hits

ET STORT SJOKK

Siden det n er mai mned, er det kun en knapp mned igjen til det er 4 r siden jeg ble gravid for frste gang. 

4 r. Hvor mye kan egentlig skje p 4 r? Jeg tror jeg har svaret p det.

Det er morsomt tenke tilbake p da jeg satt i sykehussenga mi og blogget med den tykke skole-pcen til Fredrik, med et knapt 8 timer gammelt operasjonsarr etter keisersnitt med Leo fra tidligere samme dag, og med Fredrik sovende i stolen ved siden av - med en sovende Leo p fanget.

"Jeg er sliten" skrev jeg.

"Er du sliten N? Da lover det ikke godt for deg, for bare vent til du kommer hjem fra sykehuset..." ld det i kommentarfeltet. Jeg visste nok ikke helt hva jeg gikk til med dele s mye, og det  pne meg for s mange tusen mennesker om noe s srbart som det bli mamma som frste gang i tenrene. Men dette er ikke noe "stakkars meg, jeg har ftt stygge kommentarer"-opplegg, for jeg vet en ting, og det er at det har gjort meg hardhudet og sterk. Det har gjort meg trygg, og ironisk nok tror jeg at det derfor har gjort meg til enda bedre mamma. 

Da jeg fikk Leo hadde jeg aldri s mye som tatt i en baby fr. Men fordi han var min, s lrte jeg fort hvordan jeg skulle vre mammaen hans. Han var bare en baby, men likevel lrte han meg s mye om bde meg selv, om han, og om mammarollen. Jeg lrte han snu seg, si tusen takk og gi klemmer. Han lrte meg le nr jeg hadde det som verst, at man alltid vil komme litt for sent til avtaler etter man har ftt barn, og at man tler veldig mye mer enn man kanskje tror.

Noe jeg alltid har nsket med bloggen er vise at man kan vre en oppegende jente med gode verdier selv om man fr barn veldig tidlig. Fordi livet er ikke enten eller. Jeg hper at jeg har vrt med p, og ikke minst at jeg kan fortsette  vre med p bidra til at unge jenter som blir gravide i fremtiden mter litt frre fordommer og litt mindre motstand. Fordi alle fortjener en sjanse.

Jeg tror faktisk at denne tiden av ret alltid vil vre litt spesiell for meg fordi den minner meg s om hva som skjedde for 4 r siden, og fordi det endret livet mitt for alltid. Det vil alltid vre det strste sjokket jeg har opplevd, og det vil alltid vre det beste som har skjedd meg.

7 kommentarer

DU er fantastisk, Jessica! St p like hardt videre og du vil komme langt her i livet :-) Du virker som en fantastisk mor, du har utrolig gode verdier og holdninger, og jobben du gjr med bloggen er enestende! Jeg heier p deg<3 Stor klem fra en fast leser gjennom 4 r!

Stine: h, s koselig!! Tusen takk for det Stine <3 Stor klem tilbake!

Hei. Jeg leser bloggen din med ujevne mellomrom. M si jeg er utrolig imponert over deg. Du virker veldig klok og reflektert tross din unge alder. Jeg var selv ung mor for lenge siden ( eldste er 18) og skulle nske at jeg hadde hatt en som deg se opp til den gang. Det virker som om du gjr alt for at barna dine skal ha det best mulig, og du setter dine egne behov til side n som barna er sm. Det er imponerende! Jeg er ogs svrt imponert over at du hevet deg over de stygge kommentarene du fr, du sier at det gjr deg sterkere og mer hardhudet. Fortsett med det. Det virker som du er en fantastisk god og kjrlig mor. Jeg heier p deg❤️

Marta: Setter s ekstremt stor pris p at du tok deg tid til skrive noe s hyggelig <3 Virkelig!! Tusen takk, blir litt tom for ord. <3

Beundrer deg s mye!! Du er bra! Hper dere fr en fin 17.mai🌷

Sigrid: Tusen takk <3 <3 I like s! Kos deg masse :-)

Skriv en ny kommentar