DET BLIR IKKE ALLTID SOM MAN TROR

Hvordan jeg tenkte – før jeg fikk barn:

«Jeg synes det er skikkelig uting at små barn skal se på Ipad og iphone´s og Gudene vet hva – mine barn skal aldri få se på slikt før de er minst 10!»

Meg nå: 

«Leo? Noah? Vil dere se på Tøfferud eller Peppa gris på mamma sin mobiltelefon nå når  vi skal i matbutikken?»

Meg før:

«Jeg skal aaaldri gi barna mine ketchup på all mat, hvorfor i alle dager gjør noen foreldre det?! SNAKK om tillegge barna sine uvaner de ikke trenger å ha..»

Meg nå, etter at Leo på endte forsøk nekter å røre maten jeg har laget og bare gjentar ordene liker ikke om og om igjen: “Lover du å spise litt pasta om du får ketchup på Leo? Ja? Ketchup it is!”

Hva jeg tenkte før når jeg så barn kaste seg på gulvet i matbutikken fordi de ikke fikk en is:

«Hadde det vært mitt barn ville jeg bare vært bestemt og konsekvent, så vil nok barna høre. Man må bare stå i det, man får jo de barna man fortjener så da er man vel for ettergivende da»

Meg nå:

«Hvilken is vil du ha, Leo?»

Meg før:

«Jeg synes det er så teit å bruke barna sine som en unnskyldning for at man ikke får trent når man er mamma. Det handler om å prioritere.»

Meg nå:

«Om jeg vil være med på trening? NÅ? Nei, jeg sov en time i natt pga barna og har ikke spist middag enda, så det kan jeg ikke. Ja, jeg vet at middagen klokken 20.00 er sent.»

Det er så mange ting jeg sa før jeg fikk barn at jeg aldri i verden skulle eller kom til å gjøre med barna mine. Men gjett hvem som endte opp med å gjøre ganske mye av det likevel? 🙋‍♀️

Det jeg vil si med dette blogginnlegget er ikke at barn skal få se så mye på Ipad de bare vil, eller at de skal få spise så mye is de bare vil (selvfølgelig må man begrense!)- eller at det er barna mine som bestemmer i mitt hjem. Men at det er veldig lett å stå og rette pekefingre når det kommer til hva man aldri ville gjort med sitt barn før man får barn, eller spesielt når man ikke har barn selv i det hele tatt. Men selv når man har, er barn så forskjellige – at det blir for lett å si at finnes noen one size fits all når det kommer til barneoppdragelse. Da ville jo alle bare fulgt den ene oppskriften også ville ikke fenomen som trassige barn på butikken eksistert.

Før jeg fikk barn satt jeg på mye av det jeg trodde var fasiten – nå som jeg har vært mamma i godt over 3 år vet jeg utmerket at jeg ikke hadde den minste peiling. Selvfølgelig er det enkelt å snakke om barneoppdragelse, når man ikke har barn!

25 kommentarer
    1. Skulle ikke du slutte å legge ut bilder av barna? Ser ut som du rykker tilbake til start – begynner med babybildene igjen. Jaja, det er jo bakhodet, de er ikke så lett å kjenne igjen….
      Da mine unger var små hadde vi en avtale før vi gikk inn på butikken. Ingen masing, ingen tigging, ellers var det rett ut av butikken, noe jeg også gjorde et par ganger. Da var det slutt på masingen. De fikk aldri is eller godteri når vi handlet, men hadde de oppført seg pent så kunne det hende at jeg gikkinn igjen og kjøpte is når varene var plassert i bilen. Det å belønne dårlig oppførsel er bare dumt og fører til at de vet de får det de vil ha, bare de maser og er umulige lenge nok.
      Men å få ketchup på maten ser jeg da virkelig ikke noe galt i, om det fører til at de spiser maten sin. Har heldigvis hatt matglade barn, her har det vel heller vært motsatt, skal du ha ei skive til så blir det med ketchup (de likte ikke ketchup) og at de ser på telefon/nettbrett er vel mer regelen enn unntaket i dag. Hat større problemer med å se foreldre som sitter klistret til skjermene mens barna spiser, leker og svarer vent litt, må bare…først.

    2. UTROLIG sant, alt du skriver. Før jeg fikk barn dømte jeg foreldre som var for “snille” med ungene sine og ga dem “alt” dem hadde lyst på. Nå skjønner jeg det så mye mer..

    3. Anonym: Hei!

      Legger ikke ut bilder av ansiktene til barna nei, ei heller skriver jeg noe særlig informasjon om dem i det hele tatt. At man har kunne se bakhoder, arm, bein, eller at de står uten at man kan se ansiktene deres – har jeg lagt ut med jevne mellomrom og vil ikke si at du vil kunne kjenne dem igjen på bakgrunn av dette. Jeg er derfor uenig i at jeg “rykker tilbake til start igjen” ved at du har sett bakhodet deres.

