Først av alt, jeg husker noen har reagert på dette tidligere, så jeg ville bare avklare det: Ja, jeg ser fortsatt på det som fødsel selv om jeg ikke skal gjennom en naturlig fødsel. Babyen kommer til verden med keisersnitt, men han blir like fullt født – Altså er det en fødsel. Men det er jo mine tanker, da!
Okei, jeg skal være helt ærlig med dere: Et svangerskap tar på kroppen, og jeg har jo hatt to tette svangerskap. Jeg er ikke utålmodig, men jeg gleder meg til vårt første møte.
Jeg tenker mye på keisersnittet om dagen, og hva jeg skal gjennom. Jeg gruer meg, selv om jeg selvfølgelig gleder meg mest. Forrige gangen visste jeg jo overhode ikke hva jeg gikk til, denne gangen vet jeg. Det er en stor operasjon med større risiko enn ved vanlig fødsel, og arret jeg allerede har skal bli åpnet igjen, for å så bli sydd igjen. Et arr jeg skal ha resten av livet mitt, i likhet med mine to små – Som alltid kommer til å være med meg, på en eller annen måte ♥
Jeg var oppe og gikk dagen etter fødselen sist. Det gikk fint, men det var helt klart smertefullt. Jeg håper jeg får det likt denne gangen, og at jeg ikke er sengeliggende i mange dager med sterke smerter – Det ville jo vært det absolutt verste som kunne ha skjedd. Jeg følte meg til tider ganske hjelpeløs sist, selv om jeg fint klarte å gå dagen etter, og det siste jeg vil er å måtte være totalt avhengig av Fredrik for å kunne ha hånd om gutten min – Selv om det ikke er noe man kan velge selv. Jeg får bare håpe på det beste, mer får jeg jo egentlig ikke gjort. Noen er sengeliggende i dager med smerter etter keisersnitt (Og fødsel for øvrig), andre kan gå samme dagen, og er mindre avhengig av smertestillende for å kunne fungere tilnærmet normalt. Det kan være så utrolig forskjellig fra person til person!
Jeg føler en stor trygghet i at Fredrik kommer til å være der med meg når babyen kommer til verden. Han gleder seg så mye, og det gjør meg så innmari glad. Han skal sitte og holde meg hardt i hånden, akkurat slik han gjorde sist gang. Det er et vanvittig følelsesladet øyeblikk, og jeg kommer nok til å gråte som en foss denne gangen også!
Etter at babyen er tatt ut og man har blitt sydd sammen, blir man etter et keisersnitt trillet på oppvåkningen hvor man må ligge til bedøvelsen i underkroppen har gått ut. Det var fysisk vondt sist gang at min lille baby måtte tas med så raskt ut av operasjonssalen, og at jeg ble liggende igjen alene der mens jeg ble sydd sammen – Før jeg igjen ble trillet videre alene til oppvåkningen hvor jeg bare lå og ventet i 2 timer på at Fredrik og Leo skulle få komme inn til meg. Det er nok det jeg gruer meg mest til – De første timene etter fødselen hvor jeg er alene og ikke får ha babyen hos meg. Men jeg vet veldig godt at lille Noah kommer til å være helt trygg hos pappaen sin mens jeg kommer meg til hektene igjen, og det gjør det hele litt lettere. Selv om det er vondt, og det er jeg forberedt på at det kommer til å være denne gangen også.
Mange av dere har lurt på hva som skjer hvis fødselen skulle starte før dagen for det planlagte keisersnittet. Hvis fødselen starter før det planlagte keisersnittet har funnet sted, så må jeg inn til sykehuset så fort som mulig – Og så gjør de bare keisersnittet med en gang. Så det kan jo faktisk skje noe før datoen, og det er litt spennende å tenke på. Selv om det er noen uker til enda! Jeg vil jo at han skal komme når han er klar, og selv om tanken på at det kan skje noe når som helst om bare noen uker er ganske spennende, så håper jeg inderlig at han holder seg inne til dagen for det planlagte keisersnittet kommer. Jeg hadde nok fått helt panikk om jeg skulle få rier eller om vannet skulle gått, og jeg er veldig redd for at det vil gjøre meg helt vanvittig stresset.
På en måte er det godt at det fortsatt er hvert fall 9 uker igjen til vi skal treffe ham. Jeg skal bruke tiden godt til å lade opp, for jeg vet hvor mye jeg kommer til å trenge det!
