Kontakt: [email protected]

Endelig.

De to første vaksinene til Leo er tatt, og ting gikk overraskende greit. Jeg sier “vi” fordi jeg tror faktisk det var verre for meg enn det var for han! Dere mødre forstår sikkert hva jeg mener.

Det var ekstremt vondt at han gråt sånn når de stakk ham, men det er så fryktelig lite å gjøre med det. Det siste jeg ønsker er at den lille skjønningen min skal bli syk, ordentlig syk, så da ble det vaksinering. Det er jo tross alt til det beste for ham i fremtiden. Heller to stikk nå, enn et titalls i fremtiden fordi vi ikke gadd å vaksinere.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg sa til Fredrik at jeg veldig gjerne ville ha han med, i og med at han også har fri så gikk jo det veldig greit, heldigvis! Jeg husker jeg var helt alene når de skulle stikke ham på sykehuset hvor de tok en slags blodprøve (bare uten sprøyte) og selv om barseltårene bare strømmet på den gang, er jeg rimelig sikker på at det ville vært tusen ganger verre om jeg var alene med ham på vaksineringen nå i dag. Uansett, på tirsdag var lille L 3 måneder gammel nøyaktig! For ca ti dager siden veide og målte vi ham, så det ble ikke gjort i dag. Sist gang vi gjorde det var han 6660 gram (litt av et tall, ja!) og 63,5 cm lang. Herregud, jeg synes ikke det er lenge siden han ble født og veide 3940 gram?

Jeg har spradet rundt i daffeklær siden vi kom hjem fra byen, og det anbefales på det varmeste. Faktisk så går jeg stort sett i undertøy, shorts, eller kosegenser når jeg er hjemme. Det er bare på bloggbilder og når jeg skal ut at jeg orker å ordne meg litt! Dessuten så er det så hinsides varmt nå at det er dønn umulig å ikke gå halvnaken.

Jeg kjenner samtidig at jeg er litt stolt av ham, fordi kun noen minutter etter at han var ferdige med begge vaksinene så smilte han og snakket til meg. Det var veldig godt for meg å se og høre!

Håper dere har hatt en bra dag hittil! VI snakkes senere i dag ♥

Alvorlig talt, klikk.no?..

I går leste jeg denne artikkelen.

Jeg personlig er ikke superglad i crocs og speedotruser, men hvem er jeg til å fortelle hva andre mennesker burde gå med og ikke? Gå med det du føler deg komfortabel i, ikke det klikk.no sier at du kan og ikke kan.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

“Ser du hva som er galt på dette bildet?” spørr klikk.no 

Foto: Klikk.no

Jeg, som av naturlige årsaker er fryktelig nysgjerrig, må selvsagt klikke meg inn. Jeg angrer litt etterpå. Det som møter meg er selutnevnte moteeksperter som forteller meg hva jeg burde gå med, og hva jeg burde styre unna. Eller, faktisk også hva de synes er det verste du kan gå med, for å være helt konkret. Jeg synes det er litt pussig at en noen jeg aldri har hørt om skal fortelle meg hva som er riktig å kle seg i og ikke, men det er kanskje bare meg? 

Ikke gjør ditt, ikke gjør datt. Jeg skroller meg nedover i teksten, og blir nesten sittende å riste på hodet til slutt. Jeg lurer ikke lenger på hvorfor det finnes begreper som klespress.

Klikk.no velger da faktisk å heller skrive en “ikke gjør ditt, da ser du sånn og sånn ut” mote-artikkel, kontra å oppfordre alle menneskene som leser dette til å gå med hva de selv ønsker. Hvorfor ikke heller en “Slik kler du deg etter din kroppsfasong”-artikkel? Eller hva med tips til sommerantrekk? Jeg vet ikke med dere, men selv om jeg ikke roper hipp hurra for nedslitte uggs, så skriker jeg heller ikke ut at dette er en motetabbe og noe man bør unngå å ta på seg. Spesielt ikke på nett hvor flere tusen mennesker kan lese det. Faktisk, så synes jeg dette med nedslitte uggs var et fryktelig dårlig eksempel. Selv om Norge er et rikt land, er det langt fra alle som har råd til å kjøpe seg nye uggs med en gang de er slitt.

Det eneste jeg får ut av denne teksten er “ikke vær deg selv, da ser du kjip ut” og det er plutselig ikke så rart lenger at unge mennesker kjenner et press på alle kanter i samfunnet vårt, når til og med voksne mennesker legger opp til det.