    4. Selvsagt er det enkelt å snakke om barneoppdragelse når man ikke har barn..Like enkelt som det er for foreldre å snakke om hvordan det er å være frivillig barnløs… :))

    5. Før var det foreldre som oppdro barna, men nå er det dessverre foreldre som blir oppdratt av barna.

    6. Og selv når man har barn skal man være forsiktig med å si man vet alt om barneoppdragelse, for alle barn er forskjellige. Vi mødre kan være litt for kjappe med å dømme andre mødre. Vi burde vært langt flinkere til å støtte og avlaste hverandre fremfor å komme med stikk og kommentarer for å få andre mødre til å føle seg dårlige. Måtte selv svelge en del kameler da jeg ble mamma, men jentungen er nå 18 og en flott ung kvinne, enten det er på grunn av eller på tross av oppdragelse hun fikk av meg:) Lykke til. Tror det er en god ting at man innser at ikke alt blir som man hadde tenkt:) kjente meg veldig godt igjen.

    7. …Undrer meg over hvor behovet kommer fra – å kategorisere barnløse på denne måten…som om de er en homogen gruppe. Det er like latterlig som å omtale foreldre som en homogen gruppe. Det som er interessant er at forskning har avdekket at kvinner som har fått barn – tillegger sine frivillig barnløse medsøstre negative personlige egenskaper – kun pga. deres valg om å avstå fra å få barn…Frivillige barnløse kvinner gjør ikke det samme med sine medsøstre som har valgt å få barn. Kvinner som har fått barn har ikke det samme synet på frivillig barnløse menn (hvem går rundt og mener at de er egoistiske, selvopptatte etc. bare fordi de velger et liv uten barn?…Det er også fire ganger så mange barnløse menn – enn kvinner i Norge…noe mange ikke har fått med seg)…og sist, men ikke minst: Det er kun kvinner som har fått barn som ser på frivillige barnløse kvinner på en slik måte (tilegner dem en rekke negative personlige egenskaper pga. dette valget)…Menn ser ikke på frivillig barnløse kvinner (eller menn) på den måten. Hvorfor er jeg ikke overrasket? :))

    8. datteren min slo seg vrang i en butikk en gang…eg gikk fra henne midt på gulvet der hun lå og gapte… det var ikkje lenger til utgangen enn at eg kunne se henne..men alikevel, hun gjorde det aldri igjen…..hun ble flau og skjønte sånn oppførsel ikkje ledet il ønsket utfall 😀 😀
      Ellers er det mange ting man sier man aldri vil gjøre før man er i situasjonen selv….inkludert folk som slenger dritt om bloggeres valg.eller andres for den sags skyld -man vet ikkje alltid før man er i samm situasjon selv…hva man ville eller ikkje ville gjort.
      At du viser deler av barna dine eller bakhodet er ikkje å eksponere dem, de som sier det må slutte….du har tross alt en blogg om barn som ung mamma, er nesten som en bakeblogg uten kaker…..eller oppskrifter…

    9. Happy: Hei!

      Jeg tror nok du har misforstått hva hensikten med blogginnlegget mitt var, dersom du tolket det som at jeg ønsket å kategorisere barnløse mennesker og sette dem i et dårlig lys. Selvfølgelig er alle mennesker ulike, barn som voksne, dette blogginnlegget tar bare opp problematikken i at det kan være lett å føle at man sitter på mange svar og en fasit når man ikke har barn – og ser gråtende barn ligge på gulvet i butikken og trasse, og man kanskje tenker for seg selv at foreldre er for ettergivende når man ser at de reagerer med å gi det trassende barnet sitt feks en is. I virkeligheten er det selvfølgelig ikke så lett – men det er jo åpenbart enkelt å snakke om barneoppdragelse når man ikke har barn.

      Jeg trodde virkelig ikke at jeg var nødt til å poengtere dette: Men selvfølgelig gjelder det ikke alle. Poenget med slike blogginnlegg faller litt bort om jeg alltid skal måtte poengtere i hvert bidige blogginnlegg at det ikke gjelder alle. Det bør jo være mulig å tenke seg til.

    10. En del av oss som har valgt å ikke få barn har tenkt nøye igjennom hva det innbærer å sette barn til verden – og nettopp derfor har valgt å slippe å bli foreldre. Apropos innlegget her, så synes jeg alltid det er utrolig merkelig at foreldre forventer at vi som er barnløse skal vite hvordan det er å ha barn («…de kan jo ikke ringe nå – ungene har jo lagt seg»…»Vi kan ikke være så sent oppe – for minstemann våkner jo halv fem på morgenene»…»Hva vet vel de om barneoppdragelse – som ikke har kids selv”)…altså de forventer at vi skal ha en erfaring vi faktisk ikke har…mens de selv synes å glemme veldig fort hvordan det er å ikke ha barn – selv om foreldre faktisk besitter en slik erfaring. Noen kommenterte f.eks. at de ser meg så sjelden (jeg bor i et felt med mange småbarnsfamilier)…I slike stunder lurer jeg på om livet de hadde før de fikk barn rett og slett bare er slettet fra hukommelsen deres? Når de var single eller par – uten barn…Pleide de da hver lørdag morgen å stille seg ute i gata…og bare stå der å henge kl. 07.00 på morgenene? Glemmer de at årsaken til at de står der er fordi deres lille pode er ute å leker?

