Hei dere!

Søndag allerede, og med det er den første uken alene hjemme med Noah unnagjort. Det har uten tvil vært en god start på mammapermisjonen min, som det enda heldigvis er veldig mange uker igjen av. Han er i utgangspunktet en rolig baby, men ikke like rolig og med et like godt sovehjerte som storebroren sin. Det skal være helt sikkert! Denne tiden med Leo husker jeg som tøff, men fantastisk – og det samme føler jeg nå.

Likevel synes jeg tiden med Leo var mye mer slitsom enn det den er med Noah nå. Merkelig hvordan man venner seg til at ting er slitsomt, og så blir terskelen for hva man anser som slitsomt vesentlig høyere. På et tidspunkt når Leo var baby var jeg en dag så sliten at jeg bare brast ut i gråt. Jeg husker jeg satt ved vuggen hans etter at jeg hadde brukt timesvis på å få han til å sove, og endelig lyktes med det, og så satt jeg bare der og tenkte på hvilket sjokk det var for meg hvor mye et så lite menneske kunne kreve. Da skulle jeg visst det jeg vet i dag: Det BLIR lettere!

UKENS BESTE BILDE:

Tidenes morsomste bilde fra sykehuset! Skikkelig familiebilde dette, altså. Haha!

UKENS NEDTUR:

Ett ord: Tidsklemma! Fy. Jeg føler bloggen bærer preg av dette for tiden, men vit at jeg kommer sterkere tilbake. Gleder meg til å ta bloggen til et høyere nivå etter hvert, med tanke på både innhold og bilder. Jeg må bare komme meg ut av barselbobla først!

UKENS TANKE:

Jeg går med konstant dårlig samvittighet for Leo. Minstemann vil ammes hvert eneste time, og når han først sover ser leiligheten ut som starten (evt slutten) på tredje verdenskrig, klokken er garantert alt for mye, og vi har høyst sannsynlig ikke begynt å tenke på middag en gang. Jeg tror jeg bare må akseptere at det å ha dårlig samvittighet, enda hvor liten grunn man egentlig har til det – er en del av det å være mamma. Man vil jo strekke seg så langt man kan for å være den beste mammaen man kan være, og jeg vet heldigvis at jeg gjør mitt beste for begge, selv om Leo ikke har like mye tid med meg nå som tidligere. Men slik er det vel å få søsken?

UKENS HØYDEPUNKT: Er hver gang Leo kommer hjem fra barnehagen klar til ut på jakt etter lillebror. Her skal det koses og strykes på til det kjedsommelige, og vi blir jo like stolte hver eneste gang vi ser dem sammen. Er så stolt og imponert av storebror som tar så godt vare på minsten! Om vi skal ha flere barn? Uten tvil. I fremtiden ser jeg for meg hvert fall en til, om ikke to. Spørs om Fredrik er så enig i det da 😉

I morgen er Noah 3 uker gammel alt, og vi gleder oss til en ny uke og alt vi skal finne på ♥ Ønsker alle lesere en fantastisk søndag!