I dag var jeg enda en liten tur hos jordmor, bare for å utelukke andre grunner til at jeg har så mye vondt rundt keisersnitt-arret. Det var ingenting som lå til grunn for at jeg skulle ha så vondt i arret mitt som det jeg har hatt, altså ingen andre grunner, så derfor ringte hun sykehuset og hørte, og de ville at jeg skulle komme innom på dagen for å sjekke at alt var bra med arret og at ingenting hadde skjedd, siden jeg har hatt så vondt. Selv på så utrolig kort varsel kunne heldigvis moren til Fredrik kjøre meg til sykehuset i Tønsberg for en sjekk. 

Og…. Alt var heldigvis bra! Jeg tror ikke jeg har vært så lettet på helt sinnssykt lenge. Jeg har jo slitt veldig med smertene rundt og på arret, så det var bare den deiligste følelsen i hele verden å få bekreftet at alt var fint, og vi fikk til og med kikket litt på babyen siden legen uansett måtte foreta en ultralydundersøkelse med tanke på arret. Den lille sprellet og hadde det helt topp, og ingenting var galt med verken den lille eller arret mitt. Men at det strakte seg veldig på grunn av kort tid siden keisersnittet med Leo var det ingen tvil om, og jeg er forberedt på at det kommer til å gjøre vondt fremover også – men fra nå av kan jeg i hvert fall betrygge med meg at det ikke er noe galt selv om det gjør fryktelig vondt.

Jeg fikk også ny ultralyd om 3 uker på sykehuset!

Og jeg ble satt frem noen dager og er nå over 15 uker på vei med den lille!

Stakkar Fredrik ble jo kjemperedd for meg. Jeg skulle ønske at Fredrik kunne være med, men det kunne han ikke ettersom han var på jobb og jeg ikke en gang fikk tak i han før vi var på vei til Tønsberg. Men neste uke blir det jo ultralyd og første ordentlig møte for oss begge med den lille, så nå kan vi slappe av og bare glede oss til det ♥