Klem
<3
<3 <3
Skal du ha keisersnitt denne gange og?
Bare vær klar over at etter dette keisersnittet så kan du aldri føde normalt. Noe å tenke over, men det har du kanskje tenkt på.
Amalie: Hei!
Det har selvfølgelig både legene og jeg tatt i betraktning.
Klem!
Hege Kristin: <3 <3
Veronica :): <3 <3
<3 <3
Jeg har ingen erfaring med keisersnitt, så jeg bare lurer, de sier jo at de første timene etter fødsel er kjempeviktige at mor og barn får sammen for barnets beste mtp tilknytning, amming,for å roe barnet etter fødsel, fordi det utløser et veldig stress hos barnet å ikke være nær mor (selv om man ikke kan se at barnet er stresset) osv osv. Hvordan løser de dette ved keisersnitt? Da jeg fikk så lå babyene på brystet mitt i tre fire timer før de ble vasket og stelt, fikk fortalt at det var det aller beste for barna.. Ingen kritikk altså, bare lurer ☺
Samma det vel hvordan ungen kommer ut ,høre jo ofte at jenter får veldig romslig fitte og det like man ikke så like greit å skjære opp magen og få ut ungen istedenfor å gjøre fitte dårlig til sex
Hvorfor tok det 2 timer før Fredrik kom inn til deg med Leo? Er det vanlig praksis på sykehuset du skal ta snittet?
Jeg har 3 ks, de to første i narkose så da sier det seg selv at det tok noen timer før jeg så barna,men det siste var planlagt,og da kom mann og søsken med den lille med en gang jeg kom på oppvåkningen.
Til deg som lurer på dette med tilknytning mor/barn rett etter fødsel, så går det helt fint selv om det kan gå noen timer før mor og barn er sammen.
Jessica er nok klar over at hun ikke kan føde vaginalt etter ks nr.2. Er det viktig?
Jeg har som skrevet 3 ks, de to første startet som vaginalt fødsel og endte med hastesnitt. Det gikk bra begge gangene, og i dag er jeg glad for ks da jeg ser hva mine venninner sliter med av div skader etter fødsel. Brudd i haleben , inkontinens for urin/avføring osv.
Vær stolt av deg selv Jessica, ks er ikke for pyser som mange av de som har født vaginalt skal ha oss til å tro.
Anonym: Det er ikke “bare å skjære opp magen” naturlig fødsel er ofte det beste for mor og barn. I noen tilfeller er det ikke det, og da har man ikke så mange andre alternativer enn å ta keisersnitt.
Jeg har ikke født selv, men kjenner veldig mange som har det, og underlivet blir stort sett som før så lenge man gjør knipeøvelser – Hvert fall i følge det jeg har fått beskjed om. Å ikke skulle føde naturlig fordi man ikke vil ha romsligere (?) underliv høres bare helt absurd ut.
Beklager, men jeg reagerte litt på kommentaren din. Føler også at du bagatelliserer det å ta et keisersnitt.
Anonym: Hei du! 🙂
Jeg aner ikke hvorfor det tok så lang tid. Skal be om å vær så snill få besøk av dem tidligere denne gangen, men det mener jeg og huske at jeg gjorde sist også. Kanskje jeg var uheldig og det var travelt akkurat den dagen, for de kunne jo også kun være der i ti minutter fordi en av de ansatte alltid skal være tilstede under besøk på oppvåkningen (Hvert fall på sykehuset jeg var på)
Tusen takk for det! Det har du absolutt fullstendig rett i – Keisersnitt er ingen enkel utvei! 🙂
Hei! Har lagt merke til at Leo har melkeflaske realitet ofte. Lurer bare på hvorfor det ikke er melkestopp snart? Han er tross alt stor gutt nå. 🙂
Anonym: Hei!
Vi velger å ta det i hans tempo ettersom det er noe han er veldig, veldig glad i. Det er lettmelk han får på flaske, vi skal ikke slutte helt med det, men bytte over til kopp – Noe han foreløpig ikke er veldig begeistret for 😉 Etter hva jeg har fått beskjed om er melk til de små bare helt topp, så lenge det blir gitt etter faste måltider (Og ikke før – Slik at de blir “mette” på melken) Og så lenge det ikke er ekstreme mengder, selvfølgelig. Alt med måte!
Han drikker jo også masse vann 🙂
Det kommer nok til å gå fint.
