I dag har virkelig dagen gått i ett! Dagen vår startet klokken halv ti med litt hysteri med at jeg hadde forsovet meg, men det gikk allikevel bra. Litt stressende, men kom vi kom oss avgårde, og rundt halv elleve var vi på helsestasjon klare til 6 ukers kontroll med lille (store) Leo. Han tok vaksine (den i munnen) og han var såå flink og rolig, det gikk så innmari mye bedre enn det jeg så for meg at det skulle gå. Kan allikevel ikke si jeg gleder meg så masse til når han skal ta “ordentlig” vaksine i låret sitt, men det er jo til det beste for han at disse vaksinene blir tatt. Etter han hadde tatt den ble han litt urolig, og jeg tror kanskje han har fått litt vondt i magen nå som et resultat av vaksinen, men ingen feber eller lignende foreløpig. Noe som selvsagt er veldig godt for meg også!
Etter kontrollen trillet vi hjem, Leo fikk mat og vi hastet videre til byen hvor vi skulle treffe ei venninne som har ei datter som kun er noen få dager eldre enn Leo. Det var kjempekoselig, og vi gikk litt rundt i byen for å shoppe litt, og tok senere en kaffe på et senter i byen.
Leo sov nesten hele byturen, men er lys våken nå som han sitter hos pappaen sin i sofaen hvor han koser seg. Det har vært skikkelig nedtur med været her i Larvik i dag, men alt i alt en utrolig fin dag! Håper dere hadde en fin start på uken, selv om jeg husker mandager som rimelig kjipe fra når jeg gikk på skole! Vi snakkes senere i dag ♥
Dere vet når dere hører en sang dere ikke har hørt på kjempelenge, og så kommer bare minnene strømmende på fra den tiden? Åh. Et slikt øyeblikk hadde jeg i dag.
Etter mange tunge måneder uten Netflix, fikk vi (les: pappa) endelig ordnet den i går. Når jeg bodde i hybelen og fort kort tiden siden hadde fått vite at jeg ble gravid, i fjor sommer, sperret nemlig Fredrik og jeg oss inne med Orange is the new black på skjermen. Ja, og forresten – jeg tuller ikke når jeg sier at jeg tror jeg kan telle på den ene hånden hvor mange ganger jeg var ute på dagtid den sommeren. I stad satt vi og så på det litt igjen, og når jeg hørte kjenningsmelodien til serien kunne jeg nesten kjenne alle følelsene og inntrykkene jeg kjente på når vi satt i den bittelille hybelen for litt over et år siden. Jeg skulle så gjerne visst at ting ble så mye bedre!
Når jeg lå hele natten og tenkte, var lei meg, og bekymret meg for hvordan ting skulle gå eller ende, ja, da skulle jeg gjerne visst at jeg i dag ville vært hvor jeg er. At alt skulle ordne seg. At når mamma fortalte meg at alt skulle ordne seg, så var ikke bare et desperat forsøk på å trøste meg, men en sannhet.
Eller når jeg holdte på å besvime etter den aller første ultralyden, ja, da skulle jeg også gjerne visst det. At jeg kom til å sitte her med en velskapt sønn, en liten familie, og et fantastisk liv. Men så gjorde jeg ikke det. Og det gikk jo bra allikevel, gjorde det ikke? ♥
Jeg tror man klarer det man må, eller ikke må, – forvirrende, men i mine øyne veldig sant. Det tar mye av deg å stå helt alene i det ukjente, så jeg skulle gjerne visst hvordan det kom til å ende. Men samtidig, så er jeg glad jeg ikke gjorde det. For da ville jeg ikke vært så utrygg, og med det kanskje ikke vært så sterk som det jeg er i dag.
Åh, det er så stille her nå! Jeg er riktig nok ikke heelt alene, ettersom Leo ligger og sover i sofaen ved siden av meg, og Fredrik sitter foran meg og ser på netflix, men jeg føler meg litt alene allikevel. Det er jo så fryktelig mye mer å finne på når familien min er her! Ikke er det så stille som det er nå heller. Foreldrene mine og søsteren min dro nå for noen minutter siden, og det er like stille hver gang de drar! Heldigvis ikke så lenge til neste gang vi sees, for jeg skal muligens en tur til Oslo mandag og tirsdag neste uke med mamma og Leo når Fredrik er i Sverige med klassen sin.
