hverdagen er litt her og der, for eksempel kan jeg ha første økt og siste økt i løpet av en skoledag. En dag her og der kan jeg slutte tidlig, og da henter jeg selvfølgelig tidligere når det passer seg sånn. Men av den grunn at skoletimene mine er litt her og der, så har barna full plass. Barna mine elsker for øvrig barnehagen, da!

Er det noen spesiell grunn til at barna dine heter Leo og Noah, er de oppkalt etter noen? – Det er ikke noen annen grunn enn at Fredrik og jeg synes navnene var fine. De er ikke oppkalt etter noen ☺️

Hvor gammel er Fredrik? Er han yngre enn deg? – Fredrik er 22 år gammel. Han er altså ikke yngre enn meg, i og med at han er født i 1997 og jeg i 1998.

Hvorfor har du hatt noen dager nå hvor du nesten ikke har blogget? – Denne helgen har jeg vært litt av og på fordi jeg har vært bortreist og fordi jeg trengte denne helgen til å ta ting med ro, og ikke stresse. Hverdagen min er såpass stressende i seg selv, og jeg tillater meg sjeldent å ikke blogge i løpet av en dag. Akkurat denne helgen valgte jeg å tenke mer på meg selv og at jeg skulle få nesten helt fri, så derfor har det vært dårlig med oppdateringer de siste to dagene.

Tenker du å slutte å blogge? – Nei, det gjør jeg ikke. Ikke enda!  Jeg ønsker i hvert fall å blogge noen år til, rett og slett fordi jeg er blitt så glad i denne jobben og ikke minst alle trofaste følgere. Og en liten hemmelighet: Den dagen jeg gjør det, tror jeg faktisk at jeg kommer til å slette alt av sosiale medier for å ta meg en skikkelig pause fra det. Haha!

Nå er jeg på vei ut døren og må forte meg – vi snakkes om ikke så lenge. Nyt dagen så lenge!

DERFOR HAR JEG IKKE BLOGGET

God kveld, dere! Endelig en liten skikkelig oppdatering fra min side. Jeg er nå i Gjøvik sammen med en av guttene mine, og har vært her siden i går kveld – altså torsdag kveld. Vi dro fra leiligheten vår i Larvik i går klokken 12.00 i går, og var ikke fremme i Gjøvik før klokken 17.00 – og tross at det går veldig greit å reise med ett barn, så merker jeg at var så sliten da jeg kom frem at bloggen rett og slett måtte vente. Vi skulle dessuten spise middag og komme oss litt på plass hos foreldrene mine, og da tenker jeg at det er bedre å vente med publisere noe enn å publisere dårlig innhold. Håper det er forståelig!

Det blir koselig med noen dager med familien min og venner her – vi drar nemlig ikke hjem igjen før på søndag. Fredrik er da naturligvis hjemme i fine Larvik med den andre sønnen vår, som jeg savner og gleder meg voldsomt til å se igjen på søndag. Allerede på mandag er det skole igjen for min del, noe jeg ser overraskende mye frem til! Tenk at jeg snart har hatt to uker ferie fra skolen. Så fort det har gått! Jeg gleder meg, jeg. Skole, snart vår og den vanlige hverdagen igjen! Det blir for øvrig noen travle måneder fremover mot sommeren, så jeg får nyte den siste feriehelgen min mens jeg enda kan. ❤️

Husker jeg ofte i starten av “blogg-karrieren” min fikk spørsmål om jeg var fra andre land enn Norge. Kanskje det har med at jeg har veldig mørkt hår naturlig og er veldig glad i å være brun? Jeg synes uansett det er like rart hver gang noen spør, for pappa og halve familien er jo faktisk fra Toten – som ligger like ved Gjøvik. Og Mamma er født i Oslo. Da jeg fortalte Fredrik hvor jeg var fra første gangen vi møttes, ante han ikke hvor Gjøvik var, og når han først skjønte det spurte han faktisk om jeg bodde på bondegård.. Haha! Det var ikke akkurat tilfelle.

Håper dere har en fin fredagskveld videre. Vi snakkes mer i morgen!