DEN SKUMLE UTVIKLINGEN

De siste årene har kroppsfikseringen tatt helt av. Større pupper, større rumpe, tynnere midje, lenger hår, større lepper, flatere mage, lengre ben, og listen fortsetter. Større muskler også, for den saks skyld, for vi må ikke glemme at dette rammer ikke bare kvinner, men også menn.

Vi kaster opp den lille maten vi får i oss, bleiker tennene våres som vi egentlig aldri bruker til å smile lenger, hater og mobber hverandre på grunnlag av hvordan vi ser ut – gjerne for ting vi ikke kan noe for, og setter oss deretter ned å lurer på hvorfor i all verden det er så mange i dagens samfunn som sliter psykisk. Det blir i grunn for dumt. Vi skylder alt på samfunnet, men vi glemmer helt at vi er samfunnet. Vi skaper presset. Vi skaper psykiske sykdommer, og vi skaper elendighet og en fremtid som det lyser rødt av på lang vei. Hvilken fremtid er dette for barna våre?

Hva slags verden er dette å vokse opp i? 

Heldigvis kan jeg ikke svare på det spørsmålet. Heldigvis vokste ikke jeg opp i dette hysteriet (vel, ikke som jeg kan huske fra barndommen i hvert fall) men jeg er redd vi ikke vil kunne si det samme om den neste generasjonen. Jeg blir fryktelig skremt over utviklingen av samfunnet vårt, og retningen samfunnet vårt går i. Vi har skapt en verden der alt handler om hvordan du ser ut. Alt handler om fasaden, og vi glemmer sakte men sikkert det som virkelig betyr noe. Jeg blir oppriktig bekymret når jeg tenker på at dette er den samme verdenen som barnet mitt skal vokse opp i. Og hvem vet, kanskje har det gått enda lenger når den tid kommer?

 

 

 

Så før du skader deg selv (og da mener jeg ikke nødvendigvis på utsiden) ved å sulte deg selv for å bli tynnere, eller gjennomgå operasjoner kun fordi samfunnet forventer at du skal se sånn og sånn ut, stopp og still deg selv spørsmålet: er det virkelig verdt det?

 Del gjerne innlegget mitt videre ♥

INTERVJU

Hei, og god formiddag!

Jeg har akkurat kommet inn døren etter å ha vært på intervju med østlands-posten, noe som gikk veldig bra! Jeg er fornøyd og gleder meg til det kommer ut. Jeg la meg klokken 10 i går kveld for å være sikker på at jeg ikke skulle være trøtt i dag, men det ser ikke ut til at det har hjulpet stort. Kunne virkelig sovet døgnet rundt!

Fikk dere med dere artikkelen om meg på bodonu.no i går kveld? Hvis ikke kan dere lese den HER. Jeg svarte på et par spørsmål i forbindelse med graviditeten, hetsen og bloggingen, samt at blogginnlegget jeg skrev for en stund tilbake også er nevnt.

 

 

Uansett, det er så fint vær i Larvik nå! Det er forsåvidt iskaldt ute, så jeg tror jeg holder meg inne i dag om det ikke blir litt mildere i løpet av dagen. Har kjøpt inn til taco og gele (av alle mulige ting og kombinasjoner, haha) så det blir nok en koselig kveld med Fredrik i dag også!

 

 

Ellers synes jeg magen min har sunket ganske mye helt plutselig, og jeg er veldig snart høygravid! Uke 34 i morgen, tiden løper nesten fra meg merker jeg! Utrolig morsomt å se hvor mye magen vokser nå de siste ukene.

 

Nå skal jeg kose meg med litt lunsj, så snakkes vi senere! ♥

ÅRET SOM GIKK

God morgen dere!

Jeg har allerede rukket en del i dag, ettersom jeg sto opp klokken halv seks(!!) i dag tidlig. Jeg har vært på samtale med jordmor på sykehuset, fått omvisning på fødeavdelingen, og har nå akkurat kommet hjem for å sove en ekstra time på sofaen. Det trengs!