Vi (og med “vi” mener jeg Fredrik og jeg, ettersom Leo var lys våken rundt 8) sto opp i halv tolv tiden, snille mamma tok nok en gang Leo på morgenen. Jeg nøt det mens jeg enda kunne, for det er sjeldent med den slags luksus! Gleder meg uansett til å stå opp med Leo igjen i morgen, er så utrolig koselig.
Etter frokosten var inntatt dro pappa, mamma, Jennifer, Leo og jeg på en trilletur til bøkeskogen. Leo ble litt urolig på slutten, så jeg bar ham halve veien hjem, men ellers var han den rolige snille gutten han er.
Her ser dere forresten vippene ordentlig! Ble det ikke fint? Ble kjempefornøyd selv, så skal definitivt fortsette med det.
Senere i dag har vi egentlige ingen store planer! Slappe av og kose oss med fridagen før hverdagen er tilbake i så fall. Håper dere har en flott søndag ♥
I innlegget “Helt porno” hvor jeg la ut bilde av meg selv mer lettkledd (og det var ikke måte på hvor grusom det var) så fikk jeg en kommentar om at jeg så ja, for å sitere den anonyme: “fødeklar og sliten ut.”
Fødeklar og sliten? Hæ? Men.. Bare det? Ikke noe mer? Da blir jeg jo faktisk glad, hvis jeg bare ser fødeklar og sliten ut når det er 6 uker siden jeg ble mamma for første gang. Faktisk, så er det den reneste oppturen i forhold til hvordan jeg tenkte jeg skulle se ut. Men altså, hvis du først skal forsøke å fornærme meg når jeg er nybakt mor, så kan du vel dra til litt skikkelig? Litt realt, liksom?
Hva med å snakke om hvor livløst håret mitt ser ut? Eller hvor pokkers feit jeg ser ut i shortsen jeg brukte før jeg ble gravid? Kanskje til og med at valker dominerer bildene jeg legger ut, og at magen min ser ut som gedigen suppe av fett?
Jeg vet sannelig ikke hva din hensikt var (eller, tja, jeg kan ha en anelse. kan) men fødeklar og sliten? DET tar jeg som et kompliment. Et rimelig svært et og, skal jeg si deg.
Nei, det er faktisk ikke tull. Han sover hele natten! Nå håper (tror?) jeg at jeg ikke slipper jubelen løs for tidlig, for han har nemlig gjort det en stund. Åh, livet ♥ Han har jo så utrolig fin vektøkning også, så det er jo ingen problem.
Det er så utrolig deilig å få litt avlastning! Mamma tok Leo etter han hadde fått mat i dag tidlig slik at Fredrik og jeg kunne sove litt lenger, og det trengte vi nok. I og med at vi er helt på egenhånd alle dager ellers setter jeg ekstra pris på de gangene vi får litt avlastning. Ja, altså, vi har jo et stort nettverk rundt oss med mange som vil hjelpe, og som jeg vet kunne avlastet oss ofte, men man vil jo klare og gjøre det meste selv, hvis dere skjønner? Vi klarer jo oss så bra også!
Hadde så vondt av Leo i går! Jeg koste meg nemlig med most avokado og erter (lystene fra graviditeten har visst ikke gitt seg allikevel..) på fiberknekkebrød i overigår, helt uviten om at erter kunne gjøre at han fikk vondt i magen sin. Stakkars lille gutten min! NÅ har jeg lest meg opp på alt man ikke skal spise om man ammer, og.. Ja, lesson learned, for å si det sånn.
I dag har vi i hvert fall vært på kjøpesenter hvor mamma kjøpte antrekk til Leo til 17 mai, og det ble såå fint! Gleder meg til å vise dere på den store dagen. Vi spiste også litt brunch, og jeg fikk kjøpt litt mer klær til ham. Fredrik er (og har vært) på noe fotballgreier hos en kompis i dag, så senere i kveld kommer lillesøsteren min og pappa for å være her til imorgen, det blir nok veldig hyggelig!
Jeg skulle jo farge den forbaskede etterveksten nederst i håret mitt i går jeg da, men når jeg våknet opp i dag tidlig var håret mitt så og si sort, – og det var jo ikke helt planen. Satt og lo litt av hvor ekstremt blek jeg så ut i speilet vårt når jeg våknet. Som dere ser har jeg ikke på meg noe mascara i dag, fordi jeg endelig skal få satt på meg vippe extensions nå om 20 minutter. Og nei, det er ikke sponset!
Nå må jeg komme meg avgårde, lillemann venter ute i bilen med mamma også! Håper dere koser dere i dag ♥ Ja, og forresten! En leser påpekte at jeg kanskje skulle skifte header ettersom jeg ikke er gravid lenger, og det hadde jeg helt glemt! Har jeg noen snille blogglesere som er dyktige til å lage header? Send meg en mail på [email protected] ♥
Jeg sitter og leser i et foreldreforum, som jeg noen ganger titter innom. Foreldreforumet, som visstnok skal bestå av foreldre, og foreldreblogger, som visstnok også skal bestå av foreldre. For her mener hele gjengen at det å ha barn, det er slett ikke slitsomt. Synes du det er slitsomt om du ikke er alenemor, ja, da er du jammen meg pysete. Skikkelig pysete.
Og ikke nok med det. Leser jeg andre emner eller foreldreblogger om hva de for eksempel skal spise til middag er det gjerne gourmetmiddager som selvsagt er laget fra bunnen av, og bildene av disse middagene er ikke annet en tilsvarende Gordon Ramsey sine retter på Masterchef. De har det aldri rotete hjemme, men de prøver ikke å holde det ryddig, – i følge dem selv. Det blir bare sånn, helt av seg selv.
Ja, og i løpet av én dag rekker disse mødrene (som det hovedsaklig gjelder) gjerne å følge 6-åringen på fotballtrening og hockeytrening, gå lang tur med hundene, lage koldtbord av økologiske matvarer til middag (gjerne med en fristende dessert òg) en tur i svømmehallen med alle barna, og en lang joggetur, sånn bare for å holde seg i form.
Skittentøys-kurven hjemme hos disse menneskene er alltid tom. Alle håndklærne ligger alltid pent og pyntelig i skapene på badet, huset lukter rent og intet annet enn rent, og soverommene (inkludert de til barna) kunne ikke vært mer strøkne og plettfrie. Kildesortering gjør forresten disse familiene gjerne som en søndagsaktivitet som de koser seg med. Bøkene i bokhyllen deres er satt i alfabetisk rekkefølge, og hybelkaniner er et totalt ukjent fenomen.
Vi klager på at det ikke er nok åpenhet rundt det å ha barn. At så få snakker høyt om at det kan være så forferdelig slitsomt, og at man noen dager til og med kan oppleve å ikke rekke å verken spise eller gå på toalettet, og i hvert fall ikke å lage middag annet en posesuppe fra Toro eller grandiosa. Men når noen spør oss, da er alt flott og fint. Barna sover hele natten, og det å ha barn? Det er overhode ikke annet enn fryd og gammen. Hvorfor det?
Jeg hadde den kampen med Facebook i går, er det mulig. Vet ikke om noen av dere la merke til det, men facebooksiden til bloggen var sporløst forsvunnet i flere timer, og etter hvert var bloggen min også blokkert fra facebook. Jeg hørte om flere som hadde samme problem, så det gjorde saken litt bedre! Ting ble i hvert fall fikset utover natten, så det gikk jo greit – jeg trodde jo facebooksiden til bloggen var borte for alltid med en gang, og det var jo verdens undergang for min del. Litt panisk ble jeg jo, for å si det sånn.
Uansett! Været har vært så utrolig fint i dag, jeg har gått med en sommerfølelse i hele dag, og det er bare så utrolig deilig! Ganske lei av dårlig vær nå, så det var mildt sagt en opptur å se ut av vinduet i dag tidlig.
I dag sto jeg opp i 8 tiden, Leo var lys våken, så da tenkte jeg at jeg like gjerne kunne stå opp selv også. Vi spiste frokost og slappet av før mamma, Leo og jeg etter hvert dro ut til Stavern hvor vi spiste sushi og reker på bryggen. Fredrik ble hjemme og hadde et lite avbrekk, og det fortjente han virkelig! Leo sov uansett i vognen sin hele tiden og var en liten engel (som vanlig). Etter måltidet og noen få spaserturer rundt i det utrolig fine været i Stavern (forresten; FOR en fin by!) gikk vi til bilen og kjørte videre til butikken.
Når vi var tilbake i Larvik ringte jeg bestemoren min, som også bor her i Larvik, og lurte på om hun ville ha besøk og med det også treffe Leo for første gang. Det ville hun veldig gjerne, så da dro vi en tur innom henne også! Det var veldig koselig, og sist gang jeg så henne var jeg jo faktisk gravid – det var med andre ord veldig på tide å treffes igjen. Bestemoren min (som da er oldemoren til Leo) er forresten bare 61 år! Her i familien er vi unge og spreke, det skal hvert fall være sikkert.