Her er jeg med hudfarget strømpebukse. KRISE! Og kanskje det aller verste av alt? Jeg foretrekker nude strømpebukse fremover bare ben. Forferdelig, sant? 

Noen slitte uggs jeg dro frem for anledningen. Disse brukte jeg i heele vinter. Du kan til og med skimte strømpebuksen min på dette bildet. Grusomt? Oh yes

Hva tenker dere?

Inneholder reklamelenker

Hei dere! I dag har vi hatt en rolig dag her hjemme, men jeg har vært ute på litt sommer-shopping! Startet riktig nok forrige uke på nelly.com men har i dag også vært i byen for å kjøpe det siste så vi er helt klar til sommeren her hjemme. Leo er, som dere ser på bildet under, veldig fornøyd med det han har fått hittil! Han ELSKER sommer. Og shopping.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

2 store badehåndklær ♥ Solkrem beregnet for små barn med solfaktor 50 ♥ To kluter til å ha med på stranden ♥ 3 sommerbodyer ♥ 2 solhatter ♥ Den ene har dere sikkert sett før? Den fikk han i gave!

Jeg prøver å venne meg til å gå på høye heler (synes det er såå fint spesielt nå på sommeren!) så prøver å gå med det så ofte jeg kan. Elsker i hvert fall disse i sort! Heldigvis klarer jeg å gå på de, for det kan jeg virkelig ikke si om alle skoene som ligger i skapet…

Sko fra nelly ♥ Skjorte fra nelly ♥ Badeshorts til Leo ♥ Sandaler til Leo ♥

Jeg har riktig nok ikke solkrem til meg selv, men måtte sikre meg DENNE sololjen som jeg fikk kjøpt HER. Og after sun i samme merke! De lukter helt himmelsk begge to, og disse har jeg brukt i flere år.

Bikini ♥ Sololje ♥ After sun ♥

Og jeg falt veldig for denne kjolen som dere får kjøpt HER ♥ Ekstremt fin og veldig sommerlig!

Puh.. Jeg kunne sikkert vist dere et drøss av kjoler jeg har kjøpt på nelly, men jeg kjenner at det holdt med et posere-i-kjole-bilde. Nok for i dag!

Håper alle har hatt en kjempefin start på sommeren! Sommerværet her ikke helt på plass enda, men regner med det dukker opp om ikke så alt for lenge. Jeg har ventet så ekstremt lenge på sommeren (Vel… Det har i hvert fall føltes slik ut!) Og nå som jeg har handlet nesten alt inn gleder meg bare enda mer til tiden fremover!

Senere i dag skal Leo og jeg ut på en liten trilletur, og så skal jeg innom ei venninne senere i kveld for å levere fra meg en bursdagsgave. Vi snakkes selvsagt senere i kveld, nå skal jeg nyte litt kyllingsalat med Fredrik før han skal avgårde! 

Hei alle sammen!

I dag er jeg i Sandefjord på besøk hos ei venninne! Hun har ei datter som er 4 dager eldre enn Leo, så det er veldig morsomt!

Vi har vært en tur i sentrum, hvor jeg har vært for aller første gang, og vært en tur på kjøpesenter. Det ble riktig nok ikke noe på meg, ettersom jeg prøver å begrense shoppingen min om dagen. Lurer på hvor lenge det kommer til å vare..

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er i hvert fall veldig koselig å se de to babyene sammen, Leo har jo egentlig ikke møtt og vært med noen babyer enda og spesielt ikke babyer som han er nesten like gammel som! Nå låner han vippestolen til Olivia, som er datteren til Marita, og underholder seg selv som bare det! Finingene

Nå skal snart de små sove, og vi skal kose oss med litt deilig middag! Senere skal jeg hjem til Fredrik og feire st. hans! Håper dere får en kjempefin feiring, så snakkes vi senere i dag!

Siden dagen jeg fortalte om at jeg skulle ha planlagt keisersnitt, har spørsmålene tikket inn om hvorfor i all verden jeg skulle ha det. Jeg har skjult det hele tiden fordi jeg for det første ikke har følt at noen har noe med det å gjøre (noe som i grunn er veldig sant) men har bestemt meg for å fortelle det til dere fordi jeg vet at jeg ikke er den eneste, og da skjønner jeg ikke hvorfor jeg skal skjule det. Jeg vil ikke legge opp til at noe skal bli mer tabulagt enn det allerede er. Jeg hadde nemlig en veldig alvorlig form for fødselsangst.

