Nå er det kun i overkant av en måned til jeg fyller 18 år, og dermed ikke er å regne som barn lenger. Det føles ufattelig deilig, og jeg gleder meg til å slippe å høre at jeg er “et barn som får barn” flere ganger etter det. For per definisjon er jeg jo nå et barn som har et barn, og som har enda et barn på vei.
Det føles litt rart at jeg enda per definisjon er et barn, siden jeg venter mitt andre barn selv. Jeg vet jo utmerket at jeg blir sett på som et barn siden jeg er 17.
Men i motsetning til samfunnet vi lever i føler jeg ikke selv at jeg kan sette et tall på innsiden min – tankene mine og følelsene mine, og at dette tallet alene skal definere hva jeg er, eller hvor moden eller umoden jeg er, hvem jeg er, og hvordan jeg er.
Jeg er verdens heldigste 17 år gamle jente som om kun noen måneder ikke bare har en, men to velskapte gutter. Som samboeren min og jeg har fått sammen. Som vi kommer til å gjøre alt vi kan for hver eneste dag resten av livene våre.
Når alt kommer til alt.
Hva er mest sannsynlig?
At jeg sitter på gamlehjemmet og angrer og banner som en gammel sjømann fordi jeg fikk barn når jeg selv var et barn –
Eller
At jeg er glad jeg i det hele tatt fikk muligheten til å få barn, og at når alt virkelig kommer til alt, så får du ikke med deg verken utdannelse, status, eller penger når du en dag dør og gravlegges. Men barna dine, derimot? De vil alltid være med deg, på en eller annen måte.
♥
Nydelige dere er mammasom16! 🙂
Er veldig enig med deg, er så ekstremt mange fordommer mot unge mødre. Blir man mamma ung, så må man alltid “bevise” at man er en god mor og blir alltid pratet om. Når måtte en mamma på 30 bevise det samme? Å være en god mor har ingenting med alder å gjøre. Man kan være god mor som 16 og som 30 og man kan være dårlig mor i akkurat samme alder. Tenker også her på det du har skrevet før om at du feks. ikke er gammel nok til å kjøpe Paracet til Leo, så blir vel greit å bli 18. Stå på, dere er kjempe flinke foreldre. <3
Flink du er, dette klarer dere nok med glans!
Har dere tenkt på hvordan dere skal gjøre det med vogner?
Evt. tvilling/søskenvogn noe dere har tenkt på?
Håper du en dag føler du ikke trenger forsvare situasjonen din. Man kan ikke planlegge livet i detalj, og det handler om og gjøre det beste ut av det man får “servert “. Og så lenge du kan stå inne for dine valg, så burde du ikke bry deg om hva andre mener. De som dømmer deg uten og kjenne deg bør ikke være verd tida di. Masse lykke til videre i svangerskapet 🙂