Se forresten så fint det hjemmestrikkede vognteppet vi fikk fra fadderen til Leo er!
Nå skal vi ut igjen, så vi snakkes senere i dag. Håper dere har en fantastisk fredag, nyt denne fridagen ♥
Jeg vet ikke om dere har lagt merke til det, men jeg har vist mer av Leo de siste dagene på bloggen.
Jeg har fått så enormt mye respons på at det er så bra at jeg ikke overeksponerer Leo gjennom bloggen, og det setter jeg kjempe stor pris på. Jeg prøver bare å gjøre det rette for Leo. Samtidig har jeg aldri vært så streng på noe før som jeg var med dette å eksponere ham gjennom bloggen også.
Når han ble født postet jeg et bilde av ham, og før fødselen skrev jeg kun at jeg ikke ønsket å overeksponere ham, men at dere ikke skulle se bort i fra at jeg kom til å poste noen bilder av ansiktet hans. Etter jeg postet bildet, og dagene etter fødsel, ble jeg bare enda mer sikker på at jeg aldri i verden skulle poste flere bilder av ansiktet hans. Dette nevnte jeg også i flere blogginnlegg. Det har med andre ord vært mye frem og tilbake.
Jeg har postet bilder av meg selv siden jeg var bitteliten. Fra meg i mamma sine (alt for store) kjoler på piczo-hjemmesiden min, i digre DC-hettegensere med gigantiske makrame-kjeder hengende rundt halsen på meg på nettby, og ja, til et bikinibilde av meg selv på instagramkontoen som faktisk ligger ute til dags dato. Før jeg startet å blogge ordentlig, leste jeg mye om at det var så mange som synes det er urettferdig ovenfor barna at de blir overeksponert gjennom diverse blogger. Jeg tenkte at om jeg skulle starte bloggen ordentlig, så skulle jeg aldri gjøre det.
Mange blir sinte over at jeg ikke poster bilder av ansiktet hans, andre roser meg opp i skyene for å begrense det så mye som jeg gjør.
Jeg hadde en samtale med en bloggleser (Faktisk!) for noen dager siden. Vi snakket litt om det å eksponere barn gjennom bloggen, og jeg luftet den tanken om at jeg kanskje ønsket å poste noe mer av ham, men at jeg kanskje tenkte jeg hadde vært alt for tydelig på at det aldri i verden skulle skje igjen. Og da svarte hun “Men Jessica? Det er jo din blogg. Du bestemmer. De leserne som virkelig liker deg og bloggen din vil jo ikke stoppe å lese bloggen din fordi du ombestemmer deg?”
Det er så mange av familiemedlemmene mine (våre) som ønsker å poste bilder med ham på Facebook og andre sosiale medier. Jeg har alltid sagt at det ikke er greit så lenge ansiktet hans synes. Jeg nektet til og med mamma å legge ut et bilde av hun og barnebarnet sitt på Facebook, som hun så stolt ville vise frem. Hvorfor? Fordi jeg visste noen av bloggleserne mine var venn med henne på facebook, og at jeg ville bli omtalt som dobbeltmoralsk og uansvarlig som ikke står for det jeg sier.
Jeg er forberedt på å få kommentarer om at jeg er dobbeltmoralsk. For ja, kanskje er jeg en smule dobbeltmoralsk som har gått så hardt ut om at jeg ikke ønsker å eksponere ham på den måten. Jeg er forberedt på å få kommentarer som “Nå liker jeg deg bare mindre og mindre” og “Du som var så fornuftig..” og det aksepterer jeg. Jeg forsøker egentlig ikke å forsvare meg, jeg sto for hardt på noe jeg innerst inne var litt usikker på, jeg forsøker egentlig bare å forklare at jeg er på grensen til å ombestemme meg.
Jeg vil allikevel understreke at jeg ikke ønsker å fortsette med å poste bilder av ham hver eneste dag, men å finne en balanse som gjør det mulig at jeg kan sitte her med god samvittighet ovenfor Leo samtidig som jeg får postet noe.
Guud så varmt det har vært i dag! Dagen vår startet med en ganske urolig Leo i dag tidlig, ikke ville han sove eller spise, men likevel var han urolig. Jeg mistenkte litt magesmerter, så klokken halv seks i dag tidlig badet jeg ham og etter det bar jeg Leo rundt i leiligheten til han . Deretter la jeg meg selv, og vi sov til 11 tiden.