Ikke fortell meg ting som at “Ja, men alle er jo redde for fødselen!” Mulig det, men det er en vesentlig forskjell på det å være redd eller engstelig, og det å ha en angst for noe. Jeg lurer også på hvor mange ganger jeg har hørt at “Men den eneste måten å overvinne angsten på er å bare gjøre det!” Og det er sikkert veldig sant. Det som derimot ikke er like sant, er at det “bare er” å gjøre det.

Jeg har blitt kalt pysete og svak, og for all del, kjør på med slengbemerkninger. Jeg har fortsatt født barnet mitt ved hjelp av keisersnitt, og det vil ikke gå an å skru tilbake tiden for å gjøre det på en annen måte. Med andre ord; det hjelper fryktelig lite å påpeke at jeg er “pysete” som hadde fødeangst.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg ble heldigvis tatt på alvor. Jeg fikk innvilget planlagt keisersnitt i svangerskapsuke 31, og da kunne jeg endelig slappe av. Nyte svangerskapet. Jeg slapp flere grusomme mareritt, og jeg slapp å våkne av dem gråtende av redsel. Jeg slapp å tenke på dette konstant, 24 timer i døgnet. Jeg slapp at Fredrik bekymret seg for meg siden jeg til tider var utrøstelig på grunn av dette.

Jeg startet med å prøve å få det innvilget allerede i svangerskapsuke 10. En uke etter at jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle beholde den lille i magen. Å gå fra svangerskapsuke 10 til 31 er lenge.. Og jeg kan love dere at det føles enda lenger om du har fødeangst.

Jeg skal ikke oppfordre noen til å ta keisersnitt. Det aller beste er naturlig fødsel, både for mor og barn. Men i noen tilfeller er det nødvendig med keisersnitt, og vi må bare slå oss til ro med at noen behøver det, andre ikke. Sånn er det. Jeg regner med at det sjeldent er en ønskesituasjon for noen å gjennomgå en stor operasjon, men barnet må jo ut på et vis.

Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har grått og vært skuffet og oppgitt over meg selv som har vært så grusomt redd for noe som vi kvinner egentlig er skapt for, men sånn er det bare. Jeg, som andre med fødeangst, kunne ikke styre dette, jeg ønsket aldri å være redd. Jeg ønsket aldri å ha fødeangst. Ingen ønsker vel å være redd 24 timer i døgnet? Jeg jobbet med dette i så og si hele svangerskapet, men til slutt innvilget overlegen på mitt sykehus planlagt keisersnitt.

Overlegen på mitt sykehus mente altså at dette var det beste for både barnet i magen og meg, og jeg tror det er viktig å stole på de som tar disse beslutningene. De gjør det på et tydelig og ordentlig grunnlag, og det er absolutt ikke slik her i Norge at man bare kan velge seg keisersnitt om man ønsker det. Det er tvert i mot veldig vanskelig å få innvilget planlagt keisersnitt nettopp fordi sykehusene vil luke ut de som ønsker seg keisersnitt, fra de som virkelig trenger det.

Jeg har hele tiden sagt at jeg skal være åpen i bloggen min, så da velger jeg å være det med dette også. Det tror jeg er viktig.

“Mamma elsker deg lille venn” sier jeg mens jeg stryker Leo på hodet.

Eh. Vent nå litt?… “Mamma?” sier jeg for meg selv. Jeg skvetter til. Nei, det er hvert fall ikke meg. Jeg er ikke mamma. 

Sånn føler jeg det egentlig rimelig ofte. Spesielt når jeg triller Leo ute i byen og vi stopper opp når noen eldre mennesker vil kikke på ham. “Og du er?…” “Mammaen hans vel” svarer jeg.. De sjokkerte blikkene deres er aldri like sjokkerende som den følelsen jeg får innvendig. Herregud, så rart det er?

Jeg hadde 9 måneder på å forberede meg, men det holdt ikke. Jeg tror jeg trenger hele livet før jeg forstår at det faktisk stemmer.

Man skulle jo også kanskje tro at jeg var fullt klar over dette i og med at jeg i tillegg driver en mammablogg, men neida. Nope. Klarer ikke å forstå det. Det går bare ikke. Jeg skvetter like mye til hver gang jeg våkner, reiser meg opp, og til min største overraskelse ser en liten baby liggende i vuggen stående ved siden av sengen vår. “Åja, stemmer det! Jeg er mamma, jeg!” sier jeg for meg selv et par minutter etter at jeg har reist meg opp og ikke helt har forstått hva “den babyen” gjør der.

