Mandagen er over, og klokken har løpt fra meg i dag også. I natt våknet jeg sikkert 15 ganger alene bare på grunn av diverse gravidplager. Artig, det! Haha, nei – ikke akkurat. Heldigvis har jeg muligheten til å sove litt ut på morgenen nå som Fredrik leverer Leo i barnehagen hver morgen, og det utnytter jeg til det fulle. Men jeg kjenner litt på at jeg skulle ha fulgt han til barnehagen selv. Har litt dårlig samvittighet, som jeg egentlig har funnet ut at jeg har mye av etter jeg ble mamma. Dårlig samvittighet for ditt, og dårlig samvittighet for datt. Føler litt på at det er jeg som skulle ha trillet ham i vognen sin opp til barnehagen mens han sitter i den forventningsfull og smiler bredt. Dessuten savner jeg han så vanvittig når jeg går alene hjemme på dagtid. Noen dager er det faktisk litt vondt!
Klokken nærmer seg nå 23.00, og disse dagene hvor jeg er litt ekstra plaget av gravidplagene som dukker opp fra tid til annen merker jeg godt at bloggen blir litt borte i alt annet. Ikke fordi jeg ikke prioriterer å få oppdatert dere tilstrekkelig, men fordi jeg rett og slett ikke rekker å komme så langt at jeg får oppdatert så mye som jeg egentlig vil, før dagen er omme. Noen ganger slår tanken meg om hvordan jeg skal rekke alt når andremann kommer. Hvordan i alle dager skal det gå?! Det MÅ jo bare gå 🙂
De første dagene etter lillebror kommer, kommer vårt fokus her hjemme til å være på ham. Og Leo, naturligvis. Akkurat slik vi valgte å gjøre det med Leo sist. Den første tiden får man aldri tilbake, og jeg må også bare nevne det selv om det er tidenes klisje: Nyfødt-tiden går så alt for fort.
Jeg vil ikke sitte oppslukt i mobil og pc når lillebror er kommet til verden, og i tiden rett etter fødselen. Men likevel, med Leo fikk jeg fint tid til å oppdatere bloggen og dere dagene etter han hadde kom til verden, uten at jeg i dag sitter og føler på at det gikk utover Leo eller den første tiden hans med oss på noen som helst måte. Men denne gangen er det jo litt annerledes, for vi kommer ikke bare til å ha en liten å ta hånd om: Men to!
Jeg kommer til å gjøre mitt aller beste med bloggen i tiden fremover, både før og etter lillebror er kommet! Det gjør jeg jo fordi jeg simpelthen elsker å oppdatere og dele med dere. Og jeg håper dere gleder dere like mye som jeg gjør. Selv om det helt sikkert vil dukke opp noen dager underveis hvor tiden blir knapp. For barna skal jo selvfølgelig alltid komme aller først ♥
Hei Jessica <3
Vit at jeg leser bloggen din flere ganger daglig, selvom jeg ikke alltid legger igjen en kommentar. 🙂 Håper alt er bra med dere 4 😉
Stor klem!
Veronica :): Hei Veronica <3 Åh, så koselig å høre fra deg igjen - vit at jeg setter stor pris på at du leser bloggen! Her er alt heldigvis bra, selv om Fredrik begynner å bli greit utålmodig. Haha! 🙂
Håper alt er bra med deg også. Stor klem!
Skjønner at det er tøft, men du kan jo på mange måter sammenligne med caroline berg eriksen. Hun fikk akkurat en datter, har ei i barnehagen, blogger hver dag, trener hver dag og gjør ellers det som forventes av henne som mor, datter og kjæreste 🙂 Kan hun, så kan du! ^^
Jeg synes ikke man skal sammenligne seg så mye med andre, ofte skaper det bare forventningspress. Tror det er viktigere at du tenker at du er god nok. Du setter jo alltid barna og familien din først, og det er det viktigste. Synes jeg i hvert fall 🙂 Nei, la heller bloggen ligge av og til, oppdater gjerne en gang per døgn eller ta deg hele dager med fri hvis det er mulig. Prøv også å ikke ha dårlig samvittighet for at du tar igjen søvn på morgenen nå som du er gravid, det er deg vel unnt. Du er mer enn god nok <3
Åh herregud som jeg kjenner meg igjen! Fikk nummer to for 8 uker siden å har i 8 uker hatt dårlig samvittighet ! Enten ovenfor han på 4, eller ovenfor mannen som er hjemme med begge to, eller for at jeg føler at jeg ikke strekker til! Samme hvor mye jeg prøver. Det er rart det der, hvordan man får dårlig samvittighet som mamma!
Jeg har en gutt som er like gammel som Leo, og en som er 20 mnd eldre. Mitt livsmotto er “en er som en, to er som 10”. Det er faktisk sant. Må le av meg selv nå når jeg synes en var hektisk 😉 Men, man klarer det man vil. Hektiske år er det, men utrolig verdt det 🙂
Litt underlig kommentar av madelen her oppe. Sammeligne mødre på den måten blir ikke riktig, da alle har forskjellige utgangspunkt. For eksempel kan en gravid mor være preget av gravidplager i større grad enn den andre, ergo har ikke like mye energi til overs til andre ting som om hvis man var så heldig å slippe unna plagene som gjerne kommer ved graviditet. Også er for eksempel alle barn forskjellige, noen sover mye(ergo foreldre har mer tid når barnet sover) eller så kan man ha et barn med for eksempel kolikk. Hva man klarer og har tid til kommer helt an på hvilken situasjon man er i- så og sammenligne en mor med en annen er bare tøv spørr du meg 🙂
Nyt resten av graviditeten, og ikke ha dårlig samvittighet for noe- du er en flott mor akkurat som du er Jessica:-)
uff det er ikke noe særlig og våkne så mye på nattan <3 men dårlig samvittighet synes jeg ikke du skal ha 🙂
Hei dere! Kommentaren min var litt satt på spissen, men poenget er at det finnes folk i samme situasjon som Jessica. Selvfølgelig vil jo alle barn være ulike, og trenge å bli behandlet individuelt 🙂
Hei Jessica 🙂 Så fint skrevet. Jeg synes absolutt du skal prioritere familien din de gangene det føles riktig. Du har blogget siden du var gravid med Leo og du blogger fortsatt. Du gjør en fantastisk god jobb! Jeg ser på blogging som en ordentlig jobb, og bare tenk på mange andre som er gravide/har barn og har permisjon fra jobb. Selvfølgelig skal du få lov til å ta deg fri innimellom du også. Du skuffer ikke dine faste lesere som heier på deg av den grunn. (I alle fall ikke meg)
Klem