Helsesøster var også på besøk i dag i 3 tiden, og det fordi jeg har vært litt bekymret for om Leo får i seg nok mat. Hun var i området fra før, så derfor kom hun innom så vi fikk veid ham. Jeg var selvsagt livredd for at den lille gutten vår hadde gått ned i vekt, men det hadde han definitvt ikke! I dag veide han 5410 gram, og for åtte dager siden når vi var på helsestasjonen veide han 4910! Utrolig fin vektøkning, så dere kan si jeg var rimelig lettet når vi så hvor mye han hadde lagt på seg. Store gutten!
Nå er det ikke lenge siden vi kom hjem fra nok en handletur, og det var utrolig koselig å trille litt i det fine været. Leo sov hele turen, så det var også veldig greit. Når jeg gikk gravid husker jeg så mange nevnte det at man mistet all frihet når man får barn, og jeg merker jo at jeg ikke kan gjøre alt jeg vil lenger, – jeg kan jo for eksempel ikke dra ut når det passer meg uten å vite at jeg får med meg Leo. Jeg husker jeg ble litt skremt av at alle fremstilte det så negativt, for jeg merker jo nå at det ikke nødvendigvis er det.
Jeg trives veldig med å sette han foran meg selv i en hver situasjon. Han er totalt avhengig av meg, og for å være helt ærlig så liker jeg det veldig godt. Jeg tenker noen ganger på hvordan ungdomstiden min ville sett ut dersom Leo ikke ble født. Men det å kunne være der for Leo hele tiden når han trenger meg, 24 timer i døgnet og i alle mulige situasjoner, det er for meg viktigere enn all frihet og spontanitet i hele verden. Det tror jeg en hver mamma (eller hvert fall de fleste?) tenker også, selv om jeg selvsagt forstår at alle ikke tenker som meg.
Selv om det aldri var planen at jeg skulle tilbringe ungdomstiden min hjemme med en baby, min egen lille baby, så er jeg jo veldig glad det ble sånn. Og hadde jeg aldri blitt gravid, så hadde vel situasjonen jeg er i nå vært helt utenkelig og fjern. Jeg tror mange av oss velger å gjøre det beste ut av situasjonen man er i, og at det kan være noe av grunnen til at det føles så utrolig greit å ikke ha en ungdomstid som “alle andre”. Ikke misforstå, for jeg ville aldri i verden byttet ut det å være mamma for noe i hele universet!
Dessuten er jeg ikke noe særlig glad i være mye alene. Sånn sett er det jo veldig greit, for nå er det virkelig sjeldent jeg er alene. Haha!
Leo ble så fin i den nye jakken sin! Herregud som jeg lo når jeg så det bildet her, ser jo ut som han svømmer og er helt borte i den på bildene, men det er ikke helt slik i virkeligheten altså.
Senere i kveld kommer moren min helt fra Gjøvik, så det blir utrolig hyggelig! Vi snakkes senere ♥
I dag var Fredrik hjemme fra utplasseringen sin klokken 14.00, og det var utrolig herlig å få han hjem såpass tidlig. Leo sov ikke så mye på dagtid i dag, så får håpe på at han tar det igjen til natten!
Jeg og lille vennen har hatt en forholdsvis rolig dag. Jeg sto opp halv 9 med ham, så var han våken en liten stund før han sovnet igjen. Men da var jo selvsagt ikke jeg trøtt lenger (er det ikke typisk?) så ble det bare til at jeg ordnet litt i leiligheten så lenge. Er man forresten gærn om man sitter å ser på barnet sitt som sover som den reneste selvfølge? Det er liksom så koselig, og han ser så fredfull ut. Åh.. Håper jeg ikke er den eneste som mener at å få barn er det største man kan oppleve, for det er det virkelig.
Ellers var jeg på en rask handletur i byen tidligere i dag! Vi var også på en liten mini-trilletur litt tidligere i kveld, som også var meget koselig så lenge det varte. Det er utrolig hvor kaldt det blir her på kvelden, for det er så ufattelig fint vær og varmt på dagen! Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til sommeren, og nå slipper jeg å være gravid i den ekstreme varmen også, det ser jeg på som en bonus.
Nå venter Fredrik på at jeg skal lage litt mat til han, stakkaren har nesten ikke spist i dag siden alt har gått så i ett! Håper dere nyyter kvelden ♥
