OM MEG

13.08.2015 - 22:20 20 kommentarer

«Åh. Enda en ung mammablogger!» Tenkte du kanskje i det du trykket deg inn på bloggen min.

Jeg lover, jeg er ikke helt lik som "de andre"

Jeg heter Jessica Enerberg, og jeg kommer opprinnelig fra en liten by i Oppland som heter Gjøvik. Der vokste jeg opp sammen med mine to søstre, og mine veletablerte foreldre.

I 2012 ble jeg, ved en rekke tilfeldigheter, godt kjent med en gutt som bodde i Larvik. Han gikk i samme klasse som kusina mi, og dermed holdt vi kontakten. Vi ble veldig nære venner, og i september 2013 valgte vi å ta steget videre som kjærester. Vi levde i et avstandsforhold i mange måneder, med en avstand på 4 timer med tog. Vi traff hverandre hver helg, men ellers gikk vi begge på skole og var opptatt med vårt. Jeg gikk siste året på ungdomsskolen, og våren 2014 bestemte jeg meg for å flytte for meg selv til Larvik, hvor han bodde, for å starte på videregående til høsten igjen.

Kort fortalt: Jeg fylte 16 år. Jeg flyttet for meg selv i Larvik. Til en koselig hybel på 20 kvadratmeter - Jeg forberedte meg på det første året på videregående og i samme by som min kjære. Og nøyaktig en måned etter, så skjedde det som ikke skulle skje. Jeg fikk nyheten slengt i ansiktet og den slo meg rett i bakken.

Jeg var gravid.

Mange ville mene noe, og jeg satt plutselig i en situasjon hvor jeg ikke ante hva pokker jeg skulle gjøre. Abort var vel mest rett, jeg kan jo ikke være 16 år og gravid? Eller var det egentlig det? Hva var mest riktig for meg?

Jeg innså etter hvert at å tilfredsstille alle andre, det er ikke mulig. Det går ikke. Jeg skjønte at siden det ikke nytter å gå hele livet å forsøke å tilfredsstille alle andre, så burde jeg jo fokusere på å gjøre det som er mest mulig rett for meg. Hva jeg kan leve med og ikke.

Fordommene har ikke vært få, og episoder hvor samfunnets sneversynte og trangsynte syn på unge mødre har kommet tydelig frem, har heller ikke vært få. Jeg har gjennomgått mye siden jeg ble gravid den sommeren og siden jeg bestemte meg for å gå mot A4 malen ved å beholde barnet i magen. Mange fordommer, mange "Dette kommer du aldri til å klare", mange uvitende mennesker som snakker om situasjoner de ikke vet noen verdens ting om. Fordi de ikke har vært der selv.

Det er alt for mange «Teen mom» og «16 og gravid» serier hvor malen er at barnefar er i fengsel, mor driver med dop, og hjemmet deres er i falleferdig trailerpark i Detroit. Jeg tror samfunnet vårt trenger å se at det ikke alltid er realiteten.

Samboeren min og jeg fikk vår førstefødte sønn i mars 2015. Jeg var da 16 år gammel, og samboeren min hadde for to måneder siden fylt 18. Vi tok rollen som foreldre på strak arm. Og vi gjorde det på egenhånd. Ingen ønskesituasjon, ingen ideell situasjon, og jeg har til dags dato aldri møtt eller snakket med noen 16-åringer som ønsker å havne i situasjonen jeg var i. Jeg har hele tiden vært veldig opptatt av at jeg verken oppfordrer eller fraråder andre unge jenter til å gå samme vei som jeg har gjort. Jeg oppfordrer til å finne ut hva man klarer å leve med selv.

Jeg ønsker å vise at hvis man mot formodning skulle bli gravid i tenårene, så kan det gå fint. Du er ikke dømt til et ødelagt liv. Du er ikke dømt til en mørk fremtid. Og du kan selvfølgelig (!) bli en like god forelder som de som er 15 år eldre enn deg. Ung er ikke synonymt med "Ikke i stand til å være en god forelder". Mennesker er forskjellige, tenåringer like så.

Da jeg var 17 år gammel, så skjedde det samme igjen. Sjokket var like stort. Prevensjonssvikt gjorde nok en gang at jeg endte opp gravid.

Denne gangen var det vanskeligere. Jeg sto i stormen og valgte den samme tøffe veien ved å beholde barnet i magen, fordi jeg visste innerst inne at det var rette å gjøre. Jeg klarte ikke å ta abort av den ene grunnen at jeg var 17 år, selv om jeg var 17 år og gravid med mitt andre barn. Spesielt ikke når alt lå til rette for at vi fint skulle klare å ta vare på enda et barn. Samfunnet får mene hva pokker de vil, men jeg kan faktisk ikke leve mitt liv etter hva som er sosialt akseptert og ikke, spesielt ikke hvis det strider i mot hva jeg tror jeg kan leve godt med resten av livet.