    11. Mikaela: Det er INGEN som forventer at dere barnløse skal ha erfaring dere ikke har – nå kan jeg kun snakke for meg selv, men det eneste jeg forventer er at barnløse ikke skal dømme meg og mine valg som forelder, fordi de så meg gi min trassende 3-år gamle sønn en iskrem på butikken.

    12. Er det noen som virkelig må lage barn for å skjønne at det er fristende å gi etter/bestikke unger som hyler, skriker og slår seg vrange? Det har jeg skjønt siden jeg var barn – og er en av årsakene til at jeg ikke vil ha barn selv.

    13. Joda…Det er mange foreldre som forventer at vi som ikke har barn skal har erfaringer mødre og fedre har (…»Du vet jo at det er høstferie da…» Nei. Hvordan i all verden skal jeg vite det? «Har du ikke vært på Ringo???» Nei. Jeg bruker ikke å oppholde meg på lekebutikker på fritiden….). Synes dette med mødrene i nabolaget er er et morsomt eksempel på at de tydeligvis har glemt hvordan det er å ikke har barn – når de kommenterer at de nesten aldri ser meg (fordi samtlige av de andre kvinnene i gata står ute og skravler på formiddagene og på morgningene)…De tenker ikke på at jeg da er på jobb, at jeg da i helgene ofte sover (på morgenene) og at årsaken til at de selv er ute/ser hverandre er fordi de har unger som er ute i gata og leker. Når du skriver: “Det er INGEN som forventer at dere barnløse skal ha erfaring dere ikke har» så avslører du at du ikke vet hva du snakker om. Du er jo ikke barnløs – og her hevder du faktisk at du vet hva foreldre forventer av oss barnløse – noe du selvsagt ikke vet siden du ikke er barnløs selv…akkurat like lite som jeg vet hva foreldre opplever forventes av dem – av barnløse. Personlig har jeg aldri hørt at foreldre får dårlig samvittighet hvis de kjøper is til barna i butikken…Har heller ingen erfaring med at barnløse føler de sitter med fasiten når det kommer til barneoppdragelse. I dag er det vel uoppdragne foreldre som et større problem enn barna og de unge.

    14. Mikaela: Du høres veldig bitter ut, og det synes jeg er så trist. Jeg er virkelig lei meg om du har opplevd at foreldre har behandlet deg på den måten ved å si ting som “Du vet jo at det er høstferie/vinterferie osv) Jeg skjønner selvfølgelig at det er mye vanskeligere for barnløse å ikke klare å holde helt oversikten over ferieukene som foreldre gjerne har en større oversikt over, på grunn av familieferier/fri fra barnehage og skole.

      Du skrev i din forrige kommentar at du opplever at foreldre forventer at du/Dere som er barnløse skal ha erfaring dere simpelthen ikke har. Jeg skrev at det stemmer overhode ikke, fordi jeg aldri forventer den slags av barnløse (du kom med flere eksempler i din forrige kommentar på slike tilfeller – så å dermed si at jeg avslører at jeg ikke vet hva jeg snakker om, blir jo for dumt. Du har skrevet flere eksempler og jeg anser meg selv som såpass oppegående at jeg skjønner hva du mener.)

      At du personlig ikke har noen erfaring med at det er mange barnløse som sitter på fasiten når det kommer til dette med barneoppdragelse, er ikke det samme som at de ikke eksisterer.

    15. Hehe, nå lo jeg godt. Kjente meg litt igjen selv om jeg er nå gammel skrukketroll. Tusen ting å ordne, lite søvn. Da ryker kloke ord og intensjoner. Foreldre har med små individer med egne personligheter å gjøre. Det blir nok mange morsomme, og mindre morsomme opplevelser. Foreldre gjør bare så godt de kan. Noen ganger bommer en, andre ganger er det full klaff. Vi lærer mye om oss selv og livet underveis 🙂

    16. Hei. Ved å være inkonsekvent med oppdragelsen, skaper du bare problemer til senere. Gir du etter og viser at barna faktisk kan styre deg og ikke omvendt vil det garantert føre til andre problemer før eller siden. Som forelder må du huske at du er sjefen, og innimellom er ikke livet rettferdig i barns øyne. Lytt til andre med erfaring og bli konsekvent. Det kommer du, og barna, til å få mye igjen for. God sommer!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg