Hei alle sammen! Grunnen til at jeg skriver til dere såpass sent i dag, er fordi dagen har rast forbi og vi har fått oss en overraskelse som jeg skal fortelle mer om i morgen! I går skulle jeg også egentlig oppdatere dere totalt to ganger, men tiden strakk rett og slett ikke til for at jeg fikk blogget mer enn en gang selv om jeg hadde bloggplaner klare. Fredrik, jeg og to kompiser av han dro nemlig på kino i går kveld. Det var godt å dra ut litt sammen, selv om vi ikke var alene. Men bare det å finne på noe sammen uten at vi har ansvar for barna, merker jeg at er godt for oss begge. Noah hadde sovnet tidlig og sov til vi kom hjem fra kinoen – men han sovnet raskt igjen. Mens Leo sovnet litt senere enn vanlig, men i gjengjeld sov natten gjennom. Slik er det når han har farfaren sin og “Mimmi” på besøk som både han og Noah skulle passes av her hjemme i leligheten, Leo synes jo det er så stas ♥
Vi prøver å få litt mer tid sammen nå, og skal derfor ha barnevakt til helgen også. Det er ikke likt oss å ha barnevakt ofte, men jeg tror vi gjør lurt i å prøve så godt vi kan å være litt kjærester, og ikke bare foreldre akkurat nå.
Vi snakkes i morgen!
God klem
Så fint at dere gjør litt sammen! Behøver ikke være galt å være forskjellige hvis man har grunnleggende verdier felles og noenlunde samme drømmer for livet. Å finne noen felles interesser, noe å kose seg sammen om i tillegg til å la den andre også få bevare noe av det han/hun selv er opptatt er bra for forholdet. Lykke til – håper dere har bedre dager i vente!
Det har du helt rett i! Kos dere masse sammen uten barna, tror virkelig dere trenger litt alene tid!
Kos dere masse uten barna. De har det helt fint sammen med familie, og gde har odt av å få litt tid borte fra deg også. Spesielt lillemann 🙂
❤ lurt av dere å komme dere ut litt! Det trenger alle par, særlig i småbarnsfasen, uansett alder! Heier på dere!!
Kvalitetstid er viktig ❤
Nydelig bilde 🙂
Hei! Vil bare legga igjen ein kommentar te deg i dag 😊 ikkje ofta eg kommentere, men har følgt bloggen din fra begynnelsen! Eg har to tette, nett så deg, faktisk på samme alder så dine, så eg veit kor hektisk tido dåke (me) e inne i no e! Da eg har bete meg merke i, e at du “ofta” prøve å unnskulda deg når/om dåke ska ha barnevakt! Forstår du e redd folk ska tenka at dåke ikkje klare å ta dåke av ongane, men sånn eg ser da så e da å ha barnevakt nettopp å ta seg av dei! Så sant da e nåken ongane e trygge på og kose seg i lag med! Ongane trenge tid i lag med besteforeldre, da e kjempeviktig! På samme måte e da viktig at foreldrene kan få væra litt i lag berre dei! Me sjøl ska ha barnevakt no i helgo, fra lørdag te søndag. Me ska overhode ingenting, men kjenne me trenge litt tid i lag berre oss! Og da betyr overhode ikkje at me ikkje klare ta oss av ongane. Eg veit dei komme te å storkosa seg i lag med besteforeldre 😊og me ska nyta ein rolig kveld, heilt uten dårlig samvittighet, da håpe eg dåke komme te å gjera òg 😊
Det er ikke feil å investere mye tid i barna sine. Men man må ikke glemme å investere nok tid i hverandre også. Et parforhold krever nye jobb. Kanskje litt mer for dere fordi dere ble sammen og ble foreldre i en tid hvor man vokser og endrer seg veldig mye mentalt sett. Kanskje du mer enn han. Og det er ingen hemmelighet at foreldreskapet endrer oss ytterligere. Kommunikasjon og raushet med hverandre er ekstremt viktig. Man må være ærlige om hva man ønsker men det er også viktig å tenke på hva du kan gjøre for å gjøre hans dag