Hei dere ♥
I går kveld startet jeg såvidt med pakkingen til vi skal flytte, og i nattbordskuffen min fant jeg et av de første ultralydbildene av Leo. Det var så spesielt og koselig å finne igjen! Surrete som jeg er, har jeg ikke funnet flere av minnekortene som jeg har en del bilder av ham på fra den aller første tiden. Regner med de dukker opp i tiden frem mot vi flytter.
Jeg har hvert fall funnet noe jeg kan dele med dere, et lite tilbakeblikk på den aller første tiden med lillemann!
Rett før operasjonen. Jeg husker jeg var så fryktelig nervøs at jeg skalv!
Lillegull noen timer etter at han ble født. Her ligger han hos meg i sykehussengen.
Koser seg hos pappaen sin!
En litt stolt (og veldig sliten!) mamma! Her med en to dager gammel Leo.
På vei hjem fra sykehuset ♥
Tante Julie som besøkte oss på sykehuset!
Barseltid.
Åh, jeg trengte dette i dag!
Fryktelig merkelig at noen av disse bildene er 3 måneder gamle.. Føles ut som det kunne ha skjedd for en uke siden! Han har vokst så mye. På hans minste på sykehuset veide han 3550 g, nå veier han 6660 g. Det er så rart hvordan noe så lite kan vokse seg litt større for hver dag. Eller, det i seg selv er kanskje ikke så fryktelig rart- men når du ser på nært hold og er vitne til at et bittelite menneske som du selv har skapt vokser til, da det blir rart.
Tenk at for 4 måneder siden så var han inne i magen min? Det er helt merkelig hvor mye som kan skje på kort tid.’
Tenk at for 4 måneder siden, så trodde vi at vi hadde en anelse om hvordan det skulle bli? Haha, vi tok så fryktelig feil. Det ble så uendelig mye bedre♥
For en flott gutt ♥
Du je må nesten spørre hvorfor du hadde planlagt keisersnitt? 😊