Jeg blir egentlig litt overrasket når jeg leser om unge foreldre som ikke anbefaler noen andre å bli unge foreldre. Ikke fordi jeg selv oppfordrer leserne mine til å bli gravide som 16-åringer, men fordi jeg rett og slett lurer på om vi ikke heller kan oppfordre til at unge mennesker skal tenke selv? Og handle deretter? Oppfordre til at unge jenter skal finne ut hva de kan leve med selv, dersom de havner i den situasjonen at de blir gravide?
Vi har vel kommet såpass langt her i verdens rikeste land at vi har lært at unge foreldre ikke er noen verdens undergang? Og at unge foreldre stort sett klarer seg mye bedre enn hva de fleste av oss har inntrykk av?
For all del, det er vel ingen ønskesituasjon – i så fall for de færreste av oss, men jeg reagerer allikevel på at jeg aldri har opplevd å bli fortalt nettopp det, “Legg bort alderen din for noen minutter, tenk på hva du kan leve med og ikke” For er det ikke det som er viktigst da?
Ved å være såpass åpen og ærlig i bloggen min om både graviditeten og tiden nå, etterpå, håper jeg at jeg kan hjelpe til med nettopp det. At alle som blir gravide i ung alder kan ta et valg de tror blir mest riktig for dem, et valg de kan stå inne for i ettertid, uavhengig av hva utfallet av valget blir. Jeg har siden jeg startet opp denne bloggen opplevd å få overraskende mange meldinger fra lesere som har fortalt meg at de har blitt gravide, men at de endte opp med abort fordi presset fra alle kanter om abort ble for stort. Jeg har kjent på presset med å ta abort selv, og det at det påvirker så mange fordi man ikke står opp for seg selv, at redselen for reaksjoner er større enn viljen til å ville ta et valg man tror er best for seg selv, ja, det er ikke annet enn ufattelig trist. Grusomt trist.
(Ser nå i ettertid at Anna Rasmussen uttalte seg om dette nylig, men sikter selvsagt ikke direkte til henne. Har hørt dette utallige ganger, og nå følte jeg for å dele hva mine tanker rundt dette er)
Utrolig bra blogg! elsker at du er åpen om ditt liv og at du ikke later som at alt er en dans på roser.
Det er helt riktig det du sier, og er utrolig glad for at du skrev denne bloggen! Masse lykke til videre, dette klarer dere utrolig bra.
Veldig bra skrevet! Det er jo det eneste som teller – hva en føler selv er riktig og viktig! 🙂
Jeg var 16 når jeg ble gravid, og valgte abort siden det var det smarteste for meg. Barnefaren var ikke bra for meg, glad jeg slipper å ha noe med ham å gjøre fordi jeg ikke tok abort.
Anonym: veldig godt å høre at du selv i dag føler du tok rett valg!
liker så sykt godt å lese bloggen din!!😄
Utrolig mange mennesker sim ikke klarer p holde kjeft … Jeg til abort når jeg var 15 år , ikke noe gøy i det hele tatt , men var litt annen tid den tiden jeg var ungdom , er 23 nå , bsr mange grunnet jeg ikke beholdte dette også.. Folk rakket ned på meg når jeg tok abort , sa jeg var en morder å blir enda plager med dette … Men hever hode over det .. Hsr to nydelige bsrn nå å koder meg 💙💖 ikke bry deg om alle andre de er ikke moden for noe !!
Når folk sier de ikke anbefaler andre unge å bli foreldre så handler dette så absolutt ikke om økonomi. Det handler om at man går glipp av den viktige tiden i livet, altså ungdomstiden. Snakker ikke om festing og drikking. Jeg snakker om å være med venner, kjede seg, være spontan, kjenne på sine egne følelser. Altså leve ungdomstiden. Så jeg skjønner ikke hvor økonomien kommer inn her. Man får like mye om man er 16 eller 30.
Men såklart, man bør handle etter det som er riktig for dem selv. Men det er jo sannheten å skrive at man faktisk ikke anbefaler det så tidlig mtp alt.
Men alt i alt så skriver du en bra blogg:-) og jeg har ingenting imot unge foreldre!
Veldig bra skrevet! Du er utrolig reflektert, muligens derfor bloggen din skiller seg såpass mye fra andre “mammablogger”.
Ingrid: stemmer ikke helt det du sier, unge foreldre som antagelig ikke har jobbet får engangstønad på rundt 40k mens foreldre som har jobbet får dekket 9 mnd med lønn betalt i permisjonstiden. De kan altså ta fri og tilbringe tid med barnet sitt med penger de har rett på. Dette er jo bare et argument for hvorfor det er lurest å vente til man kanskje har fullført vgs…
Ellers er jeg enig i kommentaren din.