Nå tenkte jeg å vise dere hvordan 2014 var for meg, et litt sent “året som gikk”-innlegg, men jaja! Det blir dessverre litt tynt med bilder ettersom mobilen min gikk et visst sted rett før jul (med andre ord, 5000 bilder er borte for alltid og jeg lærer pokker meg aldri). Men – jeg har noe fra både instagramkontoen min og minnekortet mitt her, så litt får jeg heldigvis vist dere!

JANUAR


Jeg bodde fortsatt hjemme i Gjøvik, og vi hadde akkurat kjøpt oss Lana, min kjære katt. Det har dessverre rabla for henne etter at hun fikk kattunger (som jeg har nevnt tidligere..?) 

De første månedene i 2014 var preget av mye skolearbeid, lite søvn, Lana del rey, shopping og vennetid. Siden jeg og Fredrik var i et avstandsforhold på denne tiden gikk også helgene vekk til kjærestetid, noe som gjorde at jeg måtte gjøre enda mer skolearbeid på hverdagene.

 

FEBRUAR


Mye skolearbeid preget fortsatt hverdagen min, og i Februar spiste jeg også store mengder sushi. Ofte med venninnene mine etter skoletid!


MARS 



Jeg var på Drake konsert med Sigrid, noe som var helt fantastisk. Herregud for en flink fyr! Det ble også bestemt at jeg skulle flytte til Larvik i Juni.

Hvis noen hadde kommet til meg i Mars og fortalt meg at det var nøyaktig et år til jeg skulle bli mamma, da tror jeg jammen meg jeg hadde gått i bakken. 

 

APRIL

Jeg tilbrakte påskeferien hos min kjære Fredrik i Larvik, og vi koste oss masse. Det var også mye eksamensnakk på skolen, og jeg kom opp i engelsk i prøvemuntlig, noe som gikk helt strålende. Var også på klassetur til Aurdal med klassen fra ungdomsskolen, noe som var utrolig koselig.

 

Jeg skypet også en del med Fredrik, for å dempe savnet litt. Gud så godt det er å slippe avstandsforholdet nå!


MAI


Jeg var med Sigrid og feiret bursdagen hennes ute på restaurant, noe som var utrolig koselig!

 

Mine fantastiske jeffrey campbell’s kom endelig i posten, flere måneder etter de var forhåndsbestilt grunnet de var utsolgt overalt. Lykkerus! 


Jeg tilbrakte en del tid i Larvik hos Fredrik, og var blant annet hos han på 17 Mai. Det begynte endelig å gå mot sommer, og jeg kunne begynne å gå i shorts ute! 

JUNI

(Her pakket jeg til flyttingen noen få dager før jeg flyttet)


Jeg flyttet til Larvik, hadde avskjedsfest hjemme med vennene mine fra Gjøvik, skoleavslutning med klassen fra ungdomsskolen og oslotur med klassen. Den desidert tristeste måneden, men samtidig kanskje den mest innholdsrike. Det å flytte hjemmefra var helt nytt og veldig rart, og det føltes ut som jeg hadde startet på et nytt kapittel i livet mitt, – lite visste jeg at det straks kom til å forandre seg enda mer.

JULI

Jeg fant ut at jeg var gravid (hele historien kan du lese HER) og på dette bildet var jeg faktisk 4 uker på vei, helt uviten om hva jeg bar på, og hva jeg hadde i vente.

Juli var en tung måned for meg. Jeg måtte bestemme meg for om jeg ønsket å tilfredsstille meg selv, eller “alle” andre. Valget var utrolig vanskelig, og det var så tøft å måtte ta et så vanskelig valg langt unna alle jeg kjente godt, spesielt med tanke på at det var uønsket fra Fredrik sin side. Oppi alt sammen må jeg bare få skrytt av den fantastiske kjæresten min, for selv om vi var sterkt uenige og at situasjonen var veldig uønsket for hans del, var det aldri snakk om at han skulle gå i fra meg. Valget skulle jeg ta, han ønsket ikke å bli pappa og gjorde meg oppmerksom på det, men til slutt sa han alltid at han kom til å bli uansett hva jeg valgte. Når jeg ser tilbake på det nå, er jeg så ufattelig glad for at jeg gjorde som jeg gjorde, jeg ser nå at valget jeg tok har føltes fullstendig riktig ut fra dag 1, og det er det som betyr noe

(Vil legge til for alle nye lesere at Fredrik elsker både meg og Leo, og nå kunne han ikke gledet seg mer til å bli pappa. Det har snudd seg helt, og han takker meg for at jeg beholdte lille Leo i magen. Det er på den måten mange gutter reagerer når de havner i denne situasjonen så ung, man blir skremt og får sjokk, men han trengte kun litt tid. Han ville aldri i verden vært foruten den lille sønnen hans nå, så der ser dere hvor mye tiden kan hjelpe.)