bedre og omvendt, hva han kan gjøre for å gjøre din dag bedre. Å ha barnevakt innimellom er et privilegium ikke alle har eller har ønske om. Men allikevel er det viktig å introdusere barna for andre voksenpersoner man har i livet sitt. Dette er mennesker barna vil ha et forhold til i fremtiden og da er det viktig at de er trygge på dem. Aldri unnskyld deg for å ha barnevakt. Noen timer her, en dag eller to der. Det er vinn/vinn for alle. Jeg unnskylder meg aldri for å ha barna borte litt eller være borte litt selv. Det virker som om du jobber ekstra hardt for å vise oss at du er en god mor. Du trenger ikke jobbe så hardt. Du er en naturlig god mamma og det lyser lang vei. Du har valgt å være en offentlig mamma. Det gjør at du blir gjenstand for kritikk og for enkelte vil det du gjør aldri være bra nok. Dette må du bare drite i. Aldri unnskyld deg for noe som helst. Barna dine har alt de trenger og mere til. Foreldre som elsker dem og gjør alt for at de skal ha de godt. Nå er det på tide å slippe til jenta og gutten, Jessica og Fredrik, og bevise for dere selv at barna lider ingen nød av at dere tar vare på hverandre og gjør ting dere har lyst til uten barna nå og da. Lykke til, dere to og dere fire. Ta vare på hverandre. Husk at størst av alt er kjærligheten.
Så fint at dere prioriterer hverandre! Jeg syns det er helt rett av dere å ha litt voksentid uten barn, og det er ingen skam å ha barnevakt innimellom. Barna tar overhodet ikke skade av det, de sover jo uansett! Jeg husker selv at jeg syns det var kjempegøy å ha barnevakt da jeg var liten, syns ikke det gjorde noe som helst. Ta den tiden dere trenger og bruk mulighetene dere har for litt kjærestetid. Respekt ❤
Veldig viktig å finne på noe uten barna <3
viktig og være kjærester også <3
Heier på dere! Dere er gode altså- ingen tvil om at dere er flinke foreldre. Så må dere bare finne ut av kjæreste biten. Ønsker dere alt godt -som par og familie.
må bare fortelle deg en ting… dersom utfordringene deres handler om at dere bare er “foreldre”, og ikkje kjærster lenger, det er desverre helt vanlig… Det kommer seg når dei blir eldre, så lenge der er følelser, så fikser det seg med tiden. Småbarns tiden er stress, rutiner og barn.. døgnet rundt.. det er nok framleis noen år før du kan se noe serlig annet, men det blir bedre om det bare er det som er galt 🙂 (og dei som sir noe annet, enten lyger dei, eller så har dei nok veldig mye avlastning og frihet)
Christina: Hei Christina! Takk for fine ord. Det varmer å møte så mye støtte!
Anonym: Ja, det er jo det <3
HM: Absolutt. Det har du nok helt rett i! Takk, du <3
Tone: Takk for det Tone. Ja, det har jo det! Hehe 🙂
Anonym: Takk skal du ha 🙂 Det tror jeg også at vi trenger!
Sunniva: Hei Sunniva! Så koselig å høre fra deg. Jeg tror du har veldig rett i at jeg ofte prøver å unnskylde at vi skal ha barnevakt- og spesielt dette har vært vanskelig for meg å legge helt fra meg. Jeg tror det har litt med at vi møter mange som har forventinger om at vi må jo få mye hjelp om vi skal få dette til, og at derfor blir jeg litt ekstra bevisst på å påpeke at det ikke er slik. Men jeg må gi meg med det. Jeg skal jo ikke behøve å forsvare det slik. Som du også skriver: Ungene har godt av det, og det samme har vi!
Jeg skal legge fra meg alt av dårlig samvittighet jeg også til helgen – og bare prøve så godt vi kan å kose oss. Tusen hjertelig takk for denne kommentaren 🙂 Og kos dere masse til helgen dere også!
Ingridminde.blogg.no: Ja, det er det altså <3
Takk!
