Hei alle sammen! Nå har vi vært i Gjøvik siden i går kveld. Vi kom frem til Eidsvoll med toget vårt i 21.30-tiden, deretter fulgte det 1 time i bil til Gjøvik. Barna sovnet for øvrig i bilen mens vi kjørte, så det gikk veldig greit. Togturen er derimot en annen sak. Jeg vet ikke hva det er med meg som aldri lærer at det å ta med begge barna alene på lang togtur ikke er en den beste ideen. Jeg skal ha for at jeg alltid er positivt innstilt da! Det er ikke det at de gråt hele veien eller noe sånt, men de er barn og barn er ikke laget for å sitte i ro i flere timer av gangen. Med det i tankene så gikk det vel så bra som det kunne gå. Turen hit og den første natten her ble med andre ord ikke helt hva vi så for oss, om jeg kan si det sånn. Men jeg vil ikke klage!
Jeg fikk litt dårlig samvittighet underveis på turen siden vi var nødt til å sitte i ro og det ikke akkurat var noe de hadde veldig lyst til, men for å komme hit var det verdt det. Om barna kunne fortalt meg, så er jeg veldig sikker på at de ville sagt det samme. De storkoser seg virkelig med å få så masse oppmerksomhet som de gjør når de er her!
Med fare for å virke som en sutrete møkkakjerring så jeg bare nevne at jeg blir så irritert på enkelte mennesker (i dette tilfellet: medpassasjerer) som stirrer som om de aldri skulle sett et menneske før. Jeg kan le av det i ettertid, men jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner greia..? Ikke føler jeg at jeg skiller meg noe særlig ut, så jeg blir jo litt nysgjerrig på hva de stirrer på og hvorfor. Jeg har øyne som fungerer utmerket godt, og jeg skjønner selvfølgelig at ingen dør av å bli stirret på – men likevel!
I dag har vi vært ute og funnet på litt med barna, samt at vi har besøkt pappaen min (barnas bestefar) mens han var på jobb. Jeg har fått noen spørsmål om mine foreldre er skilt fordi jeg ofte forteller om at mamma er på besøk hos oss i Larvik, og så hører dere ikke like mye om pappa. Men mamma og pappa er godt gift og har vært sammen i 25 år. Pappa jobber veldig mye og har bare ikke muligheten til å besøke oss like ofte som mamma. Så vet dere det ♥
Tidligere i kveld hadde vi taco, og nå leker guttene med besteforeldrene sine mens jeg fikk muligheten til å oppdatere dere litt. De skal veldig straks i seng også. Det er så mye snø her at det er litt overveldende, og det er ordentlig kaldt. Men på tross av dette har vi det kjempekoselig her! Jeg er ganske trøtt, men jeg er veldig fornøyd med dagen og det føles ordentlig bra!
Klem
Håper at dere koser dere i Gjøvik 🙂
Kos deg i Gjøvik ❤️😊
Vet du hvordan man finner personen bak en IP-adresse? Kan du please svare meg hvis du vet?😀
håper dere får en fin tur 🙂
kjenner til den, veit om flere som har stirret og det er irriterende, så jeg sier fra
Kan bare snakke for meg selv, men jeg pendler ofte Oslo – Stavanger, og jobber da hele togturen fra toget. Da er det ekstremt irriterende dersom barn skriker og hoier hele togturen, fordi det ødelegger hele konsentrasjonen og jeg får ikke jobbet effektivt. På Oslo -Stavanger togene er det derimot en egen familievogn der småbarnsforeldre kan sitte sammen, men den er nesten alltid tom, fordi folk bare velger vanlige billetter (vet dette ikke finnes for kortere togturer, som f.eks. Gjøvik – Eidsvoll).
For å sitere deg, “med fare for å virke som en sutrete møkkakjerring”: Jeg skjønner at du som aldri har hatt en fulltidsjobb og har hatt barn siden du var 16 “ikke helt skjønner greia”, men tror de aller fleste som ikke er småbarnsforeldre ønsker en rolig og fredelig togtur, og særlig de av oss som bruker toget som en midlertidig arbeidsplass. Jeg skal ærlig innrømme at jeg sendte noen oppgitte blikk til foreldrene til et par barn som stadig kom bort til meg og ropte “Hei!” gjentatte ganger, dro opp og ned “gardinene” (eller hva man skal kalle det de har på tog) gang på gang på gang, og til slutt la seg ned i midtgangen for å hyle av full hals fordi de ikke fikk viljen sin (noe foreldrene valgte å ignorere) forrige gang jeg tok toget. Vet ikke hva ellers jeg skal gjøre for å signalisere at “dine barn ødelegger faktisk min togtur”. Forslag?
Ida: du har vel neppe barn selv.. tåler du ikke andre barn? Nei, favoritt lyden min i verden er ikke andres barns rop og hyl, men blir aldri sint fordi et barn lager lyder på offentlige steder. Barn ønsker ikke å sitte i ro helt stille å se ut av vindue (ivertfall veerldig skeldent). Du var neppe rolig hele tiden når du var liten, og det blir neppe barna dine heller vis du får.