Jeg fikk også vite at jeg hadde kommet inn på førstevalget mitt her i Larvik.

AUGUST

Jeg bestemte meg for at jeg skulle beholde babyen i magen, i starten var det ikke lett, men med tiden ble alt bedre.Jeg klarte enda ikke helt å glede meg over tanken på at jeg skulle bli mamma, men jeg visste innerst inne at det var det riktige å gjøre. 

Jeg forsøkte å begynne på skolen her i Larvik, men svangerskapskvalmen tok helt over, og jeg (og skolen, for den saks skyld) innså at det beste var at jeg gikk ut i tidlig permisjon. Kvalmen skulle ikke gi seg med det første heller, dessverre, og jeg lå stort sett inne å forsøkte å sove.

Jeg var ekstremt oppblåst, og så smålig gravid ut til tross for at man egentlig ikke kan fysisk se det før man har passert uke 12. Jeg gjorde veldig lite denne måneden.


Nettshoppet en del bikinier (som jeg visste jeg ikke ville få brukt før til neste år uansett)

Mamma kom en del til Larvik og besøkte meg, noe jeg satte stor pris på.

SEPTEMBER


Jeg var fortsatt i ekstremt dårlig form, man kan nesten se hvor dårlig jeg følte meg.

30 September skrev jeg DENNE stausen på facebook, og gikk ut med det at jeg var gravid. Jeg ante ikke hvilke reaksjoner som ville møte meg, eller hvem som ville støtte. Heldigvis kunne jeg ikke bedt om bedre støtte fra ukjente, kjente, bekjente og venner. Jeg var utrolig takknemlig, og for første gang på lenge var jeg veldig lykkelig!


(litt over 12 uker på vei, om jeg husker riktig)

 

 

OKTOBER



Ukene gikk, og her var jeg 17 uker på vei! Jeg opprettet meg også denne bloggen, og skrev mitt første innlegg her inne.

Jeg og Fredrik var ute å handlet til den lille for første gang, uten at vi visste hvilket kjønn han var. Mye av innkjøpene ble lagt ut på bloggen, selvfølgelig!

Vi var på ordinær ultralyd, og kjønnet på den lille ble avslørt på bloggen i DETTE innlegget ♥

 

 

NOVEMBER


Lana fikk kattunger! Åh, gud som jeg savner å ha dyr når jeg tenker over det, skulle ønske det var lov med dyr i leiligheten her.


Magen vokste. 22+6 uker på dette bildet.

Jeg var på ekstra ultralyd (som jeg også skrev om her på bloggen) og vi fikk se til at Leo hadde det fint, hvilket han hadde. 

 

Jeg og Fredrik dro på julebord med familien min, noe som var utrolig koselig!

 

DESEMBER


Her var jeg tidlig i Desember og 25 uker på vei. Magen begynte for alvor å vokse!

Mobilen min gikk et visst sted, og så veldig sliten ut etter 1 år og 1 måned i bruk.

Vi var også på visning i leiligheten vi bor i nå, og fikk fort vite at vi fikk den.

Vi pakket tingene våre klare til å flytte.

Jeg feiret jul alene for siste gang, sammen med familien min i Gjøvik!

Magen begynte virkelig å ta form, og nå kunne jeg ikke skjule lenger at jeg var gravid under store gensere etc. 

Jeg avsluttet året hjemme i Gjøvik også, og gikk inn i 2015 sammen med familien min.

 

Dette ble et til dels rotete innlegg, ettersom bildene er litt fra både her og der, også synes jeg ikke bildene ble de samme dersom jeg begynte å redigere dem alle sammen. Håper allikevel dere likte innlegget, så snakkes vi senere ♥

 

Del gjerne videre!

INTERIØR

Hei alle sammen!