Jeg spør ikke for å kritisere eller være frekk, men jeg ser ofte at gutten din drikker mye melk av flaske. Er det ikke sånn at de ikke skal overskride en viss melkemengde. Å drikke store mengder tar vel appetitten?
Trude: Hei Trude!
Jeg svarte akkurat på dette, så du finner svaret mitt litt lenger ned 🙂 Og han drikker ikke store mengder selv om det hender at han har flasken med melk på bilder jeg poster her inne, altså!
Ja, får håpe det går fint. Vi gleder oss i hvert fall masse! 🙂
Du har et så utrolig fint smil.
Anonym: Så koselig å høre!
Tusen takk 😀
Wow Jessica, du var sinnsykt pen på bildene her!! Jeg syntes du er sååå fin når du smiler med tennene!! Utifra bloggen din virker du som verdens beste mor dor Leo! Stå på videre du er god!
God klem!
Så fint! Ps: du kler virkelig å smile med tenner 😀
Vi hadde også vanskligheter i å få sønnen vår å drikke fra vanlig kopp. Da han var over 1år fant jeg Nuk sine pipemugger med en pip som var av samme material som tåteflaskene har. De renner ikke fra dem og barnet må suge selv for å få melk, så dem flaskene godkjente han. Etter Nuk flaskene tokk det en liten stund før han godkjente vanlige pipemugger med hard pip, og de de drikker han fortsatt melk i fra (ca. 1L om dagen) hver dag. Han er 2år og 1måned, men han vill ikke drikke melk fra glass, så da anser jeg at han ikke er ferdig for det enda. Har aldrig sett en 25åring som drikker fra tåteflakse eller pipemugg, så det skall vell gå helt greit med barna våres også😂😁
er bra du får det du ønsker deg 🙂 er det viktigste at man skal være trygg og fornøyd med fødselen uansett hvordan det foregår 🙂
Men er det slik at man bare kan ta 3 keisersnitt eller har jeg mistforstått ? 🙂
Det blir så spennende i høst når det nærmer seg! Jeg har også bursdag i oktober, og det er en av de fineste tidene på året, synes jeg. Så bra at alt er i orden med innvilget keisersnitt, da vil jeg tro du føler deg tryggere. Jeg også har fødselsangst etter å ha opplevd min første fødsel som veldig lang og vond. Vet hvordan det er å ha angst fot akkurat det! <3
Hvorfor tar du keisersnitt igjen?? Vanlig fødsel er v jo det beste!
Madelen: Tusen takk for det Madelen! <3
Ronja fra Finland: Hei Ronja!
Åh, tusen takk for et godt tips! Da skal jeg på apoteket i morgen for å få tak i noen slike – Det var jo kjempelurt! 🙂
Hahaha, det har du rett i! Det skal nok gå fint med våres også ja 😀
Anonym: Hei du!
Veldig fint at du spurte i og med at jeg ikke har gått nærmere inn på det i dette innlegget, og da forstår jeg veldig godt at nye lesere ikke skjønner så mye 🙂
Jeg har slitt med ekstremt fødselsangst, både i dette svangerskapet og i svangerskapet med Leo, min første sønn. Det har vært såpass ille at jeg har slitt med å få i meg nok søvn og ekstreme mareritt som ødelegger nattesøvnen. Samt selvfølgelig at det har gått utover min psykiske helse i hverdagen.
Det er veldig viktig å skille mellom redsel, og det å ha en angst for noe. De aller fleste kjenner seg nok litt redde for hva de skal gjennom når de skal føde, men å ha angst er noe mye mer enn “bare” å være redd. Dette har påvirket min hverdag og mitt liv såpass mye at jeg i sist svangerskap valgte å prøve å få hjelp til fødeangsten. Jeg gikk til psykolog, lege, og samtaler med jordmor på fødeavdelingen på sykehuset (Anemoneklinikken) Hele svangerskapet mitt ble preget av fødeangsten, og sånn skal det ikke være. I svangerskapsuke 31 med sønnen min sist fikk jeg innvilget planlagt keisersnitt av overlege ved sykehuset, og grunnen er såvisst medisinsk. Alvorlig fødeangst.
Det er veldig vanskelig for meg å skulle forklare hvordan det er å slite med en så enorm angst for fødselen, og jeg forventer ikke at alle skal klare å forstå hvordan det er – Men jeg forventer at det blir respektert. Dessuten tenker jeg at hvis man ikke har slitt med noe psykisk selv, så er det en desto større grunn til å vise forståelse.