Jeg tenker at folk stirrer enten fordi de forsøker å ‘se’ hvor gammel du er, i og med at du har to barn med deg, eller at de forsøker å finne ut om det faktisk ER dine barn og ikke fks lillebrødre.
Da burde det vel være en idé og planlegge slike turer litt bedre slik at det ikke blir tur-retur på under to døgn. Skjønner godt at en så lang togtur er slitsom med to så små barn.
Ida: Oi, du virket veldig aggressiv i kommentaren din her? Som jeg også skrev ganske tydelig i blogginnlegget så gråt ingen av barna mine hele turen. De var urolige ja, men det var ikke noe hyl og skrik og alt du antyder. Det er nok neppe derfor vedkommende stirret, for å si det sånn.
Jeg skjønner ikke hva som gjør at du går ut i fra at mine barn har gjort det du har opplevd med andre barn på tog..? Jeg irettesetter barna mine hadde de forstyrret noen andre på toget, begynt å rope, dra opp og ned gardinene osv.
Og bare for å bruke det du bruker mot meg: Jeg skjønner at du som ikke har barn og som jobber fulltid “ikke helt skjønner greia” med hvordan det er å reise med barn også, eller i det hele tatt være forelder. Foreldre har akkurat like stor rett på sin togtur som det du har, selv om du bruker den til å jobbe og jobber fulltid – men jeg personlig ville aldri latt mine barn holde på slik du forteller om.
Jeg har et godt forslag til hva du kan gjøre for å signalisere at barna til noen andre ødelegger togturen. Si i fra! På en hyggelig og ordentlig måte. Feks: “Hei, du, jeg forstår at barn ikke er skapt for å sitte i ro – men jeg jobber fulltid og er nødt til å jobbe på toget også, og akkurat nå blir jeg litt forstyrret av at barnet ditt river gardinene rett ved siden av meg opp og ned. Håper det er forståelig” 🙂
Anonym: Ja, det hadde det nok – som sagt var planen egentlig å bli lenger. Nå ble det ikke slik likevel, og det går nok fint 🙂
Anonym: Jeg kjenner meg igjen i hvordan Ida tenker fra før jeg fikk barn selv. For å si det sånn: Det gikk MANGE lys opp for meg da jeg fikk barn. Istedenfor å irritere seg over, kan det være en ide å være litt medmenneske og spørre om det er noe man kan gjøre for å hjelpe. <3
livingdoll: Haha, det kan hende!
Er så enig i at man kan være et medmenneske i visse situasjoner. Og så enig med Jessica i at man kan si ifra til foreldrene på en ordentlig måte dersom barna ikke oppfører seg/ forstyrrer andre på toget.
IDA høres ut til å være en gammel barnløs pensjonist som er grinete og bitter på alt og alle. (Tror ikke at hun er det 😉 )
Når man sitter på offentlig kommunikasjon, kan man ikke forvente totalt stillhet, ikke en gang når man sitter i stillevogn på toget. Hvis man ikke tåler lyder får man stappe sov i ro eller «hørselvern» av noe slag.
Det er lenge siden barn skulle sitte til pynt, ikke høres bare ses.
Ida: siden du er i full jobb har du helt sikkert råd til å betale 90 kr ekstra og sitte i comfortvognen 🙂 og hvis du ikke har råd til det, finnes det stillevogner. Småbarnsfamilier sitter ikke der og det koster ikke noe ekstra 😀 et par tips for slike arbeidsjern som deg 🙂
Jeg har tatt mye tog i mitt liv.
Det enneste jeg synes er slitsomt er når foreldre setter i stand bråkete aktiviteter på toget eks synging eller høy lyd på spill på nettbrett/nintendo/mobil.
Det synes jeg er hensynsløst.
Jeg forventer aldri at det skal være lydløst på toget fordi jeg snakker ofte i tlf på toget.
Men.. jeg opplevde noen barn som fikk lov til å leke og løpe rundt i vognene. Og jeg så at foreldrene sa ja til det.Det er virkelig noe av det mest irriterende jeg vet om når foreldre lar barn bråke så mye eks ved å starte en aktivitet eller la de løpe rundt som de vil.
Du skriver i et annet innlegg at du mener at man må ha mer forståelse. Helt enig.
Men.. det er faktisk sinnsykt mange foreldre som lar barna gjøre som de vil. Det har jeg sett mange steder. Det er en grunn til barn er så bortskjemte og frekke i dag. MANGE blir sinnsykt dulla med.
Men. Jeg ville ikke sett stygt på noen fordi barnet trasser eller gråter. Da får jeg sympati.
Men toget er ikke en lekeplass ute. Det er inne.
heldigvis har jeg aldri oplevd og bli snakket til, tenker at hvis man ikke tåler litt lyd og slik, bør du kjøre bil og ikke sutre