For en herlig start på dagen! Jeg våknet klokken halv ti av masse bevegelse i magen, og siden det ikke ga seg tenkte jeg at det var like greit å bare stå opp. Nå har jeg gjort en del husarbeid og rukket å dusje, og senere i dag skal jeg en liten tur på butikken og muligens bake litt. (3’eren jeg fikk i mat og helse har altså ikke stoppet meg!)

Uansett, i dag tenkte jeg å vise dere noe av det vi hentet i går av møbler og interiør. Jeg vet det har blitt litt mye interiør i det siste, men synes det er så morsomt å vise dere hvordan leiligheten begynner å ta form.

 

 

 

 

Benken skal selvsagt ikke stå midt i stuen, måtte bare sette den der for å få vist dere ordentlig!

 

Jeg ser at det kommer inn en del spørsmål om Fredrik om dagen, og jeg prøver å svare dere så godt jeg kan i kommentarfeltet. Men han er altså 18 år, og han går selvsagt på skole. Han er ikke “med” på bloggen i den forstand at han er med på masse bilder og slikt, siden jeg tror det ville føltes veldig unaturlig for oss begge. Jeg får forsåvidt tvunget han til å ta noen bilder av meg til bloggen innimellom, men det er bare noe med menn og det å ta bilder. – det går som oftest ikke så veldig bra! Haha

 

Ellers blir det nok en rolig dag, og det kjennes helt greit. Jeg nyter de siste ukene med nurket i magen!

Hvordan synes dere bloggingen min er om dagen? Jeg personlig synes hverdagsinnlegg fort blir litt kjedelige, men siden det er så etterspurt har jeg prøvd å få til så mange som mulig nå i det siste. Legg gjerne igjen en kommentar om dere har noen ønsker da! snakkes, dere!!

NYTT UTSTYR

God formiddag dere ♥

I dag er Fredrik syk, derfor har jeg tatt litt ekstra vare på han i dag, og nå sitter han og koser seg med FIFA. Det er så rart å ikke være alene på dagtid, slik jeg er vand til. Jeg husker jeg tidligere hatet å være alene i mitt eget selskap, men nå liker jeg det faktisk veldig godt. Vet ikke helt om det bare er det at jeg er blitt vand til det med tanke på at Fredrik vanligvis er borte på dagtid fra kl 08 – 16, eller om det er det at jeg faktisk bare liker det, men samme kan det egentlig være!

Vil forresten takke dere som tar dere tid til å sende meg lange meldinger på facebook, mail, kik og så videre. Og selvfølgelig dere som leser bloggen min hver dag, og som legger igjen fine kommentarer her: Jeg setter så uendelig stor pris på hver og en av leserene mine!

Nå har jeg nettopp vært nede på postkontoret å hentet reisesengen vår, den er såå fin og lett å legge sammen, fulgte også med en praktisk bag til selve reisesengen. Superfornøyd!

 

 

Den heter Inovi cocoon og er i fargen sand. Synes denne var så flott ettersom den er litt annerledes fra andre reisesenger, derfor valgte vi denne. Og etter å ha mottatt den kan jeg ikke si at vi angrer! (foreløpig)

 

 

I dag er det mandag, noe som betyr en ny uke, og på fredag er jeg hele 34 uker på vei. Det er nærmest en litt skummel tanke, men mest fordi tiden går så innmari fort nå! Vi nyter hver dag sammen, og gleder oss veldig til den lille gutten vår kommer.


33 uker og 3 dager!!

 

Senere i dag skal vi forresten hente møblene til soverommet vårt! Åh, som jeg gleder meg til å få orden der inne nå. Kan gjerne vise dere om det er noen ønsker om det? Vi snakkes senere, dere ♥

FØR DU BLIR GRAVID I UNG ALDER..

Når jeg får kommentarer som “åh, jeg vil også ha en sånn mage” under magebildene mine fra yngre jenter så vet jeg ikke helt hvordan jeg skal reagere. Det samme gjelder forsåvidt når jeg får meldinger fra jenter like gamle, og tilogmed yngre enn meg selv, som ønsker så sterkt å bli mamma.

Jeg finner den type situasjon veldig vanskelig. Men jeg kommer ikke til å oppfordre unge jenter til å bli gravide, på samme måte som jeg ikke oppfordrer til abort dersom uhellet skulle være ute. Men vit at det er mer som følger med enn magen, – så utrolig mye mer enn den søte babymagen.