Mari: Tusen takk for mange kloke og fine ord, Mari! Denne kommentaren gjorde meg virkelig godt. Du har helt rett i at jeg jobber ekstra hardt for å “vise meg” som en god mamma – jeg har alltid følt at jeg har noe å bevise, og jeg tror det er der det ligger for meg. Men jeg vet også at det andre du skriver også stemmer veldig bra: Nemlig at det for enkelte aldri vil være godt nok uansett.
Igjen, tusen takk. Du traff meg veldig med det du skrev her <3
mia: Det er så sant det du skriver her, Mia! Men fint å høre at det blir bedre med tiden 🙂 Kjempefint at du skrev denne kommentaren, det er for øvrig ikke dette som er problemet i forholdet vårt.. <3
Dere gjør helt rett i å ha litt tid sammen uten barna. Bruk de mulighetene dere har for barnevakt av og til. 😀
Syns det er utrolig bra at dere tar dere tid til hverandre!
Har selv en datter som er ett år idag, og hun er en god del sammen med besteforeldrene sine (ikke at vi alltid ber de om det, men fordi de vil).
Håpe dere nyyter de barnefrie kveldene, selv om tankene som oftes er på barne🙊
Stå på, heier på dere!❤️
Hei på deg! Ville bare si at jeg heier på dere! Jeg ble sammen med min samboer da jeg var 14 og han 15. Vi er fremdeles sammen den dag i dag. Vi har vokst opp sammen, gått igjennom de dypeste daler og de høyeste topper sammen. Vi har erfart smerte, glede, utfordringer (noen større enn andre), og vi har tenkt mer enn én gang: “Er det verdt å være sammen?” Disse tankene har ofte kommet i vonde perioder, for når man står oppe i det, så er det lett å tenke at det aldri går over – rett og slett fordi det er livet akkurat da! Men i de aller, aller fleste tilfeller, så løser det seg. Man beveger seg fordi, sakte men sikkert, og når man ser tilbake på det, så er det mye man har lært av det.
Vi har også to barn, men vi var 22 da vi fikk førstemann, så vi var eldre enn dere. Men vi har kommet oss igjennom hver eneste kneik, selv om det har vært tøft til tider. Men nå har vi det bedre enn aldri før. På et eller annet tidspunkt så ble vi gode på å la ulikhetene gå, og heller fokusere på det vi har felles. Han og jeg er veldig ulike. Jeg er hjemmekjær og veldig tålmodig mamma. Han er hyper, liker å finne på ting, og mye mer streng. Dette har skapt en del problemer mellom oss, nemlig barneoppdragelse. Men vi har prøvd å finne en middelvei som fungerer for oss begge. Men det har tatt tid! Tenk på du som er 19 år. Du og Fredrik har masse mentalt og kognitivt å vokse. Selv om jeg syns du virkelig uvanlig reflektert og intelligent, så er det bare slik det er. Du har enda ikke fått ekstremt mye livserfaring enda (Selv om du har fått mye mer enn de på din alder!)
Jeg kan relatere veldig til deres problemer. Det å prøve å være foreldre og kjærester samtidig – det er jammen ikke enkelt! Jeg har følt at vi ikke har vært kjærester på mange år nå (eldste er 7 år og minste er 2). Men nå som minste er blitt så stor at hun begynner å sove mer og mer i egen seng, Så får vi plutselig tid på kvelden til kos, og på dagen kan faktisk barna være oppe alene litt mens vi snakker sammen og alt og ingenting. Når man vet at småbarnsperioden bare faktisk er en periode, så er det enklere å tåle at man ikke er skikkelig kjærester. Man må være et team som samarbeider for ungene, og heller tenke at å være kjærester dessverre må være litt i baksetet. Så lenge man vet at det kun er for en periode, Så syns jeg det er helt nødvendig og helt ok. Ihvertfall har det gått fint for oss, men det er ingen fasit.
Dette ble langt..men kjære deg! Jeg vet ikke grunnen til deres problemer. Men om dere har samme grunnsyn og mening med livet som Mari over her skriver, så er jeg sikker på at dere kommer dere gjennom denne stormen. Det er nettopp på grunn av dette vi fremdeles er sammen etter 15 år. Mye kan tolereres, og møtes på midten av, men grunnsyn er ganske satt!
Lykke til til dere!