hits

ADOPTERE BORT BARNET SITT

"Har du noen gang vurdert adoptere bort barnet?" Dette sprsmlet fikk jeg flere ganger frste gang jeg ble gravid. Jeg vet at flere av de andre venninnene mine som ble mamma tidlig ogs har ftt det samme sprsmlet.

Tanken p adoptere barna mine har aldri vrt tilstedet, og da jeg frst fikk det sprsmlet synes jeg egentlig det var et ganske frekt  sprre om - selv om jeg fler meg ganske sikker p at det ikke var stygt ment. Det frste ret jeg blogget var ogs det ret jeg fikk Leo, pluss det ret jeg fikk dette sprsmlet - og jeg var s og si konstant i forsvarsposisjon, med tanke p alle de stygge kommentarene jeg fikk p bloggen synes jeg ikke det er veldig rart at jeg ble snn etter hvert. Noe som har hjulpet meg veldig i ettertid er reflektere ordentlig rundt sprsmlene jeg fr, selv om de kanskje noen ganger er ment stygt, og tolke ting i beste mening. Det har man alt tjene p! Kanskje vedkommende bare spurte om det fordi hun tenkte p barnet mitt i magen, Leo, sitt beste - og at hun var redd for at jeg ikke kom til vre en god nok omsorgsperson for han siden jeg var s ung? Det er helt greit om hun tenkte det, det har jo uansett vist seg ikke stemme. Men hun hadde i s fall kun mitt barns beste i tankene, og det er jo egentlig bare fint tenkt!

Jeg s p en dokumentar om mdre som adopterer bort barna sine i tidligere i dag, og hva kan jeg si? Det endte ikke bra for min del, jeg ble veldig rrt. Hiksting og trer er stikkord. Da jeg ble gravid visste jeg at jeg aldri i verden hadde klart adoptere bort barnet mitt. Jeg kjente en tilknytning til det som vokste i magen min fra veldig tidlig av i svangerskapet, spesielt etter ha sett hjerteslagene p ultralyd. Jeg har aldri klart fatte hvordan noen kan vre s mentalt sterke at de klarer gi fra seg barnet sitt frivillig, for det strider jo faktisk i mot alle morsinstinkter. Jeg antar at man er sterk nr det er det eneste alternativet, og at man virkelig er villig til gjre alt for de man elsker, og for at de skal ha det best mulig. Likevel klarer jeg p ingen mte  sette meg inn i smerten de m kjenne p selv.

Jeg tror ingen av oss kan fatte hvor vondt det er ikke kunne se andre muligheter enn mtte gi fra seg barnet sitt. Selv om jeg ikke valgte den retningen selv, har jeg virkelig stor respekt for de foreldrene som selv har spass med selvinnsikt at de selv ogs ser at det er til det beste for barnet sitt at det blir adoptert bort. Det er s beundringsverdig ta et s tungt og stort valg, og det viser at man virkelig har barnets beste i tankene. Det m vre helt vanvittig tft, og det er virkelig hva jeg kaller en god forelder!

5 kommentarer

Jeg tenkte en kort tanke om adopsjon, faktisk. Jeg inns uansett ganske fort at jeg aldri hadde klart gjennomfre det. Barnet mitt hrer til hos meg❤️

Hva heter den dokumentaren?

Ida Kassandra

Ida Kassandra

Adopsjon fungerer ikke p den mten i Norge. Barn kan bare adopteres hvis de er i foster hjem o.l.

Adopsjon funker slik at man tar valget, barnet blitt satt i beredskapshjem(eventuelt nyfdtavdeling) i pvente av at de 2 eller 3 mnd har gtt. Mor kan ombestemme seg. S gjennomfres adopsjon.

Skriv en ny kommentar