Jeg kan ikke en gang gå på kjøpesenter uten at folk kikker (hvilket i seg selv er helt OK) hvisker og ler. Jeg vet jo ikke helt sikkert hva de tenker, men jeg vet hvert fall hva jeg skulle ønske de tenkte.

Jeg skulle ønske vi kunne se hverandre for hva vi er, og at alle kunne se forbi den store magen. Det er ingen hemmelighet at unge gravide ofte blir dømt. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har blitt fortalt at jeg er alenemor, at jeg er dum som ikke tok abort, at jeg er dum som ikke brukte prevensjon og så videre. Folk tar seg ikke engang bryet med å spørre meg høflig hva som stemmer før de trekker konklusjonene sine. Det synes jeg er ufattelig trist.

Det er ikke synd på meg, langt i fra. Jeg har en fantastisk samboer som også er far til mitt barn, jeg har en flott familie, et flott liv, og snart en liten baby som kommer til å bringe så mye glede inn i livene våres. Men det er ikke alle som er like heldige som meg.

Det er også mange som mener at jeg oppfordrer til at unge mennesker skal bli gravide i ung alder gjennom denne bloggen. Hvordan de tolker det aner jeg ikke. Jeg skriver ærlig om hvordan det er, uten retusjerte bilder og en perfekt fasade. Virkeligheten er jo ikke perfekt, men ekte.


(28 uker på vei)

Jeg tror det (i hovedsak) er to måter å reagere på hets over tid. Enten så gjør det deg sterkere og hardhudet, eller så knekker det deg fullstendig sammen. Jeg har heldigvis taklet det hele utrolig bra, men det er ikke sikkert at alle ville taklet det på samme måte. Jeg ser at fordomsfulle mennesker ikke er mennesker jeg er interessert i å ha rundt meg, og jeg forstår at det er den voksne dama i 40-åra som slenger hetsende kommentarer etter ei ung gravid jente det er synd på, og ikke motsatt. Jeg vet i grunn ikke 100% hvorfor jeg skriver dette innlegget, men jeg ønsker bare å forklare at om man blir gravid i ung alder (med eller uten vilje, selvsagt) må man være klar for at folk dømmer deg ut i fra det de ser, og ikke det du er. Jeg skulle så inderlig ønske at det ikke var sånn.

Jeg synes det er viktig at jeg tar opp hvordan det egentlig er å være 16 år og gravid på bloggen min, som oftest når jeg besøker unge mammablogger er alt fryd og gammen, og det er jo ikke slik det er. I hvert fall ikke for alle. 


(Her var jeg vel 3 uker på vei, uten å vite det vel og merke)

Veldig godt å endelig få satt ord på det jeg har hatt så lyst til å fortelle dere lenge, men som jeg bare ikke helt har visst hvordan jeg skal si. Jeg angrer aldri på valget jeg tok, men jeg vet aldri hvordan nestemann vil takle det å være ung og gravid, og for alt jeg vet kan hun sitte igjen med en ødelagt psykisk helse.

Del gjerne innlegget mitt videre ♥ Tusen takk for fine ord, flotte lesere!

LITT NYTT

God ettermiddag dere!!

I går kveld kom moren min og lillesøsteren min hit til Larvik for å tilbringe litt tid med meg i helgen. Vi har derfor vært på barnas hus i Tønsberg i dag og blant annet kjøpt dagseng til lillemann. Har også fått kjøpt en del nytt til stuen, noe som absolutt var nødvendig. Jeg kjøpte egentlig sofabord før jeg kjøpte sofa, noe som i grunn var veldig dumt, da det viste seg at bordet ikke passet inn i det hele tatt. Men har fått byttet det ut nå, og nyter å innrede hjemmet vårt.

Jeg har i grunn kommet til det stadiet i graviditeten da alt er et slit. Magen er i veien, ekstremt tungt å bøye seg, og alt fysisk er slitsomt (vel, nesten i hvert fall). Men det er uansett viktig at jeg kommer meg ut hver dag, noe jeg sørger for å få gjort uansett hvor lite lyst jeg har.