Så for å svare på spørsmålet ditt: Jeg hadde ikke kunne bestemt ene og alene at jeg skulle ha keisersnitt. Det er overlegen ved det aktuelle sykehuset som har det siste ordet, og keisersnitt blir ikke innvilget “bare fordi”. Man må ha en ordentlig grunn. Hadde ikke jeg hatt en ordentlig grunn, ville ikke overlegen innvilget dette.
I utgangspunktet er naturlig fødsel det beste for mor og barn, ja – Det er vi fullstendig enige om! Men hadde jeg skulle bli tvunget til å gå med denne ekstreme fødeangsten frem mot fødselen tør jeg ikke tenke på hvilke traumer det kunne ha gitt meg. Og ikke minst hvilken hverdag det ville ha vært for meg. Søvn er enormt viktig for kroppen, og når man går gravid blir det ikke akkurat mindre viktig – Men heller mer. Forskning viser at babyen i magen blir påvirket av mors psykiske helse – Det ser vi for eksempel med tanke på at svangerskapsdepresjon hos mor kan føre til en rekke veldig uheldige påkjenninger på babyen i magen. Vi vet at mors psykiske helse har mye å si når man går gravid. Det er med andre ikke bare meg det går utover, men også barnet i magen.
Verden er ikke alltid sort hvitt, og noen ganger er det til det beste for både mor og barn at barnet blir forløst med keisersnitt.
Tusen takk for at du tok deg tid til å legge igjen en kommentar! 🙂
Marianne T: Det blir superspennende! Så morsomt at du også har bursdag i oktober, kanskje lillegutt kommer omkring bursdagen din?
Ja, veldig glad for at alt er i orden på det området. Uff, håper det går bra med deg! Det er forferdelig å slite med det <3
Klem
Jeg har bursdag den 13., så man vet vel aldri, kanskje Noah blir født rundt den datoen 🙂 Jeg burde nok heller skrevet at jeg har hatt en sterk redsel for å føde, da angst er noe mye sterkere som preger livet i mye større grad. Jeg skjønner at du har hatt en mye mer alvorlig fødeangst enn meg utfra det du har fortalt her på bloggen. Håper det går mye bedre med deg også i forhold til fødeangsten <3
Marianne T: Oi, da er det jo virkelig en reell sjanse for at han kan komme på bursdagen din da! 🙂 Siden de ofte setter datoen litt tidligere enn termindatoen! 😀
Tusen takk for omtanken, det betyr veldig mye for meg <3 Jeg kan absolutt forestille meg at redsel for fødselen kan være forferdelig vondt 🙁
Jeg hadde også ekstrem angst! Men jeg fikk hjelp! Har du hørt om doula? Vil anbefale deg det sterkt! Jeg føler at KS Blir en litt enkel løsning.. For det er hjelp å få, hvis du hadde sosial angst? Det finnes jo ikke en løsning annent en å jobbe med seg selv..
Mammasom16: Takk for svar, du har en kjempebra blogg. Har fulgt deg ganske lenge men ikke kommentert så mye.
Stå på videre, og ikke ta deg nær av negative kommentarer, du er super nett som du er!
Det jeg mener å si er at om en har sosial angst f.eks, så må man kjempe seg igjennom det. Man kan vell ikke bare burde seg inne fordi man er redd? Jeg har hatt begge deler, livene våre er faktisk ikke så forskjellige bortsett fra økonomi å status. Jeg synes virkelig du burde kreve hjelp, å komme til verdenen med kø ks er ikke bare bare, en vanlig vaginal fødsel er bedre for barn og mor. Du kan få hjelp, du har tross alt ti uker på deg! Du sier du vil gjøre alt for barna dine, men vet du hvor traumatisk det er å bli født vaginalt? Men det er enda verre med keisersnitt…
Hvis jeg var deg ville jeg født vaginalt. Har du så store psykiske problemer pga fødsel så er det mulig at bv blir koblet inn. Det beste for både deg og ungen er en vanlig fødsel. Da er du og raskt i form og kan reise hjem når du vil.
Ina: Har ikke store psykiske problemer utover fødeangsten, så ved mindre jeg skal føde med jevne mellomrom resten av livet blir nok ikke det et problem i forhold til min omsorgsevne 😉
Ina: Maken til usmakelig kommentar, forresten. Aldri opplevd fødeangst selv antar jeg? Er oftest de som ikke har det som viser minst forståelse og empati, ironisk nok.