I dag er jeg 18 år gammel, og jeg lever sammen med mine veldig uplanlagte, men hjertelig velkomne gutter Leo og Noah, og pappaen deres Fredrik som har vært min kjæreste i over 3 år.

Denne bloggen ble opprettet i oktober 2014. Jeg var da omkring 17 uker på vei med min første sønn. Jeg startet bloggen i utgangspunktet fordi jeg ønsket å hjelpe andre unge jenter i samme situasjon, ved å dele helt ærlig hvordan det hadde vært å gå gravid så ung, og hvordan livet mitt som 16 år gammel mor var. Jeg har delt, ærlig og helt usensurert, og det har jeg planer om å fortsette å gjøre. I januar 2015, startet jeg med bloggen for fullt. Og responsen var overveldende!

Her inne deler jeg tanker, hverdagen, refleksjoner, og engasjement. Alt ettersom. Og jeg elsker det.

Følg gjerne min lille familie videre på reisen!

20 kommentarer

Så fint og gjennomført innlegg, Jessica :-) Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, du virker som en fantastisk person! Ikke bare er du jordnær og realistisk, men du fremstår også som en utrolig god mor.

Stå på videre, du er et godt forbilde for mange! :-)

13.08.2015 kl.23:07

Du er en vanlig ung mammablogger, ikke gjør deg mer spesiell enn det du er.

siljeogaleksander

13.08.2015 kl.23:17

Leser bloggen din hver dag. Jeg følger deg på insta og har deg på snap. Du er en utrolig god mor for Leo og samboeren din er en utrolig god far. Jeg synes du er et godt forbilde for mange.

Jeg selv kunne fått unge i en alder av 17, jeg fant ut at jeg var gravid da jeg var 16. jeg var 2 og en halv mnd på vei, jeg måtte ta et valg. jeg valgte med tungt hjerte å fjerne. Jeg angrer jo på det. men kan hende det også var riktig valg for han jeg var sammen med da slo opp 5 mnd etter jeg tok aborten.

14.08.2015 kl.02:22

Til anonym; det rare er da kanskje at alle mammabloggere ikke er på topplisten da? Eller?

ch

14.08.2015 kl.03:35

Pleier sjeldent å kommentere noen ting, men syntes du fortjener å vite det. Det er supert at du deler de ikke fult så morsomme sidene ved mammarollen, i stedet for å late som om det er null stress og helt perfekt.

Det lyser lang vei at leo er en elsket gutt.

Du og Fredrik gjør en bra jobb, og jeg håper dere kommer til å være sammen for alltid, dere er jo så fine sammen.

Line

14.08.2015 kl.15:46

Bare til opplysning: du er ikke student når du går på videregående skole, du studerer ikke og driver ikke med studier. Det gjør man på høyskole eller universitet. Du går fremdeles på skolen (utenom akkurat nå, da). 😉

Ellers en fin blogg. Moro å følge deg og hverdagen din som ung mamma! Leo er nydelig!

Har også et spørsmål. Flere unge mødre kommer jo i kontakt med barnevernet på et tidspunkt (ikke at det er noe galt med det. Mange trenger jo bare litt hjelp på veien og får det slik at de klarer seg fint videre selv). Har du vært i kontakt med barnevernet noen gang?
Line: Ok, beklager feiltakelsen! Det skal jeg rette :-)

Tusen takk!

Har ikke vært i kontakt med barnevernet, og det er ikke sånn at alle unge mødre kommer i kontakt med barnevernet. Vi føler ikke at vi har noe behov for det i det hele tatt, for vi klarer oss så utrolig bra selv! :-)

KLem

Linn Hansen Faleta

15.08.2015 kl.00:49

Pleier ikke å kommetere egentlig, men merker at jeg ble utrolig engasjert i dag med alle disse negative kommentarene. Jeg bare lurer på hvor du har det fra at flere unge mødre kommer i kontakt med barnevernet. Til din informasjon er største delen av dem som er under barnevernet ikke unge mødre. Her til lands springer ikke barnevernet etter deg om de får vite du er ung mor. Det skal komme en del bekymringer før barnevernet blir koblet inn. Så her tar du grundig feil, ingen selvfølge dette. Stå på Jessica.

marita

17.08.2015 kl.07:27

Hva mener du med at du er student egentlig? Du kan da ikke være ferdig med videregående allerede?! Supermoderne i såfall!!☺

13.12.2015 kl.19:01

Selvfølgelig er man student om man går videregående? Man STUDERER f.eks elektro, helse og oppvekstfag osv.. Hvorfor ellers får man STUDENTBEVIS og slikt??