Lille gutten min. Min, altså. For jeg er mamma.. Jeg bare skjønner det ikke helt enda.

Hei alle sammen!

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra en aldri så liten bytur sammen med moren min, og hun er i skrivende stund på vei tilbake til Gjøvik. Jeg er ikke fullt så trist nå da, ettersom hun er tilbake om 8 dager! Da skal hun passe Leo mens vi flytter og ordner inn i den nye leiligheten, samt at hun og resten av familien skal bo i Larvik i juli. Det blir koselig!

Nå fikk jeg endelig ringt til kirkekontoret i dag, og hørt om dato til dåpen til Leo. Vi har ikke helt bestemt oss for dato enda, men vi tror det blir i tidlig august. Rimelig sent, men det hadde vært veldig sørgelig om vi valgte å gå for datoen i juli, og så ender det opp med at nesten ingen kan komme på grunn av fellesferien. Selv om det fortsatt er fellesferie i tidlig august tror vi at det er flere som ville ha hatt mulig til å komme da, så vi håper på det! Tanken var jo egentlig at dåpen skulle finne sted på bursdagen min, 7 juni.. Ja.. Eh… Sånn ble det altså ikke. Men det gjør ingenting! Tiden går så fort og vi får bare gjøre det beste ut av det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag har jeg kjøpt inn invitasjoner til dåpen (skulle egentlig laget selv, men nå prioriterer jeg flyttingen og rydding i stede) og jeg ble superfornøyd med de. Det ble to forskjellige fordi de ikke hadde flere av den ene typen, så da måtte det bli med et par til som var litt annerledes. Men hva gjør vel det!

Men nå gjenstår en god del planlegging. Har dere noen tips til noen som er flinke med dåpskaker? Nettsider med pynt? Dere er alltid så flinke til å komme med tips!

Ellers kaller en del møbler jeg må få gitt bort/solgt her i leiligheten før vi flytter. Klesskapet trenger også å renskes opp i, for å si det sånn. Ønsker dere en kjempefin mandag videre! Vi snakkes senere i dag ♥

Herregud.. Som dere vet har Fredrik og jeg akkurat sett ferdig den nye sesongen Orange is the new black (Tusen takk for alle tips til nye serier forresten!!) og jeg har bare en ting å si; WOW. Dessuten har jeg fått tidenes crush på en av de nye kvinnelige skuespillerene i serien. 

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal si jeg, men jeg tror faktisk jeg er småforelsket. Har sagt til Fredrik at dersom denne dama skulle dukke opp på døren min så er det hade hade. Haha!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Og jeg som hele livet har gått og trodd at jeg var hetero?… Foto: Orange is the new black

Åh, vi har ellers hatt tidenes fineste dag med moren min og tanta mi, og selvsagt Leo! Tidligere i dag var vi ute å spiste kinesisk, før Fredrik dro til en kompis og mamma, tante, Leo og jeg dro hjemover og etter hvert ut på bryggen for å kose oss med litt mer mat og drikke. Det var fantastisk vær og skikkelig sommer!  Nå er vi nesten akkurat innenfor døren og skal tilbringe resten av dagen i sofaen ♥ 

Vet dere hva jeg kom til å tenke på i stad forresten? At det kun er 9 dager igjen til vi flytter! Når vi flytter ønsker jeg å inkludere litt mer enn bare hverdagen min som ung mamma i bloggen min, jeg vet ikke hva dere tenker om det? Jeg har lyst til å prøve meg på litt interiør og kanskje andre ting? Vi får se. Håper uansett at dere har en kjempefin kveld videre! Vi snakkes i morgen ♥

Herregud, jeg har helt glemt å fortelle dere noe som skjedde for noen uker siden!

Jeg satt inne på soverommet vårt i leiligheten, og Fredrik satt i sofaen med Leo i stuen. Leiligheten vår er faktisk bare 73 kvadratmeter, selv om den muligens ser større ut på bilder, så det er kun en liten gang mellom soverommet og ut til den åpne kjøkkenløsning med stue. Jeg hører at mikrobølgeovnen skrur seg på og etter noen sekunder spør jeg hva Fredrik driver med, ettersom jeg visste at han satt i sofaen med Leo. Han svarer at han ikke gjør noe, og jeg blir ganske skeptisk og går ut til kjøkkenet hvor mikrobølgeovnen har skrudd seg på og går. Jeg ber Fredrik slutte å tulle med meg, og skrur av mikrobølgeovnen. Så tar jeg to skritt på vei tilbake til soverommet, snur meg og hører at den skrur seg på igjen! Gud hvor skremt jeg ble.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Lille Leo på pappa sitt fang!