Valget er for øvrig tatt, og jeg kan nyte svangerskapet på en helt annen måte enn tidligere. Overlegene har bestemt at det blir keisersnitt, og da tror jeg du kan stole på at det er riktig beslutning altså. Man kan på ingen måte velge å få keisersnitt bare man har lyst på det, hvis du av en eller annen grunn skulle tro det. Må gjennom mange samtaler og evt behandling, slik jeg var gjennom sist svangerskap 🙂
“Hvis jeg hadde vært deg” Nei – Bare slutt. Det er du ikke, og så lenge du ikke har vært i min situasjon kan du ikke uttale deg om hva du ville gjort.
Hei!
Jeg legger sjeldent igjen kommentarer på blogger, men følte jeg måtte si noe nå. Jeg har fulgt bloggen din en stund, og hver gang temaet keisersnitt kommer opp så blir jeg så frustrert over alle de negative kommentarene du får! Jeg syns du er utrolig flink og tøff som takler alle kommentarene på en så god måte. Det kan umulig være bare lett å måte forsvare seg på den måten hele tiden når du egentlig ikke har noe å forsvare i det hele tatt! Du virker som en veldig god mor, stå på 🙂 og masse lykke til med alt
venter på svar
pernille: Hei Pernille!
Jeg vet ikke hvor lenge du har fulgt meg, og derfor kan det hende du ikke har fått med deg alt rundt fødselsangsten min. Jeg jobbet med dette i hele forrige svangerskap. Gikk da til psykolog for å jobbe med det, samt vanlige jordmorkontroller hvor dette åpenbart var et tema, i tillegg til samtaler hos legen min og til samtaler med jordmor på anemoneklinikken ved Tønsberg sykehus. (Anemoneklinikken er en klinikk på barsel-fødeavdelingen med hovedfokus på fødeangst og behandling)
Det blir med andre ord ganske rart å skulle si at jeg ikke har jobbet med fødeangsten. Det har jeg jo VIRKELIG gjort, så godt jeg har kunne. Men så er det nå slik at det kun er 9 måneder man går gravid, og er det virkelig riktig at jeg skal måtte gå gjennom de ni månedene, som egentlig skal være en tid hvor man gleder seg og er lykkelig, som et vrak med vanvittige mareritt, null søvn, og en forferdelig mistrivsel?
For ikke å snakke om hvor viktig blant annet søvn er for kroppen vår. Kan du tenke deg hvor mye viktigere den da blir når man skal bære frem et barn i tillegg? Det er vitenskapelig bevist at mors psyke påvirker barnets. Det har vi sett for eksempel om mor har svangerskapsdepresjon. Barnet blir påvirket, og kan som følger av det få en rekke ugunstige påkjenninger.
Når fødeangsten er så ekstrem som den jeg har/har hatt, så vil man derfor i noen tilfeller se at det er til det beste for barnet å bli forløst med keisersnitt – Kontra at mor skal tvinges gjennom 9 måneder med lite søvn, grusomme mareritt (Og den påkjenningen det er), sammen med stor mistrivsel og rimelig stor sjanse for barsel og svangerskapsdepresjon – Ved å bli tvunget gjennom naturlig fødsel. Bare å skulle bli tvunget gjennom en naturlig fødsel når man har en slik type fødeangst som er så ille – Det er en billett til å få varige traumer.
Hadde det vært slik at overlegene trodde at det beste i mitt og babyen i magen sitt tilfelle var at jeg fødte naturlig – Så hadde jeg måtte gjøre det. Tønsberg sykehus sies å være ett av Norges strengeste sykehus på å innvilge planlagte keisersnitt. Det var de åpne om under alle samtalene jeg hadde med dem, og at de ønsket å luke ut de som virkelig hadde en reell angst som var alvorlig, og å skille dem fra de som grudde seg litt til fødsel.
Psykiske plager skal man ha respekt for. Spesielt om man ikke har dem selv, for det er bare en desto større grunn til vise respekt om man ikke sitter i det selv. Det er så forbanna enkelt å sitte og si “Men hadde jeg vært deg så hadde jeg….” Etc. Fakta er at man ikke vet før man sitter i eksakt samme situasjon selv, og det har nok ingen av dere gjort.
Du skriver at man ikke burde gi seg bare fordi man er litt redd. Det har du HELT rett i. Men dette er ikke redsel, det er en reell alvorlig fødeangst. Det er to vidt forskjellige ting.
