hits

JEG KOMMER ALDRI TIL NEKTE MINE BARN EN FAR

Jeg har merket det av og p helt siden samlivsbruddet var et faktum i mars i r. Folk har blitt overrasket over at vi samarbeider s godt om barna vre. Nr forholdet tok slutt, var vi raskt i gang med  snakke om hvilket samarbeid vi nsket oss videre. Vi skal feire julaften sammen med barna vre, og nr et av barna har hatt bursdag s har vi jammen feiret den sammen ogs. For vi ser at det gjr barna vre lykkelige, og vrt felles nske er penbart at barna skal ha det s godt som mulig.

Om det er noe spesielt som skjer i byen eller nromrdet som pappaen til barna mine nsker ta dem med p, kan han selvflgelig gjre det til tross for at de i utgangspunktet er hos meg den aktuelle dagen. Det handler om sette egne behov til side. Skal jeg liksom si at nei, det kan du ikke - fordi n er barna hos meg, punktum. Enda vi ikke hadde lagt noen planer en gang, og jeg innerst inne vet at barna gjerne vil bli med? Selvflgelig ville jeg aller helst hatt barna mine hos meg hele tiden. Men allerede her er det noen som glemmer det vesentlige - det handler ikke om meg eller mine egoistiske behov for se barna hele tiden. Det handler om at barn skal ha bde mor og far, og at min tid med barna ikke er mer verdt enn fars.

Den gangen vi tok valget om bli foreldre og sette barna vre til verden, s fikk vi med det tildelt en like stor rolle begge to. Barn trenger begge foreldrene sine, mtte det vre to mdre, to fedre, eller i vrt tilfelle: Bde mammaen og pappaen sin. Hvorfor er det noen som tenker at det er en automatikk i at mdre er bedre og mer egnede omsorgspersoner enn fedre? Det finnes mange udugelige mennesker der ute, og jeg kan love dere at de finnes totalt uavhengig av kjnn.

Jeg vet godt at det dessverre finnes mennesker der ute som ikke nsker vite av noe srlig om barna sine, eller som av ulike grunner ikke kan eller fr tillatelse av utenforstende instanser til  ha noe med barna sine gjre. Jeg tror for vrig at det jevnt over finnes flest oppegende foreldre som kun nsker barnas beste, men i enkelte tilfeller er jeg usikker p om de forstr hvor deleggende det er for et barn vokse opp med noen som snakker nedlatende om den andre forelderen, eller som er vanskelig nr det kommer til samvr. 

Uansett om du er mor eller far, s eier du ikke barnet ditt.

S hvorfor er det s mange som reagerer snn p at vi samarbeider. Er det ikke normalt? Er normen vre egoistisk, sette seg p bakbeina og vre vanskelig? De eneste det hadde gtt utover dersom jeg hadde valgt vre egoistisk, er jo faktisk barna mine.

Ikke bli overrasket over at vi samarbeider godt nr alt ligger til rette for det. Det skulle rlig talt bare mangle!

20 kommentarer

Fantastisk holdning, og bra jobbet :) Men hvorfor har dere ikke 50/50 fordeling da? Vet at de er sm, men du har jo ikke mer rett p dem enn hva far har (som du nevner flere ganger). Uansett s virker dere som veldig fine og gode foreldre!! Er bare nysgjerrig p fordelingen deres.

Utrolig bra skrevet :) Jeg syntes du skriver p en bra og voksen mte, og du har mange gode tanker rundt ting! Jeg heier p deg :)

Dette er utrolig godt lese, en veldig moden lsning p det. Det er jo mellom deg og faren problemene ligger, har man ftt barn er det mye mer ansvarsfullt gjre slik du gjr. St p! Du er utrolig flink, og kanskje en av de flinkeste unge mdrene noen gang. Du har jobbet hardt, og ftt betalt for det! Hyller mennesker som deg

Jaevelungene

Respekt!!

- Dette er oppskriften p foreldreansvar, folkens! Dere som mtte syntes fred, fordragelighet & til og med nre vennskap etter brudd er 'rart; Les & lr! For om dere tror/handler etter noe annet mnster, er det dere som gjr feil, og disse som gjr rett <3

veldig bra skrevet! samboeren min har en snn som han ikke fr se i det hele tatt av moren.. det er s sykt drlig gjort! hun delegger jo bare for barnet..

Anonym: Wow, blir helt mlls faktisk. Tenk sre sitt eget barn p den mten, og frata barnet sitt en far..

Isabella Marie

Isabella Marie

Fyfaen for et bra innlegg jessica. Er helt enig i det du skriver, har tenkt p det mange ganger. Du er kjempeflink. Et barn er ikke 100% moren sitt bare fordi at hun brer det frem, det er 50% mamma og 50% pappa. Men moren fikk oppgave i og vre det frem. St p<3

Jeg savner ukens sprsml jeg:) hehe. Bra innlegg!!

Ellen: S fint at dere kommer med innspill om hva dere vil se og eventuelt savner se her p bloggen :-) Skal huske det <3 Tusen takk!

