Dette er et innlegg som handler om kropp og trening, og ettersom dette har en sterk tendens til å få folk til å gå helt bananas i kommentarfeltet ber jeg dere om å la være å i det hele tatt lese innlegget om det ikke er noe du finner interessant. Det er vanskelig å treffe alle med alt jeg skriver om og deler. Styr også unna dette blogginnlegget om du kjenner at du ikke klarer å se bilder av en kropp uten å måtte seksualisere den eller skrive stygge ting til meg. Jeg ber dere vennligst scrolle forbi eller klikke dere ut om dere kjenner at dette treffer dere. Dere er herved advart.

I dag er det ett år siden jeg gikk i gang med å prøve å gå ned i vekt etter jeg hadde fått den yngste sønnen min i oktober 2016. Jeg valgte den gang å holde det meste utenfor bloggen, jeg skjønte tidlig at skal jeg skrive om kropp på bloggen må jeg tråkke ytterst forsiktig. Jeg forstår at jeg nå beveger meg ut på et minefelt og at dette er et sårt tema for mange – og mitt ønske er aldri å tråkke på noens tær.

Likevel får jeg (uten å overdrive) spørsmål stort sett hver dag om jeg kan skrive om kropp. Om jeg kan vise bilder. Om jeg kan værsåsnill å fortelle hvordan jeg klarte å gå ned babykiloene. Nå er etterspørselen blitt så stor at jeg velger å dele litt. Jeg har gått mange runder med meg selv om jeg skal skrive dette blogginnlegget, til tross for alle som har spurt etter et slikt blogginnlegg. Fordi når jeg har fått spørsmålet “Hva gjorde du for å klare det?” så har jeg lurt litt på hva jeg burde svare. Burde jeg pynte på det, slik at ingen føler jeg “oppfordrer” noen til å gå ned i vekt? Burde jeg ikke heller si at ingen av dere trenger det, og at alle er fine som de er? Burde jeg ikke heller holde fast ved at alle er bra nok som de er? 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Alle er bra nok som de er, og jeg vil ikke at noen skal føle seg presset til å trene ved å lese dette blogginnlegget. Men jeg vet også at de “Du er bra nok som du er”- kommentarene ikke hjalp det spor på min selvfølelse noen måneder etter barna mine hadde kommet til verden, og jeg fortsatt veide 15kg mer enn jeg følte meg komfortabel med. Når jeg følte meg dårlig av å se meg selv i speilet. Det er helt ærlig fra min side. Jeg har kommet til den alderen hvor hva andre synes om meg ikke betyr like mye for meg lenger, men at jeg selv føler meg bra, sprek og fin kommer nok alltid til å ha en viss betydning for meg.

Jeg gikk ned 16 kg fra januar til mai i fjor, nettopp på grunn av trening og strengt kosthold – og har siden det vedlikeholdt vekten min. Jeg forstår at noen kan tenke at det var såå lett for meg som er ung, skal ikke nekte for at det kan ha vært lettere for meg å gå ned enn mødre i 40-årene, men det var likevel tungt for meg og like fullt mye jobb – for øvrig synes jeg faktisk det var enda tyngre da jeg var 16 og gikk ned 15 kg noen måneder etter at jeg hadde fått den eldste sønnen min. 

Jeg kan først skrive litt om hvorfor jeg valgte å gå ned når jeg enda hadde en relativt liten baby å ta vare på. Jeg ammet enda Noah som var 3-4 måneder gammel på denne tiden i fjor da jeg begynte for alvor, så noen slanking har aldri vært tema. Å slanke seg når man ammer bør man aldri gjøre (!) Jeg vil også fraråde nybakte mødre til å bli veldig opphengt i vekt og kropp. Tiden med den lille babyen din får du aldri tilbake, å trene kan du gjøre senere om du føler for det.

(Understreker at jeg ikke er en kostholdsekspert og at jeg heller ikke tror det selv; men at jeg har gjort mye research i forbindelse med min egen vektnedgang og at jeg har egen erfaring)

Slik fikk jeg kroppen min tilbake:

– Styrketrening. Masse styrketrening. Jeg trente mye med barna mine, noe jeg for øvrig gjør fortsatt. Gøy, og samtidig veldig god trening. Jeg hadde hovedfokus på mage, lår og rumpe. Om du er usikker på hvilke øvelser du kan gjøre (både med og uten barna, eller andre vekter) så finnes det veldig mange hjelpsomme treningsvideoer på Youtube – er du usikker på en øvelse kan du også bare google den. Mange tror at man må være på treningssenter for å gå ned i vekt eller nå målene sine, så da kan jeg jo si med en gang at jeg aldri har satt min fot inne på et treningssenter. Jeg kunne sikkert ha gjort det, men med to barn hjemme er det enklere med hjemmetrening og evnt joggeturer.

– Kutte ut sukker. Jeg kuttet ut sukker helt i perioder, men unnet meg noe en gang i blant. Det viktigste er å ikke fråtse, noe jeg har hatt en voldsom tendens til å gjøre tidligere (og noe nå i det siste, haha!) og så er det jo viktig å ta litt hensyn til at vi er ulike. Er du fryktelig avhengig av lettbrus for eksempel, så kan du kutte ned gradvis istedenfor å kutte tvert. Da er det større sjanse for å at du klarer å holde deg.

– Ikke spis bare for å spise. Det samme gjelder småspising generelt. Og aldri gå på matbutikken sulten! Det er likevel utrolig viktig å spise nok mat, så lenge maten faktisk er sunn.

– Ikke vei deg hver dag. Du kommer ikke til å se resultater med en gang, og det er man bare nødt til akseptere. Det kan også hende at det går greit i starten, men at vekten plutselig kan stå stille en stund. Hvis du fortsetter med de gode vanene dine og kommer over denne kneika, så vil vekten gå nedover. Been there, done that.

– Gå. Jeg gikk utrolig mye i denne perioden, omtrent 15 000 skritt hver dag i tillegg til treningen. Jeg synes ikke det er spesielt mye, det er en noen fine gå eller jogge-turer. Jeg gikk både med barna og uten, det kom litt an på. Det viktige er i hvert fall å bevege seg litt, i tillegg til styrketrening.

– Motivasjon. Jeg får ikke hjulpet dere så mye med denne, for den er man nødt til å finne selv. Jeg har alltid hatt enormt med viljestyrke selv,  men jeg vet jo at det er andre der ute som sliter med det. Det er lov å skeie ut og man skal ikke ha dårlig samvittighet for det, jeg mener at gjør man er skikkelig innsats så er det bra. Og så kan man heller ta det i et litt tregere tempo om man sliter med motivasjonen.

Om dere har noen spørsmål omkring dette nå så kan dere stille meg spørsmål i kommentarfeltet! 

Ha en fin kveld videre ♥