Og btw, Jessica, du er en helt vanlig mammablogg, du blogger om deg selv, barnet ditt og tjener masse penger på det, det er det som er en vanlig mammablogg.

Tobarnsmor

30.04.2016 kl.18:12

Jeg må si du er jammen meg sterk for å være 17 år og vente ditt andre barn. Jeg er nesten 5 år eldre enn deg (fyller 22år i år) har to barn, og jeg synes det er veldig krevende og det er mye arbeid.

16.05.2016 kl.16:01

Du skriver at dette ikke er en vanlig ung, gravid etc blogg, men det er det ganske tydelig at det er. Trailerpark eller Larvik, hva er forskjellen? Synd at du er så nedlatende ovenfor andre unge mødre som trenger hjelp og støtte.
Anonym: Hæ????? Har jeg noen gang vært negativ ovenfor andre unge gravide? Det har jeg nok ikke. Jeg er vel ikke negativ ovenfor andre bare fordi jeg synes min blogg er forskjellig fra de mange andre unge-mødre bloggene, vel?

Uff, synd du må være stygg i kommentaren din. Larvik er en fantastisk by :-)

klem

Katrine M

15.06.2016 kl.02:02

Tror du må se Teen mom og 16 and pregnant en gang til..

Kristine

23.08.2016 kl.22:20

Har lest bloggen helt siden starten! Du er den eneste bloggen jeg holder meg oppdatert på hele tiden :) du skriver veldig bra innlegg. Men lurer på en ting, hvorfor valgte du å flytte ut i en alder av 16? Jeg mener ikke noe vondt med spørsmålet. Ren nysgjerrighet. :)
Kristine: Hei Kristine, og så utrolig morsomt å høre fra noen som har fulgt med fra start! Det er så gøy å vite at det er flere av dere som har fulgt meg så lenge :-)

Jeg valgte å flytte i bunn og grunn fordi jeg/vi synes det var tøft med avstandsforhold, samt at jeg uansett måtte begynne på videregående, så da kunne jeg jo like gjerne starte der hvor kjæresten min bodde for å se hvordan det gikk. Nå skal det sies at jeg har hatt et forhold til byen Larvik helt siden jeg var veldig liten, da jeg har en del familie og slekt her, så jeg har vært godt kjent her i mange år. Ville nok ikke vært like aktuelt å flytte til en helt ny, ukjent by! Dessuten var jeg for å være helt ærlig ganske lei av Gjøvik, selv om jeg husker det som veldig tungt å skulle flytte fra alle venner og bekjente.

Så da bestemte jeg meg rett og slett for å flytte for å starte på videregående i Larvik, og i samme slengen bo i samme by som kjæresten min, Fredrik. Som mamma sa "Det verste som kan skje er at du må flytte tilbake" Og det hadde hun jo egentlig helt rett i. Men det ble jo ikke nødvendig uansett, hehe :-)

Skjønner godt at du spør, jeg! :-D

02.09.2016 kl.10:06

Hei! Gratulerer så mye med gutten! ❤💐 Jeg var selv 18 og 20 da jeg fikk barn og kjenner godt igjen fordømmelser fra mennesker som heller burde tatt frem det beste de hadde i seg!😉 Nå er jeg 32 og fått tre barn til! 😉 Det viktigste man gjør er å følge sitt eget hjerte! ❤ Du er kjempe flink og tøff!!

Elisabeth

22.01.2017 kl.13:19

Burde kanskje endre til at Noah er født. Begynner og bli en stund siden du gikk gravid nå

Viktoria

07.02.2017 kl.10:07

Hei! Kan du oppdatere denne siden? :) Kjempe fin blogg ellers! stå på :)

Ida

08.05.2017 kl.13:00

Kjære Jessica! Jeg pleier aldri å kommentere på noen blogger jeg leser, og jeg har aldri vært innom bloggen din, før i dag. Ble sittende og lese innlegg for innlegg og beundre deg for ditt gode og fyldige språk! Det er svært sjeldent jeg kommer over en "hverdagsblogg" eller "mammablogg" med like godt språk som ditt. Jeg er selv journalist og vet hvor avgjørende god rettskriving kan være. Du virker i tillegg som en tvers igjennom nydelig jente som vet å vende det andre kinnet til, i tillegg til å være en omsorgsfull mor. Det er beundringsverdig. Ønsker deg alt godt! Klem Ida

Skriv en ny kommentar

hits