Hva tror du barna dine kommer til mene om at du selger hele deres private barndom p internett? Det er DU som har et ekstremt eksponeringsbehov og barna dine er helt uskyldige og uvitende om alt du du publiserer av dem. Til fremmede som meg. Internett er et skummelt sted og ikke alle vil deg og barna dine godt. Datatilsynet og politiet advarer mot denne ukritiske utleveringen. Du er en drlig mamma fordi du selger barna dine, og fordi du kaster dem til ulvene p internett. Inkludert pedofile. Som du selv skrev s EIER du ikke barna dine! S hvorfor behandler du dem som viljelse eiendeler da? Barn og deres privatliv har ingenting p internett gjre...

Leonora: Hei Leonora :-) Jeg regner med at jeg har rett i mine antakelser nr jeg tipper at du bare ramlet innom bloggen, og at du ikke har fulgt med de siste mnedene?

I april/starten av mai sluttet jeg eksponere barna mine p bloggen. Ergo har jeg sluttet legge ut nye bilder av dem, er i dialog med Google mtp slette en del av bildene som ligger ute (har allerede ftt fjernet noen)

Tvert i mot, er jeg vel en av foreldrebloggerne som er flinkest til skjerme - s skal du komme med noen moralpreken om eksponering av barn, har du kommet til feil sted - etter min mening.

pst at situasjonen rundt eksponeringen av barn p bloggen min ikke er blitt bedre, blir for meg bare en bekreftelse p at vedkommende ikke har fulgt med siden start. Det var bloggoppdateringer som inneholdt relativt detaljert informasjon fra for eksempel kontroller hos helsesster med barna, veldig mange ansiktsbilder, samt generelt en mye mer jevn strm av detaljert informasjon om dem. Jeg publiserer ikke ansiktsbilder av barna mine. Blar man tilbake i arkivet siden jeg sluttet eksponere i april/mai i r, ser man jo helt tydelig at det ikke har vrt et ansiktsbilde siden.

Nr det er sagt er ikke mitt ml forbedre meg, men holde meg til de retningslinjene jeg satt for meg selv da jeg sluttet eksponere dem p den mten jeg gjorde fr: Og det har jeg absolutt gjort.

S da vil jeg sprre deg (jeg vil jo gjerne g ut i fra at du er 100% klar over hva jeg deler og ikke deler, siden du mener jeg er en drlig mamma pga bloggingen min) konkret HVA er det jeg deler som er s utleverende eller eksponerende? Jeg lurer oppriktig alts.

Jeg har skrevet tekster om at de forteller meg at de elsker meg, jeg klarer ikke se at dette er unikt. Ei heller utleverende. Ei heller nr jeg har skrevet om at "vi har vrt p kafe i dag" - det er s generell informasjon. Men jeg holder det veldig generelt, og det er jo et bevisst valg for skjerme dem. Det finnes ikke privat informasjon om barna p bloggen min lenger, selv om jeg unektelig n ser at jeg befant meg i grenseland slik jeg drev bloggen min tidligere. I hvert fall etter hva jeg ser n - men det er selvflgelig lett vre etterpklok.

Fakta er jo at jeg skriver en blogg om hverdagen min: og nr barna mine er en s stor av hverdagen min nr jeg er alenemamma, s ville det ikke vrt min blogg om de aldri var nevnt. Jeg er for vrig helt for skjerme dem!

Om du hadde hatt noen konkrete eksempler p hva du mener jeg skriver om barna mine som er galt og utleverende, s hadde jeg satt pris p f hre det.

Jeg tar mer enn gjerne i mot konstruktive tilbakemeldinger hva angr alt av innholdet p bloggen min, ogs eksponering av barn.

Dere har en fordeling som ikke gir pappaen mye alene tid med barna, virker iallefall som han har noen helger i mnd (ofte med bare 1 barn om gangen?), samt noen timer her og der (ofte sammen med deg?). Dette ville ikke vrt nok for de fleste pappaer, og det er ingen forskning som tilsier at en slik fordeling er best for barna (selv nr de er sm). Eneste som gjr at dere har et bra samarbeid, er at pappaen er fornyd med denne fordelingen, og det er nok mye fordi han er s ung. S jeg mener at dere p ingen mte representerer et normalt par som har gtt fra hverandre, og blir enige om barnefordeling. Dere kan ikke sammenlignes med s mange andre. I tillegg er det mye som tyder p at dere er sammen igjen, og hvis det stemmer, s det iallefall et bra utgangspunkt for samarbeid. Men flott at dere samarbeider alts.

Nekte DINE barn en far? N har vel du ikke mulighet til nekte barna en far, han har vel skrevet under p farskapet.

Beklager si det, og jeg vet du kommer med kritikk av svaret mitt, men hele dette innlegget oser av selvskryt.

Dine barn, du nekter ikke barnas far f ta med dine unger selv om det ikke er hans dag. Nekter han deg ta med hans unger noen gang? Er det ikke deres unger? N er det vel bare et av barna som har hatt bursdag etter at Fredrik flyttet? Og jeg trur ikke han heller vil nekte SINE barn en mor.