Det er ingen bra situasjon å komme i, men skjer det så skjer 🙂 Og det ser ut som om det går veldig fint for deg, men du har jo også mye hjelp. Ha en fin dag og god helg når den tid kommer:)
Hei, jeg kunne ha trengt litt råd og tips fra deg. For over en uke siden fant jeg ut at jeg var 5-6 uker på vei.. Jeg fortalte kjæresten min dette og han fikk en helt “ok” reaksjon. Etter noen dager så valgte vi å fortelle det til moren hans og hun klikka helt å kastet han ut av huset. Etter dette så har han hvert skikkelig redd for flere dårlige reaksjoner så derfor sier han at han ikke er klar, noe jeg forstår godt siden han bare er 17 og jeg 16!
Siden jeg bor i et beredskapshjem og er barnevernsbarns så har jeg fått mye støtte fra dem, de har ikke hvert sure på meg. Men det som hindrer meg i å ville beholde det er at kjæresten min er redd.. Jeg vet at jeg er i stand til dette for jeg har måttet en stor del av livet mitt passet på brødrene mine fordi adopajonsforeldrene våres ikke klarte å ta vare på oss, og siden jeg er eldst så var det en oppgave jeg måtte gjøre. Måtte lage mat, hjelpe dem å gå på skolen og osv. Hva syns du jeg burde gjøre? Vil virkelig ikke ta abort..
Til Paula. Jeg vet du ønsket tips fra Jessica men jeg har vært i akuratt samme situasjon som deg. Jeg ble gravid som 19 år. Hadde bodd i fosterhjem siden jeg var 5 og bodde 8 Mnd i beredskaphjem før det. Siden jeg ikke skrev meg ut av barnevernet når jeg var 18 så resulterte det i at jeg sa til saksbehandleren min at jeg var gravid! Når jeg var 14 uker på vei så fikk jeg en telefon at saksbehandleren min hadde sendt bekymringsmelding på meg til kommunen vi bor i. Hele slutten av svangerskapet og de første 3 Mnd ble ett rent helvete. Bv beskyldte det med at siden barndommen min ikke var perfekt kunne jeg ikke bli en god mor. Både lege, foreldre til oss begge og psykologen min mente at det ikke var grunn til bekymring. Men bv valgte å ikke høre på noen. Saksbehandleren vi fikk i kommunen var litt greiere og siden samboerens tante jobbet der så fikk vi litt innblikk i reglementet og viste da hva vi kunne nekte. Grunnen til at jeg sier dette er ikke for å skremme deg, men å gi en side av historien. Vi hadde all mulig støtte og hjelp fra alle, men bv sto fast på sitt at vi ikkje kunne bli god mor. Jeg ønsker deg all den lykke du kan få og håper alt går fint! Og hva som har skjedd deg utgjør ikkje hvordan du blir som mor! Stol på deg selv, og stå på dine rettigheter!
Jeg er helt enig med deg, selv var jeg helt klar (trodde jeg) til å få barn i en alder av 14 år, ble ikke sånn, og godt er kanskje det, men hvem vet hvor jeg hadde vært i dag om jeg hadde gjort det, kanskje ikke jeg hadde vært på høyskolen, men kanskje jeg hadde hatt noe viktigere i livet, mitt ønske om et barn har ikke forandret seg siden jeg var 14, det har heller bare blitt sterkere, men hver gang jeg snakker om at jeg vil ha barn, så prøver alle å advare meg mot det. Men jeg er 20 nå, og student, og jeg tror egentlig det passer bedre nå, enn når jeg er ferdig utdannet.
Paula : du kommer til ha barnevernet etter deg som vil med stor sannsynlighet vil jobbe for å overta omsorgen for barnet, og plassere det i fosterhjem. De vil bruke oppveksten din og alderen din mot deg. Jeg vil ikke råde deg til det ene eller andre men du bør også tenke over om typen din er noen du ønsker år få barn med?? Hva med utdannelse osv…? Livet ligger foran dine føtter og har mange blanke ark du kan fylle, som ikke er like enkelt når man et ung mor. Barn trenger mer enn kjærlighet, de trenger også foreldre som kan være voksne og ta voksne valg for de. Bare se på mammatilmichelle, det hun driver med et fryktelig umodent for å tjene penger. Håper at du har voksne som støtte deg og hjelpe deg igjennom dette, men vil advare deg mot å oppsøke amathea, har hørt at de er prinsippelt imot abort, mulig at de er en kristen organisasjon? Lykke til med valget!
Tusen takk alle, hjelper veldig med forskjellige meninger. Får se hva det blir til. Har fortsatt en god stund til jeg må ta et valg😊❤
syns dette var et veldig fint og reflektert innlegg. Det er trist at et svangerskap av og til blir en “vi får gjøre det beste utav det”-situasjon, men samtidig så er det jo det som er hele poenget i slike situasjoner: hva som er best, for alle de involverte.
Jeg er helt enig med deg!:) Man kan være kjempegode foreldre uansett om man er 16 eller 36. Alderen trenger ikke ha noe å si synes jeg:)