Jeg blir så forbanna på folk som kritiserer mennesker som velger å gjøre dette. Hvis du har så mye selvinnsikt at du forstår at du selv ikke kan gi barnet ditt en så god oppvekst som overhode mulig, så skal du roses langt oppi skyene etter min mening.
Selvsagt skal barn bo med sine biologiske foreldre så langt det lar seg gjøre (innenfor rimelighetens grenser) men ikke til en hver pris.
Jeg har fått en del spørsmål om hvorfor jeg ikke valgte å adoptere bort barnet mitt (Nei, folk eier faktisk ikke skam i livet) Hadde jeg visst at jeg ikke kom til å mestre rollen som mamma og forelder (med alle bekymringer og generelt alt det innebærer) ville jeg selvsagt vurdert adopsjon. Barnets beste er det aller viktigste, og sånn burde alle tenke uavhengig av alder. Fredrik og jeg var heller aldri inne på tanken om å adoptere bort barnet vårt, og vi har aldri sett at det skulle være nødvendig.
Som om det ikke er ille nok å være et følelsesmessig vrak i graviditeten fra før, fant jeg ut at jeg måtte se på et adopsjonsprogram en stille morgen i slutten av februar på tv. Ja, jeg trenger vel strengt tatt ikke gå nærmere inn på hvordan det endte. Tårer og hiksting er stikkord.Jeg har aldri fattet hvordan noen kan være så mentalt sterke at de klarer å gi fra seg barnet sitt frivillig, for det strider jo faktisk i mot alle morsinstinkter. Jeg antar at man er sterk når det er det eneste alternativet. Allikevel klarer jeg ikke å sette meg inn i smerten de må kjenne på selv, men det er virkelig så beundringsverdig å gjøre noe slikt til barnets beste. Det er hva jeg kaller en god forelder!
Jeg er (og var) ekstremt opptatt av å gi barnet mitt den beste oppveksten og de beste boforholdene som overhode mulig. Heldigvis har vi også mulighet til å gi ham dette, og det ser vi jo at det ikke er alle som har.
Jeg tror ingen av oss kan fatte hvor vondt det er å ikke kunne se andre muligheter enn å måtte gi fra seg barnet sitt. Jeg har virkelig full respekt for alle som velger denne veien, for jeg vet at jeg aldri hadde klart det selv.
bra skrevet! 🙂 vell som som eg har fått vite at eg sliter såpass på skolen at vis eg blir gravid før eller etter eg e myndig får eg uansett ikkje ha barne om eg velger å beholde den uansett om eg e 18 eller ikkje så vil de ikkje la meg ha barn fordi for det første så er eg hjerte syk og har skjevheter i ryggen og sånt og ja som eg sa eg sa barnevernet syns eg sliter såpass at eg faktisk aldri beholde ett egentlig barn nå må eg adoptere… Noe eg kunne ønske eg slapp for eg vil jo bli mor til ett barn som eg kan kalle mitt “eget” barn noe eg tror eg aldri kommer til å få lov til å ha sjansen til så du er ganske heldig Jessica det må eg virkelig si! Du har en nydelig gutt! 🙂
At folk kan spørre om slik selvom man blir ung mor er helt ufattelig respektløst!! Blir helt sur når “voksne” mennesker dømmer søte og uskyldige mennesker på denne måten! Veldig bra skrevet:-) heia dere❤️ Klem
Jeg drømmer om å ha egne barn. Jeg elsker barn og ville gjort hva som helst for det barnet… Men jeg klarer å se at jeg må legge mine drømmer til side.. Jeg har slitt med tilbakevendene depresjon i flere år. Jeg har ekstrem sosial angst + mye annet. Jeg klarer å se at jeg aldri kunne gitt et barn det h*n fortjener. Det er utrolig vanskelig å legge sine egne ønsker til side, men jeg må tenke på hvilket liv det barnet ville fått… En mor med humør svingninger daglig, som trøste spiser, som bare ligger i senga og som ikke tør å gå ut døren… stakkars barn, tenker jeg da.. Jeg skulle gjerne blitt mamma, men jeg klarer selv å se at det ikke går… ikke sånn som ting er nå
kjempe bra skrevet jessica.
leo hadde aldri trengt å bli adoptert bort. pga du og fredrik står opp for han ved vær minste ting
Helt enig i alt du skriver. Men det er faktisk ikke lov å adoptere bort barn i norge.
Noe jeg mener er fryktelig dumt! Tenk på alle som ville unngått å ta abort, hvis de kunne adoptert barnet sitt til et bedre hjem, hos noen som virkelig ville ønsket barnet.
Ida: man kan så visst adoptere bort barnet sitt i Norge.. Det har jeg undersøkt, for hadde jeg blitt gravid og det var for sent med abort, måtte jeg ha gitt det fra meg, for jeg er ikke istand til å ha en baby enda, dessverre.