I dag gikk det opp for meg. 

I går ville jeg legge meg frivillig klokken 9. Jeg fant ut at det var verdens beste idè å skrive opp hva vi skulle ha til middag hver eneste dag neste uke, og jeg brukte de resterende timene av kvelden på å skrive handlelister i notatene mine på telefonen. Når jeg etter hvert begynte å bli sliten av middagsplanleggingen, sjekket jeg skapet for noe å spise. I skapet møtte synet meg. To pakker med potetmel. POTETMEL. Dette kan bare bety en ting; Jeg begynner å bli voksen. 

Hva har du gjort med meg, lille venn?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Okei da, det er mulig tanken har streifet meg tidligere. For eksempel når jeg har tatt meg selv i å google ting som “gode tips til renere oppvask” eller “hvordan få babyen til å sovne”. Ja, og de kveldene jeg har brukt på å betale regninger og nrk lisens. Da har jeg også tenkt tanken.

Siden i går har det bare eskalert fullstendig. Det er akkurat som at Gud så meg når jeg fant det jævla potetmelet i skapet. Plutselig ser jeg hvitvinseddikken stå på benken, og jeg blir stående lenge å kikke på den. Når i alle dager kjøpte jeg den? Og ikke minst, hvorfor?

I dag tidlig fant jeg dessuten meg selv sittende i dusjen med klær. Nei, ikke fordi det har rabla fullstendig for meg, men fordi jeg fant ut at jeg skulle vaske den. Altså dusjen.

Men hvorfor i alle dager har ikke dette gått opp for meg tidligere? Tja.. Jeg vet i hvert fall at jeg har følt meg alt annet enn “snart voksen” når jeg har stått i køen på butikken med Leo i vognen sin på slep, vel viten om at jeg har et lite barn, og ikke hvilket som helst barn heller, MITT barn, liggende i vognen ved siden av meg, men at jeg vil bli nektet å kjøpe et flaxlodd når det er min tur i køen.