Jeg synes du skal være ytterst forsiktig med å fortelle meg at “jeg bare bør kjempe meg gjennom det” Ved slike uttalelser synes jeg du viser deg fryktelig lite reflektert. Du vet ingen verdens ting om hvor mye jeg har kjempet.
(Jeg må presisere at jeg ikke sliter med noe psykisk utover fødeangsten som jeg har hatt i begge mine svangerskap. Ved mindre jeg skal føde med jevne mellomrom resten av livet har ikke fødeangsten noe som helst å si på min omsorgsevne.)
Hanna: Hei Hanna!
Denne kommentaren gjorde godt å lese. Tusen takk for at du i det hele tatt tok deg tid!
Det er ikke alltid like lett, merker at det tar på. Men angrer fortsatt ikke på at jeg valgte å være åpen om det, for jeg tror det kan ha hjulpet mange 🙂
Tusen takk, det betyr veldig mye! 🙂
jeg har fulgt deg fra starten. Jeg hadde ekstrem angst selv, de første syv månedene jeg gikk gravid kunne jeg få angstanfall i butikken fordi jeg så babyhyllene som minte meg om fødsel.og jeg tror faktisk at jeg hadde det værre en deg. Men jeg VALGTE å prøve. Du har angst, men tenk på alle rissikoene som er der under et keisersnitt, hvis du en dag skulle ønske deg og føde naturlig så er det forsent. Jeg fikk innvilget keisersnitt på grunn av fødeangsten min som faktsisk også var ekstrem. og det har jeg på papir bare så det er sagt. Det jeg faktisk prøver å si er, Hvis jeg hadde hatt sosial angst? skulle jeg sperret meg inne resten av livet eller kjempet? Du har kjempet mye jessica! Jeg har faktisk fulgt deg fra før du ble populær. du sier måten jeg skriver på får meg til å være lite reflektert? Og at jeg burde holde snavla siden jeg ikke vet noe selv? (satt på spissen) Jeg gikk til samtaler 3 ganger i uken. fikk lære om alt som skjedde under en vaginal fødsel.Jeg har hatt en mild grad av sosial angst, og en ekstrem fødselsangst. begge er utredet. Jeg har stått i samme situasjon. Jeg ville bare at du skulle vite at det faktisk er mulig! Jeg hadde en fødsel på 7timer, det var vondt selvfølgelig! men vet du hva? nå i ettertid! er jeg utrolig glad jeg valgte å føde. Jeg vet faktisk veldig mye om hvordan du har kjempet, da du utleverer endel her på nettsiden din. jeg håper du ikke tar noe feil! For jeg vet hvilken stolthet du ville hatt etter en fødsel!
Jeg prøvde faktisk øverst i kommentaren min og gi deg anbefalinger. Kanskje jeg formulerte meg feil. men jeg prøver å gi deg råd og hjelp. Jeg har alltid elsket! bloggen din. så det er synd du skulle svare slik.
Klem
pernille: Vet du hva Pernille, da misforsto jeg kommentarene dine HELT! Virkelig ikke meningen… Er bare så innmari lei av å alltid måtte forsvare meg rundt fødeangsten, fordi jeg vet hvor ille det har vært, og da er det så enkelt for andre å fortelle meg at jeg bare må fortsette å prøve, når det har vært på nippet til å ødelegge gleden i svangerskapene mine. Jeg har virkelig gjort mitt beste, men nå har overlegene innvilget keisersnitt for meg og mener det er det beste for meg – Så da tror jeg dem på det.
Om du setter deg inn i min situasjon (Hvor jeg har blitt kraftig kritisert for fødeangsten, anklaget for løgn osv osv) og så leser dine kommentarer, så kanskje du forstår hvorfor jeg misforsto deg. Men det var overhode ikke meningen å virke eller å være krass mot deg når du ikke mente det slik jeg trodde du gjorde. Prøver ikke å unnskylde hvordan jeg svarte deg, for jeg synes absolutt at svaret mitt var ufint når du ikke mente noe ufint med din kommentar (Det visste jo ikke jeg!) men ville bare prøve å forklare deg hvorfor jeg svarte som jeg gjorde. Har møtt så innmari mye dritt på grunn av fødeangsten, og er så lei – Så det kan godt hende jeg overreagerer litt også. Beklager!
Klem tilbake. Føler meg dum nå som svarte deg slik. Noen ganger merker jeg virkelig forskjellen på en samtale man har i virkeligheten, og en som er på nett – Det er kjempelett å mistolke og misforstå!