Forestill deg at du en dag uventet blir gravid.
Den gangen er du 16 år gammel.
Forestill deg at du er lykkelig, men samfunnet aksepterer ikke at du skal være lykkelig på grunn av alderen din. Det er nemlig en grense på slikt, du må være over en bestemt alder før det er det største mirakelet som finnes, og før alle du kjenner gratulerer deg og forteller om sine erfaringer og forsikrer deg om hvor verdt det alt er. Men slike ting får du ikke høre. Hvorfor? Fordi du er 16 år gammel. Og vi må jo ikke glemme at når du er 16 år gammel så er det plutselig ingen mirakel lenger, men et mareritt.
Forestill deg at istedenfor gratulasjoner og store øyne som lyser av hvor glade de er på dine vegne, så møter du mennesker som ser ut til å sett spøkelser (eventuelt blitt ett) som forteller deg hvor ødelagt livet ditt er. Hvor dumt det er at du ikke tok abort, og som i tillegg himler litt med øynene og rister på hodet sitt mens de tror du ikke ser på.
At når du går på butikken med den voksende magen, så møter du ikke mennesker med smilende ansikter som forteller deg hvor fin mage du har, og som muligens slenger med en eller annen morsom episode fra når de selv gikk gravid. Nei, du møter mennesker som ser på deg som at du skulle ha gjort noen noe alvorlig galt. Og hvis de spør deg om noe, så er det “Eh.. Hvor gammel er du?” “Hvordan skal du klare deg, da?” Eller “Oi, det blir tøft for deg!”
Det er noe som heter at man ikke skal tråkke på mennesker som ligger nede, men det gjelder ikke i dette tilfellet. Husk, du er jo 16 år og gravid.
Hva ville du gjort da?
Hei, kjempe fin blogg du har, og du er utrolig fin, i tillegg til din velskapte sønn, Leo! 😀
Stå på, og stå for det du selv føler for å stå for!
Vær stolt over deg selv.du har gjort det riktige mener jeg. Jeg håper jeg hadde valgt det samme som deg. At jeg hadde hvert like flink som deg.
Du er rar I ansiktet. Ikke frekt ment, men du er litt stygg I trynet. Men bloggen er bra, og kjønn Leo! Han er ho såååååå søt. stå på bloggen
Rar i ansiktet? Du som kommenterte over meg… kommenterer du i søvne eller noe? Man skriver/sier ikke sånt. Slapp av Jessica du er vakker! 🙂
Håper du skjønner at den kommentaren over her er tillagd til de graader! “Skrivefeil” as, haha. Jeg ler! Folk som skriver sånn, selv om det er kødd bare for å skape diskusjon, må få seg et liv
Synes at dere er tøffe som valgte å beholde når du ble gravid i så ung alder 🙂 Synd at du har fått så mye negative kommentarer da du var gravid. Om en er 16 eller 30 så er det et lite mirakel å bli mamma ♥
God kveld. Leste det du skrev. Og det flott skrevet. Hva andre tenker. Ikke bry deg. Så lenge du selv er lykkelig det er det som er viktigst. Ikke bry deg om andre sier om du ble gravid når du var 16. Viktigste er du har en flott sønn som er alt for deg. Stå på. Selv om det er vanskelig. Du for mange flotte og minnerikt år . Hilsen en mor/bestemor
Hei! Jeg jeg er 16 år og gravid. Fant det ut for bare noen uker siden, å nå er jeg allerede 2 måneder på veg, så jeg håper dette går fint! Jeg har alltid tenkt at om jeg noen gang hadde blitt gravid, ønsker jeg å beholde.. Å det vil jeg fortsatt! Jeg synest det er viktig å drite i hva alle andre synest, siden det alltid vil vere noen uansett hva som sier noe negativt.. Jeg synest du klarer deg kjempe fint Jessica!
Hadde vert gøy om du kunne skrevet et innlegg om ting en bør vere forberedt på osv, for noen som skal bli ung mamma i like ung alder som deg:)) Stå på!
Jeg ble gravid som 16 år men opplevde aldri slik du beskriver det. Det er helt utrolig å bli møtt på en slik måte? At mennesker kan bli så stygge fordi det lå ett barn i magen din.