De foreldre jeg kjenner samarbeider veldig godt, mitt inntrykk er at det er mer regelen enn unntaket.

Og er det som jeg og flere med antar, men som du tydeligvis overser svare p, nemlig at dere er sammen igjen, s fremstr dette innlegget enda mer merkelig.

Du eksponerer barna dine fortsatt. Du ber goggle fjerne bilder, s starter du p ny med legge ut gamle gravidebilder, bilder fra baby-/smbarnstid. Du skriver om barna. At du synes ting er morsomt betyr ikke at de vil synes det nr de blir strre.

Anonym: Anonym: Jeg synes du starter kommentaren din med mye flisespikkeri. rlig talt, du skjnner da hva jeg prver formidle nr jeg skriver at jeg aldri kommer til nekte barna mine en far?

Du har rett til mene akkurat hva du vil, s dersom du sitter med flelsen av at dette blogginnlegget er selvskryt, s fr du bare gjre det alts. Synd at det er oppfattelsen din i og med at det ikke var ment snn, men det er ikke akkurat snn at det er s mye jeg fr gjort med det.

pst at situasjonen rundt eksponeringen av barn p bloggen min ikke er blitt bedre, blir for meg bare en bekreftelse p at du ikke har fulgt med siden start. Det var bloggoppdateringer som inneholdt relativt detaljert informasjon fra for eksempel kontroller hos helsesster med barna, veldig mange ansiktsbilder, samt generelt en mye mer jevn strm av detaljert informasjon om dem. Jeg publiserer ikke ansiktsbilder av barna mine eller annet enn overfladisk informasjon, dvs i dag har barna kost seg o barnehagen eller i dag har vi vrt p lekeplassen osv. Blar man tilbake i arkivet siden jeg sluttet eksponere i april/mai i r, ser man jo helt tydelig at det har skjedd markante endringer.

Nr det er sagt er ikke mitt ml forbedre meg, men holde meg til de retningslinjene jeg satt for meg selv da jeg sluttet eksponere dem p den mten jeg gjorde fr: Og det har jeg absolutt gjort :-)

Vi fr bare vre enige om vre uenige. At jeg skriver om barna er jo uunngelig i og med at jeg er alenemor, hadde jo ikke vrt min blogg dersom de aldri hadde vrt nevnt i og med at de er en s stor del av livet og hverdagen min. Likevel er jeg ganske sikker p at man kan skrive om barna sine, eller nevne dem da - uten at det ndvendigvis trenger vre utleverende eller eksponerende. Du kan jo sprre deg selv hvor utleverende du synes det er at jeg skriver om at de har kost seg i barnehagen samme dag, nr det er i underkant av 300 000 barn som gr i barnehagen i Norge. Minnes at jeg leste tallet 271 000, for vre helt nyaktig.

Gravidbilder er ikke eksponerende i min verden. Jeg kan heller ikke fatte hvilken blogg du har lest nr du her pstr at jeg legger ut mange gamle bilder av barna. Det kan ikke vrt min i s fall, for jeg har kun lagt ut ett gammelt bilde hvor man kunne se eldstemann kikke mot siden. Uansett mener jeg det er mer hensiktsmessig se p summen av eksponering, og der vil jeg si min er rimelig lav etter jeg la om bloggen :-) Noe jeg er veldig glad for, fordi det fles veldig riktig <3

At jeg ikke nsker fronte min nye kjreste er nok bare noe du er ndt til akseptere hvis du skal lese bloggen min. Med all respekt, det er mitt valg nr jeg eventuelt nsker dele noe mer om det.

alts,dette innlegget er litt teit, du vet ALDRI hvorfor en mor eller far holder tilbake. her for eksempel ser min store gutt far 1 dag i uka i 6 timer, fordi far er sammens med en som er veldig psyskisk syk, og som har vert innlagt og prvd og ta livet sitt flere ganger, og dessuten har han null kontroll p konomien, s hadde jeg sendt han til far over flere dager, hadde ikke jeg hatt det noe bra med meg selv og vert redd hele tiden hva han skal oppleve og om han fr mat

Anonym: Jeg har ikke sagt at jeg vet hvorfor noen holder tilbake. Tvert i mot skriver jeg jo flgende: "Jeg vet godt at det dessverre finnes mennesker der ute som ikke nsker vite av noe srlig om barna sine, eller som av ulike grunner ikke kan eller fr tillatelse av utenforstende instanser til ha noe med barna sine gjre."

Her vedkjenner jeg jo faktisk akkurat det du skriver. At i enkelte tilfeller, finnes det foreldreparter som ikke br eller skal ha noe srlig med barnet sitt gjre.

I dette blogginnlegget skriver jeg, som ogs poengtert tydelig: at det er snakk om alle de andre tilfellene, "normale" mdre og fedre som ikke har noe de sliter med.

Jeg mener huske at ingen mor eller far kan nektes lik omgang med felles barn s lenge det ikke er en grunn for det.S det at noen skriver at mor nekter far omgang ikke skal g an.....

Amen!

Skriv en ny kommentar