Det verste er at du må trykke på to knapper for å få den i gang. Først må du skru på en knapp for å bestemme hvor lang tid den skal stå på, og når du trykker på knappen kommer det 30 sekunder av gangen, hvis dere skjønner? Etter det må trykke start. Jeg sto å så på at knappen skrudde på seg selv opp til 2 minutter og 30 sekunder, jeg var helt sjokkert. Jeg trodde at Fredrik lurte meg, men han kunne ikke gjort det fra sofaen med Leo på fanget. Den gjorde dette enda en gang når jeg hadde skrudd den av, og da dro jeg ut kontakten. Etter det har det ikke vært noe mer tull, men jeg skal innrømme at jeg var bittelitt engstelig for å legge meg den kvelden, for å si det sånn!

Det har ikke vært noe galt med mikroen vår tidligere, og den er kjøpt helt ny i februar eller januar. Men jeg håper jo at det var en eller annen feil akkurat da, for jeg liker å tro at det var en naturlig forklaring på det! Selv om jeg ikke helt klarer å forstå hvordan det kunne skje.. 

Jeg synes jo sånt er ganske skummelt, men samtidig spennende. Har dere opplevd noe sånt?

I dag leste jeg denne artikkelen på side2: førstegangsfødende har aldri vært eldre. Som videre viser til at  gjennomsnittet på førstegangsfødende i Oslo er 30,8 år. I 2011 var samme gjennomsnitt på 28,4.

Hvis jeg hadde fulgt gjennomsnittet (Noe jeg åpenbart ikke gjorde, ref: min bloggadresse) hadde det altså vært 13 år til jeg får mitt første barn. 13 år!

Det er jo en åpenbar grunn til at det er nettopp slik, fordi vi ønsker at alt skal være helt på stell. I dagens samfunn forventes det at du skal være over 25 (For da er du nemlig moden, mennesker under denne alderen regnes ikke som modne) du skal ha fast jobb (og helst en litt lenger utdanning) stor familiebil, rekkehus (eventuelt enebolig) og god forby om dere leier bolig! Hytte og båt er også en stort pluss i boken. 

Og sånn er det blitt, fordi vi tror at disse materialistiske godene betyr alt. At det betyr at du er og blir en vellykket forelder. Noe det egentlig ikke gjør. Ja, og misforstå meg rett, selvsagt må man ha et sted å bo. Et trygt sted, og et sted som er egnet for barn – og selvsagt er det aller best om du har alt på stell. At alt er perfekt til barnets ankomst.

Som jeg tidligere har skrevet om, så er ikke samfunnet lagt opp til at det skal lønne seg å få barn når man er ung, og da spesielt med tanke på utdanning. Og på den andre siden bruker vi enormt med ressurser fra reproduksjonsteknologien nettopp fordi eldre par sliter med å bli gravide. Jeg vet ikke helt, jeg?…

Kanskje samfunnet vårt heller burde legge opp til at man skal få barn når man selv føler for det, og at det å bli ung forelder ikke skal være enda en byrde med tanke på utdanning? 

Jeg for min del synes utdanningspresset er stort nok som det er, og det at flere dropper ut av videregående tror jeg også ikke er rent tilfeldig.

I tillegg vil jeg si meg rimelig sikker på at mange av oss er redd for å gå en annen vei, fordi det kan få oss til å skille oss ut. Noe svært mange av oss ikke higer etter, for å si det sånn.  Når hele vennekretsen ventet med å bikke 30 før de fikk barn, tror jeg det er vanskeligere å være en av de som er tidligere ute. Spesielt også hvis hele vennekretsen har en lang og tidskrevende utdanning.

Men det skal sies; mange ønsker å vente på grunn av utdanningen. Andre ønsker ikke å vente, men har ikke annet valg. Nettopp fordi samfunnet er lagt opp slik. 

Noen setter karrieren først, andre setter barn først. Heldigvis må jeg ikke velge, selv om samfunnet ofte kan få det til å høres sånn ut.