hits

ET STORT SJOKK

15.05.2018 - 22:44 7 kommentarer

Siden det nå er mai måned, er det kun en knapp måned igjen til det er 4 år siden jeg ble gravid for første gang. 

4 år. Hvor mye kan egentlig skje på 4 år? Jeg tror jeg har svaret på det.

Det er morsomt å tenke tilbake på da jeg satt i sykehussenga mi og blogget med den tykke skole-pcen til Fredrik, med et knapt 8 timer gammelt operasjonsarr etter keisersnitt med Leo fra tidligere samme dag, og med Fredrik sovende i stolen ved siden av - med en sovende Leo på fanget.

"Jeg er sliten" skrev jeg.

"Er du sliten NÅ? Da lover det ikke godt for deg, for bare vent til du kommer hjem fra sykehuset..." lød det i kommentarfeltet. Jeg visste nok ikke helt hva jeg gikk til med å dele så mye, og det å åpne meg for så mange tusen mennesker om noe så sårbart som det å bli mamma som første gang i tenårene. Men dette er ikke noe "stakkars meg, jeg har fått stygge kommentarer"-opplegg, for jeg vet en ting, og det er at det har gjort meg hardhudet og sterk. Det har gjort meg trygg, og ironisk nok tror jeg at det derfor har gjort meg til enda bedre mamma. 

Da jeg fikk Leo hadde jeg aldri så mye som tatt i en baby før. Men fordi han var min, så lærte jeg fort hvordan jeg skulle være mammaen hans. Han var bare en baby, men likevel lærte han meg så mye om både meg selv, om han, og om mammarollen. Jeg lærte han å snu seg, å si tusen takk og å gi klemmer. Han lærte meg å le når jeg hadde det som verst, at man alltid vil komme litt for sent til avtaler etter man har fått barn, og at man tåler veldig mye mer enn man kanskje tror.

Noe jeg alltid har ønsket med bloggen er å vise at man kan være en oppegående jente med gode verdier selv om man får barn veldig tidlig. Fordi livet er ikke enten eller. Jeg håper at jeg har vært med på, og ikke minst at jeg kan fortsette å være med på å bidra til at unge jenter som blir gravide i fremtiden møter litt færre fordommer og litt mindre motstand. Fordi alle fortjener en sjanse.

Jeg tror faktisk at denne tiden av året alltid vil være litt spesiell for meg fordi den minner meg så om hva som skjedde for 4 år siden, og fordi det endret livet mitt for alltid. Det vil alltid være det største sjokket jeg har opplevd, og det vil alltid være det beste som har skjedd meg.

7 kommentarer

Stine

15.05.2018 kl.22:55

DU er fantastisk, Jessica! Stå på like hardt videre og du vil komme langt her i livet :-) Du virker som en fantastisk mor, du har utrolig gode verdier og holdninger, og jobben du gjør med bloggen er enestående! Jeg heier på deg<3 Stor klem fra en fast leser gjennom 4 år!

Jessica Enerberg

16.05.2018 kl.13:50

Stine: Åh, så koselig!! Tusen takk for det Stine <3 Stor klem tilbake!

Nina Cecilie

15.05.2018 kl.23:00

<3

Marta

16.05.2018 kl.08:14

Hei. Jeg leser bloggen din med ujevne mellomrom. Må si jeg er utrolig imponert over deg. Du virker veldig klok og reflektert tross din unge alder. Jeg var selv ung mor for lenge siden ( eldste er 18) og skulle ønske at jeg hadde hatt en som deg å se opp til den gang. Det virker som om du gjør alt for at barna dine skal ha det best mulig, og du setter dine egne behov til side nå som barna er små. Det er imponerende! Jeg er også svært imponert over at du hevet deg over de stygge kommentarene du får, du sier at det gjør deg sterkere og mer hardhudet. Fortsett med det. Det virker som du er en fantastisk god og kjærlig mor. Jeg heier på deg❤️

Jessica Enerberg

16.05.2018 kl.13:50

Marta: Setter så ekstremt stor pris på at du tok deg tid til å skrive noe så hyggelig <3 Virkelig!! Tusen takk, blir litt tom for ord. <3

Sigrid

16.05.2018 kl.19:30

Beundrer deg så mye!! Du er bra! Håper dere får en fin 17.mai🌷

Jessica Enerberg

16.05.2018 kl.20:56

Sigrid: Tusen takk <3 <3 I like så! Kos deg masse :-)

Skriv en ny kommentar