Vi er jo selvsagt ikke ferdig med å innrede alt her, men det er så godt å se at ting hvert fall begynner å falle på plass. Badet er så og si ferdig, rommet til Leo er ferdig, og stuen er halvveis ferdig. Rommet vårt derimot er veldig langt fra ferdig, men det blir heldigvis i orden i løpet av den neste uken.

 

 

Er helt forelsket i det lille trehuset vi har i vinduskarmen vår!

 

 

Dagsengen vi kjøpte ble en Monica troll vugge. Synes den passet perfekt inn i den ellers halvferdige stuen vår. Jeg venter heldigvis en pakke med blant annet hyller fra drlykke som er forventet levert innen neste uke!

Ellers har jeg hatt en kjempekoselig dag hittil, og det er veldig godt å ha familie i nærheten. Jeg har også kjøpt valentinesgave til Fredrik (litt tidlig ute kan man si) i dag, og resten av dagen skal bli brukt til avslapning og god mat. Håper dere alle har en flott lørdag, så snakkes vi i morgen ♥

Å FØLE SEG VEL

Heihei!

I dag sto jeg faktisk opp senere enn klokken 8, og det var utrolig deilig! Jeg startet dagen med å gå ned på bakeriet som kun ligger noen kvartaler unna for å kjøpe meg litt frokost. Ellers har resten av tiden hittil gått til en kamp mot internettet vårt, husarbeid og en god del tid foran speilet (utrolig nok)

Jeg gidder ikke å legge skjul på at jeg føler meg litt uvel i min egen kropp nå, for det gjør jeg. Da tenker jeg ikke spesielt på den store babymagen eller vekt, men at jeg ikke får gjort de “vanlige” tingene som gjør at jeg føler meg vel når jeg ikke går gravid. Solarium, spray tan og tannblekning for å nevne noe. Ja, jeg er veldig forfengelig, og har i grunn ingen problem med å innrømme det. Alle har vel noe de er litt ekstra opptatt av, og for meg gjør det at jeg får gjort disse tingene at jeg føler meg bra med meg selv, noe jeg unner alle og enhver å kunne føle.

Det betyr absolutt ikke at jeg angrer på å ha tatt dette valget, barnet mitt vil jo alltid bli satt foran hvordan jeg føler meg uansett hva, og jeg ville gjort det igjen når som helst, uten den minste tvil. Men det føles ikke godt å ikke kjenne igjen seg selv når man ser seg selv i speilet, og det ville det jo ikke gjort uansett om jeg hadde vært gravid eller ei.

Jeg tror dette er noe andre gravide kan kjenne seg igjen i, på forskjellige måter. Ikke nødvendigvis fordi de ikke tør å ta solarium under graviditeten grunnet en minimal risiko for å skade fosteret (sånn som jeg), men at de får strekkmerker, legger på seg mye, etc. Det er forsåvidt sjeldent jeg leser noe om andre som føler seg uvel under graviditeten, mye mulig fordi det er litt tabulagt..?

Jeg har ingen problem med at jeg har lagt på meg 20 kg blant annet. Det gjør meg ikke noe, og det ville kanskje gjort andre noe, om det var dem det gjaldt. Det er absolutt viktig for meg hvordan jeg ser ut, men det er viktigere hvordan jeg har det med meg selv. Uansett om jeg føler at jeg ikke ser ut, så prøver jeg i hvert fall å gjøre det beste ut av det, for jeg vet jo at dette er et forbigående problem – det vil jo gå seg til igjen når Leo er kommet.

Uansett, i går kveld fikk jeg også bestilt litt interiør samt klær på nettet, det føles også veldig godt. Det føles litt uvirkelig å bestille klær i størrelse XXS og XS som er det jeg bruker til vanlig, og jeg kan ikke vente med å endelig bruke normale klær igjen. Gud som jeg gleder meg! Men neida, jeg kommer sikkert til å savne å gå gravid også, magen, bevegelsene, spenningen og alle forventningene. Og det er jo koselig å gå gravid, jeg var bare veldig uheldig med tanke på formen min, da nesten halve svangerskapet mitt har vært preget av ekstrem kvalme og oppkast.