Men da jeg ble gravid opplevde jeg mye baksnakking men jeg ble alltid møtt med respekt heldigvis! Men det mest irriterende var at nesten alle forventet at jeg skulle ta abort. Det har aldri streifet tankene mine for meg var det helt unaturlig.
Jeg ble uventet gravid da jeg var 16. Jeg gikk på P-piller, pappa var den som ordnet så jeg husket den. Jeg fikk plutselig omgangssyke, trodde vi. Mem det varte først i 1 mnd så ga det seg i 1 uke så startet det igjen. Jeg tenkte ikke så mye over det før moren til eksen min ga meg en bok jeg fikk låne å lese i.Da jeg var 2 mnd og 1 uke på vei beste jeg å eksen oss for å reise til helsestasjonen. Og der fikk vi sjokk beskjeden, jeg var 2 og en halv mnd på vei. Jeg fikk 1 uke på meg til å bestemme om jeg ville fjerne eller ikke. Jeg hadde det vanskelig for moren til eksen min ville at jeg skulle fjerne, det ville eksen min også. Stemoren min sa også at jeg skulle fjerne, for hun tenkte på utdanningen min. Mine foreldre sa det var opp til meg. Jeg hadde også fått besjed av min.stemor at hvis jeg beholdt måtte jeg flytte ut, ja hun skulle hjelpe meg med å finne noe og hjelpe meg med deg økonomiske i starten. Jeg hadde myd å tenke på. Vennen mine viste ikke noe. En dag etter jeg hadde vært på sykehuset gikk jeg innom skolen. Alle spurte meg hva som skjedde og jeg fortalte dem at jeg skulle opperer i magen, dda var det ei som forstod deg. Men hun holdt det for seg selv. Jeg tok til slutt beslutningen om å fjrne. 7.mai.2009 fjernet jeg den lille med tungt hjerge. Jeg tenkte på alle rundt meg og tenkte på hva venner ville ha sagt om jeg beholdt. Etter aborten var jeg lei meg.
Så trist historie😭 ingen i hele verden skal få lov til å presse noen til å gjøre noe som gjør dem trist. Det er en persons eget valg om man vil ta abort eller ikke. Det er dumt at noen prøver å overtale/påvirke valget.
Hei Jessica 🙂 Det er veldig trist å lese at du hadde en sånn graviditet. Det skal på ingen måte være sånn. Står ikke ført noen steder en generell “lavalder” for å være gravide, så disse menneskene må jeg si lever uten skam. Jeg blir glad for å se hvor langt du har kommet. Hvordan du har hevet hodet til tross for dårlige perioder og kommet deg igjennom. Det skal du ha! Masse lykke til, du er en flott jente, som absolutt fortjener det beste. Du har tross alt bragt et liv til verden! 🙂
Skulle ønske jeg hadde valgt det samme som deg. Jeg var ikke like sterk som deg så selv om jeg var nesten ti år eldre falt jeg sammen under presset og valgte abort. Angrer veldig i dag.
Jeg synes du er ufattelig tøff,og klarer deg kjempefint! 🙂 Selv vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.
Kan jeg få spørre hvor du har kjøpt sengekanten til Leo? Den med stjerner..
Du må ha vært uheldig, som har møtt så mye motgang ang graviditeten. Jeg ble gravid som 16 åring, bodde hos mamma og pappa, og gikk på vgs når jeg var gravid. Ble gravid i slutten av 10ende klasse. Opplevde aldri noe sånn som du skriver om. Fikk mye støtte. Folk smilte til meg på gaten. Alle i klassen min støttet meg. Fikk kun et spm om abort, og et spm på gaten om alderen min. Merkelig at det kan være så forskjellig for folk. Jeg kjenner de som har vært 14 og blitt mamma. Det er jo mye yngre, da har man ikke lov å ha sex i følge loven. Men når man er 16 har man jo faktisk lov. Så skjønner ikke hvorfor folk syns det er så sykt. Jeg syns jo at det var tidlig å bli gravid som 16 åring, helt klart. Det kom som et sjokk for meg!