Reiseseng og uro til Leo er også bestilt, så jeg regner med det er her innen neste uke. Fikk også nylig melding om at skapet og benken vi har bestilt til soverommet har kommet, så da ser det ut til at ting virkelig er i ferd med å komme på plass her.  

 

 

I dag er jeg 33 uker på vei med den lille, og det er merkelig hvor raskt den siste uken har gått. Hele 81% av svangerskapet er fullført. Magen vokser for hver dag som går, og jeg merker at det begynner å bli trangere for han der inne. 52 dager igjen til termin! ♥

Del gjerne videre  ♥

BABYROMMET

Hei og god formiddag alle sammen!

I dag var jeg oppe tidlig, i likhet med de fleste andre dager, og svangerskapskvalmen er igjen tilbake. Utrolig kjedelig, men kan trøste meg med at jeg har hatt en god pause fra den de siste ukene, og at jeg snart er ferdig allikevel, så skal klare meg gjennom de siste ukene! Har det ellers veldig bra om dagen, og merker at jeg ikke er like utålmodig som tidligere. Det er jo tross alt ikke lenge igjen til Leo ikke er i magen min lenger, derfor tror jeg også det er viktig at jeg nyter de siste ukene med alenetid.

Siden jeg derfor blir inne i dag på grunn av formen min, tenkte jeg å vise dere rommet til babyen. Det er riktig nok ikke helt ferdig, men har gledet meg sånn til å vise dere det, så nå klarte jeg ikke holde meg lenger! Mangler en lampe, gyngestolen som skal stå i hjørnet der hvor krakken står nå, og å sette opp gardinene/gardinstenger. Eventuelt bilder på veggen eller en liten hylle. Allikevel veldig godt å stort sett være ferdig, er selv veldig fornøyd med hvordan det har blitt så langt!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så, hva synes dere?

Har sett at de fleste av dere ønsker at jeg skriver flere hverdagsinnlegg, dette skal jeg selvsagt prøve å få til! Vil også legge ut bilder av leiligheten (som også er etterspurt) etterhvert som ting kommer på plass her. Vi snakkes senere flotte lesere ♥

ABORT – LIKE MYE BEGGES VALG?

Jeg har sett mye diskusjoner rundt akkurat dette de siste månedene, og tenkte å dele mine tanker rundt det. Det er jo tross alt en problemstilling jeg selv har befunnet meg i, og det er ingen enkel situasjon. Skal mannen også ha muligheten til å være med å bestemme om kvinnen skal ta abort eller ikke?

Du blir uplanlagt gravid, kjæresten din/barnefar ønsker sterkt at du tar abort. Du ønsker ikke å ta abort. Er det da rimelig av han å forvente at du skal ta abort allikevel? Skal hans mening ha like mye å si som din, ettersom det tross alt er hans eventuelle barn også? Er det riktig å sette han i en situasjon han i utgangspunktet ikke ønsker, fordi du selv ikke klarer å gjennomføre en abort? 

Skal menn ha muligheten til å bestemme over en abort som ikke en gang finner sted i deres kropp, eller skal kvinner kunne velge hva de vil uavhengig av hva mannen måtte mene?

Samtidig, så har de begge vært med på å ha sex. De visste begge hva sex kan føre til. Kvinnen kan aldri fraskrive seg ansvaret på samme måte som mannen kan. Han kan pakke tingene sine og flytte til utlandet, og de kan begge være enige om at han ikke skal ha noe med verken hun eller barnet å gjøre i fremtiden. Det får aldri en kvinne gjort. Men igjen, så er det da kvinnen som i første omgang setter barnet til verden, så mulig det ikke er så urettferdig allikevel? 

Hvis vi snur på det, om kvinnen ble gravid og ikke ønsker barnet, men mannen ønsker det sterkt, har han likevel ingenting han skulle sagt dersom hun bestemmer seg for abort. Er det i seg selv rettferdig? Absolutt ikke. 

Verden er ikke rettferdig. Naturen er ikke rettferdig. Og inntil den dagen menn kan bli gravide vil dette heller aldri bli 100% rettferdig. Men en ting skal være helt sikkert, det er ikke på noen måte rettferdig at kvinner ikke skal kunne bestemme over sin egen kropp.


 

Hva tenker dere?

Del gjerne innlegget mitt videre dersom du er enig ♥