Jeg ble selv gravid som 17-18 åring! Fant det ut ved at jeg ikke fikk menstruasjon, men den var uregelmessig messing hele tiden. Gikk også på p-piller! Fant det ut etter påske ferien på fjellet med familien.. Jeg og kjæresten min kom i beslutning at jeg skulle ta en test, testen viste 2-3 uker, dro til helsesøster samme dagen, viste seg at jeg var 5uke på vei! Med mye om og men, valgte vi å ta det bort mest pga utdannelse og økonomi! Tok det vekk med et tungt hjerte, angrer litt på den dagen i dag, men som sagt har mye å se frem til neste gang det skjer:)
Håper dere koser dere masse med lille Leo og nyter tiden 🙂
Jeg er ikke 16 år. Men jeg er 20 år. Straks 21. Jeg er gravid, men jeg er alene om det. Hadde ikke kjæreste da jeg ble gravid heller. Så jeg har fått masse bekymringsfulle blikk og “hvordan går det med deg?” Og “hvorfor vil du beholde?” fra folk som ikke står meg helt nærmest. De fleste har sagt gratulerer og at de gleder seg. Men mange spør også om pappaen og hvordan det skal gå alene osv.
Du er sterk og modig som har tatt de valgene du har tatt og stått for det i motgangen som du har vært gjennom. Men det viktigste er at du er lykkelig i dag og føler at ting er verdt det. Det å være en god mor er ikke alder bestemt, men hva man selv bestemmer seg for og velger. Stå på 🙂
Jeg er 15, og jomfru. Men selv om jeg hadde hatt et aktivt sexliv og muligens endt opp gravid tror jeg ikke jeg ville tatt abort jeg heller. Da mener jeg ikke at jeg er imot abort! Jeg mener det er opp til hver enkelt hva en tror blir best for en selv, og ikke minst barnet. Mange er ikke i stand til å ta hånd om ett barn, uavhengig av alder. Men om jeg virkelig prøver å sette meg inn i situasjonen tror jeg ikke jeg hadde klart å tatt abort, nei.
Først må jeg bare takke deg for ett fint innlegg 🙂 Er selv 21 år og gravid, men jeg ser vel mer ut som en 16 åring.. Jeg opplever perr dags dato akkurat det samme som du skriver her! Og jeg hater det, her går jeg og er lykkelig fordi jeg har verdens fineste prins som ankommer om 2 måneder.. Så skal folk (gjerne damer i 40 årene) komme med nedlatende blikk og ikke minst kommentarer.. Ikke gøy. Men jeg føler blogginnlegget ditt hjalp litt.. At det ikke bare er jeg som har det slik <3
Klem fra Pia <3
Jeg var 16 år og gravid(har nå en nydelig sønn på 11 mnd) og opplevde aldri dette du skriver. Fremmende stoppet meg på gaten og fortalte meg hvor modig jeg var heller. Er nok forskjellig etter hvor du bor i landet, ingen fortjener å få stygge blikk når de er gravide bare pga alder… Vi er like gode mødre som om vi skulle vært 40 🙂 lykke til videre 🙂
Trøst deg med at du ikke trenger å være 16 for å ha det sånn, jeg er 20 og går igjennom akkurat det samme som deg.
Ikke 16år her, men blir 20 om 3 uker og termin er om 5uker. Men siden jeg slet psykisk, ble dumpa etter nesten 2år sammen og slet samtidig med rus, fikk vel jeg samme spørsmål og kommentarer fra familie og kjente. Alle ville jeg skulle ta abort, og jeg gjorde det nesten. Heldigvis sa jeg nei. Nå er jeg ekstremt glad for at jeg ikke gjorde det, selvom barnevernet (vi kontaktet de for hjelp og støtte) ikke er helt happy for dette. Men jeg har aldri vært friskere psykisk, jeg slutta å ruse meg på dagen og har ingen positive prøver i svangerskapet, baby ser frisk og fin ut. Så jeg håper jo at når han kommer, så ser barnevernet at det faktisk går bra, som alle andre innenfor systemet også mener.